NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Siebejohka sett fra Siebe. Elva danner her grense for det planlagte naturreservatet og det vi ser på andre sida av elva skal være del av reservatet.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Opmoáhpi

Oskaljávri er planlagt som del av naturreservatet.
(Foto: Svein Lund)

Opmoáhpi naturreservat

Opmoáhpi er et av de 8 myr- og våtmarksområdene i Guovdageaidnu som er foreslått verna som ledd i Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Det foreslåtte området er 82 km2, ca. 15 km sør for Guovdageaidnu, øst for Siebejohka og Oskáljohka, fra Opmojávri i sør til sørenden av Suohpatjávri i nord.

Verneverdier

Det foreslåtte verneområdet Opmoáhpi
(Kilde: Fylkesmannen)

Fylkesmannen sier: Verneplanområdet er dominert av et relativt flatt terreng der flatmyrer dominerer i de svake forsenkningene. Disse områdene har tildels utpreget streng- og flarkdannelse. Strengene er stedvis rundt 1 m høye og har et tykt dekke av lyng og småbusker. Flarkene er enten intermediære eller næringsfattige og har fastmatter og mykmatter med ulike dominanter. Flaskestarr, rundstarr, duskull, bukkeblad og myrsnelle er eksempler på vanlige arter i flarkene (Bjerke et. al 2005).

I området fins rikmyr med flere bestander av den østlige arten myrsildre (EN). Myrsildre finnes spredt i området i alle fall nord til Ábijávri (Bjerke et. al 2005). De største områdene med palser ble registrert i området fra Ábijávri og sør-sørvestover mot utposninger i Opmojohka. De største er kuppelformede eller platådannende med eroderende kanter og er opp mot 8 m høye. Den rødlistete arten lappstarr (NT) ble registrert flere steder og den noe sjeldne østlige arten myrrapp ble registrert ved Opmojohka. På en pals ble også vrangull (NT) registrert i torvsprekk (Bjerke et. al 2005). Sumpvegetasjon finnes langs de fleste vassdrag, dog med noe variasjon i artssammensetning. I kanten av sumpene er den rødlistete arten lappsoleie (NT) registrert med et fåtall individer. I de våteste partiene går vegetasjonen over i vannvegetasjon. Den rødlistete arten brudelys (CR) vokser i søndre del av Siebejávri på dypt vann. Av vannvegetasjon er det registrert flere regionalt sjeldne arter. Korsandemat (EN) ble også registrert her. Denne delen av vatnet var rikt på andefugl som beiter nettopp på korsandemat (Bjerke et. al 2005).

Det er registrert rundt 40 hekkende fuglearter i det foreslåtte verneområdet, hovedsakelig våtmarkstilknyttete arter. I Duolbajávrrit hekker sangsvane (NT), sædgås (VU), sjøorre (NT), stjertand (NT), og betydelige antall av vanligere ender. På de store myrene rundt hekker det en rik vadefuglfauna med sjeldne arter som fjellmyrløper (VU), brushane (DD), men også arter som kvartbekkasin, sotsnipe, lappspove, og myrsnipe. Trivielle arter som enkeltbekkasin, grønnstilk, småspove og svømmesnipe er karakterarter i området. Den sjeldne myrhauken (VU) og jordugle hekker regelmessig i gode smågnagerår. Flere av vannene er også viktige myteområder for ender og gjess. Lappfiskand (EN) ses regelmessig både vår og sommer. Området har også en viktig funksjon som rasteplass under både vår og høsttrekket (Fylkesmannen i Finnmark 1996, Strann et. al 2008a).

Myrvegetasjon ved Siebejávri: tranebær, tyttebær, krøkebær, rypebær, finnmarkspors
(Foto: Svein Lund)

Det er noen år siden graset blei slått og hesja på enga i Siebe, men både de som ennå bor her og Siebe-folk og deres etterkommere som bor andre steder utnytter fortsatt utmarka, bl.a. der det er foreslått reservat.
(Foto: Svein Lund)

Dagens bruk og inngrep
Lokal bruk

Historisk bruk av Opmoáhpi.

Dagens bruk av Opmoáhpi
Vi siterer fra undersøkelsen til Samisk høgskole. (Riseth m.fl. 2010):

Historisk bruk
Det er tre tidligere, og til dels nåværende, bebodde områder like ved det foreslåtte verneområdet. I Oskal var det to småbruk, disse ble fraflyttet i begynnelsen av 70-årene, og det er ikke lenger fastboende der (husene brukes som hytter), mens i Siebe er det tre hus hvor folk bor fast. Området mellom Oskal og Siebe er helt fraflyttet.

Bruken av Opmoáhpi var delt mellom folk fra Oskal, Siebe, Ákšomuotki og Gálaniitu, men også folk fra kirkestedet har brukt deler området. Bl.a. hadde presten et jorde på holmen ved Siebe. Den østlige delen, på østsida av Opmojohka ble brukt av folk fra Siebe og Oskal. De vestligste delene, vestafor Opmojohka, var ressursområde også for folk fra Ákšomuotki og Gálaniitu. Det var ikke behov å dele opp området formelt, folk var klar over hvilke områder som ble brukt av hvem og til hvilke formål. Hvordan de ulike delene av området ble brukt var avhengig av slektskap og ekteskap. Folk som gifta seg til andre områder kunne fortsatt bruke sine "gamle områder".

Hågvar (2006) beskriver at Siebe også har brukt et par vann felles med de bofaste i Áidejávri og Šihččajávri og påpeker at deres bruksvann eller "spiskammer" var Jevdešjávri som var delt mellom familiene og hvor det er registrert i alt 25 notvarp som samiske kulturminner. Som for Láhpoluoppal og Máze hadde i følge denne forfatteren notfisket etter sik særlig stor betydning i Siebe.

Hætta (2007) navngir i alt 29 notvarp i dette vannet og beskriver fiskeprosessen i alle faser og ellers hvordan folk i Siebe brukte både Rietnjajávri, Lávvojávri, Ávžejávri, og de mindre vannene Obbal og Skilggaš. Denne forfatteren beskriver også flere typer fiske under isen,

Endringer

Det skjedde en endring i bruken av området for folk fra Siebe etter at de fikk hest og seinere traktor. Ressursområdet ble utvidet til områder som tidligere ikke var brukt så mye. Dette endret seg igjen etter at ATV og snøskuter ble mer vanlig. I dag bruker mange fra kirkestedet dette området både til elgjakt og bærplukking. Området er nær bygda og det er vei på begge sidene av området; til Finland og til Økseidet.

Dagens bruk
De viktigste ressursene/aktivitetene i området i dag er multer, vårjakt, elgjakt og fiske (Siebejávri).

Bær
Folk har plukket multer i hele området. En del gode multeområder er ikke på kartet merket som myr. Den østlige delen var delt mellom folk fra Oskal og Siebe Det var et naturlig skille (et tørrere område) mellom bygdenes områder. For folk fra vestsida var myrene rundt Duolbajávri, Lávvoroavvi og Bieržžaþorru viktige multebærområder, sporadisk også for folk fra Siebe. Oskal-folk brukte Rietnjavárri-området både til multer og utmarksslått (ligger utenfor det foreslåtte verneområdet). På begge sider av Oskaljávri var det gode tyttebærområder.

Jakt
Snarefangst langs Oskal- og Siebejohka, samt Bievjaveaijohka var tidligere viktig. Folk fra Siebe fanget ryper langs Opmojohka og rundt Siebesuolu. Ryper har alltid vært salgsvare. Folk drev vårjakt både i Siebe- og Oskaljávri. Folk fra vestsida og fra Siebe jaktet i Rohtojávri, Lulit Rohtojávri og Duolbajávrrit. Det drives også elgjakt i området i dag.

Fiske
Oskal- og Mohkkejávri var og er de viktigste fiskevannene for folk fra Oskal. I Oskaljávri er det fisk også i dag. I Mohkkejávri er det satt ut fisk, sik. Her ble det brukt not. Fisken var av god kvalitet, men det er blitt lite i dag. Selv om det ikke bor noen fast i Oskal, bruker de som har tilhørighet hit fortsatt disse områdene.

I følge informanter fra Siebe var Siebejávri det viktigste fiskevannet. I Siebejávri var det tre-fire "várpi". Vannet er nå veldig tilvokst og blitt grunnere. Man bør gjøre noe for å redusere tilveksten. Rietnjajávri, Suolojávri og Bajášjávri var viktigere fiskevann (disse ligger utenfor det foreslåtte verneområdet – her ble det fisket også for salg). Det er lite fisk i Opmojohka.

Sállanluoppal ble brukt av folk fra vestsida (Gálaniitu og Ákšomuotki). Vannet er like utafor det foreslåtte verneområdet, men kjøresporet går gjennom verneområdet. Fisket var mest til eget bruk, en informant sa at fisken var så god at de ikke ville selge den. Folk fra Siebe solgte fisk, men først og fremst fra vann utenfor det foreslåtte verneområdet.

Brensel / Ved / Materialer
Brensel har vært tatt ut på andre siden av elva ved Oskal og langs Bievjaveaijohka. Folk hugger fortsatt ved langs Bievjaveaijohka. Folk fra Siebe hentet ved langs Opmojohka. I dag henter de ved nærmere husene, i Jevdeš-området (utenfor det foreslåtte verneområdet). Langs Opmojohka var det rett bjørk som også kunne brukes til stolper. Det var vanskelig å hente ved før elva og myrene frøs til. Roggevárri er et godt område for vedhogst. Området mellom Duolbajávrrit har gode områder for ulike typer emner. Det er stor og lang bjørk der. Langs Bievjaveaijohka ble det også hentet materialer til sleder, áissát (skjæker), lávvustenger og materialer for seletøy (leaƾkkat). Langs Siebejohka ble det også tatt ut selje.

Gammer / Hytter
Der var tre til fire storgammer som ble brukt som baser, og i tillegg var der flere overnattingsgammer ved Opmojohka og ved Sállanluoppal.

Slått
Langs Opmojohka var det utmarksslått både for folk fra Siebe og Oskal. Folk fra Siebe hadde også jorder på Siebesuolu og langs Siebejohka sammen med folk fra kirkestedet. Det var viktig å ha slåtteområder nær hjemmet. Niittut (utslåtter) var også viktige slåtteområder. Folk fra vestsida hadde slått på sørsida av Duolbajávrrit. Myrslåtter og utslåtter ble brukt til et stykke ut på 50-tallet. Tidligere ble høyet fraktet hjem med hest og rein.

Beite
Folk fra Siebe brukte også vestsida av Siebejohka til beiting av husdyr, både kyr og sauer. Dyrene krysset aldri Opmojohka. Folk her hadde også en god del kjørerein som beitet i de samme områdene. Sauer fra Oskal brukte også å beite i Rietnjeávži. Områdene som var brukt til beite og slått, er i dag overvokst.

Sennagress
Både langs Siebe- og Opmojohka og langs Oskaljávri. Det er fortsatt noen som bruker sennagress i dag. Tidligere var det vanlig å skjære sennagress både til eget bruk, men også til verdde.

Ferdsel
Det kom vei til dette området i begynnelsen av 1960-tallet. Veien helt til Finland ble åpnet i 1964. Før dette var det både sommer- og vinter-"vei". I tillegg var Siebejohka en viktig transportåre for alle aktivitetene. Den gamle ferdselårene via Siebe var viktig for transport mellom Finland og Alta. Det er få kjørespor fra Oskal, det er vanskelig å krysse myrene. Det er en traktorvei fra Siebe til Durkkihanvárri. Den brukes i forbindelse med multeplukking og elgjakt. Det er komme en del flere nye spor de siste 10-årene.

Fylkesmannen opplyser om reindriftas bruk: Bruk av reindriftsnæringa Det foreslåtte verneområdet benyttes av hele reinbeitedistrikt 35A som vinterbeite. Under oppsyn og samling av reinen benyttes snøskuter som transportmiddel.

Reindriftsutøvere fisker i vassdragene, men driver i hovedsak ikke jakt eller fangst her. Noen fra distrikt 35A driver med elgjakt, men får ikke tildelt jaktvald i dette området hvert år. Ingen hogst. Distriktet har ingen hytter, gammer eller koier inne i det foreslåtte verneområdet, og har ingen leirplasser her. Et gammelt gjerdeanlegg som det går et kjørespor til står innenfor områdegrensene i sørøst, men dette benyttes kun til å ta ut og samle kjørerein fra reinsflokken. Ingen lagring av utstyr. Distrikt 35A planlegger ingen endringer i drifta som har innvirkning på deres bruk av området. Áttan issáha siida fra reinbeitedistrikt 34 opplyser at de bruker nordenden av kandidatområdet som vinterbeiteområde. Til motorisert ferdsel benyttes kun snøskuter. Reinbeitedistrikt 35A benekter tilstedeværelsen av Áttan issáha siida.

Konsekvenser av vern

Et forbud mot bruk av motorbåt på elvene og vannene vil hindre fisket og ferdsel langs vassdraget. Det ville derfor også hindre en del av bruken av området.

Fredning vil eller kan føre til gjengroing av området. Dette kan ha effekt på bl.a. bærplukking og for ferdsel generelt.

Alle var ikke imot vern av området. Bruken av området har endret seg i de siste 10-årene, mange har flyttet fra området. Det foreslåtte verneområdet er blitt mer og mer et ressurs- område også for andre. Informantene synes det er merkelig at det er mulig å foreslå at grensa for verneområder skal gå helt opptil bebodde hus, og at private områder blir deler av verneområde, til og med jorder. Noen informanter mente at freding vil redusere muligheter for å utnytte disse områdene. ...

Vi fikk følgende kommentarer til vern: Alle er ikke imot vern så lenge de har mulighet til å komme ut å plukke bær og kunne kjøre til områder nær myrene. En informant ga klart uttrykk for at han/hun ville ha vern for å redusere motor- ferdselen. Der er mange som kjører i dag fordi det er lett å komme ut til myrer med ATV.

Fredning fører til at de ikke kan bruke områdene på samme måte som tidligere, men andre kan fortsatt ferdes og bruke områdene. Hvis man freder, så bør det gjelde alle eller ingen. Her er det imidlertid spørsmål om folk vil bruke området slik de gjorde tidligere.

Det å kunne komme ut, f.eks. med båt og gå i land og koke kaffe, er en viktig trivselsfaktor. Dette gjelder også med snøskuter, da den gir muligheter folk som av ulike grunner ikke kan gå på ski. Dette skjer ofte når det er blitt lyst igjen, eller når det er bra vær på sommeren. Dette kombineres ofte med noe fiske. Eldre folk har ikke mulighet til å gå, det er lettere hvis man kan bruke båt på elva og vannene. Motorferdsel reduserer imidlertid folks mulighet til å ferdes uten at de blir forbikjørt av snøskuter eller ATV.

Kilder

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.