Mjødurt kan brukes til te og saft.
(Foto: Svein Lund)
Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter
Planter i Finnmark - Mat og drikke
Fjellsyre (eavru) er ei mye brukt matplante i samisk tradisjon.
(Foto: Svein Lund)
Mjødurt kan brukes til te og saft. |
Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenterPlanter i Finnmark - Mat og drikke |
Fjellsyre (eavru) er ei mye brukt matplante i samisk tradisjon. |
 |  |  |  |  |
| Åkersnelle | Geitrams (blad og blomst) | Bjørk og dvergbjørk (unge blad) | Brennesle (unge planter) | Rips (blad) |
 |  |  |  |  |
| Molte (blad) | Kvann (blad og stengel) | Myrhatt (blad) | Marikåpe (blad) | Åkerbær (blad) |
 |  |  |  |  |
| Rødkløver (blomst) | Tyttebær (blad) | Blokkebær (blad) | Blåbær (blad) | Løvetann (blad) |
 |  |  |  |
| Mjødurt (blomst og blad) | Markjordbær (blad) | Setermjelt (blomst) | Kreftkjuke, chaga |
 | |  |  | |
| Krøkebær | Rips | Tyttebær | Blåbær | Blokkebær, mikkelsbær |
 |  | |  |
| Mjødurt (blomst) | Einer (ferske skudd) | Bjørk (sevje) |
| | |  | |
| Tyttebær | Moltebær | Åkerbær | Blokkebær | Blåbær |
|  | |  |  |
| Rips | Solbær | Markjordbær | Teiebær | Tranebær |
 |  | | |
| Rogn | Bringebær | Kvann (stilk) |
| | |  |  |
| Geitrams (ferske skudd) | Bjørk og dvergbjørk (unge blad) | Rips (blad) | Engfiol og skogfiol (blomst) | Tangmelde |
|  |  | |  |
| Kvann (blad og stengel) | Blåklokke (blad og blomst) | Skvallerkål (blad) | Løvetann (blad) | Grasløk (stengel, blad, blomst) |
 |  |  | | |
| Matsyre (blad) | Småsyre (blad) | Fjellsyre (blad) | Blokkebær (blad) | Blåbær (blad) |
 | |  |  |  |
| Hvitkløver (blad og blomst) | Rødkløver (blad og blomst) | Strandkjeks | Meldestokk | Rosenrot |
| |  | |  |
| Rogn (blad) | Marikåpe (blad) | Ryllik (blad) | Setermjelt (blomst) | Vassarve |
 |  |  | | |
| Einer (bær og barnåler) | Furu (barnåler) | Timian | Grasløk | Ryllik |
Moltebær
Moltebær (luomi, Rubus chamaemorus) er den mest ettertrakta matplanta på Finnmarksvidda og ellers i store deler av landet og Norden.
De har vært plukka og spist til alle tider, men tidligere hadde man ikke de samme mulighetene for å oppbevare bæra som nå.
Moltebær har lenge vært plukka for salg. Dette har gitt en viktig inntekt til mange familier, og ofte var hele familien med og plukka.
Det har vært både skrevne og uskrevne regler om hvem som har lov å plukke hvor.
Fra 1970 var det en egen multelov, som bl.a. satte forbud mot kartplukking. Denne loven blei oppheva i 2003.
Etter Friluftsloven har i utgangspunktet alle rett til å plukke bær i utmark, både på offentlig og privat eiendom. I Nord-Norge kan grunneiere forby plukking på områder der molteplukkinga har stor økonomisk betydning. Etter Finnmarksloven §23 har alle som er bosatt i Finnmark rett til å plukke moltebær på Finnmarkseiendommens grunn, men FeFo kan også gi tillatelse til andre. §24 gir FeFo adgang til å reservere plukking i visse områder til "Enkeltpersoner eller grupper av personer som har tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda,"
Parallelt med det offentlige lovverket har det tradisjonelt vært en uskreven regulering i mange bygder i Finnmark, bl.a. i Guovdageaidnu. Familier og bygdelag har gjerne hatt sine faste myrer, og dette har langt på veg vært respektert av andre i kommunen. Med bedra kommunikasjoner har vidda blitt tilgjengelig også for tilreisende, som oftest ikke har kjent til eller brydd seg om å ta hensyn til at noen lokalt har hatt hevd på bestemte myrer. Sentralisering av bosettinga har også ført til at det gamle systemet langt på veg har gått i oppløsning, sjøl om mange fortsatt plukker der familien deres har plukka i generasjoner.
[Undersøke nærmere:
– Kor langt tilbake har folk plukka moltebær for salg?
– Hvem har vært oppkjøpere, hvordan har kjøp og salg vært organisert?
- Forsøk på lokal foredling?
- Lagring med reinmelk?]
Kvann
Kvann (Angelica archangelica) er utenom bærplantene den mest kjente tradisjonelle matplanta i Finnmark.
Planta er toårig og på samisk kalles førsteårsplanta for "fadnu" og andreårsplanta med blomst for "boska". På norsk har man ofte brukt navnet "sløke" om kvann eller om andreårsplanta, men i botanikken brukes sløke om ei annen, beslekta plante (Angelica silvestris)
Alle deler av kvannplanta kan brukes til mat: rota, stengelen, blada, blomsterknoppene og frøa.
Blad med bladstengel og blomsterstengel plukkes helst på forsommeren, før blomstring. Frøa plukkes når de er så modne at de begynner å falle av.
Stengelen kan spises rå, kokes eller dyppes i varm fiskelever. Stengelen kan også kandiseres til sukkertøy.
Blada kan brukes til te og i alle slags matretter, som gryteretter, omelett, brød, kaker osv.
Blomsterknopper kan kokes som kål.
Stengelen har blitt brukt til å lage fløyter, blåserør og piper.
Røttene kan brukes til krydder og til medisin mot bl.a. forkjølelse og influensa. Det virker svette- og urindrivende, roer ned magen.
[Undersøke nærmere:
– Tradisjoner om bruk av kvann.
– Hadde noen familier rett til høsting av kvann på bestemte steder?
– Dyrking? Nordisk tradisjon for dyrking av kvann – også blant samer?]
Syregrass
Flere planter i syrefamilien har blitt brukt i matlaging, både rå, kokt og konsevert i bl.a. reinmelk. I Finnmark gjelder det i første rekke engsyre (Rumex acetosa) og fjellsyre (Oxyria digyna). Småsyre (Rumex acetosella) kan også brukes, men har mindre blad.
[Undersøke nærmere:
– Plukka hvor og når?
– Engsyre på gamle reininnhegninger.]
[Legge inn flere planter her.]