Sennagras til tørk.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Bruk av planter

Tepperot kan brukes mot til å gi ull rød farge.
(Foto: Svein Lund)

Annen bruk av planter

Vi har vist hvordan planter i Finnmark kan brukes til mat og drikke og til medisin. Her tar vi opp eksempler på annen bruk av planter som vokser i Finnmark:

Sennagras

Forskjellige starr-arter har gjennom tidene vært brukt til sennagras i samiske skotøy som skaller og komager. Den planta som offieielt botanisk kalles sennagras på norsk, Carex vesicaria – Rievdnelukti, er ikke den som blir mest brukt. Vanligere er det å bruke nordlandsstarr, Carex aquatilies, som på samisk har navn etter denne bruken, gámasuoinlukti. Man kan også bruke flaskestar – Carex rostrata – šluppotlukti. Botanisk: Hvilke arter av Carex? (C.vesicaria, C. rostrata, C.lasiocarpa)
Starrartene som brukes til sennagras vokser gjerne på våte steder, på myr, langs bredden av elver og vann eller ute i vannet. Graset blir gjerne skåret tidlig på høsten, tørka og banka for å bli mjukt.

Sitat fra NOU 1994:21 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv:
Skjæring og tilberedning av sennegress er en hel slåttonn. En familie bruker i gjennomsnitt 50-60 kg ferdigbehandlet gress pr. år, sier Adolf Steen. Gress som ikke er tilberedt, ble brukt av enkelte i madrasser eller som sengeunderlag. De fastboende i Masi hadde tidligere et stort marked for sennegress, men i 1950-årene hadde reindriftssamene selv begynt å skjære gress. Dessuten hadde fastboende selv begynt å gå over til gummistøvler, pieksut og annet skotøy. Men for enkelte kunne sennegresskjæring likevel ha stor økonomisk betydning. Steen nevner en kvinne som solgte opptil 500 kg ferdigbehandlet gress til 4 kr. pr. kg i året. I 1959 kunne hun f.eks. ikke dekke etterspørselen. Husflidsutsalg o.l. hadde da også begynt å avta sennegress."

[Skrive mer om:
– Redskaper for høsting
– Behandling gjennom banking, fletting, tørking osv.
– Bruk i skaller og komager, evt, annen bruk]

Kilder
Daglig liv i Lappoluobbal

Farging

Uttrekk/oppkok av forskjellige planter kan brukes til å sette farge på f.eks. garn, tøy og skinn.
Disse fargene kan man få på ullgarn:

Bjørk (Betula pubescens/nana) blad – blågrønn, gulbrun?
Bjørk (Betula pubescens/nana) never – gul
Older / Gråor (Alnus incana) – bark – brun
Older / Gråor (Alnus incana) – lauv – lysegul
Geitrams (Chamerium angustifolium) –
Reinfann (Chrysantemum vulgare) – grønn
Brennesle (Urtica dioica) –
Marikåpe (Alchemilla spp.) – gul
Kvitmaure (Galium boreale) – rød
Tepperot (Potentilla erecta) – rød
Krøkebær/Krekling (Empetrum hermaphroditum)
Reinfann (Tanacetum vulgare) – grønn
Bregner – bleikgrønn
Blåbær (Vaccínum myrtillus) – bær – blå
Blåbær (Vaccínum myrtillus) – lyng – gul
Vassarve (Stellaria media) - lyseblå
Engsoleie (Ranunculus acris – gulgrå
Grønnvier (Salix phylicifolia x Salix glauca) – gul
Ryllik (Achillea millefolium) – gul
Tiriltunge (Lotus corniculatus) – gul
Heggbark (Prunus padus) – svart
Engsyre (Rumex acetosa) - svart
Krøkebær (Empetrum nigrum) – svart
Engkall (Rhinantus serotinus) – grå
Skogstorknebb (Geranium silvaticum) – gråbrun
Perikum (Hypericum perforatum) – kastanjebrun
Røsslyng (Calluna vulgaris) – gul, rød
Steinlav – brun
Navlelav –
Grå fargelav (Parmelia saxatilis) – brun

[Skrive mer om framgangsmåte ved farging.]

Brensel

Å kunne lage bål har vært ei forutsetning for å overleve på Finnmarksvidda, og bålet og brenselen har vært sentralt både for oppvarming og matlaging, tørking av klær m.m.m. Det har ofte vært begrensa tilgang på brensel, og det har da vært viktig å kunne regulere bålet så man har økonomisert med brenselet og bare brent så mye som har vært nødvendig.

Bjørk har vært den absolutt viktigste kilden til brensel, og når man har hogd vinterved for bruk i hus og gammer, har det i all hovedsak vært bjørk. Man har da hogd fersk bjørk og lagra som hele stammer eller oppskåret i passelige lengder. Bjørk bør tørke noen måneder før den brenner godt. Blir den liggende for lenge, begynner den å råtne og brenner da dårlig.

Ute i naturen har det vært vanlig å bruke ved av døde bjørker og greiner, og never til å fyre opp. Men over bjørkebeltet har det vært viktig å vite hvilke planter som er egna til å lage bål av.

[Skrive mer om: – Hvilke planter/trær er brukt til forskjellige slags bål? Hvordan finne brennbare planter på høgfjellet? Hva gir varme, røyk, spraking og fare for spredning?

– Røyking av fisk og kjøtt.(bl.a. einer)]

Kilder
Murud, Marit Eira: Dollagáttis / Ved bålet. Bárus 2018
Ryd, Yngve: Eld. Flammor och glöd - samisk eldkonst. Natur och Kultur. 2005

Duodjimaterialer

Bjørk, furu, einer
Husholdningsredskap: Sleiv, skjei, steikespade ....
Bahkki / rirkule til guksi, náhppi, fat, tromme
Visir: Knivskaft m.m.
Sleder, seletøy
Reisverk for lávvu og bealjegoahti
Redskap: rive, klubbe til banking av sennagras, skaft til spade, øks
Korger av trerøtter
Tau av røtter
Sopelimer av kvister
Smørtine (vuodjaskáhpu) av tre eller never

Kilder
Holmestrand, Liv Eli: Beasseduodji. Norgga Sámediggi 2001