NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Utsikt over deler av det foreslåtte verneområdet med Stuorajávri i bakgrunnen.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Stuorajávri

Skuterløypa går i dag tvert gjennom det foreslåtte reservatet.
(Foto: Svein Lund)

Stuorajávri naturreservat er et av de 9 myr- og våtmarksområdene i Guovdageaidnu som er foreslått verna som ledd i Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Verneforslaget omfatter 130,8 km2 nord og vest for Stuorajávri på begge sider av vegen fra Guovdageaidnu mot Biedjovággi gruver.

Det foreslåtte verneområdet Stuorajávri
(Kilde: Fylkesmannen)

Verneverdier

Fylkesmannen skriver i innstilling om vern av myrer og våtmarker i Finnmark:

Området omfatter en mosaikk av innsjøer, tjern og bekker med omkringliggende myrområder. Vannene omgis ofte av tett vier- eller fjellbjørkekratt. Vegetasjonen omfatter rikmyrsamfunn av typen rosetorvmoserikmyr og blodmose-flarkrikmyr. Ellers finner en middelsrike brunklomose- bleikmyrer og fattige klomose-bleikmyrer. Av annen vegetasjon er det registrert storstarrbleikmyrer, sumpbleikmyrer, torvmose-flarkbleikmyr og rusttorvmose-rismyrer. En del av myrområdene øst for Čuolbmajohka består av palser på opptil 100 meters lengde. (Fylkesmannen i Finnmark 1980, 1996).

Området er mye brukt til rypejakt, og tomme patronhylser er et vanlig syn
(Foto: Svein Lund)

Typisk terreng og vegetasjon for det foreslåtte reservatet er slike myrer
(Foto: Svein Lund)

Området er særdeles rikt på våtmarksfugler og særlig ender og vadefugl opptrer i store antall. Av spesielt viktige viltlokaliteter kan nordenden av Stuorajávri med omkringliggende områder, Stohkášjávriområdet og myrområdet nordvest for Čunovuohppi fremheves (Strann et. al 2008a).

Viktige fuglearter er brunnakke, krikkand, toppand, bergand (VU) og havelle. De vanligste hekkende vadefuglartene er sandlo, temmincksnipe, grønnstilk, enkeltbekkasin, småspove og svømmesnipe. Andre hekkende vadefugler er sotsnipe, lappspove, fjellmyrløper (VU) og gluttsnipe, mens kvartbekkasin er registrert og antas å hekke. Også rødlistearter som sjøorre (NT), stjertand (NT), sangsvane (NT), storlom (VU), brushane (DD) og hettemåse (NT) er vanlige hekkefugler i området. (Bjerke et. al 2005, Strann et. al 2008a). Sædgås (VU) er påvist hekkende flere ganger (Strann et. al 2008a).

Observasjoner av snadderand (VU), horndykker (EN), dverggås(CN) og lappfiskand (EN) viser at området har kvaliteter som tiltrekker også sjeldnere arter. Dverggåsa hekket tidligere her. (Bjerke et. al 2005) Området som er foreslått i verneplanen har stor betydning som beite og myteområde for våtmarksfugler som ikke hekker her (Fylkesmannen i Finnmark 1996). Blant spurvefuglene som er tilknyttet våtmark er gulerle, blåstrupe og sivsanger vanlige. Her er det også observert lappsanger (EN)(Strann et. al 2008a).

Fiskeørn (NT) benytter området som fast jaktområde. (Strann et. al 2008a) Jaktende myrhauk (VU) og jordugle er også observert en rekke ganger (Fylkesmannen i Finnmark 1996).

Kulturminner i det foreslåtte verneområdet

Rundt Stuorajávri er det registrert ni kulturminnelokaliteter. Seks av disse kan knyttes til steinbrukende tid, de tre resterende dreier seg om henholdsvis to ildsteder samt en sommergrav. To av lokalitetene ligger like utenfor grensene til det foreslåtte naturreservatet. Stort potensial for funn av hittil ukjente samiske kulturminner innenfor dette området.

Lokal bruk av Stuorajávri
Området er viktig for ressursutnyttelse historisk sett og i dag, både når det gjelder multer og fisk. Hele Stuorajávrivassdraget blir brukt til nærings- og fritids-/husholdsfiske. Stuorajávri næringsforening / ealáhus searvi ble dannet i 2000, og har i dag ca. 80 medlemmer. Stuorajávri næringsforening har gjennomført kultiveringstiltak i vassdraget for å bedre fisket. Omtrent 15 personer har i dag en reell inntekt av fisket, men betydelig flere fisker til eget bruk. Fisk fra Stuorajávri selges til Finland. Området er viktig som bærplukkingsområde for lokalbefolkningen og tilreisende. Enkelte har inntekter fra bærplukking. Både tilreisende og fastboende jakter i området og det settes snare etter rype. Her drives både elgjakt, rypejakt og vårjakt etter ender (ikke vært åpnet for vårjakt her i perioden 1999-2009). Noe vedhogst og uttak av tremateriale/duodji. Vedhogst er i tilknytning til veg og uttaksstedet for trematrialer ved Buolžajávri nås med båt på Stuorajávrivassdraget (Riseth et. al 2009).

En privat hytte leies ut til turister. Noen transporterer turister og jegere til Devkes med motorbåt og snøskuter. I forbindelse med fiske og bærplukking er det motorisert ferdsel på hele vannet (Riseth et. al 2009).

Reindriftnæringas bruk

Reinbeitedistrikt 33-Spalca bruker området øst for reingjerdet som går på østsiden av Stuorajávri- vassdraget som vårbeite og høstbeite. Flyttingen om høsten foregår med snøskuter på snødekt mark. Det planlegges et nytt gjerdeanlegg nærmere Kautokeino. Dette kan påvirke når og hvordan flyttingen vil skje fra Stuorajávri om høsten og derved behovet for barmarkskjøring om høsten. Flyttingen om våren medfører barmarkskjøring. I denne tiden er distrikt 33-Spalca avhengig av å kjøre der reinen ferdes, men prøver å legge traseene etter tørre partier. Det kjøres også en del med barmarkskjøretøy langs gjerdet i forbindelse med gjeting. I tidsrommet der elvene fryser til og oppdemming av is fører til økt vannstand, er distriktet avhengig av å velge alternative traseer for å komme forbi elva. Kjøresporene benyttes også til transport av gjerdematerialer som hugges inne i det foreslåtte verneområdet. Videre hugger distriktet ved i forbindelse med lavvoleirer. Lavvoleirene legges til forskjellige lokaliteter fra år til år, og vedmengden som hentes ut er begrenset. Reinbeitedistrikt 33-Spalca plukker bær i området, men benytter seg ikke av barmarkskjøretøy til dette formålet.

Området vest for gjerdet som går på østsiden av Stuorajávri benyttes som høstbeite for hele reinbeitedistrikt 34-Ábborášša, men også som vinterbeite for to siidaer fra distriktet og som vår- /sommerbeite for to vintersiidaer. Om våren er det mindre kjøring i området siden dette er kalvingsgrunn og reinen trenger fred og ro. Hovedsakelig kjøres det i området med ATV eller snøskuter i forbindelse med oppsyn, samling av reinen og langs reingjerdene. I samlingsperiodene er reinbeitedistriktet avhengig av å kjøre i hele området.

Flere familier fra reindrifta fisker i Stuorajávri og det benyttes motorbåt på vannene. Området er et godt multeområde og reindriftsutøvere plukker en del bær der. Noe jakt og fangst fra reindriftas side, men ikke i utstrakt grad.

Området er mye brukt til rypejakt, og tomme patronhylser er et vanlig syn
(Foto: Svein Lund)

Hele det foreslåtte reservatet er reinbeite, og her er også skillegjerder.
(Foto: Svein Lund)

Påvirkning/inngrep

Reingjerder øst for Stuorajávri, og i nordøstlig del av det foreslåtte verneområdet. Reingjerde også fra Dealljadas (høydene sørvest for verneforslaget) i nord-nordøstlig retning inn i det foreslåtte verneområdet til reingjerdet på østsiden av Stuorajávri. Gjerdet fra Dealljadas er satt opp som midlertidig gjerde, men fungerer som et permanent gjerde. Reindrifta har søkt om å erstatte sistnevnte gjerde med et nytt gjerde, dersom dette blir godkjent mener man motorferdselen i området vil reduseres betraktelig.

Det går et kjørespor langs østsiden av gjerdet fra Dealljadas. Også kjørespor ved Suvdošjohka, fra Dierbavárri i sørvestlig retning, fra Stohkášluoppal i nordvestlig retning, samt over Dierbavárri. Kommuneveg 9 i nord-sør retning gjennom området, skuterløype hovedsakelig langs nevnte veg. På østsida av Stuorajávri går som nevnt kjørespor langs reingjerdet samt alternative traseer.

Det er et mindre steinbrudd etablert ved vegbyggingen ved kommuneveg 9 ved Dierbavárri, og en lasterampe der reingjerdet krysser veien sør før Dierbavárri. Hytte øst for kommuneveg 9 ved Davit Čunojohka. Mye brukt leirplass registrert ved Goađášvárri (like vest for Stuorajársuolu). En lavvoleirplass som benyttes mye ligger ved Jalskotjeaggi og en tredje ved utløpet av Čuolbmajohka i Devkesjávri.

Et tidligere gjødslingsprosjekt på multer ble startet opp i området på 1960-tallet av forskere fra Holt i samarbeid med Samisk utviklingsfond. I den forbindelse ble det plantet multer i en mindre del av området. Ingen større inngrep ble gjort (pers. medd. Paul Aspholm, Bioforsk jord og miljø).

Det fins ingen hytter innenfor det aktuelle området foruten en reindriftshytte som ligger innenfor grensene i sør (øst for veien til Biedjovággi ved der Davit Čunojohka og skuterløypa møtes). Det går kjørespor fram til denne hytta (ikke bilveg). Ellers finnes det minst 7 jordgammer i det foreslåtte verneområdet. I tilknytning til jordgammene fins gammer for oppbevaring av fisk.

Områdene rundt Stuorajávri er et yndet rypejaktområde, pga. tilgjengeligheten fra veg. Det er fastsatt et refugieområde for ryper av Finnmarkseiendommen fram til 2011 som omfatter det sørvestre hjørnet av området, med Davit Čunojohka som grense mot nordvest. Mye kjøring i elgjaktsammenheng (og reindrift?) vestover fra bilvegen. Det går ei åpen skuterløype over neset nord for fjellstua, opp til vegen over Davit Čunojohka og videre på vegen nordover mot Biedjovággi.

Stuorajávri og flere av de andre vannene brukes som ferdselsårer med motorbåt. Mye av multeområdene er lett tilgjengelige enten fra bilveg eller med båt, behovet for ATV-kjøring til slik høsting anses derfor som lite innenfor området.

I myrene er det torvmoser av forskjellige arter og farger, noen danner tuer, mens andre vokser i våtere miljø.
(Foto: Svein Lund)

Reinlaven er ofte svært nedbeita
(Foto: Svein Lund)

Innkomne merknader
Ingen innkomne merknader eller innspill.

Merknader fra Fylkesmannen
Fylkesmannen har gjennomført en mindre grensejustering for å ta et kulturminne innenfor områdegrensene.

Ifølge Vorren (1979) var Stuorajávri regulert tidligere, og dette har hatt påvirkning på myrområdene i det foreslåtte verneområdet. Demningen økte vannstanden med 1 til 3 meter. Denne demningen er i dag fjernet av vann og is. I følge Karl-Birger Strann (NINA) har myrområdet blitt overvåket siden 1989, og intensivt siden 1996. Den tidligere oppdemmingen har ikke hatt større innvirkning på verneverdiene.

Det kan se ut som om snøskuterløypa her kan legges om til å følge vegen tidligere og dermed unngå kjøring over myrområder i naturreservatet, men dette er ikke utredet i tilstrekkelig detalj (bl.a. ift. brukerinteressene) til at det foreslås her.

Lokale tilpasninger av vernebestemmelsene
Bruk og vedlikehold av bilvegen til Biedjovággi unntas fra vernereglene, og det åpnes for en evt. oppgradering etter søknad. Vernebestemmelsene hindrer ikke oppsetting av midlertidig leirplass i reindrift dersom dette ikke går utover verneverdiene. Det åpnes for fortsatt oppsetting av midlertidig reingjerde på strekningen Dealljadas over Njavkkanjárga til godkjent permanent gjerde øst for Stuorajávri etter søknad til forvaltningsmyndigheten. På barmark foreslås det å tillate nødvendig kjøring i reindrift etter søknad, samt uthenting av felt elg med ”elgtrekker”. Snøskuterløypa blir videreført med en begrensning på kjøring ut fra løypa. Snøskuterkjøring i reindrift som i dag, for vedkjøring og transport til hytter/gammer etter tillatelse. Det foreslås to alternativer for regulering av motorbåt på hovedvassdraget med en øvre fartsbegrensning på 5 knop, enten åpen bruk eller etter søknad for bestemte formål. Det foreslås forbud mot jakt på våtmarksfugl, men ellers ingen restriksjoner på jakt, fiske, fangst og bærplukking. Det foreslås heller ingen restriksjoner på uttak av duodjimaterialer, men vedhogst må omsøkes. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved tillates.

Utkast til forskrifter for verneområdet Stuorajávri

Kilder:

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Miljødirektoratet: Naturbase – Foreslått vern – Stuorajávri
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.