NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Fra Gaskkamuš Áltevárri nordover mot Guhkesjávrrit.
(Foto: Ørjan W. Jenssen)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Náhpolsáiva


(Foto: )

Náhpolsáiva er et av de 9 myr- og våtmarksområdene i Guovdageaidnu som er foreslått verna som ledd i Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Det er foreslått verna et område på 159,1 km2 ca. 13 km sør for Láhpoluoppal fjellstue. Området omfatter myrene Gállojeaggi i nordvest, Buollánáhpi og Sarvvagasjeaggi i nordøst, Áldoáhpi i øst, Goddejeaggi og Njukčaleamši i sør, og myrene omkring Lávželuoppal i vest. Sørligste punkt er Urddotoaivi.

Verneverdier


Det foreslåtte verneområdet Náhpolsáiva.
(Kilde: Fylkesmannen)

Náhpolsáiva-området har store uberørte myrområder og er særlig rik på fugl. Myrområdene innenfor verneplanområdet består i hovedsak av nordlige strengmyrer (fjell-lapplandsstrengmyrer). Strengene har tørr tuevegetasjon, dominert av finnmarkspors, dvergbjørk, fjellkrekling, blokkebær, tyttebær og kvitlyng. Flere av strengene har innslag av bjørk. På de lavere strengene finner man de østlige artene blokkevier (NT) og dvergtettegras. Flarkene er svært artsfattige, ofte dominert av en eller to arter som nordlandsstarr, flaskestarr, rundstarr og/eller duskull. Fuktige flarker har innslag av strengstarr, dystarr og bukkeblad. Snøleiepregede myrer forekommer i høyereliggende områder (Bjerke et. al 2005).

Kuppelpalser er registrert mellom Lávželuoppal og Goddebuolžžat. De mer eller mindre flate platåene har palspøler i sentrum, samt lagg rundt. I laggene vokser bl.a. lappstarr (NT), myrmjølke, frynsestarr, brannull, duskull, molte og nordlandsstarr. Platåene har ordinær tuemyrvegetasjon med finnmarkspors, dvergbjørk og fjellkrekling (Bjerke et. al 2005).

Sumpvegetasjon finnes langs elvene og rundt vannene, i hovedsak en relativt artsfattig bjørk- viersumpskog og kratt med gråvierutforming. Lappstarr (NT) ble funnet i kanten av Goddejávri der den vokser sammen med frynsestarr, brannull og dystarr langs fuktige sig (Bjerke et. al 2005). Det er påvist 47 fuglearter som er spesielt tilknyttet våtmark. Storlom (VU) og sangsvane (NT) hekker ganske vanlig. Enkelte av myrområdene er viktige myteområder for gjess, både sædgås (VU) og kortnebbgås er observert. Området er også meget viktig for hekkende ender som havelle, kvinand, sjøorre (NT), og svartand. Arter som stjertand (NT) og brunnakke antas å hekke i mindre antall (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Vaderne utgjør en viktig del av våtmarksfuglene i området og 18 arter er registrert. De vanligste artene er lappspove, småspove, grønnstilk, svømmesnipe, brushane (DD), kvartbekkasin og sotsnipe. I tillegg er det observert enkeltbekkasin, myrsnipe, dvergsnipe, temmincksnipe og strandsnipe. Alle disse vaderne regnes som vanlige hekkefugler. Trane er også registrert, men hekking er ikke påvist (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Fjelljo og rødnebbterne hekker i området. Førstnevnte er relativt dominerende i antall. Fiskemåke og gråmåke kan ses på mange av vannene. (Fylkesmannen i Finnmark 1996). Av spurvefugler er blåstrupe og heipiplerke de vanligste hekkefuglene. Gulerla er svært vanlig langs elver og bekker, her finnes også fossekall. Løvsanger, sivsanger og sivspurv finnes langs krattene ved elvekanten. Lappspurv er registrert i de litt tørrere og åpnere områdene (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Historisk bruk av det foreslåtte verneområdet Náhpolsáiva.
(Kilde: Riseth)

Fylkesmannen:

Dagens bruk

(Kilde: Riseth) I følge Hågvar (2006) er Láhpoluoppal et område hvor kontinuiteten tilbake til veide- kulturens tid er meget tydelig. De fastboende i denne bygda levde helt til midten på 1900- tallet fortsatt med en veidekultur, med jakt og fangst som hovednæringer. Det forslåtte verneområdet er i dag fortsatt viktig ressursområde for folk fra Láhpoluoppal, og noe for folk fra Stornes. Område brukes i dag også av andre. Det går vei som er kjørbar med terrengbil og ATV helt til Náhpolsáiva, som er rett utenfor det foreslåtte verneområdet. Dette gjør det lettere for folk å dra dit og utnytte ressursene. Dette gjelder både lokalbefolkningen og folk fra andre steder. Før ATV’er ble utbredt, var det vanlig for lokalbefolkingen å ha ukesturer, men med ATV er det blitt mer vanlig med dags- eller to- til tredagers turer med overnatting i lavvo. Det er imidlertid blitt vanligere å ta flere turer i løpet av sommeren og høsten. På vinteren brukes snøskuter, bl.a. for fiske under isen (juoŋasteapmi).

Brensel / Ved / Materialer
Det er ikke nødvendig å dra så langt for å finne brensel.

Turisme
En av informantene har i flere år fraktet rypejegere inn til dette området. Dette gir en ekstra inntekt. Der er flere firmaer fra andre kommuner som også frakter inn rypejegere til området. Dette fører til øket konkurranse om ressursene og inntektene kommer ikke lokalbefolkningen tilgode.

Gammer / Hytter
Det er en gamme på østsiden av Goddejávri (se kart). Det er kun reineiere som har hytter ved Náhpolsáiva, rett utenfor det foreslåtte verneområdet. Ferdsel

Veien (for terrengbil og ATV) går helt til Náhpolsáiva og inn i det foreslåtte verneområdet. Dette gjør det lettere for folk utenfra å utnytte ressursene. Det har vært en utvikling i bruken av transport. Før 1965 var det vanlig å bruke hest. Fra 1965 til man fikk ATV, ble det brukt traktor. Deretter har ATV overtatt.

Reindriftnæringas bruk

Fylkesmannen:
Dette store området er vinterbeite for Beartašjoga siida med 5 siidaandeler fra reinbeitedistrikt 27- Joahkonjárga og 2 siidaandeler fra distrikt 33-Spalca (til sammen 50 medlemmer), og tre siidaer fra reinbeitedistrikt 26-Lákkonjárga og en vintersiida fra reinbeitedistrikt 33-Spalca.

Beartašjoga siida beiter i den nordvestre delen av det foreslåtte verneområdet, fra Lávžejávri i sør til Gállojávri i nord, og øst til Lávželuoppal området. Siidaen bruker kun snøskuter som framkomstmiddel i det foreslåtte verneområdet. De flytter ut derfra dersom snøforholdene blir dårlige. Siidaen benytter flyttbare hytter (gumpier) når de slår leir i området og tar ut noe ved i den forbindelse. Ingen planlagte endringer i reindriften bortsett fra ønske om bygging av reindriftshytte ved Lávžejávri (se under).

Kjerneområdet brukes av to siidaer fra distrikt 26: Kemi siida og Jon Eira siida (den siste inkluderer også en driftsenhet fra distrikt 19). Den tredje siidaen fra distrikt 26, Hanske Niillasa bartniid siida, beiter i nordlig del av det foreslåtte verneområdet. I tillegg flytter en fjerde siida, Njulloslakkuiid siida, gjennom området sen høst og vår. Reinbeitedistrikt 26 har rein på beite i det foreslåtte verneområdet sen høst, vinter og vår. Distriktet bruker i hovedsak snøskuter inne i det foreslåtte verneområdet, men barmarkskjøretøy blir også benyttet dersom det er lite snø. Distriktet ser ingen mulighet for å kanalisere barmarkskjøringa til traseer. I tillegg til gjeting av reinen på vinterbeite benytter distrikt 26 barmarkskjøretøy til vedlikehold av skillegjerdet som ligger mellom hytta ved Náhpoljohka og Sáivavárri. Gjerdet tilhører Áhkkanas siida. Det kjøres også gjennom det foreslåtte verneområdet med barmarkskjøretøy i forbindelse med vedlikehold av hytter som ligger øst for området aktuelt for vern. Distrikt 26 har hytter ved Náhpolsáiva (utenfor det foreslåtte området i nord), men har også leirer inne i området på våren og bruker flyttbare hytter vinterstid (gumpier). Det utføres noe stolpehogst i forbindelse med skillegjerdet samt vedhogst til hyttene som ligger utenfor det foreslåtte verneområdet. Distrikt 26 lagrer ikke utstyr inne i det foreslåtte verneområdet bortsett fra nettingbunter og stolper ved skillegjerdet. Det er en pågående prosess (som har pågått i 10 år) der vinterbeitet skal deles mellom de ulike siidaene slik at hver siida får sitt vinterbeiteområde. Sørligste del, sør for skuterløypa som krysser den sørlige delen av området fra vest mot øst, brukes av distrikt 33-Spalca med Njukčarođu/Ánta máhtiid bartniid vintersiida. Distrikt 33 henter ut ved i sørenden av det foreslåtte verneområdet til bruk i reindriftshyttene utenfor det foreslåtte området i sør og til en mye brukt leirplass innenfor områdegrensene. Det hentes også ut gjerdematerialer til gjerdeanlegget ved hyttene utenfor sørgrensa. Fangarmene til dette anlegget strekker seg innenfor områdegrensene. I framtiden kan det være aktuelt å kjøre fra Náhpolsáiva og tvers gjennom området til reindriftshyttene sør for området, men dette behovet er ikke der per dags dato.

Nesten alle siidaer i midtre sone, Vest-Finnmark reinbeiteområde, flytter gjennom det foreslåtte verneområdet høst og vår. Om høsten kan noe av flyttinga skje på barmark. Etter regelverket kan flokkene flytte inn på vinterbeitet fra 1. november, og noen år er det da ikke/lite snø. I slike år er det normalt frost og frosne myrer, og utøverne bruker da både barmarkskjøretøy og skuter på frosne myrer. I forbindelse med flyttingen benyttes hytta ved Náhpoljohka/Goddebuolžžat inne i området, i enden av et kjørespor nordfra. Hytta eies av en tidligere reindriftsutøver.

Reindrifta driver lite fangst, fiske og jakt i det foreslåtte området, men reindriftsutøvere fra distrikt 27 fisker noe på isen om våren. Foruten gjerdene omtalt her er det ingen etablerte reindriftsanlegg innenfor området.

Det går to åpne skuterløyper gjennom området, ei fra nordvest mot sørøst som møter ei fra vest mot øst i den sørøstre delen av området. Disse er mye brukt av reindrifta på hele østvidda.

Påvirkning/inngrep

En skuterløype kommer inn i området fra sørøst og deler seg ved Áldovárri, en trasé går videre nordover over Gállojávri, den andre går vestover over Lávžejávri. Kjørespor fra Náhpolsáiva-vannet og rett sørover til reindriftshytte ved Goddebuolžžat, en kjøresporesløyfe i nordvest, sørvest og i sørøst. Gjerdeanlegg ved nevnte hytte samt nord for denne. Det er registrert en mye brukt leirplass ved Lávžejávri og en gamme på østsiden av Goddejávri. På 70-80 tallet hadde reinbeitedistrikt 27 en hytte ved Lávžejávri, men denne har brent ned. De ønsker å bygge denne opp igjen, og når dette skjer har de behov for å hogge ved til bruk i hytta. Ingen hytter ved Lávžejávri i dag og det er langt til nærmeste hytte/hus som distriktet benytter.

Det er stor elgjaktaktivitet i området, med elgjaktfelt innenfor området. Elgjegerne bruker åpen løype til Náhpolsáiva samt sporet som går videre på nord- og østsida. Elgjegere har gjerne leir ved Sarvvagasráhppát (innafor) og Davlegárgat (på grensa).

Konsekvenser av vern

Riseth:
Mulige konsekvenser av vern/informantenes syn på vern
Fredning vil kunne skape betydelige problemer for bruken av dette området. Det er ikke bare lokalbefolkningen som bruker dette området. Området brukes også av folk fra andre steder.

– Informantene ser at det er positive sider ved vern, bl.a. for å hindre at annen virksomhet tar eller ødelegger området. Problemet er at et vern også hindrer deres egen bruk sine tradisjonelle ressursområder. Resultatet er at de går imot vern.

– Et forbud mot bruk av motorkjøretøy på sommeren vil redusere muligheten for utnyttelsen av multeforekomstene både innenfor det foreslåtte verneområdet, men også i områder utenfor. Informantene poengterer at det ikke er aktuelt å bære multene ut av verneområdet. Kjøring gjennom verneområde vil ikke være lov. En mulighet er å etablere nye spor rundt verneområdet. Elgjegerne vil også måte etablere nye kjørespor for å kunne frakte utstyr og kjøtt.

I dag er de nærmeste områdene til Láhpoluoppal populære også for folk utenifra. Dette gjør at det er relativt stor konkurranse om ressursene i nærområdet. Lokalbefolkningen må derfor søke ressurser noe lenger bort fra hjemmet. Et vern vil kunne stenge lokalbefolkningen ute fra et viktig ressursområde.

Det er en forutsetning for bruk av området til bærplukking at man kan frakte ut multene med kjøretøy.

Alle informantene var imot at området vernes. Vi fikk følgende kommentarer til vern:
"Nå er vi nødt til å være på et sted, selv om vi er vant til å ferdes i området, vi blir stengt inne"
"Det føles trist og tomt når man ikke kan dra inn i og bruke områder man har brukt fra man var liten."

Fylkesmannen:
Innkomne merknader:
Ingen innkomne merknader

Merknader fra Fylkesmannen
Forslaget til grenselinje i øst var tidligere satt mellom kollene Borggahat og Davlegárgat. Dette området er sterkt nedbeitet av rein, har flere kjørespor og få myrer (Bjerke et al. 2005). Grensa ble derfor trukket noe lengre vest. Grensen i sørvest er også flyttet for å holde gjerdeanlegg og kjørespor utenfor områdegrensene. Snøskuterløypene brukes først og fremst av reindrifta på østvidda gjennom vinteren, og det vurderes derfor som lite aktuelt med omlegging av løypene for å redusere skuterkjøring i reservatet.

Lokale tilpasninger av vernebestemmelsene
Siden dette er et område som blir mye benyttet av lokalbefolkningen og reindrifta, foreslår Fylkesmannen som et alternativ at det etter søknad kan tillates kjøring i høstingssammenheng på barmarkstraseen fra Náhpolsáiva-vannet og rett sørover til reindriftshytta ved Goddebuolžžat. Traseen følger en høyderygg og berører i liten grad våte partier. Det foreslås forbud mot jakt på våtmarksfugl, men ellers ingen restriksjoner på jakt, fiske, fangst og bærplukking. Det foreslås heller ingen restriksjoner på uttak av duodjimaterialer. Tynningshogst må omsøkes. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved vil være tillatt. Snøskuterløypene blir videreført med en begrensning på kjøring ut fra løypa. Snøskuterkjøring på snødekt mark i reindrift vil være som i dag, men barmarkskjøring i reindrift må skje etter søknad/rammetillatelse. Vernebestemmelsene er ikke til hinder for oppsetting av midlertidig leirplass i reindrift dersom dette ikke går utover verneverdiene.

Kilder

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.