Ginaljeaggi med Ginalvárri i bakgrunnen.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Foreslått naturreservat – Ginaljeaggi

Typisk vegetasjon på Ginaljeaggi: Finnmarkspors, blokkebær, tyttebær og rypebær
(Foto: Svein Lund)

Giŋaljeaggi er et av 9 naturreservat som er foreslått oppretta i Guovdageaidnu i samband med verneplanen for myr og våtmark i Finnmark. Det er foreslått verna 2,3 km2, ved Soahtefielbmá ca. 4 km nordvest for Kautokeino kirkested, like nord for fylkesvei 6 til Biedjovággi. Myrkomplekset avgrenses av Čábardasjohka i nord og et kjørespor i sør.

Verneverdier

Det foreslåtte verneområdet Ginaljeaggi
(Kilde: Fylkesmannen)

Fylkesmannen sier: Ginaljeaggi er et strengmyrkompleks med rik myrviddevegetasjon. Det finnes forekomster av myrviddevegetasjon som blystarr, dystarr, vrangklomosesamfunn, med innslag av rikmyrindikatorer som makkmose og stor fettmose. Myrvegetasjonen omfatter også rismyrer med dominans av dvergbjørk og innslag av klubbtorvmose og tvaretorvmose. Av andre rismyrer finnes rusttorvmose- rismyr og ”sigdemose”-rismyr. Rikmyrvegetasjonen er av typen rosetorvmose-rikmyr, stjernetorvmose-rikmyr i mosaikk med rik-bleikmyr samt makkmose-flarkbleikmyr med bl.a. vrangull (NT). Her finnes også kildemyrsamfunn (Fylkesmannen i Finnmark 1980).

Fugler registrert hekkende i området er fjellmyrløper (VU), gluttsnipe, brushane (DD) og småspove. Flokker av sædgås (VU) og sangsvane (NT) er også observert her, samt arter som enkeltbekkasin, grønnstilk, gulerle, løvsanger, gråsisik, sivspurv og bjørkefink (Bjerke et. al 2005).

Ginaljeaggi sett nordover i retning mot Čábardasjohka
(Foto: Svein Lund)

Ginaljeaggi har mange slike små dammer eller myrhull.
(Foto: Svein Lund)

Lokal bruk

Bruk av de foreslåtte verneområda Ginaljeaggi og Guohcajeaggi.
(Kilde: Riseth)

Dette området ligger nær bebyggelsen i Soahtefielbmá. Ginaljeaggi krysses vinterstid av flere skuterspor og ligger nært et turområde som brukes hele året. Folk går oftest rundt Ginaljeaggi sommerstid, da den er for bløt til å kunne krysses til fots. Myra benyttes til en viss grad for multeplukking av både lokale og tilreisende, men bedre multeområder fins nord og øst for det foreslåtte verneområdet. Det drives elg- og rypejakt i området. Jakt drives hovedsakelig av tilreisende. Vårjakt er ikke vanlig (og har heller ikke vært tillatt i perioden 1999-2009). Det har tidligere vært drevet noe snarefangst her. Noe vedhogst innenfor grensene til det foreslåtte verneområdet i nordvest (Riseth et. al 2009).

Kilder

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.