Guovdageaidnu og Finnmarksvidda forøvrig er full av stedsnavn, og de aller fleste er samiske. Mens statsmyndighetene mange andre steder har klart å fornorske bort de samiske stedsnavna, har det i liten grad lyktes her.
De fleste stedsnavn er sammensatte. Andre del, og noen ganger også første del, forteller om hva slags landskapsformasjon det er, som elv, myr, topp osv. Samisk er rikere på ord på forskjellige landskapsformasjoner enn norsk, og ofte må man på norsk ty til flere ord for å forklare det samisk sier med ett ord.
Her følger ei liste over landskapsord med forklaring og eksempel på stedsnavn som inneholder disse landskapsorda.
Der et navneeksempel er skrevet med feit skrift, er det stedet som er avbilda.
Lista er under arbeid og vi tar gjerne mot tips til retting og komplettering, og ikke minst gode bilder der dette mangler.
 | Landskapsord | Forklaring | Eksempel– Guovdageaidnu | Eksempel– andre |
 | aláš | allodat, eanačielgi, alimus allodat das lahka | | |
 | áhpi | stor myrstrekning | Opmoáhpi | |
 | áibaraš | ceakko čiekŋalis gurra gos lea váttis bajás beassat | | |
 | ája | vannkilde | Ájaboldni | Suhttesája |
 | ápmir | ås | | Ápmirjeaggi |
 | ávži | trang dal, skar | Ávži | Silisávži |
 | bahta | innerste del av innsjø eller fjord | | Vuonnabahta, Ivgobahta |
 | balsa | stor tue | Eahparašbalssat, Ribatbalsa | |
 | bákti | berg, klippe | Báktevárri, Habatbákti | Ássebákti |
 | beaski | smal passasje på fjellet | Bojobeaski | Beaskevárri |
 | bohki | trangt pass eller passasje | Vieksavárbohki | Dalabohki, Gimešvárbohki |
 | bohttu | kratt, skogholt | Čahkobohttu | |
 | boldni | liten rund haug | | |
 | borri | | | Áppošborri |
 | borsi | kjelfoss, foss omgitt av loddrette fjellsider | | Borsi, Borsejohka |
 | bovdna | tue | Bovdnagasáhpi | Bovdnaluoppal |
 | bovnnahat | sted med tuer, tuete terreng | | |
 | buollán | sted hvor skog eller lavmark er brent engang | Sálvvošbuollán | Assuorgebuollán |
 | buolža | bratt morenerygg, tørr grushøyde | Buolžajávri | Heastabuolža |
 | ceahkki | bratt bakkekneik | | |
 | čahca | smalt eide mellom to innsjøer, tørt land mellom to myrer, tørt land som danner vannskille | Nieidačahca, Luossačahca | Mirkočahca |
 | čalmmus | dypt åpent myrhull / čiekŋalis rabas jeaggeroggi | | |
 | čaŋŋá | suhkkes muorraaláš, váttis beassat čađa | | |
 | čearru | temmelig flat, gjerne vidstrakt, høytliggende høyfjellsstrekning med lite vegetasjon og lange strekninger med bare grus og stein | Riehttečearru | Áibmečearru |
 | čielgi | rygg, fjellrygg, landrygg | Gahritčielgi | Sárvvisčielgi |
 | čoalbmi | innsnevring av innsjø, sund mellom to innsjøer eller fjordstykker | Suvdosčoalbmi | Čoalbmejávri |
 | čoarda | jordbru, strekning hvor ei elv løper under jorda | | Čoarda, Čoardajohka |
 | čohkka | topp, fjelltopp | Gámasčohkka | |
 | čopma | rabb, rundaktig hump | | Vaddačomat |
 | čorru | langstrakt forhøyning, mindre høyderygg | Beatnatčorru | Liekkasčorru |
 | dearbmi | bakke, elvemel | | |
 | dievvá | bakke, rundaktig haug | Beazedievvá, Heargedievvá | |
 | duojáhat | sadji gokko eana doddjodaddá ja fierrá johkii / jávrái | | |
 | duottar | vidde | Čuoikaduottar | Idjavuonduottar |
 | deatnu, eatnu | stor elv | Guovdageaineatnu | Deatnu, |
 | eana(n) | jord, land, mark | Bovdnaeanan (?) | Gámehiseana |
 | eatnanlokten | forkastining | Stuoragurraeatnanlokten | |
 | fielbmá | stilleflytende, jevndyp mindre elv | Soahtefielbmá | Ruostefielbmá |
 | fiervá | fjøre | | |
 | gáddi | bredd, strand | | Dážagáddi |
 | gáisa | høyt fjell som hever seg over fjellplatået | | Rastegáisa |
 | gáisi | spiss fjelltopp, tind | | Ráigegáisi |
 | gárgu | steinete strand | Gárgoluoppal | Stállogárgu, Gárgu |
 | gávva | lang sving eller buktning i ei elv eller et fjell | | |
 | geahči | Enden av noe, f.eks. et fjell | Geađgeskáidegeahči | |
 | geavŋŋis | stort fossestryk i ei elv | | Bartageavŋŋis |
 | gieddi | eng, jorde | Heammogieddi | Beaivvášgieddi |
 | gielas | lang, smal og høy åsrygg | Gumpegielas | Vievssisgielas |
 | giera | øvre del av noe | Árvušjohkgiera (?) | |
 | goarvi | bratt skrent, hengeberg | Lievlamasgoarvi | |
 | goatnil | bakevje | | Luossagoatnil |
 | gohpi | fordypning, søkk, rundaktig dalsenkning | Livččagohpi, Ájagohpi | |
 | gohppi | rundaktig vik, bukt | | Čitnagohppi, Bossegohppi |
 | gorsa | større kløft eller trang og dyp ulendt dal | Sieidegorsa | Jámetgorsa |
 | gorži | fossefall | Nieidagorži | Mollešgorži |
 | guoika | stryk | Gievdneguoika | Dápmotguoika |
 | guolbba, guolban | mo, slette | Ándarguolban | Ruovdeguolbba |
 | guotkku | smalt stykke land mellom to vann eller to myrer | Guotkkovárri | Seakkaguotkku |
 | gurra | kløft, mindre skar | Orvvosgurra, Dápmotgurra | , Skiipagurra |
 | háldi | rundaktig høyt fjell | | Beahcegealháldi, Hálddávárri |
 | hárji | åsrygg, fjellrygg | Báktehárji | Buo'gavuonhárji |
 | hoallu | roggi birra stuora geđggiid (omd. jogas) | | |
 | hoaŋka | bratt bergvegg | | |
 | jarin | liten utvidelse av ei elv | Fanasjarin, Vuoskojarin | |
 | jávri | innsjø | Mierojávri, Guhkkesjávri | Anárjávri |
 | jeaggi | myr | Ginaljeaggi | Buornavárjeaggi |
 | johka | elv | Čábardasjohka, Ávžejohka | Kárášjohka |
 | johkanjálbmi | elvemunning | | |
 | jorbmi | dyp kulp | | |
 | juggi | roggi eanadagas, roamšeeana, ollu bovnnat | | |
 | julggeš, juolgguš | elveos til havet | | |
 | juovva | steinur | | Juovva |
 | láddu, láttu | dam, tjern | | Láddu, Noaiddatgeahččeláddu |
 | láhku | vidstrakt, men ikke dyp senkning på høyfjellet | | Guovllaláhku |
 | lássá | skjær som synes over vannet | | |
 | leahki | fordypning, flat dal | | Leahki, Durtnosleahki |
 | leakšá | myrområde med kildevann | | |
 | leakši | stor, bløt, tildels gressbevokst myr som er vanskelig å passere | Sálleleakši | Suoidneleakši |
 | leamši | stor, bløt, tildels gressbevokst myr som er vanskelig å passere | Leamšejohka | Bávdnaleamši |
 | luhppu | bratt kleiv hvor det foregår ferdsel | Stuoraluhppu, Skierreluhppu | |
 | luohkká | bakke, li | Hánnoluohkká | |
 | luokta | vik, bukt | Ráhpesluokta, Skuvlaluokta | Ájluokta, Nieidaluokta |
 | luoppal | liten innsjø som det går elv gjennom, innsjølignende utvidelse av elv | Láhpoluoppal, Stuoraluoppal | Stuoraluoppal |
 | maras | vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog | Hánnomaras, Nuortamanmaras | Allamaras |
 | mielli | høy elvemel eller innsjøbredd | Čievramielli, Jámetmielli | |
 | mohkki | krok, sving, bukt, vik | Jávrrášmohkki | Moskulatmohkki |
 | moski | skråttgående bukt, vik i elv eller innsjø | | Gáhtirmoski |
 | muotki | eid | Deatnomuotki, Siebemuotki | |
 | murdu | hui suhkkes vuovdi dahje sieđgarohttu | | |
 | niitu | naturlig eng, utslått | Galaniitu | Niitonjárga |
 | njavvi | mindre stryk i elv | Goaskinnjavvi | Goikenjavvi |
 | njálbmi | elvemunning | Girkovuohppenjálbmi | Doggejohnjálbmi |
 | njárga | nes, odde, halvøy | Govdavuohppenjárga, Boaronjárga | Stuoranjárga |
 | njeašši | čađa njuoska eana | | |
 | njiehcetbovdna | tue av gras eller starr-vekster | | |
 | njirrán | steinur uten vegetasjon mellom steinene | | Njirrán |
 | njoaski | dalsenkning over en fjellrygg | Sávzanjoaski (?), Livččanjoaski, | |
 | njunni | nese, utspring på fjell | Buoiddesnjunis | Njunni |
 | nuorri | sund | | Bávccesnuorit, Fálesnuorri |
 | oaivi | rundaktig fjelltopp | Stuoraoaivi | Áisaroaivi |
 | oaivvuš | elvs utløp av innsjø, utfallsos | Stuorajároaivvuš | |
 | oalgi | aksel, fjellaksel | Mollejusoalgi | |
 | opmu | gjørmehull | Opmoáhpi | |
 | orda | øverste del av fjellskogen, skogen nærmest den naturlige skogsgrensen | Girjásorda | Silesorda |
 | orrit | lavt berg ved sjøen | | Geasseorrit |
 | ráhppát | ulendt og steinet terreng | Lávvoráhppát | Doalpovárráhppát |
 | rápma | skogbevokst fjellside, skogli | Bieltorámat | |
 | rášša | høyfjellsstrekning uten vegetasjon, dekka av små flate stein eller ur | Guivverášša (?), | Fálesrášša |
 | riidi | bratt gressli | | Gáiskeriidi |
 | roavvi | strekning hvor det har vært skogbrann og nå er bevokst med skog; vidstrakt, skogbevokst høyde | Skáideroavvi, Durkihanroavvi | |
 | roggi | fordypning, hulning, grop (elvefar, elvedal) | | Roggejávri, Rivgaroggi |
 | rohči | innsnevring av elv eller dal, kløft | Bákterohči | Rohčevárri |
 | rohtu | krattskog | | Gussarohtu |
 | ruvža | haug som er smal oventil: den øverste delen av skarpskåret bergrygg | Ruvžajohka | Ruvžajávri |
 | savu, savvon | stilleflytende stykke i elv | Savu, Soarvesavu (?) | Gárasavvon |
 | sáđgi | duolba guolba | | |
 | sáhččir | spiss tynn fjelltopp | | |
 | sáiva | innsjø hvor det ikke renner inn elv eller som det ikke kommer noen større elv fra | Sáiva, Šihččesáiva | |
 | seaibbuš | lang, lav og svakt skrånende utløper av fjell eller ås | Geatkašseaibbuš (?) | |
 | sieidi | offerstein | Sieidejávri | Sieiddáš, Sieida |
 | skáidi | landtunge mellom to elver som løper sammen | Sotnabeaiskáidi | Skáidi |
 | skohppi | fordypning, utløper | | Skohppi |
 | skurču | kløft med bratte sider | | Skurču, Skurčojohka |
 | sniipa | fjell med spiss topp og bratte sider / várri mas lea čohka aláš ja ceakko vielttit | | |
 | stealli | avsats | Ájastealli, Sádjinstealli | |
 | suohpáš | overgangssted, sadji gokko olbmot besset rasttildit jeakki rástá | | |
 | suolu | øy, holme | Stuorajársuolu, Suolovuopmi | |
 | suotnju | bløtmyr bevokst med starr, innsjø uten avløp med starr rundt | Suotnju, Muorjejársuotnju | |
 | šleađđu | svaberg | | Šleađut |
 | šlubbu | klubb | Nivlošlubbu | Šlubbu |
 | vađđa | åpen, treløs slette omgitt av skog | Gártnetváđđa | Jalgesvađđa |
 | vággi | dal | Biedjovággi | |
 | várdu | sadji gos olaha guhkás ja viiddát oaidnit | | |
 | várri | fjell | Muvravárri, Beahcegašvárri | Heargevárri |
 | vielti | li | | |
 | vuohppi | kjos | Gorovuohppi, Čunovuohppi | |
 | vuostálat | | | |
 | vuopmi | skogland | Suolovuopmi, Vuolgamasvuopmi | |
 | vuotna | fjord | Galbavuotna (Iešjávrris) | Álttávuotna |
 | vuovdi | skog | Bassevuovdi | Guorrasvuovdi |
 | | | | |