Sámegillii

Planter i Finnmark - 11

VINTERGRØNFAMILIEN - PYROLACEAE

LYNGFAMILIEN - ERICACEAE

Legevintergrønn / Storvintergrønn
Stuorradálv­vut
Pyrola rotundifolia

Avkok av blada kan brukast til omslag mot hudplager og sår, som gurglevann og mot augesjukdomar.
Som medisinte brukt bl.a. mot epilepsi, revmatime, leddsmerter, prostata, livmorproblem, urinvegsplager, brystkreft.
Styrkar hjerte og blodårer, bakteridrepende, beroligende og urindrivende.
Perlevintergrønn
Jorbadálvvut
Pyrola minor

Som lækjevintergrøn
Nikkevintergrønn
Soahkedálvvut
Orthilia secunda

Som lækjevintergrøn.
Olavstake
Nástedálvvut
Moneses uniflora

Brukt som legemiddel mot augesjukdommar

Finnmarkspors
Guohcarássi
Ledum palustre

Blad: I olje som myggmiddel, og mot revmatisme.
Har tidligare vore brukt til medisin mot forkjøling, men inneheld giftstoff som gjør at han ikkje bør brukast innvortes.
Rypebær
Guovžžamuorji, rievssat­muorji
Arctostaphylos alpinus

Bær: Etter første frosten kan dei brukast i syltetøy, helst i lag med andre bær.
Mjølbær
Gáranasmuorji
Arctostaphylos uva-ursi

Bær er smaklause, har vore brukt til mjøl.
Avkok av unge blad, før bløming: urindrivende, blodrensende, mot revmatisme/podagra. For desinfisering av urinvegane blandast med natron.
Røsslyng
Livdnju
Calluna vulgaris

Brukast i teblandingar mot urinvegsbetennelse, prostataproblem, revmatisme, søvnløyse og stoffskifteproblem.

Tyttebær
Jokŋa/joknge
Vaccinium vitis-idaea

Bær: syltetøy (kokt eller rørt), gele, saft
Blad og blomar: Ferske eller tørka til te.
Blad før bløming: medisinte eller avkok (mot betennelser, svulstar, feber, revmatisme/podagra, urinvegsproblem, styrkar blodårene, mot indre blødningar og neseblod).
Blad etter bløming: mot diare og magesår.
Knuste blad som omslag på brannsår.
Brente blad brukt som kaffeerstatning.
Blokkebær
Ehtemas
Vaccinium uliginosum

Bær: saft (gjerne blanda med krøkebær og/eller blåbær), syltetøy (gjerne blanda med blåbær) Kan tørkes.
Blad: Te.
Blåbær
Sárrit
Vaccinium myrtillus

Bær: syltetøy, saft. Betrar synet og gir betre blodtilgang til hjernen, mot åreforkalking og kreft.
Blad (best når plukkast før bløming): Te. Virker urindrivende, blodrensende, mot revmatisme/podagra.
Blomster: Kan spises. Planter med blomstedr mot svulstar,
Blad etter bløming: mot diaré, magesår og innvendige blødningar.
Tranebær
Giegajokŋa
Oxycoccus microcarpus/palustris

Bær: Syltetøy, særlig til kjøtt. Kokt eller rørt med sukker. Kan brukast i kaker og brød.
Urindrivende og mot betennelse i nyrene og urinvegane.
Kvitlyng
Olašrássi
Andromedia polifolia

Giftig, bør ikkje brukast i mat eller medisin.
Greplyng
Duolbadaŋas
Loiseleuria procumbens

Blålyng
Váravárpá
Phyllodoce caerulea




Moselyng
Sámelruvdorássi
Cassiope hypnoides

Kantlyng
Ruvdorássi
Cassiope tetragona







KREKLINGFAMILIEN - EMPETRACEAE

FJELLPRYDFAMILIEN - DIAPENSIACEAE

Krøkebær/krekling
Čáhppesmuorji
Empetrum nigrum

Bær: saft, vin, gele, saus
Bærrester etter siling av saft: Tørkast og brukast i te.
Tinktur av bær: Mot augeproblem, styrkar blodårene, særlig til hjernen og auga, mot høgt blodtrykk.
Heile planta: Avkok mot magekatarr, irritabel tarm, urinvegsinfeksjon, nyrestein, sukkersjuke, høgt blodtrykk, magesår, prostata, leverbetennelse og gulsott.
Avkok til vask mot hudproblem og omslag på øynene ved øyebetennelse.
Koke planta og ha i badevatnet: Mot epilepsi og lammelse.
Fjellpryd
Lieđđedaŋas
Diapensia lapponica





NØKLEBLOMFAMILIEN - PRIMULACEAE

Finnmarksnøkleblom
Riddo­giđđačalbmi
Primula nutans finmarchica

Gulldusk
Lastoaivi
Lysimachia thyrsiflora

Te laga av tørka planter kan brukes mot diare, indre blødninger, magekatarr, lever- og gallesjukdommer.
Utvortes mot eksem og byller.
Frisk plantesaft kan mjukne hard hud.
Skogstjerne
Guolbbanásti
Trientalis europaea

Utvortes: hele planta med røtter: Omslag på sår og svulster.
Innvortes: Urtete av røtene: I små mengder sveittedrivende, i større mengder brekkmiddel. Mot malaria.
Strandkryp
Gáddenjomot
Lysimachia maritima

SØTEROTFAMILIEN - GENTIANACEAE

Snøsøte
Muohtacivzza
Gentiana nivalis







BUKKEBLADFAMILIEN - MENYANTHACEAE

Bukkeblad
Muošká
Menyanthes trifoliata

Blada tørkast og brukast til te i lag med andre planter til medisin mot influensa. Styrkar fordøyelsen. Mot revmatisme og migrene. Er sterkt avførende og må derfor brukast forsiktig.
Utvortes bruk: Blad leggast på sår og utslett.






MAUREFAMILIEN - RUBIACEAE

Klengemaure
Snuorddo­máđir
Galium aparine

Heile planta samlast før blomstring.
Kan spisast som grønnsak f.eks. i supper. Inneheld silisium som styrkar beinbygging.
Te eller tinktur er bloreinskende, urindrivende og virkar mot plager i lymfesystemet, dempar feber styrker lever og fordøyelse.
En kan og presse saft av plantene.
Utvortes kan den brukes mot forskjellige hudplager.
Frøa er brukt til kaffeerstatning.
Dvergmaure
Deaggamáđir
Galium trifidum

Kvitmaure
Gieddemáđir, vilgesmáđir
Galium boreale



FJELLFLOKKFAMILIEN - POLEMONIACEAE

Lappflokk
Divgaalitcearki
Polimonium acutifolium







RUBLADFAMILIEN - BORAGINACEAE

Østersurt
Skálžoruohtas
Mertensia maritima

Blada kan spises rå.
Minneblom / Forglemmegei
Vajál­geahtesnásti
Myosotis sp.

Plante med blomster: tinktur mot hoste, bronkitt. tuberkulose, halsbetennelse og neseblod. Medisinte mot plager i pusteorgan.




Planter i Finnmark sortert etter familie

Plante - 1 - Sopp
Plante - 2 - Alger, moser, lav
Plante - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Plante - 4 - Furu, sypress
Plante - 5 - Vier, bjørk, nesle
Plante - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Plante - 7 - Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Plante - 8 - Rose
Plante - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb
Plante - 10 - Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Plante - 11 - Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Plante - 12 - Leppeblomst, maskeblom
Plante - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Plante - 14 - Korgplante
Plante - 15 - Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Plante - 16 - Siv, starr, gras
Plante - 17 - Mat og drikke fra naturen
Plante - 18 - Plantemedisin fra naturen