Fra Áidejávri-området.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Áidejávri

En av gårdene i Áidejávri, som blir liggende midt mellom to verneområder og får begrensa mulighetene for å utnytte utmarka.
(Foto: Svein Lund)

Område ved Áidejávri forslått av fylkesmannen som naturreservat i 2010

Áidejávri naturreservat er et av 9 naturreservat som er foreslått oppretta i Guovdageaidnu i samband med verneplanen for myr og våtmark i Finnmark. Det er foreslått verna 20,5 km², fordelt på to områder på hver side av riksveg 93, ca. 26 km sør for Kautokeino og 10 km nord for riksgrensa mot Finland.

Verneverdier

Om verneverdiene her sier innstillinga til Fylkesmannen:
Området har et typisk innlandsklima med svært lave vintertemperaturer og lite årsnedbør. Dette resulterer i myrkomplekser dominert og formet av palser. Samtidig finnes mange myrtyper og overganger mellom disse, blant annet skogsmyrer, oversvømmelses- bleikmyrer, tuejord, viermyrer, rismyrer og torvmose-flarkmyrer. Blandingen av molterike myrtyper i utveksling med tallrike vann, tjern og dammer gir en variert mosaikk i landskapet. Østlige planter som huldrestarr og trillingstarr finnes i myrområdene, og langs noen av de største elvene vokser åkerbær, storveronika og dvergmaure (Fylkesmannen i Finnmark 1980).

Palsmyra Njuikunjeaggi strekker seg fra riksveg 93 like nord for Áidejávri og østover til Čalbmejávri. Deler av myra har godt utviklete palser og mange større og mindre pøler og dammer. Det vokser lappstarr (NT) i kanten mot palsmyrdelen av myra. (Strann et. al 2008a).

Det vestre delområdet har store forekomster med hekkende vadefugl, andefugl og mange andre våtmarkstilknyttede fuglearter. Her hekker mange par med fjellmyrløper (VU), brushane (DD), lappspove, kvartbekkasin, sotsnipe, grønnstilk samt flere andre arter vadefugl. Det hekker en hel del ender her, med arter som stjertand (NT), stokkand, brunnakke, krikkand, toppand, sjøorre (NT) og siland som de vanligste. Videre hekker det sangsvane (NT), sædgås (VU) og smålom og i gode smågnagerår hekker myrhauk (VU) regelmessig. Området er også et viktig område for mytende andefugl med arter som kvinand, havelle, siland og brunnakke som de mest tallrike. Lokaliteten er en av de viktigste hekkelokalitetene for våtmarksfugl i umiddelbar nærhet av RV 93 og er av nasjonal betydning) (Strann et. al 2008a).

Det østre delområdet er rikt på hekkende vannfugl og området brukes også mye av vannfugl under trekket vår og høst, samt som myteområde for en rekke arter andefugl. I tilknytning til vannet hekker det mange par med brunnakke, krikkand, stjertand (NT) samt noen par med sjøorre (NT). Vanlige arter er toppand, havelle og kvinand. Videre hekker det sangsvane (NT), sædgås (VU) og storlom (VU). I myrområdet hekker en rekke arter vadefugl med fjellmyrløper (VU), kvartbekkasin, sotsnipe og lappspove som regelmessige hekkefugler. Trane er påvist hekkende, og i gode smågnagerår hekker myrhauk (VU) her. Det er observert flere par lappfiskand (EN) årlig både på Luovosjávri og Čalbmejávri uten at hekking er påvist. Områdets store artsrikhet og tetthet av våtmarksfugl gjør det til et viktig hekke- og rasteområde for vannfugl, og det vurderes til å være av regional/nasjonal betydning (Strann et. al 2008a).

Det foreslåtte verneområdet er svært rik på spurvefugl. Hundrevis av lappspurv, heipiplerke og lappipelerke hekker innenfor området. En annen karakterfugl er gulerla, som sammen med blåstrupe setter sitt preg på de fuktigere delene av området. I krattene langs elver og vann hekker sivspurv, sivsanger og løvsanger i store tettheter (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Dagens bruk og inngrep

Lokal bruk

Undersøking av lokal bruk ved Samisk høgskole 2009. Vi ser at det foreslåtte verneområdet da var mindre enn det Fylkesmannen seinere foreslo.

Det er i dag fem hus som er bebodd hele året i Áidejavri. Området som foreslås vernet benyttes av lokalt bosatte og de som har lokale kontakter. Utmarksressursene nyttes i hovedsak til eget bruk og noe legges ut for salg. For enkeltpersoner har ressurshøstingen større økonomisk viktighet, og noen har også inntekter fra salg av mat og rengjøring av privat hytte. Området benyttes også som transportvei til mer avsidesliggende bruksområder og enkelte frakter tilreisende turister/jegere gjennom det foreslåtte verneområdet.

Av vannene innenfor områdegrensene fiskes det mest i Luovosjávri og Čalbmejávri. Det foreslåtte verneområdet er også viktig for bærplukking. Området brukes til jakt etter elg og rype samt vårjakt på ender og snarefangst etter rype. Snarefangst drives først og fremst av de eldre. Rypejakt drives hovedsakelig av tilreisende. Vedhogst foregår enkelte steder i det foreslåtte verneområdet. Veden fraktes ut sommerstid og fra utilgjengelige steder vinterstid. Det hentes også ut duodji-emner til gjerdestolper, årer, lavvostenger med mer).

Myrene i de to delområdene er ikke kjørbare for barmarkskjøretøy. Et kjørespor som blir benyttet krysser det vestre delområdet, fra Áidejávri til vedhogstområder ved Oppalvárri (utenfor områdegrensene). Det er også et spor ned til Bievjaveaijohka hvor det er båtplass i nordenden av det vestre verneområdet. Det er ferdsel med motorbåt både på Luovosjohka og Bievjaveaijohka, samt elva mellom Čalbmejávri og Luovosjávri, i forbindelse med multeplukking, vedhogst og for å finne duodjimaterialer .
Reindriftsnæringas bruk
Det foreslåtte verneområdet benyttes av hele reinbeitedistrikt 35A som vinterbeite. Distriktet driver kontinuerlig oppsyn med reinen, men prøver å unngå å forstyrre den når den beiter. Under oppsyn og samling av reinen benyttes snøskuter som transportmiddel.

Reindriftsutøvere fisker i vassdragene, men driver ikke jakt eller fangst her. De henter ut noe vinterved inne i delområdene da distriktet har vinterboliger i nærheten av det foreslåtte verneområdet. Distriktet har ingen hytter, gammer eller koier inne i det foreslåtte verneområdet, og har ingen leirplasser her. Et gammelt gjerdeanlegg som ikke er i bruk står innenfor områdegrensene i det østre delområdet. Dette skal distriktet fjerne. Ellers lagres ikke utstyr innenfor avgrensingene.

Påvirkning/inngrep
En telefonlinje går gjennom det vestre delområdet i nordøst. Tre små samle-/skillegjerder for rein som ikke brukes i dag ligger samlet omtrent midt i det østre delområdet. Noe markslitasje i forbindelse med gjerdeanlegget. Kjørespor i øst-vest retning gjennom søndre del av det vestre delområdet mot Oppalvárri, krysser to våtpartier på ca. 120 og 250 m, ellers ca. 900 m på tørr grunn innenfor verneforslaget. Dessuten et kortere kjørespor ned til Bievjaveaijohka nord i samme delområde, krysser ett våtparti på ca. 150 m, ellers ca. 450 m på tørr grunn innenfor verneforslaget. Skuterløype i nord-sør retning berører så vidt begge delområdene i randsonene nær riksvegen. Vedhogst ved Bievjaveaijohka, Guhkesčorru og neset i Luovosluoppal. Ingen reindriftshytter eller anlegg innenfor verneområdegrensene. Det drives en del elgjakt, rypejakt, bærplukking og fiske i området.
(Kilde: Inntilling fra Fylkesmannen, bygd på Riseth et. al 2009)

Konsekvenser av vern

Et vern vil kunne hindre ferdsel med ATV, motorbåt og snøskuter. Disse brukes til frakt av både utstyr og personer i forbindelse med fiske, bærplukking og jakt, samt henting av ved. Det som vil kunne bli påvirket er:
- Ferdsel fra Áidejávri til Oppaljávri, Skilggašjávri og Duolljejávri. Sporet går nord for Marrasduogejávrrit (375). Det ble opplyst at myrene på sørsiden av vannet er vanskelig å krysse. Alternativet er å kjøre fra Geađgejávri. Det er mye lenger å kjøre til Oppal- og Skilggašjávri via Geađgejávri.
– Vinterveien til Oppaljávri og Skilggašjávri,
– Sporet ned til Bievjaveaijohka, der er det båtplass. Dette er i nordenden av det vestre verneområdet.
– Ferdsel med motorbåt både på Luovosjohka og Bievjaveaijohka, samt elva mellom Čalbmejávri og Luovosjávri. Det har vært vanlig å bruke motorbåt på disse elvene. Det er også usikkerhet m.h.p. mulighetene til å gå i land innenfor verneområdet fra motorbåt.
(Riseth et. al 2009)

Reaksjoner på verneforslaget

Alle informantene var imot at området vernes. Vi fikk følgende kommentarer til vern:
- Det er frustrasjon over at verneområder planleggs så nært bebodde hus. Flere har følelsen av at de blir stengt inne. Kun veien er åpen for ferdsel.
- Flere er imot vern fordi de har opplevd andre steder at vern skaper problemer for bruken av området.
- En informant sa det er vanskelig å forstå behovet for vern nå, " vi har jo tatt vare på disse områdene i flere hundre år"
(Riseth et. al 2009)

Endring av verneområdet

Omfanget av det foreslåtte Áidejávri naturreservat er endra på flere måter under prosessen. Fylkesmannen skriver:
Både vestre og østre delområde var noe mindre i oppstartsmeldingen enn i verneforslaget. Fylkesmannen har utvidet delområdene for å ta inn hele områdene som er verdisatt til henholdsvis ”av nasjonal betydning” for det vestlige delområdet og som ”av nasjonal/regional betydning” for det østre. Begge delområdene går under betegnelsen ”Svært viktige naturtyper” (Strann et. al 2008a). Utvidelsene berører ikke nye interesser. Området i vest er smalnet inn slik at mest mulig av det lengste kjøresporet holdes utenfor. Det er vurdert om snøskuterløypa kan legges utenfor området ved endring av grense eller løypetrasé, men foreløpig konkludert med at myrpartiene løypa berører ønskes inkludert, og at løypa pga. nærheten til riksvegen vanskelig kan flyttes i sin helhet utenfor grensene.
Når området er utvida etter undersøkelsen av bruken av verneområdet, vil det si at det er områder som er foreslått verna uten at slik undersøking er gjennomført.

Kilder

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.