Samisk kultur er så nært knytta til naturen at det ikke er mulig å gjøre et skarpt skille mellom natur og kultur. Kulturen har oppstått gjennom bruken av naturen. Ei av oppgavene til natursenteret vil være å vise kulturminner i naturen fra tidligere tider, naturen som kulturlandskap og sammenhengen mellom bruken av naturen og samisk kultur.

Samisk språk er særlig rikt på ord som skildrer landskap og naturfenomener. Samisk husflid og handverk (duodji) er i stor grad bygd på naturmaterialer, og er utvikla som brukskunst, der det ikke er noe skarpt skille mellom handverk og kunst. I samiske kulturuttrykk som joik, sang og musikk, billedkunst, teater og litteratur står også naturen og menneskenes bruk av naturen sentralt.

Guovdageaidnu har et svært rikt kulturliv, som kommer til uttrykk bl.a. gjennom det samiske språket, daglig praksis i reindrift og utmarkbruk, duodji (samisk husflid), joik, musikk, teater, billedkunst og litteratur. Her vil vi trekke fram noen kulturformer som kommer til uttrykk i Guovdageaidnu, med vekt på sambandet med naturen.

Sámi duodji

Sámi duodji omfatter både tradisjonelt husflid og handverk og nyere produkt- og designutvikling innafor mange bruksområder og materialer, som tre, bein, horn, metall, skinn, tøy m.m.
Det er mange praktiserende duodji-utøvere i kommunen. Noen lever av det, mens de fleste lager for eget og familiens bruk eller har det som binæring eller hobby.

Duodji er et viktig undervisningsemne i alle utdanningsinstitusjoner i kommunen og egne studietilbud i videregående skole og høgskole.
Duodjeinstituhtta er en institusjon for rådgiving og utvikling av duodji og holder til i Boaronjárga 2 (SIVA-bygget).
Duodjiprodukter kan man finne utstilt flere steder, bl.a. på museet (bygdetunet), i inngangen på Duodjiinstituhtta, på Diehtosiida (høgskolebygget), på videregående skole og Juhls sølvsmie.

Det er gjerne duodji-marked flere ganger i året, bl.a. i påska.
Noen produkter kan du kjøpe på butikker som Maritex og Čiŋat, eller du kan spørre deg fram dersom du er interessert i bestemte produkter. Mange selger ikke fra egne utsalgssteder, men på markeder og etter bestilling.

Teater

Beaivváš sámi našunálateahter
Beaivváš blei oppretta i 1981 og har siden produsert flere originale teaterstykker hvert år. Teateret har sitt hovedsenter i Guovdageaidnu, og har turneer på hele Nordkalotten og av og til ennå lenger. Teateret holder til i Kulturhuset, men skal få eget teaterbygg i forbinderlse med utbygging av ny videregående skole. Dette er beregna ferdig i 2024.

Amatørteatergrupper:
Guovssu Teahter blei danna 2005, da de satte opp forestillinga Elle muitalus om Guovdageaidnu-opprøret.
[Hvor lenge var denne gruppa aktiv?]

Film

Den første filmen som er laga fra Guovdageaidnu er trolig Per Høsts Same Jakki fra 1957. Handling og skuespillere var i stor grad fra Guovdageaidnu.

Samisk filmfestival har blitt arrangert i påska fra 1996, med vekt på samiske filmer og filmer laga av/om andre urfolk. Det har vært filmframvisninger både innendørs og på iskino, der både lerret og sitteplasser har vært bygd opp av snø og is, og publikum sitter på reinskinn. Iskinoen har tidligere vært ved Bulitjávri eller Kulturhuset, de siste åra ved Thon hotell. Iskinoen har også blitt brukt til teaterforestillinger.

De mest kjente filmene med tilknytning til Guovdageaidnu er Ofelaš / Veiviseren og Kautokeino-opprøret, begge regissert av Nils Gaup fra Guovdageaidnu.

Det har vært starta flere filmselskap i kommunen:
Kauto film. Holdt til i Forsvarets tidligere bygg 2008-15. Konkurs.
Filbmagoahti holder til på Bulitjávri, der det er bygd opp ei rekke gamle bygninger som var brukt under innspilling av filmen Kautokeino-opprøret.

Internašunála sámi filbmainstituhtta
[Hva er forholdet mellom Filbmagoahti og ISFI?]

Filmer fra Guovdageaidnu
Et utvalg av filmer laga med regissører og/eller skuespillere fra Guovdageaidnu:
Guovššahas oaidná du
Vilda Duottar
Bonki
Áigin
Ealli guođđá joavkkus
Sámi momenta
Eahparaš
Juoigangiehta
Bázo
Áile ja áhkku
Sámi Boja
Edith ja Aljosja
Hilbes biigá
Ellos Sápmi
Iđitsilba
Giksašuvvan ealli

TV-serier
Ante (1977)
Reinlykke (2008)
Boaimmašbárdni (2014-?)
Reinflytting minutt for minutt (2018)

[SPØRSMÅL: Har filmmiljøet i Guovdageaidnu produsert noe naturfilm? Hva er laga av film om natur og naturbruk i Guovdageaidnu?]

Billedkunst

Ei rekke samiske bildekunstnere er oppvokste i eller er/har vært bosatt i Guovdageaidnu kommune. To ganger er det laga egne kunstnersenter for bildekunstnere, tildels sammen med folk som driver annet kunstnerisk arbeid.

Mázejoavku
I 1978 blei det etablert et kunstnerkollektiv i Máze, kalt Masigruppa/Mázejoavku eller Samisk Kunstnergruppe/Sámi Dáiddajoavkku. Deltakere var Aage Gaup, Trygve Lund Guttormsen, Josef Halse, Berit Marit Hætta, Britta Marakatt Labba, Hans Ragnar Mathisen, Rannveig Persen og Synnøve Persen. Dette miljøet var avgjørende for danning av Samisk kunstnerforbund i 1979. Gruppa holdt til i Máze ei tid utover 1980-tallet, men de fleste flytta etter hvert bort, og bare Trygve Lund Guttormsen blei igjen i Máze. Men alle fortsatte som aktive billedkunstnere på forskjellige steder.

Dáiddadállu
Fra 2014 har Guovdageaidnu fått et nytt kunstnersenter, denne gangen på det tidligere helsesenteret. I tillegg til bildekunstnere er her flere som driver med andre kulturytringer som musikk og teater. Senteret kalles Dáiddadállu og initiativtakere var kunstner/forfatter Máret Ánne Sara og koreograf/filmskaper Elle Sofe Henriksen.
Andre deltakere er:
billedkunstner/skuespiller/forfatter Rawdna Carita Eira
skuespiller/sanger Anja Saiva Bongo Bjørnstad
skuespiller/joiker/sanger Inga Márjá Sarre
kunstner/joiker/sanger Matias Sikku Valio
designer Ann-Sofie Jonsson
sanger Elle Márjá Eira
skuespiller Aniitta Suikkari.
TV-kreatør Lisa M. Kristensen
musiker Anthoni Hætta
kunstner/fotograf/forfatter Susanne Hætta
danser Anna Katri Helander
regissør Mai-Lis Eira
regissør Per-Josef Idivuoma
degigner Ann-Sofie Kristina Kallok
artist Hilde Schancke Pedersen
filmprodusent Ken Are Bongo
skuespiller Sarakka Gaup

I Guovdageaidnu blir det arrangert kunstutstillinger hvert år, særlig i påska, på museet, Duodjeinstituhtta og/eller kunstsenteret Dáiddadállu.

Det er utstilt bildekunst, permanent eller som skiftende utstillinger på bl.a. Samisk videregående skole og reindriftsskole, Diehtosiida, helsesenteret og Samisk høgskole. Tidligere var det bildekunst utstilt på Kafe Risku, men denne er dessverre nedlagt.

Noen bildekunstnere med tilknytning til Guovdageaidnu:
Máret Ánne Sara (f. 1983) er oppvokst og bosatt i Guovdageaidnu, og er billedkunstner og forfatter.
Josef Halse (f. 1951) er oppvokst i Alta og bosatt i Guovdageaidnu og er billedkunstner og musiker.
Bjørg Monsen Vars (f. 1956) er oppvokst i Repparfjord i Kvalsund og har i mange år vært bosatt i Máze. Hun har illustrert en rekke bøker.
Hilde Skancke Pedersen (f. 1953) er oppvokst i Hammerfest og bosatt i Guovdageaidnu, og er billedkunstner, forfatter, designer og scenograf.
Nils Aslak Valkeapää (1943-2001) vokste opp i Enontekio i Finland, og bodde sine siste år i Skibotn i Troms. Han var multikunstner med joik, musikk, dikt, prosa og billedkunst. Han var nært knytta til Guovdageaidnu og ga ei malerisamling til kommunen. Denne er nå utstilt i det gamle internatet ved museet.
Trygve Lund Guttormsen (1933–2012) var oppvokst i Alta og Oslo, og bosatt i Máze fra 1961. Han var lærer/rektor ved Máze skole og billedkunstner. Han har bidratt til utstillinga på bygdetunet.

Musikk

Det er et rikt musikkliv i kommunen, både innafor tradisjonell joik og forskjellige musikkformer. Årets høydepunkt er musikkfestivalen i påska med Sámi Grand Prix og ei rekke konserter. Men det er også konserter mange andre ganger i året, noen år har det vært egen musikkfestival på høsten.

Ei rekke artister fra Guovdageaidnu har gitt ut joik og/eller musikk på CD eller deltatt på utgivelser i lag med andre.
CD-er med samisk musikk kan du kjøpe bl.a. på Maritex.

Joik og natur

Den tradisjonelle samiske musikkformen kalles på norsk for joik. Det er et låneord fra det samiske verbet juoigat, å joike. En joik kalles luohti, og joiketeksten dajahus. Liksom språket har også joiken dialekter, slik at man kan skille en tradisjonell joik fra Guovdageaidnu fra joik fra andre områder. Det er sagt at i Guovdageaidnu sier man at i Karasjok synger man joiken. I Karasjok svarer man da at i Guovdageaidnu joiker man salmene i kirka. Bortsett fra at salmesangen kan være påvirka av samisk joiketradisjon har joiken vært strengt forbudt i kirka fram til idag, og lenge var det også forbud mot bruk av joik i skolen i Guovdageaidnu. (Les mer i boka Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino.) Dette har sammenheng med at joik blei brukt i utøvelsen av gammel samisk religion og derfor blei stempla som ugudelig og syndig av misjonærer og prester. Da samene blei kristna tok mange av dem til seg det negative synet på joiken.

Misjonærene klarte å trenge tilbake og utrydde joiken i store deler av det samiske området, men i Guovdageaidnu overlevde den, og joiken har fått en renessanse de siste tiåra. På 1970-tallet blei det for første gang arrangert offentlige joikekonserter her, og like etter kom de første platene med joik. Siden har joikekonserter vært et fast innslag i påskefeiringa, og særlig har Sami Grand Prix vært viktig for å trekke fram nye talenter og for å skape nye joiker.

Joiken i Guovdageaidnu kan deles i to hovedgrupper: personjoiker og naturjoiker. Personjoiken er tilegna en bestemt person og skildrer denne i ord og toner. Man sier ikke at man joiker om personen, men man joiker han eller henne. De fleste i Guovdageaidnu, særlig de som har tilknytning til reindrifta, har sin egen joik, noen kan ha flere.

Naturjoikene skildrer et bestemt landskap, naturfenomen, dyr eller plante.

Dyrejoiker
Tromsø museum har samla ei rekke dyrejoiker.
Ei samling av dyrejoiker er spilt inn av Ante Mihkkal Gaup, men ennå ikke utgitt offentlig.

Vi har registrert joiker fra nordsamisk språkområde om følgende dyr:

PATTEDYR
Bjørn
Jerv
Røyskatt
Rev
Ulv (Ande Somby), Per Hætta, Mathis Hætta
Hund (+Valp)
Hare ??

Mus
Markmus
Ekorn
Elg
Rein (+Reinkalv, Kjørerein, Simle)
Geit
Ku
Hest

FUGL
Andefugler
Havelle (Brita Gaup: Háŋŋa)
Svartand
Gås
Lom
Terne (Wimme Saari: Cearret)
Måse
Rype (Ande Somby: Rievssat)
Spurv
Tjeld
Kråke Ande Somby: Gárja
Skjære
Lavskrike
(Saara Hermansson) Ørn (+Havørn)

FISK
Røye
Abbor
Gjedde

KRYPDYR OG AMFIBIER
Frosk

LEDDYR
Mygg (Ande Somby: Čuoika), (???: Čuoika)
Sommerfugl

Plantejoiker
Det er ikke like mange planter som har egen joik, men det finnes i alle fall joiker om disse:
Bjørk
Osp (Wimme Saari: Suhpi)
Kvann (Wimme Saari: Fádnu)

Joikere, musikere og grupper med tilknytning til Guovdageaidnu:
(I parentes plater eller konserter de har deltatt på. SGP = Sámi Grand Prix. Lista er ufullstendig.)

Joik
Jon Ole Bjørklund
Anders P. Bongo / Bonggu Ante (Dolin, Nášša.4. skearru, Davvi jienat)
Ánte Niillas N. Bongo (SGP)
Berit Anne P. Bongo. (SGP)
Marit Gunhild Bongo (SGP)
Johan Mikkel Bueng
Per Nilsen Bueng ()
Marit Anne Sara Buljo (SGP)
John Steinar Baal (SGP)
Anders Nils J. Eira / Mihkkala Jovnna Ánte Niillas (Nigá)
Ann Caroline Eira
Anna Helene Eira
Ellen Marit Oline Eira (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Ellen Marit Eira (Solbakke) (SGP)
Hans Ole Eira
Inger Julianne Eira (Nuorra juoigit)
Inger Maret Anne Eira (Nuorra juoigit)
Isak N.P. Eira
Inger Marit Anne Eira (SGP)
Johan Anders Eira (SGP)
Johan Mikkel J. Eira (SGP)
Johan N. N. Eira (SGP)
June Brita Eira
Marit Gaup Eira / Selgon Joreha Máret (BEASKÁDAS 2004, Davvi jienat)
Marit Ragnhild Eira Fallås (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Ole Larsen Gaino / Lásse Ovllá (Ludiin muitalan 2009, Luođis luohtái 2,3, Luohti I.)
Iŋgor Ántte Áilu Gaup (SGP, Beaivváš, CD: Yoikur)
Ante Mihkkal Gaup / Iŋgor Ántte Ánte Mihkkal (SGP, Lávlagat ja luođit, Luohterámit, Ritnivuovddis luođit)
Inger Anne A. Gaup (Folkemusikk frå Nord-Noreg og Sameland)
Inger Marie Eira Gaup (SGP)
Johan Ivvar Gaup (SGP)
Kristine Somby Gaup (SGP)
Lena Susanne Gaup (Ritnivuovddis luođit)
Ingá-Máret Gaup-Juuso, Gárasavvon/Guovdageaidnu (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Johan Ivvar Gaup
Karen Anna Logje Gaup (SGP)
Kristine Sara Sara Gaup (SGP)
Kristine Somby Gaup,
Mathis M. M. M. Gaup / Fire Máhtte (Davvi jienat, Folkemusikk frå Nord-Noreg og Sameland, Luođis luohtái 2)
Nils Peder Gaup / Iŋgor Ántte Nils Pedar
Per Jørgensen Gaup (SGP, Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Sara Marielle Gaup (SGP, Ritnivuovddis luođit)
Liv Eli Holmestrand (Máttuid suotnjarat)
Adam Klemet Hætta (Máttuid suotnjarat)
Anne Karine Hætta (Nuorra juoigit)
Ellen Hætta (SGP)
Heaika Hætta (Med i Ivnniiguin og Sancuari. Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Inger Marie Sokki Hætta (SGP)
Issát Sámmol Hætta (SGP, Suoivvanasa čuovga, Lávllu juoiga čáli)
Margrethe Sara Hætta
Mathis S. Hætta (SGP. MGP: Sámi Eatnan sammen med Sverre Kjelsberg)
Inga Juuso (SGP, Skáidi, Váimmu ivnnit, fylkesjoiker i Troms)
Berit Anne Oskal Kemi / Máhte Ántte Biret Ánne (SGP, Davvi jienat)
Kirsten Susanne Logje (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Berit Alette Mienna (Máttuid suotnjarat)
Inger Marie Nilut (Silkoniid, Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Hans Isak Olsen (Máttuid suotnjarat)
Kirsten Marit Olsen (SGP, (Máttuid suotnjarat, Árbejienat)
Anders Isak Oskal (SGP)
Berit Margrethe Oskal (SGP, Mátki)
Ellen A. Oskal (SGP)
Ellen Marit Sara Oskal (SGP)
Mathis A. Oskal / Máhte Ántte Máhtte (Duollet dálle - Every now and then, Njárgon, Davvi jienat)
Ella Eira Pedersen
Ellen Inga Eira Sara (SGP, Luođis luohtái 2)
Hege Anita Sara (Nuorra juoigit)
Inga Berit Sara A. Sara (SGP)
Johan P. Sara (SGP, Boska, Transmission – Rievdadus, Orvoš, Ovcci vuomi ovtta veaiggis, In Turkey)
Kristine Sara Sara (Árbejienat)
Marit Eline Sara (Nuorra juoigit)
Marit Kristine Hætta Sara (SGP, Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Marit Eline Sara (SGP)
Mikkel M. Sara (SGP)
Mikkel Per Sara
Nils Mathis N. Sara
Anne May Siri (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Elle Helene Siri (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Per Mikkel P Siri (Bier Migon)
Johan Máhtte Skum,(SGP, Nuorra juoigit)
Nils Mathis A. Skum
Piera Jovnna Somby
Mikkel Isak Tornensis (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Nils Magnus Tornensis (Oarjjás)
Ellen Ravna Anti Triumf
Inga Biret Márjá Triumf
Kari Margrethe Triumf (Guovddut juoigá - Yoiks from Guovdageaidnu)
Risten Turi (SGP)
Kirsten Anne Utsi (SGP)
Marit Inga Sara Utsi
Nils Jørgen Utsi (SGP)
Nils P. Vars (SGP)

Musikere og sangere
Laila Aleksandersen (SGP)
Ann Mari Andersen (SGP, Ija hearva, Ándagassiii, Juovlaráfi)
Anja Saiva Bongo Bjørnstad
Bernt Morten Bongo (SGP)
Fred Rene Buljo
Josef Per Buljo
Klemet Anders Buljo
Nils Henrik Buljo
Ellen Sara Bæhr
Anne Inger Eira (SGP)
Aslat Eira
Berit Alette Eira
Elen Solbritt Eira (SGP)
Elle Márjá Eira (Alias Ellen)
Marit Elisabeth Eira (SGP)
Marit Gaup Eira / Selgon Joreha Máret (Ipmeláhči hálddus)
Olav Johan Eira
Rawdna Carita Eira
Johan Aslak Gaino
Jon Gaino
Anne Gro Gaup (SGP)
Inger Karoline Gaup (SGP, CD: Sweet Love)
Lena Susanne Kvernmo Gaup
Sara Máret A. Gaup (Vuoiŋŋalaš lávlagat I - II)
Siv Tanja Gaup
Sunna Máret Gaup
Janne Eilen Mienna Guttorm
Bernt Mikkel Haglund
Josef Halse
Jan Ole Hermansen (SGP)
Per William Hermansen
Siv Hermansen (SGP)
Inger Marlene Eira Horten
Annbjørg Hætta (SGP, Gollegoallostat)
Anne Máddji Hætta (Dobbelis / Beyond)
Anthoni Hætta
Berit Anette Hætta (SGP)
Biret Margit Hætta (SGP)
Heaika (Henrik Per) Hætta
May Helene Hætta (SGP)
Wenche Marie Hætta (SGP, Jurdagat ja niegut)
Elina Johansen Ijäs
Nils Martin Kristenden
Marie Kvernmo (SGP)
Mikkel Rasmus Logje (SGP)
Roger Ludvigsen (Deltatt på mange plater)
John Henrik Mienna (Oaidnalit fas)
Mathis Mienna (SGP)
Leif Isak (Eide) Nilut (SGP)
Inger Marie O. (Gaino) Nilut (SGP)
Marit triumf Nilut
Ayla Nutti
Nilsa Nutti
Anders Oskal
Berit Margrete Oskal (Fargga)
Inger Johanne Oskal (Nu go čuvges beaivváš ihtá)
Anne Helene Sara (SGP)
Berit M. I. Sara (SGP)
Johan Sara jr. (Transmission - Rievddadu, Boska)
Anne Merethe Siri (SGP)
Ellen Anne Siri (SGP)
Ivan André Skum
Piera Jovnna Somby
Nils Strand
Marit Tornensis (SGP)
Elle Ravdna Anti Triumf (SGP)
Risten Sara Gaup Turi (Ipmeláhči hálddus)
Berit Ellen Utsi (SGP)
Johan Ante Utsi (SGP)
Karen Margrethe Utsi (SGP)
Marit Susanne Utsi (SGP)
Mikkel Magnus Utsi
Nils Rune Utsi (SlinCraze)
Sara Inga Utsi (SGP)
Sunna M. Utsi
Emma Elliane Oskal Valkeapää
Niko Valkeapää (SGP, flere plater. Fra Enontekio, bodde mange år i Guovdageaidnu)
Ellen Sara Vars (SGP)
Isak Vars
Per Mathisen Vars
Marit Elisabeth Hætta Øverli (SGP, Jienat)

Sang- og musikkgrupper

Adjagas – (Mánu rávdnji)
Áigi – Med: Anne Gro Gaup og Olav Eira fra Guovdageaidnu, + 4 fra Finland. (Hilat)
Arvvas – Sara Marielle Gaup fra Guovdageaidnu sammen med Steinar Raknes. (Remembrance / Arvvas)
Captain Morgan – Rockeband med rock-joik 1977-87. Med: Bjørn Kvien-Fagernes, Werner Seljevold, Leif Isak Nilut, Per Aarseth, Anders Solheim, Egil Keskitalo, Roger Ludvigsen og Christer Andreassen.
Dimitrijoavku. (Kor, danna i 1992, fortsatt i aktivitet i 2020)
Duolva Duottar. Med: Ole Máhtte Gaup, Ivan André Skum, og Fred-René Øvergård Buljo. (Album: Dá lea Duolva Duottar)
Guovdageainnu kulturskuvlla lávlunjoavku – (Olmmaivuohta, Min biibalgirjji lávlagat.)
Ivnniiguin var ei av de første samiske musikkgruppene, og spilte inn plate i 1979. De har i seinere år hatt come-back og spilt flere konserter bl. a. i Guovdageaidnu. Med: Ingor Ántte Áilo Gaup, Heaika Hætta, Nils Martin Kristensen, Roger Ludvigsen og Sverre Hjelleseth. Flere av disse har også spilt på konserter og plater aleine eller med andre musikere.
Máze lávlunjoavku (Lávlagat ja luođit, Mu girkogirji)
Orbina. Starta i 1991 av Leif Isak Eide, Roger Ludviksen og Bjørn Ole Rasch – (Album Orbina og Orbina II)
Sančuari – Medlemmer: Heaika Hætta, Svein Egil Oskal, Johan A Gaino og Jan Dahlqvist. Starta 1984 (Sleaŋgačuoivvat)

Litteratur

En rekke forfattere med tilknytning til Guovdageaidnu har utgitt skjønnlitteratur, lærebøker og annen faglitteratur, på samisk, norsk og andre språk. Denne lista er begrensa til forfattere som er oppvokst i Guovdageaidnu eller har vært bosatt der i lengre tid. Andre har også skrevet bøker med motiv fra kommunen, disse er oppført under litteraturlister for forskjellige emner.

Et utvalg av forfattere:
Her er bare tatt med de som har skrevet eller redigert hele bøker, i tillegg har mange av de nevnte og mange andre skrevet artikler i andre bøker.

Aimo Aikio: Olbmo ovdáneapmi (Lærebok i pedagogikk), Olmmoš han gal birge.
Asta Balto: Sámi mánáidbajásgeassin nuppástuvvá (fagbok om samisk barneoppdragelse)
Mikkel A. Bongo: Mus ledje bálgát (minnesfortelling)
Heaika Buljo/Magne Einejord: Gielkkahaga (fortellinger)
Karen Anne Buljo: Jeg visker en hemmelighet til meg selv. (dikt), Boađe (Lærebok i samisk), Pelle Njoammil (dramatikk), Stephen Borrough (barnebok), Kristoffer ja Lálla (ungdomsbok), Áfruvvá – Havfruen (barnebok), Nieidagorži – Pikefossen (barnebok), På vei til de åtte årstider land – solas og vindens folk/Beaivváža ja biekka olbmot, Šiellaspeajal (dikt), Guovssu guovssahasat (barnebok)
Maja Dunfjeld: Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk (fagbok om duodji)
Anders O. Eira: Duottarráfis soahtešilljui (historie fra 2. verdenskrig)
Rawdna Carita Eira: Ruohtte, Čáhppesbeallji, ruohtte / Løp, Svartøre, løp (dikt)
Reidar Erke: Identitet og livsutfoldelse (red)
Ailo Gaup: Trommereisen (roman), Joiken og kniven (dikt),
Ellen Marit Guttorm: Dat viđas, Áddjá, Áddjá ja mánát, Gáiccat, Geassi, Čakča, Dálvi, Giđđa, Iežanassii, Fanas, Gilvu, (lesebøker for grunnskolen). Geavat giela ja gáhtte dan (Lærebok i samisk som førstespråk)
Gunvor Guttorm: Gietkka (lærebok i å lage komse)
Liv Eli Holmestrand: Beasseduodji (lærebok i neverarbeid)
Johan Mathis K. Hætta: Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920-40-tallet. / Dálona eallin Guovdageainnus 1920–40-loguin. Med godstog over vidda / Gálvoráidu duoddariid badjel 1945-75
Lars Hætta og Anders Bær: Muitalusat (Minnesfortellinger fra ca. 1850)
Nils Johan Heatta: Seavdnjadasa čuovga (dikt)
Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. Samer før og np, Samene : historie, kultur, samfunn, Dá lea Sámi Radio. Samiske tradisjoner og skikker : temaer fra Kautokeino, og ei mengde andre skrifter om samisk historie og kultur
Arne Johansen Ijäs: Samer i norske nyhetsmedier. Sámi preassahistorjá / Samisk pressehistorie
Alf Isak Keskitalo: Guovdageainnu suohkangirji / Kautokeino sognebok (bygdebok)
Svein Lund: Sámi skuvlahistorjá / Samisk skolehistorie. 1-6 (red), Ruovdebargu sámi árbevierus / Jernarbeid i samisk tradisjon, Gull, gråstein og grums 1-4 (Bokserie om gruver)
Kristine Nystad: Mannen mellom myte og modernitet (Forskning om mannsroller i Guovdageaidnu)
Maret Anne Sara: Ilmmiid gaskkas / Mellom verdener, Doaresbealde doali (ungdomsromaner)
Inger Seierstad: Nukse, Jeret, Jokŋa, Sárrit, Luomi, Ma ealu luhtte, Ii daga maidege og flere lesebøker for grunnskolen.
Risten Sokki: Bonán bonán soga suonaid / Tvinner tvinner slektas sener (dikt), Gal rieban guođđá suvlli eahkedii (samiske matretter)
Laila Stien: Nyveien, Fuglan veit, Sånt som skjer, I det fri (noveller) Noveller i utvalg, Hold stø båt (dikt), Vekselsang
Jon Todal: Samisk språk i Svahken Sijte (Fagbok om sørsamisk språkutvikling). Edvard Masoni – en samisk misjonær i kolonialismens tidsalder.
Klemet Turi: Áiggit rivdet (minnefortelling)
Ellen Marie Vars: Kátjá (ungdomsroman, samisk og norsk), Okto (ungdomsroman), Buot ovdemus jápmet niegut, Árvedávggi mánát.
Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 1-13 (skriftserie fra historielaget)

For tida er det ikke bokhandel i Guovdageaidnu. Noen bøker er å få kjøpt på Gilišillju (museet) eller Maritex.
Folkebiblioteket ligger i kulturhuset.
På Diehtosiida har Sametinget ei utstilling over læremidler på samisk.
Der er også Samisk høgskoles bibliotek.

Museum

Guovdageainnu gilišillju / bygdetun
Guovdageainnu giliillju / Kautokeino bygdetun er et lokalt museum som er en del av RidduDuottatMuseat, en felles museumsorganisasjon for fire samiske museer i Vest-Finnmark. Museumsbygget med uteanlegg med gamle bygninger ligger på Boaronjárga sentralt i bygda.

Historielag

Guovdageainnu historjásearvi / historielag
Guovdageainnu historjásearvi / Kautokeino historielag er en medlemsorganisasjon som har gitt ut 17 hefter i serien Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus / Fortellinger og hendinger i Kautokeino. Fra 2010 har disse kommet som årsskrift.

Govvagiisá

Govvagiisá

Govvagiisá er et prosjekt for å samle og publisere gamle bilder og filmer fra Guovdageaidnu og gjøre opptak av folk som forteller fra eldre tider. Innsamla bilder er lagra ved Samisk Arkiv. Fra 2010 har Govvagiisá hvert år produsert en serie på minst 30 filmopptak som er lagt ut som julekalender på youtube.com.

Hva kan natursenteret gjøre?

– Vise eksempler på kulturminner i naturen, både i Guovdageaidnu kommune og i øvrige områder brukt av reindrifta som har vinterbeite i Guovdageaidnu.
– Samarbeide med lokale kunstnere i utforming og utsmykking av natursenteret.
– Bruke som deler av utstillingene kunstneriske uttrykk som viser naturen og inngrep i naturen.
– Ha plass til permanente og/eller skiftende kunstutstillinger med tema fra naturen
– Gi plass til alle interesserte kulturinstitusjoner til å informere om egne tilbud og virksomheter.

Aktuelle samarbeidspartnere

– Dáiddadállu
– Beaivváš sámi našunálateáhter
– Duodjeinstituhtta
– Lokale forfattere og oversettere