NB! Dette nettstedet er under arbeid i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Myr med myrull i utkanten av det foreslåtte Suolovuopmi naturreservat
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Foreslått naturreservat – Suolovuopmi

Lauvmarken har gått kraftig til angrep på bjørka i Suolovuopmi-området.
(Foto: Svein Lund)

Suolovuopmi er et av de 9 myr- og våtmarksområdene i Guovdageaidnu som er foreslått verna som ledd i Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Et område på 33,4 km2 sør for Suolovuopmi fjellstue. Området avgrenses i øst av riksvei 93, i vest av den gamle riksveien.

Verneverdier

Det foreslåtte verneområdet Suolovuopmi
(Kilde: Fylkesmannen)

Fylkesmannen:
Myrene ligger hovedsakelig i nord-sørgående lengdedrag, langs vann og elveløp. Dette området mangler de typiske myrvidder, men inneholder fine eksempler av kildemyrer. Ved Biittohaščorru i nordvest er det registrert østlige typer av kildemyrer med kjevlestarr, myrsildre (EN) og saftstjerneblom (Fylkesmannen i Finnmark 1980). Suolovuopmi-området gir gode hekkemuligheter for arter som storlom (VU) og smålom samt dykkender som sjøorre (NT), svartand og havelle. Disse artene er konstatert hekkende i området rundt Stuora Suolojávri. Sangsvaner (NT) er også registrert. På myrpartiene ved sørenden av vannet hekker vadefugl som grønnstilk, gluttsnipe, småspove, brushane (DD), svømmesnipe og myrsnipe. Stedvis er det observert sotsniper og kvartbekkasin. Dominerende spurvefugl i mer kuperte områder er rødvingetrost, gråsisik, bjørkefink, rødstjert og steinskvett (NT). Sivspurv og blåstrupe dominerer i krattene ved myrkantene (Bjerke et. al 2005).

Kulturminner i det foreslåtte verneområdet

Ingen opplysninger om kulturminner. Potensialet for funn av hittil ukjente samiske kulturminner innenfor planlagt verneområde er usikkert. Siden det inngår en del tørrere rabber i planlagt verneområde er det en viss sannsynlighet for at det kan være uregistrerte fangstgroper i dette området (Sametinget 2009).

Lokal bruk av Suolovuopmi

Dette området brukes både av folk fra Máze, nærtboende, samt Suolovuopmi fjellstue. De formelle forholdene om forpaktning av Unna Suolojávrráš er uklare (Riseth et. al 2009). Området brukes også av barnehagen og skolen. Området blir mye benyttet i fiskesammenheng. Stuorra Suolojávri er et viktig fiskevann for folk fra Máze. Kommersielt fiske foregikk tidligere, men ikke i dag. Det drives fortsatt isfiske i området og i senere tid har det blitt arrangert isfiskekonkurranser. Driverne av Suolovuopmi fjellstue har en spesiell rett til bruk av Unna Suolojávrráš og det er i stor grad forståelse blant folk at dette vannet tilhører fjellstua. Fisk fra Unna Suolojávrráš går til privat husholdning og til salg på fjellstua. Fjellstua forvalter innsjøen for å sikre kvaliteten på fisket. Fjellstua har hatt et tilbud til gjestene om at de kan fiske med stang i innsjøen (Riseth et. al 2009).

Andre innsjøer som også blir benyttet i området er Guhkesjávri som ligger langs riksveg 93, Vuovdejávri nordvest for Guhkesjávri, samt Guovžžajávri og Gunnasáiva (Riseth et. al 2009).

Det er gode bærlokaliteter i området. Tidligere var det hovedsaklig folk fra Máze og nærtboende som brukte det foreslåtte verneområdet. I dag opplever de lokale konkurranse om ressursene fra tilreisende. Driverne av Suolovuopmi fjellstue plukker bær for eget bruk og for salg i restauranten. Det blir jaktet elg i området og drevet noe snarefangst etter rype. Jegere har brukt fjellstua som base for jakt i det foreslåtte verneområdet (Riseth et. al 2009).

Folk fra Máze benytter det foreslåtte verneområdet til vedhogst. Noe uttak av trematerialer/ duodjimaterialer samt skjæring av sennagras (Riseth et. al 2009).

Reindriftnæringas bruk

Området benyttes av reinbeitedistriktene 41-Beaskades og 26-Lákkonjárga. Distrikt 41 benytter den delen av det foreslåtte verneområdet som ligger øst for sperregjerdet fra Borri til Duolbajávri som høst- og vårbeite. Reinbeitedistrikt 26 har høst og vårbeite vest for omtalte sperregjerde. Det foreslåtte verneområdet er også kalvingsområde for enkelte grupper i distrikt 26.

Motorferdsel i det foreslåtte verneområdet foregår hovedsakelig langs gjerdet som går fra Borri til Duolbajávri. Begge distriktene kjører regelmessig her med barmarkskjøretøy eller snøskuter i tiden flokkene er i området. Noe sporadisk barmarkskjøring foregår i hele det foreslåtte verneområdet under samling før flokkene flyttes til sommer- og vinterbeitene. Distrikt 26 uttaler at det er umulig å foreta motorferdsel langs traseer under samling. Motorferdsel på barmark foregår også ved uttransport av skadet rein.

Distrikt 41 driver noe stolpehogst inne i det foreslåtte verneområdet, men dette kan gjøres utenfor områdegrensene. Distrikt 26 driver ikke stolpehogst i området og ingen av distriktene driver vedhogst her.

Reindrifta driver i hovedsak ikke jakt eller fangst i det foreslåtte verneområdet, men enkelte i distrikt 26 driver noe fiske. Det lagres ikke utstyr inne i det foreslåtte verneområdet bortsett fra noe gjerdemateriell langs gjerdet fra Borri. Noen i distrikt 26 sanker sennagress ved innsjøene.

Påvirkning/inngrep

Tre hytter, flere gammer, kjørespor fra gamle riksveg inn til Stuora Suolojávri, snøskuterløype langs vestgrensa til området. Ingen hytter, gammer eller koier i området som benyttes i reindrift. Hytte ved Dálamohkki samt gammene mangler festepunkt. To av gammene og hytta ved sørenden av Stuora Suolojávri er ikke inntegnet på kart. Av gjerder i området er nevnte gjerde fra Borri til Duolbajávri, samt et samle-/slakte-/skille-/ merkegjerde i sørvestre hjørne av det foreslåtte verneområdet. Hogst av gate i forbindelse med nevnte sperregjerde fra Borri. Gjerdeanlegget i det sørvestre hjørnet ble tidligere benyttet av reinbeitedistrikt 26, men kan fjernes siden dette ikke er i bruk. Tidligere beitehage i sørvest er fjernet, samt sperregjerdet fra Unna Suolojávrráš til Dálamohkki. Vedhogst ved Gearpmašvuovdi og nærliggende områder til Vuovdejávri. Vedteiger utvist til fastboende i Máze og til hyttefolk fra Alta. Innkomne merknader Ingen innkomne merknader Merknader fra Fylkesmannen Fylkesmannen legger til grunn at skuterløype 26 fra kommunegrensen mot Alta til Mierojávri følger gammel riksveg og dermed i sin helhet ligger utenfor verneforslaget. Løype 23 som går vestover fra løype 26 ved verneforslaget blir dermed også utenfor. Lokale tilpasninger av vernebestemmelsene På barmark foreslås det å tillate nødvendig kjøring i reindrift etter søknad, samt uthenting av felt elg med ”elgtrekker”. Det åpnes også i et alternativ for transport eks. av motorbåt/fiskeutstyr på etablert kjørespor nord for Iŋggájohka. Sporet går i all hovedsak i tørt terreng. Det foreslås to alternativer for regulering av motorbåt på Unna Suolojávrráš og Stuorra Suolojávri med en øvre fartsbegrensning på 5 knop, enten åpen bruk eller etter søknad for bestemte formål. Snøskuterkjøring kan skje uten søknad i reindriftssammenheng, for vedkjøring og transport til hytter/gammer etter tillatelse. Barmarkskjøring i reindrift må skje etter søknad og tillatelse. Her er det aktuelt med flerårige tillatelser som i den grad det er mulig samordnes med distriktsplan. Det foreslås forbud mot jakt på våtmarksfugl, men ellers ingen restriksjoner på jakt, fiske, fangst og bærplukking. Det foreslås heller ingen restriksjoner på uttak av duodjimaterialer, men vedhogst må omsøkes. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved tillates.

Kilder:

Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. Miljøvernavdelingen 2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus. Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.