Mjødurt kan brukes til te og saft.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter i Finnmark - Mat og drikke

Fjellsyre (eavru) er ei mye brukt matplante i samisk tradisjon.
(Foto: Svein Lund)

URTETE

Dette er planter som kan brukes aleine eller i blandinger. Som regel er det best å blande flere slag. Noen av disse har også medisinsk virkning, men det skal ikke skade å bruke dem i urteteblanding til daglig.

ÅkersnelleGeitrams (blad og blomst)Bjørk og dvergbjørk (unge blad)Brennesle (unge planter)Rips (blad)

Molte (blad)Kvann (blad og stengel)Myrhatt (blad)Marikåpe (blad)Åkerbær (blad)

Rødkløver (blomst)Tyttebær (blad) Blokkebær (blad)Blåbær (blad)Løvetann (blad)

Mjødurt (blomst og blad)Markjordbær (blad)Setermjelt (blomst)Kreftkjuke, chaga

SAFT og VIN

Man kan lage saft/vin av ett slag bær/plante eller av flere i lag. Safta kan fryses eller hermetiseres.

KrøkebærRips TyttebærBlåbærBlokkebær, mikkelsbær

Mjødurt (blomst)Einer (ferske skudd)Bjørk (sevje)

SYLTETØY

TyttebærMoltebærÅkerbærBlokkebærBlåbær

RipsSolbærMarkjordbærTeiebærTranebær

RognBringebærKvann (stilk)

MATPLANTER – GRØNNSAKER OG SALAT

Dette er planter som kan spises kort, rå eller brukes i salatar.

Geitrams (ferske skudd)Bjørk og dvergbjørk (unge blad) Rips (blad)Engfiol og skogfiol (blomst)Tangmelde

Kvann (blad og stengel)Blåklokke (blad og blomst)Skvallerkål (blad)Løvetann (blad)Grasløk (stengel, blad, blomst)

Matsyre (blad)Småsyre (blad)Fjellsyre (blad)Blokkebær (blad)Blåbær (blad)

Hvitkløver (blad og blomst)Rødkløver (blad og blomst)StrandkjeksMeldestokkRosenrot

Rogn (blad)Marikåpe (blad)Ryllik (blad)Setermjelt (blomst)Vassarve

KRYDDER

Einer (bær og barnåler) Furu (barnåler)TimianGrasløkRyllik

NOEN MATPLANTER MED STERKE TRADISJONER

Moltebær
Moltebær (luomi, Rubus chamaemorus) er utvilsomt den mest ettertrakta matplanta på Finnmarksvidda og ellers i store deler av landet og Norden. De har trolig vært plukka og spist så lenge det har bodd folk her, men tidligere hadde man ikke de samme mulighetene for å oppbevare bæra som nå. Lagring med reinmelk?
Særlig moltebær har vært plukka for salg. Kor langt tilbake? Dette har gitt en viktig inntekt til mange familier, og ofte var hele familien med og plukka.

[Hvem har vært oppkjøpere, hvordan har kjøp og salg vært organisert?]
[Forsøk på lokal foredling?]

Siden moltebæra har vært svært ettertrakta, har det vært nødvendig med regulering av plukkinga, både med skrevne og uskrevne regler. Det er spesielt slått fast i loven (hvilken?) at plukking av kart er forbudt. Etter Friluftsloven har i utgangspunktet alle rett til å plukke bær i utmark, både på offentlig og privat eiendom. Men i Nord-Norge kan grunneiere forby plukking på områder der molteplukkinga har stor økonomisk betydning. For Finnmark er molteplukking regulert av Finnmarksloven, som sier at på Finnmarkseiendommens grunn har alle som er bosatt i Finnmark rett til å plukke moltebær. Det offentlige lovverket sier altså ingenting om den uskrevne regulering som har vært i mange bygder i Finnmark, bl.a. i Guovdageaidnu. Familier og bygdelag har gjerne hatt sine faste myrer, og dette har langt på veg vært respektert av andre i kommunen. I hvilken grad har det vært faste inndelinger, har disse blitt nedskrevet noe sted. Men med bedra kommunikasjoner har vidda blitt tilgjengelig også for tilreisende, som oftest ikke har kjent til eller brydd seg om å ta hensyn til at noen lokalt har hatt hevd på bestemte myrer. Også sentraliseringa av bosettinga har ført til at det gamle systemet langt på veg har gått i oppløsning, sjøl om mange fortsatt plukker der familien deres har plukka i generasjoner. Det har vært en del snakk om å formalisere disse rettene med at visse bygdelag eller familier får forpakte myrer, For Guovdageaidnu og Finnmark forøvrig gjelder da Finnmarksloven § 24.Særskilt rett til lokal utnyttelse. Enkeltpersoner eller grupper av personer som har tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda, kan av kommunen for inntil 10 år om gangen bli tildelt særskilt rett til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23 på nærmere angitte områder i kommunen. Ved fastsettelsen av området og de nærmere vilkår skal det tas utgangspunkt i den bruk folk med tilknytning til bygda tradisjonelt har gjort av området. Området skal fortrinnsvis utgjøre et sammenhengende område i nærheten av bygda.

Kvann
Kvann (Angelica archangelica) er utenom bærplantene den mest kjente tradisjonelle matplanta i Finnmark.
Planta er toårig og på samisk kalles førsteårsplanta for "fadnu" og andreårsplanta med blomst for "boska". På norsk har man ofte brukt navnet "sløke" om kvann eller om andreårsplanta, men i botanikken brukes sløke om ei annen, beslekta plante (Angelica silvestris)
Alle deler av kvannplanta kan brukes til mat: rota, stengelen, blada og frøa.
Blad med bladstengel og blomsterstengel plukkes helst på forsommeren, før blomstring. Frøa plukkes når de er så modne at de begynner å falle av.
Stengelen kan spises rå, kokes eller dyppes i varm fiskelever. Stengelen kan også kandiseres til sukkertøy. Blada kan brukes til te og i alle slags matretter, som gryteretter, omelett, brød, kaker osv.
Blomsterknopper kan kokes som kål. Stengelen har blitt brukt til å lage fløyter, blåserør og piper. Røttene kan brukes til krydder og til medisin mot bl.a. forkjølelse og influensa. Det virker svette- og urindrivende, roer ned magen, styrker Tradisjoner om bruk av kvann. [legge inn mer om dette] Hadde noen familier rett til høsting av kvann på bestemte steder?
Dyrking? (Nordisk tradisjon for dyrking av kvann – ikke kjent blant samer?)

Syregrass
Flere planter i syrefamilien har blitt brukt i matlaging. I Finnmark gjelder det i første rekke Engsyre (Rumex acetosa) og fjellsyre (Oxyria digyna)
Plukka hvor og når?
Engsyre på gamle reininnhegninger.
Bruk til mat rå og kokt, konservering

Kilder
Alm / Sortland (red.): Spiselige planter. Ottar 3-2008. Tromsø Museum
Huuva, Greta: Luondu lea mu gievkkan :. Varda 2014
Mæhlum / Hensley: Fra naturens spiskammer. Gyldendal 2016

Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras