NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Nordvestre del av Badjeluoppal er dominert av vier-starrmyrer.
(Foto: NINA)

Guovdageaidnu natursenter

Vurdert verneområde – Badjeluoppal


Områder som blei utreda av NINA i 2005. Badjeluoppal er nummer 20.
(Kilde: NINA)

Kartet viser utstrekninga av vurdert vernemområde Badjeluoppal.
(Kilde: NINA)

Ressursutvalget for Finnmarksvidda (NOU 1978:18B Bruken av Finnmarksvidda) foreslo Badjeluoppal blant områdene som burde undersøkes med tanke på oppretting av naturreservat. Det blei der beskrevet som "våtmarksområde av botanisk og zoologisk interesse", men uten noen nærmere beskrivelse.

Badjeluoppal er et av 20 myrer og våtmarksområder i Finnmark som på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark blei undersøkt av NINA i 2005. Etter ei ganske overflatisk undersøking blei området vurdert som "bare av lokal verdi", noe som ikke gir grunnlag for vern etter nasjonale verneplaner. Det området Fylkesmannen hadde bedt om å få utreda er 6,6 km2 og ligger ca. 25 km øst for Suolovuopmi, og det går ingen veg nærmere.

Verneverdier

Vi siterer fra rapporten fra NINA:

Vegetasjon og flora
Verneplanområdet innbefatter tre mindre vatn i et område ved og ovenfor skoggrensa. Myr er på kartet angitt på flere steder innenfor området, men disse er generelt ganske tørre, og ikke spesielt mangfoldig og heller ikke av særlig størrelse. Noen mindre partier med fuktigere starr-dominert myr finnes i nærhet til vatn og elver.

Størsteparten av myrene i området er tørre tuemyrer dominert av fjellkrekling, sølvvier, lappvier og dvergbjørk. Andre vanlige arter som molte, kvitlyng, torvull og blokkebær finnes det også en god del av. Disse myrene passer best inn under vegetasjonstypen krattbevokst fattigmyr med vier-utforming, mens de fleste tuene er ombrotrofe tuemyrer med dvergbjørk-rusttorvmose-utforming. De er imidlertid flere steder så pass tørre at man like godt kan snakke om heivegetasjon av typene dvergbjørkhei med fattig utforming og kreklinghei med humid utforming.

De to førstnevnte vegetasjonstypene finnes også i noe fuktigere habitat, men da med langt høyere busksjikt (opp mot 1,5 m). Feltsjiktet har stedvis noe annen artssammensetning, bl.a. med en god del gråstarr, molte, småtranebær og trådsiv. De viser også overganger mot inter-mediær krattbevokst myr, bl.a. med en del myrsnelle, skogsnelle og myrfiol.

De aller fuktigste sigevannsmyrene er dominert av flaskestarr, trådstarr og nordlandsstarr (høystarrmyrer med ulike utforminger. Innslaget av duskull og dystarr er stort. Artsmangfoldet i disse myrtypene er lavt.

Noen veldig små områder med mykmatter dominert av dystarr og strengstarr ble også registrert. Disse har også en del innslag av myrhatt og bukkeblad.

Sammendrag og verdivurdering
Området består utelukkende av vidt utbredte myrtyper tilsynelatende uten innslag av mindre vanlige arter. Den botaniske verdien settes derfor til lokal.

Fauna
Resultatene fra våre undersøkelser ved Badjeluoppal viste at disse områdene var heller fattig med tanke på antall arter, og fraværet av store våtmarker gir området et begrenset potensial. Mer lovende områder for våtmarksfugl ble observert i nærheten, mens Badjeluoppal pekte seg ikke ut som noe særskilt interessant verken botanisk eller zoologisk. I følge kartet skulle store deler av området være myr, men dette viste seg å være tørre tuemyrområder. De våte områdene var dekket av kratt med vann stående mellom krattene. I denne vegetasjonstypen ble en del vadere (hovedsaklig grønnstilk), samt tre sædgjess observert.

Arter observert ved Badjeluoppal:
Sædgås – 3 stk.
Laksand – flere småflokker
Lirype – 2 observerte indivder, samt ekskrementer og støvbad
Grønnstilk – vanlig
Brushane – en hunn observert
Fiskemåse – Minst fem individer observert
Gråsisik – spredt
Lappspurv – 1 hann observert

Sammendrag og verdivurdering
Området har kun lokal verdi som fugleområde.

Samlet vurdering
Både de botaniske og zoologiske undersøkelsene peker i samme retning. Området utmerker seg ikke på noen måter, og området vurderes kun å være av lokal verneverdi.

Det er så langt vi kjenner til ikke gjort noen kartlegging av bruken av dette området, verken historisk eller i nyere tid.

Kilder