Bruken av Opmoáhpi var delt mellom folk fra Oskal, Siebe, Ákšomuotki og Gálaniitu, men også folk fra kirkestedet har brukt deler området. Bl.a. hadde presten et jorde på holmen ved Siebe. Den østlige delen, på østsida av Opmojohka ble brukt av folk fra Siebe og Oskal. De vestligste delene, vestafor Opmojohka, var ressursområde også for folk fra Ákšomuotki og Gálaniitu. Det var ikke behov å dele opp området formelt, folk var klar over hvilke områder som ble brukt av hvem og til hvilke formål. Hvordan de ulike delene av området ble brukt var avhengig av slektskap og ekteskap. Folk som gifta seg til andre områder kunne fortsatt bruke sine "gamle områder".

Hågvar (2006) beskriver at Siebe også har brukt et par vann felles med de bofaste i Áidejávri og Šihččajávri og påpeker at deres bruksvann eller "spiskammer" var Jevdešjávri som var delt mellom familiene og hvor det er registrert i alt 25 notvarp som samiske kulturminner. Som for Láhpoluoppal og Máze hadde i følge denne forfatteren notfisket etter sik særlig stor betydning i Siebe.

Hætta (2007) navngir i alt 29 notvarp i dette vannet og beskriver fiskeprosessen i alle faser og ellers hvordan folk i Siebe brukte både Rietnjajávri, Lávvojávri, Ávžejávri, og de mindre vannene Obbal og Skilggaš. Denne forfatteren beskriver også flere typer fiske under isen,

Endringer

Det skjedde en endring i bruken av området for folk fra Siebe etter at de fikk hest og seinere traktor. Ressursområdet ble utvidet til områder som tidligere ikke var brukt så mye. Dette endret seg igjen etter at ATV og snøskuter ble mer vanlig. I dag bruker mange fra kirkestedet dette området både til elgjakt og bærplukking. Området er nær bygda og det er vei på begge sidene av området; til Finland og til Økseidet.

Dagens bruk
De viktigste ressursene/aktivitetene i området i dag er multer, vårjakt, elgjakt og fiske (Siebejávri).

Bær
Folk har plukket multer i hele området. En del gode multeområder er ikke på kartet merket som myr. Den østlige delen var delt mellom folk fra Oskal og Siebe Det var et naturlig skille (et tørrere område) mellom bygdenes områder. For folk fra vestsida var myrene rundt Duolbajávri, Lávvoroavvi og Bieržžaþorru viktige multebærområder, sporadisk også for folk fra Siebe. Oskal-folk brukte Rietnjavárri-området både til multer og utmarksslått (ligger utenfor det foreslåtte verneområdet). På begge sider av Oskaljávri var det gode tyttebærområder.

Jakt
Snarefangst langs Oskal- og Siebejohka, samt Bievjaveaijohka var tidligere viktig. Folk fra Siebe fanget ryper langs Opmojohka og rundt Siebesuolu. Ryper har alltid vært salgsvare. Folk drev vårjakt både i Siebe- og Oskaljávri. Folk fra vestsida og fra Siebe jaktet i Rohtojávri, Lulit Rohtojávri og Duolbajávrrit. Det drives også elgjakt i området i dag.

Fiske
Oskal- og Mohkkejávri var og er de viktigste fiskevannene for folk fra Oskal. I Oskaljávri er det fisk også i dag. I Mohkkejávri er det satt ut fisk, sik. Her ble det brukt not. Fisken var av god kvalitet, men det er blitt lite i dag. Selv om det ikke bor noen fast i Oskal, bruker de som har tilhørighet hit fortsatt disse områdene.

I følge informanter fra Siebe var Siebejávri det viktigste fiskevannet. I Siebejávri var det tre-fire "várpi". Vannet er nå veldig tilvokst og blitt grunnere. Man bør gjøre noe for å redusere tilveksten. Rietnjajávri, Suolojávri og Bajášjávri var viktigere fiskevann (disse ligger utenfor det foreslåtte verneområdet – her ble det fisket også for salg). Det er lite fisk i Opmojohka.

Sállanluoppal ble brukt av folk fra vestsida (Gálaniitu og Ákšomuotki). Vannet er like utafor det foreslåtte verneområdet, men kjøresporet går gjennom verneområdet. Fisket var mest til eget bruk, en informant sa at fisken var så god at de ikke ville selge den. Folk fra Siebe solgte fisk, men først og fremst fra vann utenfor det foreslåtte verneområdet.

Brensel / Ved / Materialer
Brensel har vært tatt ut på andre siden av elva ved Oskal og langs Bievjaveaijohka. Folk hugger fortsatt ved langs Bievjaveaijohka. Folk fra Siebe hentet ved langs Opmojohka. I dag henter de ved nærmere husene, i Jevdeš-området (utenfor det foreslåtte verneområdet). Langs Opmojohka var det rett bjørk som også kunne brukes til stolper. Det var vanskelig å hente ved før elva og myrene frøs til. Roggevárri er et godt område for vedhogst. Området mellom Duolbajávrrit har gode områder for ulike typer emner. Det er stor og lang bjørk der. Langs Bievjaveaijohka ble det også hentet materialer til sleder, áissát (skjæker), lávvustenger og materialer for seletøy (leaƾkkat). Langs Siebejohka ble det også tatt ut selje.

Gammer / Hytter
Der var tre til fire storgammer som ble brukt som baser, og i tillegg var der flere overnattingsgammer ved Opmojohka og ved Sállanluoppal.

Slått
Langs Opmojohka var det utmarksslått både for folk fra Siebe og Oskal. Folk fra Siebe hadde også jorder på Siebesuolu og langs Siebejohka sammen med folk fra kirkestedet. Det var viktig å ha slåtteområder nær hjemmet. Niittut (utslåtter) var også viktige slåtteområder. Folk fra vestsida hadde slått på sørsida av Duolbajávrrit. Myrslåtter og utslåtter ble brukt til et stykke ut på 50-tallet. Tidligere ble høyet fraktet hjem med hest og rein.

Beite
Folk fra Siebe brukte også vestsida av Siebejohka til beiting av husdyr, både kyr og sauer. Dyrene krysset aldri Opmojohka. Folk her hadde også en god del kjørerein som beitet i de samme områdene. Sauer fra Oskal brukte også å beite i Rietnjeávži. Områdene som var brukt til beite og slått, er i dag overvokst.

Sennagress
Både langs Siebe- og Opmojohka og langs Oskaljávri. Det er fortsatt noen som bruker sennagress i dag. Tidligere var det vanlig å skjære sennagress både til eget bruk, men også til verdde.