Sámegillii

Planter i Finnmark - 5

VIERFAMILIEN - SALICACEAE

Musøre
Gironlasta
Salix herbacea

Rynkevier
Fierbmegiron­lasta
Salix reticulata

Myrtevier
Dálvelasta
Salix myrsinites

Bark: Smertestillande (salisylsyre).
Sølvvier
Várresieđga
Salix glauca

Bark: Smertestillande (salisylsyre).

Selje
Šállja
Salix caprea

Knoppar / unge raklar: Kokast og spisast, aleine eller i supper og gryterettar.
Unge blad / mjuke skot: Spisast friske eller kokt,
Bark: Innerbarken kan tørkast, malast og brukast i lag med mjøl for baking.
Avkok av barken brukt til å vaske sår, og i omslag på sår og betennelsar i huden.
Barken verkar mot bl.a. smerter, feber, betennelsar, forkjølelse, influensa, diaré, leddgikt og revmatime.
Avkok av barken kan brukast som gurglevann ved sår hals, og drikkast mot halsbrann, mageproblem og matforgifting.
Ein kan tygge barken mot smerter og lage urtete eller tinktur.


Osp
Suhpi
Populus tremulus

Bark: Avkok drikkast mot innvollsorm, magesjukdommar og forkjøling. Virkar febernedsettande og smertestillande.
Til bad og omslag mot gikt. Malast til sårmiddel.
Knoppar og nyutsprunge blad: Løse i varm sprit og olje: Smøring mot allergi og revmatisme.
Som te: feberdempande, urindrivande, mot revmatisme
Osp kan brukast i lag med andre urter mot prostataplager.
Størkna sevje kan tørkast og malast og kokast som "kaffe".


BJØRKEFAMILIEN - BETULACEAE

Vanlig bjørk
Soahki
Betula pubescens

Blad: Ferske eller tørka som te. Ein bør bruke knoppar eller blad som ikkje er heilt utvakse.
Utsprunge blad kan kokast og vatnet brukast til hårvask mot flass.
Medisinte av blad er urindrivande og blodreinskande, mot nyresjukdomar
Bjørkesevje: sanke om våren, bruke til saft og sirup, samt til farging av ull.
Kvistar, never, knoppar og unge blad kan brukast i matlaging for å sette smak på maten.
Never: Kan brukast til å pakke inn mat som skal halde seg, og i staden for salt ved koking av mat. Ein kan koke sirup av innerbarken. Kan også brukast som plaster. Til garving av skinn.
Aske brukt som middel mot magesjukdomar og til polering av metall.
Hengebjørk
Lodnjesoahki
Betula pendula

Som vanlig bjørk.
Dvergbjørk
Skierri
Betula nana

Blad: Ferske eller tørka som te.
Vanlig bjørk x Dvergbjørk
Betula pubescens x nana

Gråor
Lullileaibi
Alnus incana

Knoppar og nyutsprunge blad: Løse i varm sprit og olje. Smøring mot allergi og revmatisme. Som urtete: blodrenskande, mot svulstar.
Gamle konglar inneheld garvesyre, kan kokast og drikkast mot magesmerter og betennelser.






NESLEFAMILIEN - URTICACEAE

Brennesle
Gáskálas
Urtica dioica / U. urens

Blad: Suppe, te, i salatar. Ferske blad mot tannverk.
Røtter: Blodreinskande, mot revmatisme, styrke beinbygginga.
Plukkast helst om våren før planta er heilt utvekse. Tørkast og malast og brukast i medisintear.
Både blad og særlig røtter inneheld mye mineral (Fe, Ca) og vitaminer.






Planter i Finnmark sortert etter familie

Plante - 1 - Sopp
Plante - 2 - Alger, moser, lav
Plante - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Plante - 4 - Furu, sypress
Plante - 5 - Vier, bjørk, nesle
Plante - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Plante - 7 - Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Plante - 8 - Rose
Plante - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb
Plante - 10 - Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Plante - 11 - Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Plante - 12 - Leppeblomst, maskeblom
Plante - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Plante - 14 - Korgplante
Plante - 15 - Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Plante - 16 - Siv, starr, gras
Plante - 17 - Mat og drikke fra naturen
Plante - 18 - Plantemedisin fra naturen