Sennagras til tørk.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Bruk av planter

Tepperot kan brukes til å gi ull rød farge.
(Foto: Svein Lund)

Annen bruk av planter

Vi har vist hvordan planter i Finnmark kan brukes til mat og drikke og til medisin. Her tar vi opp eksempler på annen bruk av planter som vokser i Finnmark:

Sennagras

Forskjellige starr-arter har gjennom tidene vært brukt til sennagras i samiske skotøy som skaller og komager. Den planta som har sennagras som offisielt norsk botanisk navn, Carex vesicaria – Rievdnelukti, er ikke den som blir mest brukt til dette. Vanligere er det å bruke nordlandsstarr, Carex aquatilis, som på samisk har navn etter denne bruken, gámasuoinlukti. Man kan også bruke flaskestar – Carex rostrata – šluppotlukti og tråstarr – cares lasiocarpa – juovkalukti.
Starrartene som brukes til sennagras vokser gjerne på våte steder, på myr, langs bredden av elver og vann eller ute i vannet. Graset blir gjerne skåret tidlig på høsten, tørka og banka for å bli mjukt.

Sitat fra NOU 1994:21 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv:
Skjæring og tilberedning av sennegress er en hel slåttonn. En familie bruker i gjennomsnitt 50-60 kg ferdigbehandlet gress pr. år, sier Adolf Steen. Gress som ikke er tilberedt, ble brukt av enkelte i madrasser eller som sengeunderlag. De fastboende i Masi hadde tidligere et stort marked for sennegress, men i 1950-årene hadde reindriftssamene selv begynt å skjære gress. Dessuten hadde fastboende selv begynt å gå over til gummistøvler, pieksut og annet skotøy. Men for enkelte kunne sennegresskjæring likevel ha stor økonomisk betydning. Steen nevner en kvinne som solgte opptil 500 kg ferdigbehandlet gress til 4 kr. pr. kg i året. I 1959 kunne hun f.eks. ikke dekke etterspørselen. Husflidsutsalg o.l. hadde da også begynt å avta sennegress."

[Skrive mer om:
– Redskaper for høsting
– Behandling gjennom banking, fletting, tørking osv.
– Bruk i skaller og komager og annen bruk]

Kilder
Daglig liv i Lappoluobbal

Farging

Uttrekk/oppkok av forskjellige planter kan brukes til å sette farge på f.eks. garn, tøy og skinn.
Disse fargene kan man få på ullgarn:

Bjørk (Betula pubescens/nana) blad – blågrønn, gulbrun?
Bjørk (Betula pubescens/nana) never – gul
Older / Gråor (Alnus incana) – bark – brun
Older / Gråor (Alnus incana) – lauv – lysegul
Geitrams (Chamerium angustifolium) –
Reinfann (Chrysantemum vulgare) – grønn
Brennesle (Urtica dioica) –
Marikåpe (Alchemilla spp.) – gul
Kvitmaure (Galium boreale) – rød
Tepperot (Potentilla erecta) – rød
Krøkebær/Krekling (Empetrum hermaphroditum)
Reinfann (Tanacetum vulgare) – grønn
Bregner – bleikgrønn
Blåbær (Vaccínum myrtillus) – bær – blå
Blåbær (Vaccínum myrtillus) – lyng – gul
Vassarve (Stellaria media) - lyseblå
Engsoleie (Ranunculus acris – gulgrå
Grønnvier (Salix phylicifolia x Salix glauca) – gul
Ryllik (Achillea millefolium) – gul
Tiriltunge (Lotus corniculatus) – gul
Heggbark (Prunus padus) – svart
Engsyre (Rumex acetosa) - svart
Krøkebær (Empetrum nigrum) – svart
Engkall (Rhinantus serotinus) – grå
Skogstorknebb (Geranium silvaticum) – gråbrun
Perikum (Hypericum perforatum) – kastanjebrun
Røsslyng (Calluna vulgaris) – gul, rød
Steinlav – brun
Navlelav –
Grå fargelav (Parmelia saxatilis) – brun

[Skrive mer om framgangsmåte ved farging.]

Brensel

Å kunne lage bål har vært ei forutsetning for å overleve på Finnmarksvidda, og bålet og brenselen har vært sentralt både for oppvarming, matlaging, røyking av kjøtt og fisk, tørking av klær m.m. Det har ofte vært begrensa tilgang på brensel, og det har da vært viktig å kunne regulere bålet så man har økonomisert med brenselet og bare brent så mye som har vært nødvendig.

Bjørk har vært den absolutt viktigste kilden til brensel, og når man har hogd vinterved for bruk i hus og gammer, har det i all hovedsak vært bjørk. Man har da hogd fersk bjørk og lagra som hele stammer eller oppskåret i passelige lengder. Bjørk bør tørke noen måneder før den brenner godt. Blir den liggende for lenge, begynner den å råtne og brenner da dårlig.

Ute i naturen har det vært vanlig å bruke ved av døde bjørker og greiner, og never til å fyre opp. Men over bjørkebeltet har det vært viktig å vite hvilke planter som er egna til å lage bål av.

I noen områder i Finnmark, som deler av Kárášjohka, Alta, Porsanger, Tana og Sør-Varanger, har også furu vært viktig til brensel, men i Guovdageaidnu er det så lite furu at denne ikke har spilt noen større rolle her.

[Skrive mer om:
– Hvilke planter/trær er brukt til forskjellige slags bål? Hvordan finne brennbare planter på høgfjellet? Hva gir varme, røyk, spraking og fare for spredning?
– Røyking av fisk og kjøtt.(bl.a. einer)]

Kilder
Murud, Marit Eira: Dollagáttis / Ved bålet. Bárus 2018
Ryd, Yngve: Eld. Flammor och glöd - samisk eldkonst. Natur och Kultur. 2005

Duodjimaterialer

Trematerialer har gjennom tidene vært brukt til forskjellige former for samisk husflid/handverk (duodji). Aller mest brukt er bjørk, og det er forskjellige deler av bjørka som er utnytta, stammen, greiner, utvekster og røtter. En del av de nevnte gjenstandene har også vært laget av andre treslag, som einer, furu, osp, rogn og vier.
Husholdningsredskaper: Sleiv, skjei, steikespade, trekopp (guksi). fat, tine, smørboks, korg, sopelime ....
Arbeidsredskaper: Rive, skaft til kniv, øks, spade m.m., klubbe til banking av , tau, Boliger: Reisverk for lávvu, bealjegoahti og torvgamme Transport: Sleder, pulker, seletøy

Kilder
Holmestrand, Liv Eli: Beasseduodji. Norgga Sámediggi 2001