Kuppelpalser er registrert mellom Lávželuoppal og Goddebuolžžat. De mer eller mindre flate platåene har palspøler i sentrum, samt lagg rundt. I laggene vokser bl.a. lappstarr (NT), myrmjølke, frynsestarr, brannull, duskull, molte og nordlandsstarr. Platåene har ordinær tuemyrvegetasjon med finnmarkspors, dvergbjørk og fjellkrekling (Bjerke et. al 2005).

Vaderne utgjør en viktig del av våtmarksfuglene i området og 18 arter er registrert. De vanligste artene er lappspove, småspove, grønnstilk, svømmesnipe, brushane (DD), kvartbekkasin og sotsnipe. I tillegg er det observert enkeltbekkasin, myrsnipe, dvergsnipe, temmincksnipe og strandsnipe. Alle disse vaderne regnes som vanlige hekkefugler. Trane er også registrert, men hekking er ikke påvist (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Fjelljo og rødnebbterne hekker i området. Førstnevnte er relativt dominerende i antall. Fiskemåke og gråmåke kan ses på mange av vannene. (Fylkesmannen i Finnmark 1996). Av spurvefugler er blåstrupe og heipiplerke de vanligste hekkefuglene. Gulerla er svært vanlig langs elver og bekker, her finnes også fossekall. Løvsanger, sivsanger og sivspurv finnes langs krattene ved elvekanten. Lappspurv er registrert i de litt tørrere og åpnere områdene (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Turisme
En av informantene har i flere år fraktet rypejegere inn til dette området. Dette gir en ekstra inntekt. Der er flere firmaer fra andre kommuner som også frakter inn rypejegere til området. Dette fører til øket konkurranse om ressursene og inntektene kommer ikke lokalbefolkningen tilgode.

Gammer / Hytter
Det er en gamme på østsiden av Goddejávri (se kart). Det er kun reineiere som har hytter ved Náhpolsáiva, rett utenfor det foreslåtte verneområdet.

Beartašjoga siida beiter i den nordvestre delen av det foreslåtte verneområdet, fra Lávžejávri i sør til Gállojávri i nord, og øst til Lávželuoppal området. Siidaen bruker kun snøskuter som framkomstmiddel i det foreslåtte verneområdet. De flytter ut derfra dersom snøforholdene blir dårlige. Siidaen benytter flyttbare hytter (gumpier) når de slår leir i området og tar ut noe ved i den forbindelse. Ingen planlagte endringer i reindriften bortsett fra ønske om bygging av reindriftshytte ved Lávžejávri (se under).

Kjerneområdet brukes av to siidaer fra distrikt 26: Kemi siida og Jon Eira siida (den siste inkluderer også en driftsenhet fra distrikt 19). Den tredje siidaen fra distrikt 26, Hanske Niillasa bartniid siida, beiter i nordlig del av det foreslåtte verneområdet. I tillegg flytter en fjerde siida, Njulloslakkuiid siida, gjennom området sen høst og vår. Reinbeitedistrikt 26 har rein på beite i det foreslåtte verneområdet sen høst, vinter og vår. Distriktet bruker i hovedsak snøskuter inne i det foreslåtte verneområdet, men barmarkskjøretøy blir også benyttet dersom det er lite snø. Distriktet ser ingen mulighet for å kanalisere barmarkskjøringa til traseer. I tillegg til gjeting av reinen på vinterbeite benytter distrikt 26 barmarkskjøretøy til vedlikehold av skillegjerdet som ligger mellom hytta ved Náhpoljohka og Sáivavárri. Gjerdet tilhører Áhkkanas siida. Det kjøres også gjennom det foreslåtte verneområdet med barmarkskjøretøy i forbindelse med vedlikehold av hytter som ligger øst for området aktuelt for vern. Distrikt 26 har hytter ved Náhpolsáiva (utenfor det foreslåtte området i nord), men har også leirer inne i området på våren og bruker flyttbare hytter vinterstid (gumpier). Det utføres noe stolpehogst i forbindelse med skillegjerdet samt vedhogst til hyttene som ligger utenfor det foreslåtte verneområdet. Distrikt 26 lagrer ikke utstyr inne i det foreslåtte verneområdet bortsett fra nettingbunter og stolper ved skillegjerdet. Det er en pågående prosess (som har pågått i 10 år) der vinterbeitet skal deles mellom de ulike siidaene slik at hver siida får sitt vinterbeiteområde. Sørligste del, sør for skuterløypa som krysser den sørlige delen av området fra vest mot øst, brukes av distrikt 33-Spalca med Njukčarođu/Ánta máhtiid bartniid vintersiida. Distrikt 33 henter ut ved i sørenden av det foreslåtte verneområdet til bruk i reindriftshyttene utenfor det foreslåtte området i sør og til en mye brukt leirplass innenfor områdegrensene. Det hentes også ut gjerdematerialer til gjerdeanlegget ved hyttene utenfor sørgrensa. Fangarmene til dette anlegget strekker seg innenfor områdegrensene. I framtiden kan det være aktuelt å kjøre fra Náhpolsáiva og tvers gjennom området til reindriftshyttene sør for området, men dette behovet er ikke der per dags dato.

Nesten alle siidaer i midtre sone, Vest-Finnmark reinbeiteområde, flytter gjennom det foreslåtte verneområdet høst og vår. Om høsten kan noe av flyttinga skje på barmark. Etter regelverket kan flokkene flytte inn på vinterbeitet fra 1. november, og noen år er det da ikke/lite snø. I slike år er det normalt frost og frosne myrer, og utøverne bruker da både barmarkskjøretøy og skuter på frosne myrer. I forbindelse med flyttingen benyttes hytta ved Náhpoljohka/Goddebuolžžat inne i området, i enden av et kjørespor nordfra. Hytta eies av en tidligere reindriftsutøver.

Reindrifta driver lite fangst, fiske og jakt i det foreslåtte området, men reindriftsutøvere fra distrikt 27 fisker noe på isen om våren. Foruten gjerdene omtalt her er det ingen etablerte reindriftsanlegg innenfor området.

– Informantene ser at det er positive sider ved vern, bl.a. for å hindre at annen virksomhet tar eller ødelegger området. Problemet er at et vern også hindrer deres egen bruk sine tradisjonelle ressursområder. Resultatet er at de går imot vern.

– Et forbud mot bruk av motorkjøretøy på sommeren vil redusere muligheten for utnyttelsen av multeforekomstene både innenfor det foreslåtte verneområdet, men også i områder utenfor. Informantene poengterer at det ikke er aktuelt å bære multene ut av verneområdet. Kjøring gjennom verneområde vil ikke være lov. En mulighet er å etablere nye spor rundt verneområdet. Elgjegerne vil også måte etablere nye kjørespor for å kunne frakte utstyr og kjøtt.

I dag er de nærmeste områdene til Láhpoluoppal populære også for folk utenifra. Dette gjør at det er relativt stor konkurranse om ressursene i nærområdet. Lokalbefolkningen må derfor søke ressurser noe lenger bort fra hjemmet. Et vern vil kunne stenge lokalbefolkningen ute fra et viktig ressursområde.

Det er en forutsetning for bruk av området til bærplukking at man kan frakte ut multene med kjøretøy.