NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Guohcajeaggi
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Guohcajeaggi

Sølvvier på Guohcajeaggi.
(Foto: Svein Lund)

Guohcajeaggi er et av 9 naturreservat som er foreslått oppretta i Guovdageaidnu i samband med verneplanen for myr og våtmark i Finnmark. Det er foreslått verna 4,3 km2, omtrent 6 km vestnordvest for Kautokeino sentrum, og strekker seg fra like sør veg til Biedjovággi og ca. 3,5 km sørover.

Verneverdier

Det foreslåtte verneområdet Guohcajeaggi
(Kilde: Fylkesmannen)

Fylkesmannen sier:
Området består av et større våtmarkskompleks med flere større og mindre vann, meandrerende bekker og ulike myrer. Området er hovedsaklig flatt, men sør for innsjøen Suolujávri heller terrenget relativt kraftig mot innsjøen. Myrkomplekset er variert og inneholder alt fra kalk- og mineralfattige myrtyper med palser til ekstremrik myrvegetasjon. Både myr- og karplantevegetasjonen er artsrik og inneholder spredte populasjoner av i alt åtte rødlista arter (Strann et. al 2008b).

Palsene når i enkelte områder en høyde opp til 3,5 m og ved noen lokaliteter eroderes disse og blottlegger gammel torv. I kantene av palsområdene går vegetasjonen gradvis over i bløtere vegetasjonstyper og karplantene som dominerer i mykmattesamfunnene er fra myrullslekten. Her vokser også den sjeldne og rødlistede myrullen vrangull (NT). Ved noen lokaliteter vest i området ble mosen Aplodon wormskioldii (VU) funnet (Strann et. al 2008b).

Gulerle på Guohcajeaggi
(Foto: Svein Lund)

Myrtevier på Guohcajeaggi
(Foto: Svein Lund)

Store deler av myrkomplekset består av middelsrik- og rikmyr med kalkelskende vegetasjon. Rikmyrene er artsrike og på ei rikmyr øst for Suolujávri vokser den rødlistete og sjeldne myrvrangmosen (VU). Ved to lokaliteter er grunnen ekstremt kalkrik og her fins mange rikmyrarter og krevende karplanter for eksempel den rødlistete orkideen brudespore (NT). I bunnsjiktet forekommer et stort antall sjeldne moser, deriblant den rødlistete snøgulmosen (VU) (Strann et. al 2008b).

Sør og vest for Suolujávri preges myrvegetasjonen av streng- og flarkmyr med opphøyde strenger ispedd bløte flarker. Der forekommer de sjeldne og rødlistete karplantene blokkevier (NT) og trillingstarr (NT) (Strann et. al 2008b).

Området har et særdeles rikt fugleliv med mange rødlistearter. Ganske nær veien hekker årlig en liten koloni med rødnebbterner sammen med fiskemåser og hettemåser (NT). I vierkrattene i samme område hekker mange spurvefuglarter, og disse utgjør en rik spurvefuglfauna i denne delen av lokaliteten. Videre sørover hekker det mange arter vadefugl, med grønnstilk, kvartbekkasin, sotsnipe, enkeltbekkasin og småspove som de mest vanlige. Her hekker også myrsnipe, svømmesnipe og nærmere ti par med fjellmyrløper (VU). På tørre partier er heilo og lappspove vanlige hekkefugler. (Strann et. al 2008a, 2008b)

I tilknytning til vannene hekker det storlom (VU), stjertand (NT), sjøorre (NT), mens arter som lappfiskand (EN) og bergand (VU) observeres regelmessig uten at hekking er påvist. Sangsvaner (NT) og sædgjess (VU) bruker området regelmessig på våren og forsommeren.

I de andre større vannene myter mange ender. Vanligst er toppand, kvinand, brunnakke og siland, men også sjøorre, svartand og lappfiskand (EN) myter her i mindre antall. Et sivhauk-par (VU) er registrert med territorium i de indre delene av Guohcajeaggiområdet (Strann et. al 2008a, 2008b).

Lokal bruk

Bruk av de foreslåtte verneområda Ginaljeaggi og Guohcajeaggi.
(Kilde: Riseth)

[...]Området ligger nært bebyggelsen i Soahtefielbmá. Det fiskes kun i Soahtejávri som er et godt gjeddevann. Bygdefolk og tilreisende bruker hele det foreslåtte verneområdet til multeplukking. Elg- og rypejakt i området hovedsakelig av tilreisende. Vårjakt er ikke vanlig (og har heller ikke vært tillatt i perioden 1999-2009). Det har tidligere vært drevet noe snarefangst i området. Guohcajeaggi er lite brukt til vedhogst, med unntak av området mot Luhppomaras (Riseth et. al 2009).

Området benyttes som vinterbeiteområde for reinbeitedistrikt 34 Ábborášša og som flyttveg for flere reinbeitedistrikt. Soahtejohka fungerer som siidagrense og øst for dette vassdraget beiter reinen til Áttan Issáha siida, vest for vassdraget er vinterbeite for Nige-Ánte bártniid vintersiida fra samme distrikt.

Reinbeitedistrikt 34 Ábborášša benytter seg ikke av barmarkskjøretøy i dette området, kun snøskuter. Distriktet høster bær i Guohcajeaggi og driver også hogst ved Guohcavárri. Soahtejávri og Suolujávri er gode gjeddevann som reindriftsutøvere fra reinbeitedistrikt 34 fisker i. Reinbeitedistrikt som flytter gjennom området er blant annet 19/32T-Lakselvdal, 35 Fávrrosorda, 33-Spalca og 32- Silvetnjárga. Flyttinga gjennom området foregår med snøskuter.

Skuterløypa går nå tvers over Guohcajávri, og synes godt også på sommeren.
(Foto: Svein Lund)

Påvirkning/inngrep

En 66 kV kraftlinje går like innenfor nordgrensen i 260 m lengde. Vedhogst ved Luhppomaras innenfor det foreslåtte verneområdet. Adkomst til hogstområder skjer med kjøretøy på barmark langs kjørespor vestfra eller fra riksvegen i nord. Disse traseene går hovedsakelig utenfor området aktuelt i verneplanen. Skuterløype gjennom nordenden av det foreslåtte verneområdet. Antagelig kjøring på barmark fra reindrifta dersom dårlige snøforhold. Barmarkskjøring er likevel unntaket.

Innkomne merknader
Ingen innkomne merknader

Merknader fra Fylkesmannen
Lokaliteten er kanskje den viktigste hekkelokaliteten for vannfugl som ligger så nært Kautokeino tettsted og den vil potensielt være mer utsatt for inngrep og barmarkskjøring. Områdets store artsrikhet og tetthet av våtmarksfugl gjør det til et viktig hekke-, myte- og trekkområde for vannfugl (Strann et. al 2008a). På grunn av hekkende fugl like inntil vegen er kraftlinja valgt inkludert i området. Vedlikehold og mindre oppgraderinger av linja unntas fra vernebestemmelsene. Det kan se ut som om snøskuterløypa her kan legges om slik at den unngår naturreservatet, men dette er ikke utredet i tilstrekkelig detalj til at det foreslås her.

Lokale tilpasninger av vernebestemmelsene
Snøskuterløypa blir videreført med en begrensning på kjøring ut fra løypa. Snøskuterkjøring utenfor skuterløypa kan skje uten søknad i reindriftssammenheng, for vedkjøring etter tillatelse. Det foreslås forbud mot jakt på våtmarksfugl, men ellers ingen restriksjoner på jakt, fiske, fangst og bærplukking. Det foreslås heller ingen restriksjoner på uttak av duodjimaterialer, men vedhogst må omsøkes. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved tillates.

Kilder:

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.