Nordlys over Guovdageaidnu
(Foto: Aldona Jaskulska)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Nordlys

Nordlysforskeren Sophus Tromholt i Guovdageaidnu.
(Foto: Sophus Tromholt)

HER KAN DU LESE OM:
Hva er nordlys?
Samisk mytologi og tradisjoner om nordlys
Nordlysforskinga i Norge og Verden
Nordlysforsking i Finnmark
Nordlys og nordlysforsking i Guovdageaidnu

Hva er nordlys?

Nordlys over Guovdageaidnu
(Tegning: Sophus Tromholt)

Hva trengs for å lage nordlys?
(Illustrasjon: Katarina Axelsson)

Gjennom tidene har menneskene undra seg svært over hva nordlyset egentlig kan være og det har kommet opp de mest fantasifulle forklaringer, fra døde jomfruer, barns sjeler og varsel om krig og ulykke til refleksjoner fra svaners vingeslag.

Gradvis har vitskapen kommet nærmere ei forklaring på fenomenet. En av de første realistiske beskrivelser av nordlyset kom i boka Kongespeilet på 1200-tallet. Den første vitenskapelige nordlysforskinga starta på 1700-tallet og allerede da blei det lansert teorier om at nordlyset hadde sammenheng med jordas magnetfelt. På 1800-tallet blei det forska mye på nordlyset, bl.a. fra flere steder i Finnmark, men Først etter atomteoriene som blei utvikla tidlig på 1900-tallet blei det mulig å forstå hva som virkelig skjer og som skaper de praktfulle skuespill vi kan se på himmelen i kalde vinternetter.

Her er ei kort sammenfatning av det vitenskapen i dag mener at nordlys eller polarlys egentlig er:
Nordlys er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra Sola mot Jorda. Det oppstår i den øvre polare atmosfæren, mellom 80 kilometer og sjelden over 500 kilometer over jordoverflaten, når elektroner og protoner kolliderer med atmosfæregassen. Denne gassen blir tilført energi som så sendes ut igjen i form av lys. Selve lysutsendelsen kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren og ikke fra selve primærpartiklene.

Nordlyset opptrer i mange forskjellige former. Fargene i nordlyset er et linjespektrum som dekker hele området fra ultrafiolett til infrarødt. Hvilke farger en forekomst av nordlys består av, blir bestemt av energinivået i partiklene og sammensetningen av atmosfæregassen. De dominerende fargene i den delen av fargespekteret vi kan se, er grønt, rødt og blått. Forekomst og intensitet av nordlyset er på sin side styrt av aktivitet på Sola. Jordas magnetfelt og atmosfære bestemmer hvor på Jorda nordlyset opptrer. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Samisk mytologi og tradisjoner om nordlys

Den eldste kjente tegning av samer under nordlyset.
(Fra Knud Leem: Beskrivelse over Finmarkens Lapper.)

Både i samisk tradisjon og i andre folkelige tradisjoner blei nordlyset tillagt overnaturlige krefter, og vi kan finne nordlyssymvol på samiske trommer (runebommer). Det samiske ordet for nordlys, guovssahas er oversatt med "lyset som høres" og det har bl.a. av samer vært hevda at man kan høre nordlyset. Det har vært avvist av vitenskapen fordi nordlyset er så langt oppe at ingen lyd derifra kan nå ned til jorda. I seinere år har imidlertid finske forskere klart å måle en lyd som opptrer sammen med nordlyset, men som skriver seg fra steder langt nærmere jorda. (https://www.tv2.no/a/3831197/) I samisk tradisjon heter det at man ikke skal erte nordlyset, da det da kan slå tilbake. I Under Nordlysets Straaler gjengir Sophus Tromholt ei regle som blei brukt ved erting av nordlyset, og som han hevder at "neppe tidligere er trykt"

Guovssahas, viehká, viehká
lippaha, lippaha
veahčir-oaivi
navar-gazza-juolgit
ruona healmmit
lippaha, lippaha
buoide bihtáš njalmmis
gahkobihtáš gieđas
viehká lippaha

Nordlysforskinga i Norge og Verden

Polarstasjonen i Sodankylä, Finland, 1883
(Foto: Sophus Tromholt)

Eiscat – Rom- og nordlysforsking på 2000-tallet
(Illustrasjon: Katarina Axelsson)

Noen pionerer i nordlysforskinga

Anders Celcius (1701-1744) – Oppdaget forbindelsen mellom nordlys og forstyrrelser i jordas magnetfelt
Anders Jonas Ångström (1814-1874) – Nordlysspektra
Kristian Birkeland (1867-1917) – Nordlys dannes av ladde partikler fra sola
Carl Størmer (1874-1957)  – Høydemålinger av nordlyset
Hannes Alfvén (1908-1995) – Plasma i magnetfelt, Alfvén-bølger – Nobelpris i fysikk 1970

Nordlysforsking i Finnmark

Fra nordlysutstillinga på Alta museum
(Foto: Svein Lund)

På 1880-tallet var det en polarstasjon i Bossekop i Alta, der det bl.a. blei forska på nordlyset.
(Foto: Sophus Tromholt)

Finnmark har spilt en stor rolle innafor nordlysforskinga i Norge og verden.
Den første internasjonale ekspedisjonen kom til Alta i 1838, og overvintra i Bossegohppi. Da de reiste blei observasjonene fortsatt av ledelsen ved kopperverket i Kåfjord. I det internasjonale polaråret 1882-83 var Alta igjen hovedkvarter for nordlysforskinga, samtidig som nordlysforskeren Sophus Tromholt overvintra i Guovdageaidnu (se lenger ned på sida). I 1892 klarte man endelig å ta brukbare bilder av nordlyset, og det skjedde nettopp i Alta. Etter initiativ fra professor Kristian Birkeland bevilga Stortinget i 1897 til bygging av et nordlysobservatorium på Háldi (Haldde-toppen) i Alta og til fast drift fra 1910. Drifta varte til 1928, da forskinga blei flytta til Tromsø. Bygningene på Háldi blei ødelagt under krigen, men restaurert på 1980-tallet.

[Hva slags instrumenter hadde man på Háldi, og hva fant man ut?]

Alta museum har ei stor utstilling om nordlyset og observatoriet på Háldi.

Nordlys og nordlysforsking i Guovdageaidnu

Forsida på Sophus Tromholts bok Under Nordlysets Straaler.

Guovdageaidnu er en fin plass å studere nordlyset. Med åpent landskap og ofte klart vær. Derfor kom da også den danske astrofysikeren og fotografen Sophus Tromholt til Guovdageaidnu for å studere nordlyset i det internasjonale polaråret 1882-83. Fototeknikken var da ikke nok utvikla til at han kunne få gode bilder av nordlyset, men han tok ei mengde bilder av folk, bygninger og natur i Guovdageaidnu. Fra oppholdet i Finnmark skreiv han boka Under Nordlysets Straaler, som kom ut i 1885 og på nytt i faksimile i 2007.

Tromholts fotosamling fra Finnmark er på 231 negativer og 189 originalkopier. Dette er oppbevart på Universitetet i Bergen. Et utvalg av Tromholts portrettfoto er kolorert i ettertid og har vært utstilt i Guovdageaidnu 2017-18. Det arbeides nå for å få ei større Tromholt-utstilling i Guovdageaidnu.

I boka si har Tromholt et kapittel på hele 114 sider via "Om Nordlyset". Der skildrer han hva vitenskapen på den tida visste om nordlysets karakter og framtoning, og nordlysforsking, samtidig som han forklarer sin egen forsking, hvilke instrumenter han brukte og hva han fant ut. Han gjorde observasjoner hver dag eller rettere natt på bestemte tider, målte høyden av nordlyset og beskrev hva han så. Dette kunne han så seinere sammenligne med samtidige observasjoner gjort ved nordlysstasjonene i Alta og Sodankylä, og dette kunne bl.a. brukes til beregning av nordlysets høyde over jorda, som i den tida var et svært omstridt spørsmål innafor vitenskapen.

Nordlysbilde tatt av det automatiske fotoapparatet på Samisk videregående skole og reindriftsskole
(Foto: SVSRS)

Seinere har ikke Guovdageaidnu hatt noen så framtredende plass i nordlysforskinga som Alta og Kiruna, men fra 2018 er man igjen på banen. Samisk videregående skole og reindriftsskole har montert et kamera som automatisk tar bilder av himmelen til forskjellige tide på døgnet og slik også får ei rekke bilder av nordlys. Dette blir automatisk lagt ut på skolens nettside

Kilder

Tromholt, Sophus: Under nordlysets stråler. 1885/2007
Serien Guovssahas på samisk barne-TV: https://tv.nrk.no/serie/guovssahas/sesong/1/episode/1/avspiller