NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Stuoráhpi
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Stuoráhpi / Geatkkašjeaggi

Stuoráhpi ligger like ved veien mellom Guovdageaidnu og Kárášjohka.
(Foto: Svein Lund)

Stuoráhpi / Geatkkašjeaggi er et av 9 naturreservat som er foreslått oppretta i Guovdageaidnu i samband med verneplanen for myr og våtmark i Finnmark. Verneforslaget omfatter to områder på til sammen 2,3 km2 sør og øst for riksveg 92 sørvest for Gárggoluoppal.

Verneverdier

Det foreslåtte verneområdet Stuoráhpi og Geatkkašjeaggi
(Kilde: Fylkesmannen)

Fylkesmannen:
Stuoráhpi er relativt flatt og består i hovedsak av kalk- og mineralfattige myrtyper. Her finnes rene myrpartier med pals, flarker og fattigmyr, samt en kilde, men også områder med rikere vegetasjon. Geatkášjeaggi er et myrområde med forholdsvis stor fallhøyde, omtrent 25-30 meter. Komplekset består hovedsakelig av kalk- og mineralfattige myrtyper. Også her finnes store myrpartier med pals, flarker, fattigmyr, men også mineralrike bekker og vassdrag (Strann et. al 2005b).

Småpalsene i de foreslåtte delområdene er oftest 0,5-1 m over omgivelsene, men i visse deler av Stuoráhpi finnes større palser på opp til 2 meter, og opp til 3,5 meter enkelte steder på Geatkášjeaggi. Mellom palsene og i kanten av større palsområder går vegetasjonen gradvis over i mer fuktighetskrevende vegetasjonstyper. Blant karplantene dominerer arter i slekten myrull på mykmattene og her fins også den sjeldne og rødlistete vrangull (NT) (Strann et. al 2005b). Enkelte steder der myrvannet samles i drag og ved kildebekker er mineraltilgangen noe større og vannet mer syrlig, slik at kalk- eller mineralkrevende arter trives. Dette gir rom for planter som særbustarr og duskull samt den rødlistete arten blokkvier (NT). I den sørøstlige delen av Stuoráhpi finns en kilde der kildekuppelen er omtrent en meter høyere enn omgivelsene og vannstanden minst en meter dyp i kildeutspringet. Kilden omgis av en bord på 5-10 meter med planter som liker kalkpåvirkningen fra kilden (Strann et. al 2005b).

Mosen Onchophorus elongatus har blitt registrert på Geatkášjeaggi. Denne mosen ble oppdaget i senere tid og er hittil kjent fra noen få lokaliteter i Norge og Sverige. På sørlige lokaliteter i det samme myrområdet finnes også den rødlistete mosen Aplodon wormskioldii (VU) som ble registrert på et reinhorn (Strann et. al 2005b).

Stuoráhpi har en rik fauna med mange hekkende arter vannfugl. Det ble påvist 50 hekkende arter i området i slutten av juni 2007. Av disse er 25 arter regnet som ekte våtmarksfugler, mens ytterligere åtte arter regnes som knyttet til våtmarker. 14 av artene er vadefugler som er direkte knyttet til våtmark. Det ble påvist 10 rødlistearter og fem av disse ble funnet hekkende. Stjertand (NT), sjøorre (VU), fjellmyrløper (VU), brushane (DD) og hettemåse (NT) er dokumentert hekkende på Stuoráhpi mens de resterende rødlisteartene bruker området enten som beite- eller rasteområde under trekket. Dessuten hekker også regionalt viktige arter som lappspove, kvartbekkasin og sotsnipe på lokaliteten. Sjeldne arter som sædgås (VU), myrhauk (VU) og lappsanger (NT) ble registrert, men hekking er ikke dokumentert. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en eller flere av disse artene også hekker i tilknytning til dette våtmarkssystemet (Strann et. al 2005b).

Også Geatkášjeaggi har en rik fauna med mange hekkende arter vannfugl, men i noe mindre antall og tettheter enn i Stuoráhpi. I Geatkášjeaggi hekker mange arter vadefugl med arter som fjellmyrløper (VU), småspove, brushane (DD), kvartbekkasin, gluttsnipe og heilo. Grønnstilk er særdeles vanlig her med flere titalls par og hekkende lappspover og sotsniper er påvist (Strann et. al 2005b).

Kulturminner i det foreslåtte verneområdet

Det er registrert fire lokaliteter med i hovedsak fangstgroper nord til nordøst for det foreslåtte verneområdet. Ingen av lokalitetene ligger innenfor det berørte området. Potensialet for funn av ytterligere ukjente samiske kulturminner er usikkert, men det kan ikke utelukkes at det kan være flere uregistrerte fangstgroper i dette området (Sametinget 2009).

Lokal bruk av Stuoráhpi/Geatkášjeaggi

Dette området benyttes hovedsakelig av folk fra Gárggoluoppal og Suotnju, men etter at riksveg 92 ble åpnet brukes det også av tilreisende. Områdene er lett tilgjengelig fra veg eller kjørespor som går like utenfor områdene. I Stuoráhpi og Geatkášjeaggi blir det høstet multer og sennagress. Det er ingen fiskevann inne det foreslåtte verneområdet. Det blir drevet rypejakt og hytter i nærheten leies ut til jegere (Riseth et. al 2005).

Reindriftnæringas bruk

Stuoráhpi, Geatkášjeaggi og områdene rundt benyttes av reinbeitedistrikt 24A-Oarje-Sievju/ Seiland Vest og 23A-Valgenjárga og D-Ealenjárga, samt flere andre distrikt som flytter gjennom området. Distrikt 24A og 23D har felles vinterflokk som beiter i området fra sen høst til våren. Det foreslåtte verneområdet er egentlig vinterbeitegrunn for 23D, men distriktene har slått sammen flokkene for å utnytte beitet bedre.

23A benytter dette område sen høst, vinter og vår. Det foreslåtte verneområdet er vegnært, og reinsflokken til 23A oppholder seg ikke mye i området på grunn av forstyrrelse. Distriktene driver oppsyn med reinflokken under beite, og til dette formål brukes snøskuter. Det kjøres også med snøskuter i området under samling av reinen på våren. Før flytting mot kysten drives reinen til skillegjerdet ved Suotnju (sørvest for det foreslåtte verneområdet) og det foreslåtte verneområdet ligger i drivingsleia fram til skillegjerdet. Dette medfører utstrakt bruk av snøskuter i det foreslåtte verneområdet, i en tid med dårlige snøforhold. Myrene som foreslås vernet blir tidlig bare. Et vern der reindrifta ikke får krysse barflekker i det foreslåtte verneområdet med snøskuter vil ha store konsekvenser for distriktene som berøres.

Det foreslåtte verneområdet er flyttveg for 23B-Girenjárga. De flytter gjennom området om våren og har et kortere opphold her. I tidsrommet distriktet oppholder seg i området er snøforholdene dårlige, noe som kan resultere i noe terreng- og vegetasjonsødeleggelse på grunn av snøskuterkjøring på barmark.

Reindrifta driver ikke fangst, fiske eller jakt i området, og har ingen hytter, gammer eller koier her. Reinbeitedistrikt 24A setter opp lavvoleirer etter behov, og dette kan også forekomme inne i det foreslåtte verneområdet. 23D benytter gumpier som mobil gjeterhytte som de trekker etter snøskuterne når de følger reinflokken. Distrikt 24A understreker at det kan bli endringer i bruken av det foreslåtte verneområdet i framtida. Endringer i klimaet kan føre til at det blir behov for barmarkskjøretøy i reindrift. Det er heller ikke usannsynlig at distrikt 24A i framtiden får behov for å sette opp reingjerder eller hytter i det foreslåtte verneområdet. 23D uttaler at det kan muligens bli aktuelt å holde reinsflokkene til 23D og 24A separat. Dette kan resultere i at kun 23D benytter det foreslåtte verneområdet, eller at ingen av de to distriktene benytter det. Reingjerder vil ikke bli satt opp for å holde reinen fra 23D og 24A fra hverandre.

Kilder

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.