Typisk for Máze naturreservat er vått terreng med høgt vierkratt. |
Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenterVerneområder – |
Noen typiske planter for Máze naturreservat: åkerbær, tyttebær. åkersnelle, stri kråkefot |
Máze naturreservat ligger mellom Badje Máze (Øvre Masi) og Vuolle Máze (Nedre Masi), mellom vegen og elva. Det er oppretta i 2007, som ledd i Verneplan for rik lauvskog i Finnmark. Arealet er bare 0,23 km2. Området er lite brukt av lokalbefolkninga og det har ikke vært noen motstand mot fredninga.
I Miljødirektoratets naturbase er Máze naturreservat presentert slik:
"Naturreservatet omfatter ei lav, flompåvirket halvøy i Kautokeinoelva, Ájanjárga.... Området har velutviklet vierskog med grønnvier som dominant art, men også med bjørk, hegg, setervier og rogn i treskiktet. Stedvis er innslaget av hegg stort. Busksjiktet har i tillegg til grønnvier innslag av rips, setervier og bleikvier. Feltsjiktet er glissent og karakteriseres av gras og starr. Skogrørkvein, sølvbunke og lundrapp vokser i hele området, innslag av slirestarr og engrapp. Av urter opptrer engsnelle, krypsoleie og storveronika vanligst. I tillegg er enghumleblom, kvitmaure og skogstjerneblom karakteristiske. Skogstorkenebb og ballblom er sparsomt representert. Vierskogen opptrer i mosaikk med høgstaude- og lågurtbjørkeskog på de tørre og mindre flompåvirkete områdene."
Kart over verneområdet.
(Kart: Fylkesmannen i Finnmark)
Kart over verneområdet.
(Kart: norgeskartet.no)
Flyfoto over verneområdet. Reservatet er det store sammenhengende skogområdet.
(Kart: norgeskartet.no)
Fylkesmannen i Finnmark har satt opp to informasjonsplakater ved reservatet. Denne står ved vegen mellom Øvre og Nedre Máze, ved krysset der en gårdsveg går ned langs nordøstsida av reservatet. Plakaten er ganske ny og skrevet på norsk og samisk. Fra denne plakaten er det bare 10-20 m til grensa for reservatet. De følgende bildene viser terrenget nær denne plakaten."
(Foto: Svein Lund)
Store deler av reservatet er dominert av høgvokst vier som vokser på fuktig mark som er oversvømt deler av året.
(Foto: Svein Lund)
Grønnvier er et av de vanligste trærne i reservatet, og kan her bli svært høg.
(Foto: Svein Lund)
I reservatet vokser det mye rips.
(Foto: Svein Lund)
Fra vegen har mye søppel havna inn i reservatet. Det ser ikke ut som noen tar ansvar for å rydde dette bort.
(Foto: Svein Lund)
Store deler av reservatet i forgrunnen. Fjellet i bakgrunnen, på andre sida av elva er Girkočohkka.
(Foto: Svein Lund)
I motsatt ende av reservatet står en annen informasjonsplakat, som ser ut å være av eldre dato. Denne er skrevet på norsk og engelsk. For å komme til denne må man kjøre ned en gårdsveg som går ned mot elva sørvest om reservatet- Det er ingen merking ved veien. Plakaten står i et kryss der det går en gårdsveg i retning mot reservatet. Det er mulig på parkere om man kjører litt lenger ned mot elva. Fra krysset ved plakaten kan man følge traktorvegen nordover, og etter et par hundre meter går det en gangsti som skrår ut på venstre side. Om man følger denne kommer man til reservatet. Det er ikke merka.
(Foto: Svein Lund)
Etter 3-400 m på stien passerer vi dette skiltet, og så starter reservatet.
(Foto: Svein Lund)
Tre vanlige planter i ned mot elva: hegg, ballblom og geitrams. Her er spesielt mye hegg, kanskje største forekomst av hegg i Finnmark.
(Foto: Svein Lund)
Langs stien er det høg vier og ofte sneller (kjerringrokk)
(Foto: Svein Lund)
Guovdageaineatnu og Girkočohkka sett fra stien gjennom reservatet.
(Foto: Svein Lund)
Her vokser det mye skogstorkenebb, som varierer veldig i både farge og størrelse på blomstene.
(Foto: Svein Lund)
Langs elva er det en bratt skrent med store steiner. Dette er bygd som elveforbygning og i følge opplysninger fra NVE sto den ferdig i 1962.
(Foto: Svein Lund)
Store deler av naturreservatet er tett skog og kratt som det ikke er så lett å ta seg fram i.
(Foto: Svein Lund)
Denne sommerfuglen fant vi langs stien gjennom reservatet. Hvem kan si hvilken art det er?
(Foto: Svein Lund)