FUOM! Mii leat dál jorgaleame dáid siidduid. Dás leat muhtun oasit sámegillii, earát fas dárogillii. Áiggi mielde visot galgá šaddat goappašiid gillii.

Buorre fierbmebivdu: hávgga ja hárve stuorra vuoskku.
(Govva: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš

Guollebivdu

Demonstrašuvdna nuohttun Čuovžafestiválas. 2014
(Govva: Svein Lund)

DÁS SÁHTÁT LOHKAT:
Duháhiid oaggunjávrrit
Dološ guollebivddu árbevierru
Mákkár guliid leat guolastan?
Riekti guollebivdui
Dálá bivddu reguleren
Guollebivdinvuohki
Fatnasat ja eará guolástusávdnasat
Guolli rádjan ja fievrrideapmi
Guollegilvin
Guolleealáhus Guovdageainnus
Guollebiebman
Guliid gieđahallan ja geavaheapmi

Duháhiid oaggunjávrrit

Okta dain duháhiid jávrriin duottaris. Árran gáddis čájehaš ahte lea leamaš guolasteaddjit das.
(Govva: Svein Lund)

Guovdageainnu suohkanis leat duháhiid oaggunjávrrit. Lea čuoččuhuvvon ahte leat 47444 oaggunjávri. Dáppe gavdno máŋgalágan guolit dego hávga, čuovža, vuoskku, dápmot, rávdu, njáhká ja hárri (soavvil). Eai buot jávriin leat buot guolit, muhto eanas dain leat goit moadde lágan guolit.
Álttá-/Guovdageaineatnus manná luossa, muhto ii Guovdageinnu bealde suohkanraji. Luossa manna maid Deanučáhcadagas ja veahá Guovdageainnu suohkanii, Iešjoga ja Anárjoga bokte.

Guolešlajat birra lea eambo muitaluvvon dás: Guolit Guovdageainnus.

Dološ guollebivdu árbevierru

Guolli jávrriin ja jogain lea leamaš dehálaš oassi álbmoga birgenlágis Finnmárkkuduoddaris. Boaráseamos govvádus guolleriggodagain dáppe gavdno Lilienskiolds Speculum Boreales 1701:as: "Hvert Wand, hver Bæch eller Elf giffver saa rundelig sin affgrøde oc tilhjelp udaff mange slags nøttelige Fische, at hungeren vel kand ræddis". (Juohke jávri, juohke jogaš dahje eatnu addá váljit bohtosa ja veahkki máŋgalágan ávkálaš guolis, nu ahte ii nealgo.)

Ovdal 15-1600-logu elle olbmot eanas dainna maid ieš sahtte oažžut luonddus bivdduin, guolástemiin ja murjemin. Boares sámi servodat lei organiserejuvvon siiddain, mat hálddašedje fuođđo- ja guolleriggodagaid. Lássin dasa maid bivde iežaset dárbui, guolastedje maid vuovdimii, sihke riddui ja ránnja guovluide mat dal leat Suomas ja Ruoŧas. Go stáhtat gáibidedje vearu sámiin, de šattai dávjá máksojuvvon goikeguliin, earenoamážit hávggain. Odne eai dieđe nu ollu makkár neavvuid atne ja movt guolli lei doaimamálle, muhto iešduđetlágan gáldut muitalit ollu.

15-1600-lohkus gárgedit boazodoallu guhkes johtin, ja buores bivdinsiida luvvi. Šattai dábálaš ahte boazosapmelaččat johte bohccuiguin riddui, ahte eai orron Guovdageaidnu suohkanis geasset. Boazosapmelaččat joatke guolástit, muhto dat lei dušše čázádas riddus ja mearras, ja maid jiekŋa alde jávrriin Guovdageainnus dálvet. Dan rájes de leat dálonat, geat leat guolástan Guovdageaidnus. Ovdal orro eambbo bieđggus duoddaris, dávjá unna gilážiin mas ledje sihke dálonat ja johttisámiid dálveorohat. Goappašiid beallái lei dehálaš ovttasbargat ja lonuhit bierggu, guoli ja eará buktagiid.

Adolf Steen almmuhiii 1963:s girjji "Masi – en samebygd". Dás son čállá ahte guollebivdu dan áiggi ii lean seamma dehálaš go ovdal: "Av det som fiskes i våre dager, blir lite solgt. Det meste går til husholdningen." Son čuožžuha ahte Máze-guovlu lea "uten sammenligning det beste fiskedistrikt i det indre av Finnmark" ja ahte guollebivdu lei nu dehálaš ahte muhtin boazodoallosámit, maŋŋil go ledje čuvvon ealu geasseorohahkii, manne ruovttoluotta Mázii gesset bivdit guliid.

Mákkár guliid leat guolastan?

Alle fiskeslag som finnes på Finnmarksvidda er spiselige, men alle har ikke vært like ettertrakta. For lokalbefolkninga har de viktigste fiskeslaga vært sik og røye. For tilreisende fiskere har gjerne ørreten vært mest populær. Det har variert i hvilken grad man har fiska etter gjedde, mens abbor og lake har vært mindre ettertrakta. Ut fra ei undersøking gjort i 1972-76 skriver Myrdene Anderson: "Only unusual persons and those of Finnish extraction eat vuosku, 'pearch' and hávga,'pike'." (--- oversetting ---) Som årsak til dette oppgir hun: "The latter, besides being omnivorous like the distateful predator and scavenger species of birds and mammals, is difficult to debone of its suorri-davtit 'branch-bones'." (--- oversetting ---)

Riekti guollebivdui

Fisk er en fornybar ressurs som kan høstes år etter år og generasjon etter generasjon, om det bare blir gjort på en fornuftig måte. Men om et vann blir overbeskatta, kan hele fiskebestanden bli borte eller det kan ta lang tid før den tar seg opp igjen. Derfor har det i hundrevis av år vært regler for å regulere fisket. Det kan være hvem som har lov å fiske, hvor, når og hvor mye det kan fiskes, og med hvilke redskaper.

Så lenge en familie eller ei lita bygd har vært aleine om bruken av et vann, har de som regel fiska med måte, slik at bestanden har holdt seg, eller til og med økt gjennom kultivering. Siden de har fulgt utviklinga av fiskebestanden, har de kunnet redusere fiske dersom de har sett at det har blitt overbeskatta. Overbeskatning av fiskevann har oftest skjedd når mange har fiska, uten å ha oversikt over den samla belastninga og uten å forstå konsekvensene. Et eksempel fra Guovdageaidnu er et tidligere godt røyevann, der Forsvaret bygde ei hytte som blei lånt ut til soldater og personale. Der kom stadig nye folk og de fleste ville fiske. Resultatet var at bestanden minka og til slutt var det ikke fisk igjen.

I Guovdageaidnu har tradisjonelt retten til fiske i forskjellige vann hørt til bestemte familier, ofte var det knytta til at de også utnytta andre naturressurser i det samme området, som ved, bær og utmarkslåtter. Andre måtte da ha tillatelse av de faste brukerne dersom de ønska å fiske i deres vann eller elvestrekninger. Dette var uskrevne lover, som som regel blei respektert i lokalsamfunnet. Når innflyttere og turister kom, blei de derimot verken pålagt av myndighetene å respektere de lokale tradisjonene eller informert om at de eksisterte.

Det er vanskelig å si hvor langt tilbake det har vært en slik regulering av fiskeretten. I boka "Lappiske rettsstudier" skriver Erik Solem i forbindelse med saker på 1600-tallet: "Hovedregelen var imidlertid, som det synes, at det temmelig tidlig hadde utviklet sig særrett til fiske i de enkelte vatn etter på bestemte strekninger av elvene." Fra 1600- og 1700-tallet er det tegn på at familienes rett til fiskevann var anerkjent. Adolf Steen skriver i "Kautokeinostudier (1956): "Fiskevannene må allerede på et meget tidlig tidspunkt være blitt delt innbyrdes mellom de forskjellige familier, Så tidlig som 1697 fikk Päive Aslachson rettens kjennelse for at ingen måtte fiske i hans 3 fiskevann som var Spielggajavrre, Čuojajavrre og Njarggajavrre som hans forfedre hadde hatt fra gammel tid."(s.87)

Dette systemet for fiskerettigheter har aldri blitt avvikla, men har etter hvert blitt trua og undergravd fra flere kanter.
1. Bedre kommunikasjoner har gjort fiskevann på vidda lettere tilgjengelig. Bilveier er åpne for alle tvert gjennom Guovdageaidnu fra Alta til Finland og fra Biedjovággi til grensa mot Karasjok, samt kortere strekninger som fra Kirkestedet til Ákšomuotki og til Ávži. Den gamle vegen fra Mieron til Masi og til Suoluvuopmi og videre over Beaskáđas til Gargia er åpen, sjøl om den bare er delvis framkommelig med vanlig bil. Og ikke minst har det blitt oppretta åpne løyper for kjøring med traktor og terrengkjøretøy. Dette har gjort at fiskevann har blitt langt mer tilgjengelig for både lokalbefolkning og tilreisende.

Rietnjávži er en av mange fraflytta boplasser på vidda.
(Foto: Svein Lund)

2. Sentralisering av bosettinga. Mange av de gamle boplassene er fraflytta, noe som er framskynda av offentlig politikk. De som tidligere bodde rundt på vidda, og deres etterkommere, bor nå oftest på Kirkestedet, eller i alle fall ved hovedveiene, om de da ikke har flytta ut av kommunen. Sjøl om mange fortsatt forsøker å opprettholde tradisjonen med bruk av familiens fiskevann og moltemyrer, har det blitt vanskeligere å hevde eneretten.
3. Offentlig fiskeforvaltning. Det eldste offentlige inngrep vi kjenner til i fiske, er reguleringene av laksefisket i Altaelva, som blei utført bare av samer (både fra Alta og Guovdageaidnu) fram til 15-1600-tallet. Da begynte Kongen å gjøre krav på fiskeretten, og denne blei fra 1700-tallet overført til bønder i Alta, i alt vesentlig nordmenn og kvener.
Fra 1800-tallet hevda Staten eiendomsrett til utmarka i Finnmark, og dermed også rett til å regulere fisket. Dette har siden blitt regulert dels ved nasjonale regler, dels av Statens Skoger / Statskog fram til 2006 og deretter av Finnmarkseiendommen. Verken Staten eller disse forvaltningsorgana har anerkjent den samiske rettsoppfatninga av hvem som har retten til å fiske i forskjellige fiskevann.

Dálá bivddu reguleren

Formelt er fisket i Guovdageaidnu nå regulert av Lov om laksefisk og innlandsfisk og Innlandsfiskeforskriften. Loven har flere punkter som har stor betydning for fisket i Guovdageaidnu:
§1 sier at loven skal "gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere."
(Her er i utgangspunktet åpent for tolkinger og konflikter, både om hvem som skal regnes som "rettighetshavere" og hvem som er "fritidsfiskere" og hva man skal gjøre om disse to gruppene har motsatte interesser.
§ 3, som har kommet inn i loven i seinere år sier at samiske interesser skal vektlegges:
Dersom det vurderes å treffe vedtak i medhold av denne lov som vil berøre samiske interesser direkte, skal det innenfor rammene av de bestemmelser som gir hjemmel for vedtaket, legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.
(Dette betyr likevel ikke at samiske tradisjoner for hvem som har retten til fisket skal respekteres, da disse ikke er "innenfor rammene".)
§ 10. Uten tillatelse fra departementet må ingen sette i verk kultiveringstiltak for anadrome laksefisk og innlandsfisk.
(Det vil si at slik utsetting av fisk som tidligere har vært gjort i Guovdageaidnu nå ikke ville vært tillatt.)
§ 17 Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, har grunneieren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går.
(Grunneieren har altså i utgangspunktet fiskeretten, det vil i Finnmark si FeFo, og kan dermed fritt regulere hvem man vil gi eller selge denne retten videre til. Men har står et viktig forbehold: Det kan være innskrenkninger i denne retten som følge av sedvane eller alders tids bruk, I hvilken grad har dette vært prøvd for retten i Finnmark?)
§19 regulerer tilfeller der det kan skilles mellom eiendomsretten og fiskeretten, og et av disse gjelder spesielt for Finnmark:
Ved salg av fast eiendom i Finnmark fra staten eller Finnmarkseiendommen kan fiskeretten holdes tilbake til fordel for allmennheten.
(Det står at fiskeretten KAN holdes tilbake, ikke at den skal. Dette gjelder altså SALG av eiendom, spørsmålet er om det også gjelder dersom Finnmarkskommisjonen kommer fram til at enkeltpersoner eller bygdelag skal tilkjennes eiendom på grunnlag av alders tids bruk.
§24.Særlige rettigheter i Finnmark. Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, finnmarksloven kapittel 4 og Tanaloven.

Fiske for lokalbefolkning og tilreisende

I tillegg til lokalbefolkningas fiske har Finnmarksvidda også trukket til seg fiskeinteresserte fra andre områder. De har ofte drevet andre former for fiske, og hatt andre innstillinger til dette. Det har i stor grad vært et "sportsfiske", der kampen med fisken og ikke maten har vært hovedsaka. Spesielt har de tilreisende vært interesserte i ørret- og røyevann. Slike fiskere har ofte kommet fra Sør-Norge, og i seinere år i økende grad fra andre land som Finland og Tyskland. Det har dermed blitt en kulturforskjell i forhold til fiske, og dette gir seg uttrykk i forskjellige organisasjoner. Norsk Jeger- og Fiskerforbund er organisasjonen for sportsfiskere, som ser fiske med stang og sluk eller flue som et mer høyverdig fiske enn fisket med garn eller not for matauk. Lokalt har vi organisasjonen Sámi bivdo- ja meahcástansearvi / Samisk fangst- og utmarkslag, som i første rekke vil fremme det tradisjonelle fisket med garn og not.

Guollebivdinvuohki

Gjennom tidene er det utvikla ei rekke forskjellige fiskemetoder. Fisken kan bli narra til å bite på et naturlig eller kunstig agn, eller den kan fanges i snare, garn, not, ruse eller teine, eller med lystring, skyting eller klubbing. Vi vil her skildre de forskjellige metodene, og forsøke å si noe om hvor utbredt disse har vært og er, særlig i Guovdageaidnu kommune, samt hvilke regler som gjelder for bruk av de forskjellige metodene.

Det har ikke vært gjort noen samla kartlegging av fiskemetoder i Guovdageaidnu gjennom tidene, så mye av det vi skriver her er usikkert, og vi håper leserne vil bidra med flere opplysninger.

Fiske med fiskekrok og agn.

Stangfiske fra båt, Vuorašjávri.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

I gamle dager var det ikke alltid lett å få tak i fabrikklaga fiskekroker, så man laga sjøl så godt man kunne. Anders Johansen Eira / Jussan Ánte forteller i Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 3: "Mii láviimet bárefuožžan oaggut. Ledje eanaš veajehat, muhto muhtin jogain ja guorssaid vuole láveje oalle stuora guolit. Mis eai lean vuokkat, ieža dagaimet vuokkaid spiikkáriin ja sikkeresnáluin vuokkaid ja árpu gárdnin. Eai lean nylonat. Muu gottiimet veajehiid čuđiid mielde"

Det finnes mange forskjellige agntyper - men man bruker å dele agn inn i to kategorier. Naturlig agn, og kunstig agn. Naturlig agn er det man finner i naturen og hva fisken spiser til vanlig. Det kan være meitemark, maggot, fiskeyngel, deler av fisk, larver, insekter osv. I områder der det naturlig finnes meitemark, har det vært vanlig å fiske med enkle stenger (hjemmelaga eller bambus) og snøre med krok som man tredde levende meitemark på. Ofte blei det brukt dupp.
I Guovdageaidnu finnes det ikke mye meitemark. Ved enkelte gårder skal det være funnet litt små mark, men ikke tilstrekkelig til at dette har blitt noe vanlig agn. Det har hendt at folk har skaffa seg meitemark fra kysten for å bruke til fiske. (Agn for isfiske se lenger ned.)

Kunstig agn er det som blir lagd for hånd eller masseprodusert i enten metall eller plastikk som f.eks wobblere, skjesluker, spinnere, fluer osv. Kunstige agn skal etterligne naturlige byttedyr.

Fiskeutstyr utstilt på Guovdageainnu gilišillju: kastebokser, hjemmelaga sluk med rødt klede og garnpinne.
(Foto: Svein Lund)

Fiske med sluk kan skje fra båt med snøre med eller uten stang, eller fra land med boks eller stang.
Å fiske med kasteboks er en gammel fiskemetode som ikke er mye brukt i dag. Før i tiden var stenger og sneller dyre og det var ikke mange som hadde råd til dette. Det positive med kasteboks er at det er billig fiskeutstyr og man gjenvinner metall fra hermetikk. Man tar vare på boksen og lager et håndtak tvers over boksen hvor man spikrer eller skrur håndtaket med spiker/skruer på begge sider. Håndtaket var enten av tre eller av metall. Med litt øvelse kunne man kaste veldig presist og ganske langt. Noen personer sverger fortsatt til kasteboks og dette er en unik og sjelden fiskemetode som man bør oppleve.

I Guovdageaidnu har det vært fiska mye med sluk, Noen har også laga sine egne sluker. Ei tid var 2-øringer populære. De blei banka til og bora opp og satt krok og svivel på. Også teskjeier blei brukt til å lage sluk av. En enkel form for kunstig agn er å sette et stykke rødt klede eller rødt ullgarn på kroken.

De fleste som fisker med kunstig agn bruker enten vanlig slukstang eller fluestang. Stengene til ferskvannsfiske finnes i mange ulike typer og fasonger, gjennomsnittet har en lengde på mellom 7 og 9 fot og kastevekt mellom 15-35 gram. Ulike stenger fins til ulike spesifikke fiskemetoder og agn. Som f.eks gjeddefiske, røyefiske, ørretfiske, fiske fra båt, fiske fra land osv.

Adolf Steen skreiv i 1963: "Det var først etter siste verdenskrig at befolkningen begynte å fiske med stang og flue og sluk. Det var noen gjenreisingsarbeidere sørfra som begynte å fiske i strykene sommeren 1946. Folket i Masi hadde nok sett stangfiske før – turister som fulgte postbåtren og fisket røye med stand –, men selv hadde de ikke fisket på denne måten. Nå drives det atskillig stangfiske både av unge og eldre."

Fluefiske begynte i England blant de rike adelsmennene på 1700 tallet, men på 1950- tallet ble det mer og mer vanlig blant den vanlige mann. fluefiske er ofte rangert som mer eksklusivt enn vanlig stang/spinnfiske. I Guovdageaidnu er det liten tradisjon for fluefiske, men i seinere år har det vært arrangert kurs i fluebinding i regi av den lokale Jeger- og Fiskerforeninga. På ungdomsskolen har man forsøkt å tilby fluebinding som valgfag, men det var lite interesse for det.

Oterfiske er ganske utbredt og det foregår ved at man har en planke/fjøl som er vinklet på den måten at når man drar i snøret så skjener oterfjøla utover. Oterfiske foregår vanligvis med fluer, men noen bruker også små sluker, eller wobblere. Hvis fisken ikke vil ta vanlig sluk, kan oterfiske med fluer være en effektiv metode. Man kan fiske med oter både fra båt og fra land.

Isfiske

Reinskinn er godt å ha å sitte på når man fisker på isen.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Oaggun jieŋa alde lea leamaš hui dábalaš Sámis - mihá dábaleabbot go geasset oaggut stákkuin. Ovdalaš áigge lávejedje jo álgit oaggut jieŋa alde go jiekŋa álggii guoddit olbmo čakčat. Dalle huško ráiggi jikŋii ákšuin, dehe geavahedje sáitti.
Giđđat lávejedje boarragin oaggut ja suttiin. Máŋga olbmo leat gáhččan jieŋa čađa go leat mannan beare láhka suttiid rašes jieŋa alde.

Dálá áigge go lea jiekŋabovra de lea hui álki oažžut rutni go ii dárbbaš čuollat ráiggi jikŋii. Dábalaččat geavahuvvo bovra mainna geavahat giehtafámuid, muhto dál lea šaddan hui bivnnut mohtorbovra dehe el-bovra sidjiide geat oggot hui dávjá ja bovrejit olu rutniid. Bovrat gávdnojit iešguđetge sturrodagain. 100 mm bovrat gitta 250 mm bovrat leat vuovdemassi eanas stuora oaggunrambuvrrain. Bovra sturrodagat bohtet das makkár guliid manjis leat oaggume ja man stuora guolit leat jávrriin gos leat oaggume.

Ved isfiske kan man bruke en av to metoder: – Krok med agn som fisken biter på, kombinert med en blank sluk som skal tiltrekke seg fisken. Kroken med agnet er da gjerne i en tynn fortom på 10-15 cm under sluken. – En noe tyngre pilk med flere kroker og ei kjerne som tiltrekker fisken, som så krøkes når den kommer nær. Det er den første av disse metodene som er mest vanlig i Guovdageaidnu. Til agn ved isfiske har det vært brukt deler av fisk man allerede har fanga, særlig øyet og fiskekjøttet bak gattåpningen. En parasitt på rein, på samisk kalt gurbmá (larve av reinbrems) er brukt som agn ved isfiske. Nå kan man også kjøpe maggot på butikk, og det har blitt mer vanlig å bruke. Også tørka appelsinskall har vært brukt som agn.

Odd Mathis Hætta forteller i Samebygder på Finnmarksbygda 2 (s. 120) om lakefiske på isen med hjemmelaga kroker av einer.

Mange steder blir det arrangert pilkekonkurranser. I Guovdageaidnu er det gjerne lokale bygdelag som står for dette.

Klubbing (mii lea sámegillii?)

Muhtin guovlluin lei maid okta hui dehálaš bivdovuohki njágaid ja hávggaid maŋis. Dalle lávejedje mannat vuosttaš jieŋa ala sluppuin, muorain, ákšuin dehe veahčirin ja go gávdne njága coahkásis de sii dearpaledje jikŋii nu ahte njáhka manai galmmas. De sáhte čuollat ráiggii jikŋii ja váldit guoli bajás jieŋa ala. Til dette blei det ofte brukt et spesielt spyd med mothaker (lyster?) Dát ain doaimmahuvvo Gaska-Norggas ja muhtin báikiin Suoma bealde. Guovdageainnus ii leat dát šat nu dábalaš.

Odd Mathis Hætta forteller i Samebygder på Finnmarksbygda 2 (s. 120) om denne fiskemetoden brukt i Siebejávri: "Når jeg så laken under isen, slo jeg den med øksa. Laken går på grunt vann og presser seg mellom botn og isen. Når jeg slo med øksa på isen, besvimte den, og jeg kunne hugge hull i isen og ta den opp."

Snarefiske (Njozasteapmi)

En gammel fiskemetode er å forsøke å lure ei løkke over fisken og så rykke til. Løkka kunne være laga av fiskesnøre eller av røtter. I boka "Bak Bæskades" skildrer Adolf Steen denne metoden brukt i Guovdageaidnu: "En dag tok han dem med seg til elva for å lære dem å fiske uten krok, slik samene fisket i en fjern fortid. En seig einer-rot bøyde han sammen til en passelig stor løkke, som han festet til tømmen og stanga. Så lot han løkka synke ned til passelig dybde foran en fisk som sto stille i kulpen. Med stor forsiktighet forsøkte han å føre den rommelige løkka innover fisken. Gang på gang gjentok han forsøket, men fisken glei unna. Endelig lyktes det å få løkka et stykke bak hodet på en fin røye. Så gjorde han et veldig rykk, og der lå fisken og sprellet på bakken." (s. 74)
Andre forteller at de har brukt rypesnarestreng og at de har tredd den inn på fisken bakfra.

Fiske med gaffeltre

I "Mearrasámiid birra" / "Om sjøsamene" skildrer Anders Larsen denne fiskemetoden slik: "De stakk et gaffeltræ under isen og selv speidet de efter når en fisk kom mellem grenene i gaffeltræet. Da rykket de til og fisken blev fast i gaffeltræet bak tokna (gjellene)"

[SPØRSMÅL: Er denne fiskemetoden kjent fra Guovdageaidnu?]

Gjeddesaks

Gjedde er også fiska med saks, som blei satt ut sammen med agn, f.eks. et fiskehode. Når gjedda tok agnet, utløste den ei fjær som gjorde at den blei sittende fast. Gjeddesaks kunne både brukes om sommeren og om vinteren. Slike sakser var ikke å få kjøpt i Norge, så man brukte å kjøpe dem i Finland.

Hávgabáhčin

Johan Turi muitala Muitalus sámiid birra - girjjis: "Muhto báhčan leat maiddái hávgáid giđđat suinniid siste". Dát lea maid dahkkon Guovdageainnus ovdal.

Garnfiske

Guovdageainnu gilišillju har utstilt en del utstyr brukt til garn- og notfiske, men har dessverre ikke plass til å lage ei skikkelig fiskeutstilling.
(Foto: Svein Lund)

Det finnes mange ulike typer garn i forskjellige størrelser og til mange forskjellige formål. Noen garn fanger bare store fisk, mens andre garn har til formål å fange små fisk. Maskevidde betegnes som omfar til vanlig. Jo mindre omfar jo større maskevidde. 12 omfar har en maskevidde på 52 mm (fra knute til knute) og et garn på 22 omfar har en maskevidde på 29 mm. Ved ørretfiske kan man si at ved bruk av 12 omfar garn så får man fiske på ca 1200 gram/49 cm lengde. og ved bruk av 22 omfar så får man fisk på ca 200 gram/27cm.

Andre steder i Norden er det kjent at det er drevet garnfiske tilbake til i alle fall vikingtida. I Guovdageaidnu er det kjent at det er drevet garnfiske i alle fall fra 1700-tallet. Etter dette eksploderte garnfisket når flere fikk tak i garn og utstyr for å reparere og bøte på garn.

Før i tiden ble garnene lagd av sener av dyr, som f.eks rein. Så kom bomull på markedet før nylontråden kom i den moderne tid. Når man brukte senegarn og bomullsgarn så brukte man å barke garnene for at de skulle bli mer holdbare og ikke morkne. Som søkke brukte man steiner som var surret inn i never før de ble tørket for at neveren skulle trekke seg stramt rundt steinen. Så ble disse sydd fast i nedre enden av garnet. som flytevekt brukte man tørkede trebiter, før man fikk tak i kork og brukte dette siden det var mer formelig og fliset ikke til, noe som kunne føre til at garnet vaset seg sammen under utsetting og trekking. Før i tiden var det veldig vanlig at folk i Kautokeino lagde garn selv og dette er en kunst som veldig få fortsatt mestrer. Da kjøpte man inn bomullstråd og satt på kveldene og lagde masker som til slutt ble til en lenke med garn. Det sies at bommulsgarn kunne bare trekkes om nettene når det var mørkt, ellers ville sollyset ødelegge garnene. I dag brukes det sjelden steiner som søkke. Nå har alle masseproduserte garn med blytau som skal holde garnet nede ved bunnen og korker eller annen flytevekt på toppen av garnet.

Garnfiske kan drives hele året, etter forskjellige arter. Ofte fisket man mest etter en art når man dro på fisketur. Det kunne enten være sik, gjedde, ørret eller røye. Man satte ut garn på forskjellige steder i forhold til hva man ville få i garnene. I dette tilfellet kom lokalkunnskapen til bruk i de forskjellige vannene og elvene.

Gjedde har best kvalitet rett før gytetiden - med en gang isen slipper vann og elver. Ørret og røye har derimot best kvalitet på sommeren/tidlig høst. Abbor og sik er god fisk hele året rundt. Midt på sommeren når det er ganske varmt er det ikke bra å fiske med garn, for da blir kvaliteten på fisken dårlig raskt etter at den har satt seg fast i garnet. Garna blir samtidig gjengrodd av alger og rusk og dette gjør at garna kan maksimalt være i vannet ett døgn før man må ta dem opp og vaske dem.

I samisk tradisjon så har man ofte sjekket garna uten å ta dem opp av vannet. På samisk er det et eget ord for dette; "oahpat firpmiid" eller å "lære" garna. Så har man latt garnene stå i flere dager til man er ferdig å fiske. I gamle dager dro man ofte flere mil til fjells for å fiske med garn samtidig som man kombinerte dette med multebærplukking og da brukte man å være flere dager på fjellet.

I vår tid finnes det mye forskrifter og regler for garnsetting. I forskjellige vann og elver er det restriksjoner på maskevidde, lenge/dybde på garnet, hvor mange garn man kan ha ute i forskjellige vann og merking av garn. Garna skal merkes med navn, adresse og telefonnummer. I det samiske samfunn så har det aldri vært vanlig å merke garna. De fleste vet hvor hver enkelt har garn og personer har sine "egne" fiskesteder og folk respekterer dette. Folk brukte ofte å fiske på steder nær husene sine og i nærområdet.

Garnfiske under isen (Juoŋasteapmi)

Reindriftslinja ved Samisk videregående skole og reindriftsskole får opplæring i garnfiske under isen.
(Foto: SRSVS)

Utstyr
Leat olu rustegat mat fertejit leat mielde jos juoŋasteapmi galgá lihkostuvvat. Ain geavahit daid seammá rustegiid go ovdal, vaiko muhtin olbmot leat "ođastan" muhtin rustegiid. Buot deháleamos lea čuolggu. Čuolggu lea fiellu mii lea ráhkaduvvon dan vuogi mielde ahte dat johtá jieŋa vuolde. Čuolggui lea čadnon báddi man gohčodit gáidnu. Čuolggu lea okta dain stuorámus ođastuvvon rustegiin ja eanet olbmot mat juoŋastit leat álgán geavahit ovtalágan plastihka juvlla mas leat ruovdesuorpmat mat čuggejit jikŋii. Muđui dárbbaša jiekŋabovra (jos ii leat árrat čakča ja jiekŋa lea asehaš) ákšu, sáitti, firpmiid, jiekŋasahá, ja báddi mainna mihtida čiekŋalasa jávrris. Jos lea beare coagis fierpmi allodahki - de ii sáhte fierpmi bidját dan dihte go de galbmo jikŋii gittá. Berre leat unnimus mehtera vel čáhci fierpmi ja jieŋa gaskka.

Ovdal go sáhtá čuolggu bidjat čáhcái de ferte ráhkadit oalle stuora ráiggi. Ráigi berre leat sulli mehtera guhki ja measta seamma govdat. Dán ferte dahkat vai lea álki oažžut čuolggu jieŋa vuollai, muhto maiddái go ráigi galbmo ija badjel de ii šatta ovtamanu unnit ráigi jos dušše oahpá fierpmi iige rohte eret jávrris. Dát lea oainnat oalle dábalaš dálvet dušše oahpat firpmiid, dan dihte go lea oalle olu bargu oažžut juokŋasiid jávrái ja máŋga olbmuin orro dušši bargu bidjat juokŋasiid jávrái ja de váldit eret beaivvi maŋŋil. Fierpmit sáhttet leat jávrris moadde vahku.

Go čuolggu lea ožžon jieŋa vuollai ja bidjan čuolggu dan guvlui gosa fierpmit galget de álgá gaikut gainnu vai čuolggu johtá jieŋa vuolde. go gaikeha gáinnu de das lea "fjæra" mii čavgá ja spihkár dehe earalágan sággi čuolasta jikŋii gitta. Go luoita gáinnu, de spihkár luoitá jieŋas ja čuolggu johtá. Lea dehálaš ahte gáidnu ii leat nu gassat dan dihte go čuolggu ii nagot albmaládje johtit jos aigu omd. guokte fierpmi bidját maŋŋalaga. moadde millimehter asu báddi mii lea nanus lea buoremus. Go čuolggu lea johtán fierpmi guhkodaga de ferte ráigat rutni gos váldá bajás čuolggu. Dát ráigi ii dárbbaš leat seamma stuoris go dat vuostaš ráigi mii maid geavahuvvo oahppat/geassit firpmiid.

Go čuolggu lea ožžon bajás de čatná fierpmi gaidnogeahčái doppe gos galgá oahpat firpmiid, ja geassá fierpmi jieŋa vuollái gainnuin maid lea vuostašin bidján jieŋa vuollái. Go fierpmi lea ožzon jieŋa vuollái de ferte nu dahkat ahte fierbmegeažit leat dan mađe čáze vuolde ahte ii jieŋu gitta ráigai go dát galbmo ija badjel. Álkimus ja dábaleamos vuohki dán bargat lea čuollat muoraid. Dáid gohčodit geahčemuorran dan dihte go muorat leat fierpmi geažis. Dát maid veahkeha gávdnat fierbmeráiggi jos borgá ja jovgu. Go lea juoŋasteamen de ii dárbbaš juohke beaivve oahpat firpmiid vaikko eanas olbmot barget dán. Geahčemuorra maiddái dagaha ahte fierpmi ii čuola rastá go ráigá rutni go lea galbmon.

Hvor og når har dette fisket foregått?

Johan Henrik Buljo juoŋasta.
(Foto: Facebook – Ferskvannsfiske i Kautokeino)

Ovdalaš áigge lei juoŋastit bargu mas eanas olbmot ledje mielde - sihke vuoras olbmot, ja mánát. Dát lei dehálaš bargu mii atti varás guoli maŋŋil guliid gođđoáigge.

Dábalaččat lávejit juoŋastit čakčadálvvi dan dihte go de manná buot álkibut. Don oainnát mii dáhpahuvvá jieŋa vuolde, gosa čuolggu johtá, ja jiekŋa ii leat nu assái, muhto liiká nanos. Jávrriin lea buot dábalaš juoŋastit. Jogat eai leat čakčadálvet vuos jikŋon bures ja lea hui varalaš mannat stuoribut jogaid ja eanuid ala ná árrát. Seammás buktá rávdnji ruskkaid mat leat hui bahá darvanit firpmiide ja dalle fierbmi njivlo hui jođánit. Dábálaččat lea maiddái buolaš go dán barggu bargá, ja árbevieru mielde de lea ge buolaš dálkkit buot buoremus. Dát dagaha ahte ii leat biegga, ja guolit jiekŋujit albmaládje go valdá fierpmis eret. Juoŋasguliid ii leat dábalaš čoallut dan dihte go lea nu galmmas gieđaide oahppat firpmiid ja jus de vel galgá čoallut de ii leat buorre gieđaide. Olbmot lávejit baicca sahet guliid giehtasaháin ja vuoššat čoliin ja čuomaiguin.

Når man skal ta opp igjen garnet, ser man bare tauet med en pinne og man må hugge hull i isen på nytt.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

For eget forbruk og for salg?
Lea dábalaš go juoŋasta ahte guliid maid oažžu ieš borrá ja lea hárve ahte lea dan meare olu juoŋasguolli ahte dat gánnaha vuovdit. Seammás lea nu ádjas bargu ahte ii riekta gánnat vuovdit. Muhtin olbmot jos ožžot olu guliid de gal láve sáhtit oastit sis geat bivdet, muhto de ferte diehtit geat dát olbmot leat, dan dihte go lea hárve don oainnát guliid vuovdemassi. Jos muhtin olmmoš livčči juoŋastan miehtá dálvvi, de gal livččii leamaš nohka guolli ahte sáhtá vuovdit - ii dušše privahta olbmuide, muhto maiddái fitnodagaide nu go rambuvrraide, hoteallaide, ja eará surggiide.

Árbevierru mii jávká?
Juoŋasteapmi doaimmahuvvo sulli seammá olu/unnán go nuohttun, muhto leat muhtin olbmot geat juoŋastit juohke jagi. Eanas juoŋasteaddjit leat vuorrasit olbmot - lea hui hárve oaidnit nuoraid geat doaimmahit dán earenoamaš bivdinvuogi. Muhto hui buorre kulturguoddi dán doaimma ektui leat mánáidgárddit ja skuvllat. Mánáidgárddit vulget juohke jagi juoŋastit iešguđetge báikiide ja skuvllas vulget muhtin luohkát juohke jagi juoŋastit.

Notfiske

Johan J. K. Hætta drar inn not i Látnatjávri ved Máze, august 1980.
(Foto: Lars M. Hjorthol)

Gammel tradisjon
Notfiske har ved sida av garnfiske vært den vanligste fiskemetoden i Guovdageaidnu. Denne metoden har vært veldig i tilbakegang, men noen forsøker nå å gjenopplive tradisjonen. Notfisket er i første rekke et fiske etter sik. Giđđat lei čuovža hui bivnnut guolli go ledje dálvvi leamaš varas čuovžža haga. Muhtin olbmot maid lávejedje rávdduid nuohtut rávdojávrrin muhto buot dábaleamos guolli maid nuhto lei čuovža.

Mii dovdat nuohttuma sihkárvuođain gitta 1800 logu álggu radjai. I bygdeboka er det fortalt at presten og hans folk fiska med not så tidlig som på slutten av 1600-tallet. Sáhka lea ahte nuohtti bođii suoma reaŋggaid mielde Guovdageidnui ja dasto guovdageainnulaččat rievdadedje nuohti nu go sidjiide heivii buoremusat. [Hvordan blei nota endra?] Ášši mo dan diehtit lea go luovddit mat geavahuvvojit badjosin nuohtis leat sárgojuvvon jahkelogut. Dáid sii sárgo go omd. ráhkadedje nuohti, luovddi, dehe eará oktavuođas. Olbmot maid lávejedje sin muorranamaid sárgut iešguđetge luvdiide. Namat sáhte leat sis geat ráhkadedje nuohti dahje sin gean nuohtti lei gullevaš.

Laging og vedlikehold av not

Boares luovdi mas lea oamásteaddji muorranamma. Oainnát go gean luovdi dat lea leamaš?
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Nuohtti gođđojuvui ja lei hui stuora ja ádjanis bargu. Dábalaččat manai badjel olles jahki ráhkadit ja gárvet olles nuohti. Nuohti maid šattai dikšut, sihke nuohttegeassima maŋŋil, muhto earenoamážiid dálvet divvo nuhtiid ja gehčče nuohti lei go čanus ja ortnegis. Sáhtii leat okta olmmoš gii čohkái viesus dálvet ja barggai nuhtiin, dehe máŋggas fárrolaga. Dát lei dievdoolbmuid bargu, muhto nuohttumis ledje sihke nissonolbmot, dievddut ja mánát mielde. Go divvu nuohti badjosit gos luovddit leat gitta, de gohččoduvvo dát moardin. Go vullosiid divvu ja gođđa de gohččoduvvo meardin/meardit. Ovdalaš áigge lávejedje nuohtefierpmi ráhkadit bumbulullus maid de ostejedje bárkkuin, vai galggai šaddat nannoseabbot. Givttaid ráhkadedje beassis maid ledje giđđat loggon muorain go lei latnji. De bidje bessiid goikat geasi ovdal go čuhpe bihtáide ja gorro geđggiid dáid sisa ovdal de gođđe vullosii gitta. Luovddit ledje ráhkaduvvon fiellus.

Dálá áigge nuohti ii dárbbaš nu olu divudeami go ovdal, go dál leat olu syntehtalaš biergasat nuohtis maid ovdal ii ožžon. Nuohttefierbmi lea ráhkaduvvon syntehtalaš árpus ja vullosiida leat ollusat álgan geavahit bihkabáhpira dehe láhtebáhpira, muhto dat gávdnojit olbmot mat ain dálá áige ráhkadit árbeviirolaš givttaid. Dološ áigge lei nuohtti maid ráhkaduvvon bumbolullus nu go fierpmit, ja dáid maid šattai ostet vai galge šaddat eanet bistevaččat. Dábálaš badjosat leat ain dološ mállet luovddit. Muhtin nuohtis gávdnojit maid korkkat, muhto dát eai leat seamma buorit go luovddit. Luovddi bargu lea doallát guliid nuohti siste. Go geassá ja luoitá nuohti, de luovddit lihkádit duohkot deike ja dalle guolli ii duosta njuiket nuohti badjel. Givttaid mearkašupmi lea doallát nuohti bodne luhte vai guolli ii beasa báhtarit vuoli.

Båt til notfiske

Tradisjonell elvebåt brukt til notfiske i Loavskajávri ved Ávži
(Foto: Svein Ole Klemetsen)

Go nuohtut galgá de ferte leat fanas mii lea heivehuvvon dán bargui. Buorre nuohtefanas lea govdat gasku vai lea olu sadji suohpput nuohti čáhcái, ja galgá leat oalle vuollegaš ravddát vai ii dárbbaš olu fámuid ja návccaid geavahit go bálku nuohtefierpmi badjel ravddá. Nuohtefanas lea dien dáfus johkafanas, muhto lea ráhkaduvvon nu go lea čilgejuvvon bajábealde. Ovdalaš áigge ledje buot fatnasat muoras ja fiellus dahkon. Dalle fertii juohke jagi duodnjat, divvut ja bihkádit fatnasa vai sáhtii geavahit ja vai ii luoitán čázi sisa. Dálá áigge ráhkaduvvojit fatnasat glassfiberis, plastihkas ja alumiinnas. Muhtin fanasdahkit sáhttet dahkat fatnasiid du iežas mihtu ja aigumuša ektui.

Hvordan virker nota?
Go nuohti galgá suohpput de ferte leat olmmoš gii suhká fatnasa. Su gohčodit buitin. Son buitá fatnasa. Árbevieru mielde galggai buiti álo oažžut stuorimus guoli, dan dihte go son lea bargan dan lossamus barggu - suhkat fatnasiin. Go suohpu nuohti jávrái, de bidjá gáddegeali gáddái, ja suhká fávlái nu guhkás go lea jurddašan nuohti suohpput. Gealis lea báddi maid gohčodit gáidnun mii jorra olggos jávrái go suhká. Go nuohti suohppu jávrái de šaddá nuohti dego beallejorba go fas olle gáddái fanasgealin. Lea hui dehálaš ahte buiti ja olmmoš gii suohpu nuohti bargaba fárrolaga seamma leavttuin. Jos buiti beare jođánit suhká, de šaddá hui váttis dasa gii suohppu nuohti go de son ferte doapmat ja de lea bahá ahte nuohti sorro juoga man ladje. Buot buoremus lea go buiti suhká juste dan mađe leavttuin ahte ii dárbbaš eará go loktet nuohti bajás ja luoitilit jávrái. Dáinna vuogi mielde de ii balddit guliid ge mat soitet leat dan báikkis gokko nuohti bidjá ja dát guolit maid čuvvot nuohti. Go de fatnasin olle gáddái, de álgiba geallit gáinnu geallái, dan radjai gitta nuohtefierbmi boahtá gáddái. De oažžu álkit nuohti geassit gáddái. Leat olu iešguđetlágan vuogit mo dán dáhká. Muhtin olbmot dadjet dan ahte go geassá nuohti de ferte muhtomin luoitit nuohtefierpmi vai luovddit lihkádit čázis. Dát dagaha ahte guolli ii duostta mannat nuohti badjel ja bissu nuohti siste. Gasku nuohtis lea okta busse man gohčodit bahta. Dán sisa galggašii oažžut guliid vai lea álki oažžut gáddái. Go bahta álga láhkonišgoahtit gáddii, de ferte álgit njuohpat nuohti. Dán dahká nu ahte guokte olbmo čužžot ja goalmmát olmmoš manná sudno gaskii ja álgá geassit vullosiid vai nuohti jorgaluvvo. Vullosat gessojuvvojit nuohti duohken dego holberavda ja go vullosiid álgá geassit de dát jorgaluvvojit sisaguvlui vai nuohti šaddá dego seahka. Dát dagaha ahte guolit deivet bađožii buorebut, ja nuohti sáhttá geassit gáddái.

Ovdalaš áigge maid nuhto máŋga várppi ofta eahkedis/ijas. Beaivet ja iđđes ii lean dábálaš nuohttut danin go beaivváš dagahii ahte guolli oaidná nuohti buorebut ja sáhttá báhtarit ovdal go nuohtti olle gáddái. Guolli láve báhtarit nuohti badjel juste go álga njuohpat nuohti gáddái, go de luovddit velledit vulos čáhcái eai ge šat "čuoččo" čázis.

Nuohtegeassin lei bargu mii gáibidii olbmofámu jos galggai lihkostuvvat. Nu go lea namuhuvvon de sáhte guokte olbmo birget geat máhte dán bivdovuogi hui bures, muhto dábalaččat ledje eanet olbmot searvvas ovtta nuohtis go nuohtun lea lossa ja ádjas bargu. Dat sáhte leat dušše golbma olbmo mat vulge nuohttái muhto eanas áiggiid ledje eambbo olbmot. De muhtimat gesse nuohti, ja earát čollo guliid dađistaga go nuohtti bođii gáddái. Olbmot gulahalle gaskaneaset goas sii vulge nuohttái go sii fidne nuppi olbmo dálus. Dábalaččat ledje ránnját mat serve ovtta nuohttái. Go dálvi bođii ja álge divudit nuohti, de juohkehaš válddii ovtta oasi nuohtis iežas lusa, ja go giđđa fas bođii de sii gorro nuohti fas čoahkkái.

Hvordan er nota oppbygd?
I boka "Masi – en samebygd" forklarer Adolf Steen i detalj hvordan nøtene som brukes i dette området er oppbygd og hva de enkelte delene kalles: (Vi har gjengitt teksten i original og for de samiske uttrykka har vi lagt dem inn i dagens rettskriving i parentes)
"I Stuorajavrre [Stuorajávri] og andre vann i Kautokeino brukes nøter som er opptil 100 favner. Slike forekommer ikke i Masi, hvor 70 favner er det mest alminnelige. Enkelte er dog opptil 100 favner. Tidligere bandt de noten selv. Nå kjøper de fleste ferdigbundet not fra fabrikk. De kjøper også brukte seinøter ved sjøkanten, men de monterer noten selv. I Masi var det i 1960 13 siknøter.

Foruten dragtauet – gai'dno [gáidnu] – i hver ende, består noten av 9 deler garn, nemlig 4 deler på hver side av fiskeposen eller midtpartiet som kallse batta (bahta). Nærmest dragtauet kalles garnet siw'le [sivli]. På en 70 favners not må det være 12-13 favner. Det har notens største maskestørrelse, og er 2,5 til 3,5 alen dypt. Dernest følger galljuk [galjot] som har samme lengde som siw'le, men har litt mindre maskestørrelse og er minst 3,5 alen dypt. På enkelte nøter er siw'le og galljuk av samme dybde og maskestørrelse. Begge kan være av brukt seinot. Når det likevel er delt i to stykker, er det nærmest fordi det er praktisk, både når noten monteres og når det er flere eiere av noten.

Etter galljuk følger raggje-fier'bme [rádje-fierpmi] (grensegarnet) som er 4 favner langt og 4 til 4,5 alen dypt. Det har mindre maskestørrelse enn galljuk. Så følger oal'ge [oalgi] (skulder) som er omlag 3 favner langt og går til notens midtparti fiskeposen. Dybden på oal'ge er 4,5 alen. For siw'le, galljuk og raggje-fier'bme er det ikke fastsatt maskestørrelse, men på oal'ge er det ikke tillatt å bruke mindre maskestørrelse enn 2,5 cm fra knute til knute.

To illustrasjoner fra Adolf Steens bok "Masi – en samebygd: "Opphengt not" og "Ole Olsen Hætta ved notspillet, Masi"
(Foto: Asbjørn Nesheim, 1948)

Midt på noten er fiskeposen (batta) [bahta]. I den samler fisken seg når noten nærmer seg land. Den vil ellers smette under noten og komme seg fri. For at ikke enden av fiskeposen skal slepe helt i bunnen når noten trekkes inn, holdes den oppe av et omlag 30 cm langt trestykke som kalles cubbul. Det er festet i enden av fiskeposen med et snøre av en favns lengde.

På nedertelnen – vuolle-ræš'me [vuolle-reašmi] – er bundet steiner innsydd i never. Et slikt innsydd steinsøkk kalles gik'ta [gikta] (pl. givtak [givttat]). Søkkene er sydd fast til telnen med rottrevler av selje. Givtak sitter tettest på midtpartiet. På øvertelnen – baggje-ræš'me [badje-reašmi] – er fløyt (kavl) av furutre. Det er flate trestykker, omlag 20 cm lange, og de er smalest i den enden som er festet til telnen. De kalles luow'de [luovdi] (pl. luowdek [luovddit]). Også disse er festet til telnen på samme måte som givtak og de sitter tettest på midtpartiet.

Den største luow'de kalles riw'ja som er et nordisk lånord. Den er plassert midt på noten like over åpningen på batta, og er ofte av en annen fasong enn de øvrige. Den kan ha halvmåneform eller hjerteform, og har som oftest to huller. Disse hullene minner om øynene i et ansikt, og med en kniv er ofte "hodet" på slike nøter utstyrt også med nese og munn. Dette kommer først til syne når noten nærmer seg land,og da må det passes på at midtpartiet blir trukket rett inn.

Tidligere laget samene både garntelner og tau av bjørkerøtter og vierrøtter (tæger). Hvor de har lært denne skikken er uvisst. I Masi ble dragtau av tæger brukt på siknoten langt inn i dette århundre, og kunsten å lage tau er ennå ikke glemt. "

For det meste har notfisket vært i vann og i elva der denne var så godt som stillestående. Men noen steder har det også blitt fiska der elva flyter raskere, f.eks i Ákšomuotkiområdet. Da brukte man langt mindre nøter, bare omslag 30-40 favner lange. Dette fisket blei kalt "geassaleapmi".

Rettigheter til notfiske

Not til tørk i Ávži, 2009.
(Foto: Svein Lund)

Nuohtebáikkiid ja várppiid ektui, de lea goit eanus ja lagas jávrriin gosa fatnasin beassá eanu mielde ii makkárge mearri gii oažžu gos nu bivdit. Ovdalaš áigge lei stuora gilvu giđđat go jiekŋa luitii. Giđđat lei hui bivnnut geassit nuohti go giđđadulvi lei cohkon dan meađe ahte várppiid sáhtii geassit. Dalle sáhtii gávdnat olu nuohtefatnasiid iešguđetge várppiin. Go lea sáhka meahccejávrriid ektui de lea sámi árbevierus leamaš hui dábalaš ahte iešguđetge bearrašat ja nuohtegessiin leat sin báikkalaš nuohteguovllut ja jávrrit. Dát lea ain bistime muhtin ráje odne. Omd lea Ávžži olbmot bivdán Vuorašjávrri ágibeaivve. Seammás ii leat lohpi eará olbmuide bivdit firpmiin dehe nuhtiin doppe go Ávžži Gilisearvi forpakte/dikšu jávrri. Bojena Niillas rohkki ja sin olbmot leat álohii bivdán Ávžejávrri ja Ávželuobbaliid nuhtiin. Dát leat áššit mat eai leat čállon njuolggadusat, muhto guovdageainnulaččaid gaskka lea leamaš.

Notfisket som kultivering

Nuohtti lea hui buorre bivdovuohki mii lea ávkkalaš dikšut jávrriid ja jogaid. Leat máŋga siva dasa ahte berre dikšut jávrriid. Jávrris sáhttá leat beare olu guolli mii dagaha ahte kvalitehta njiedjá ja guolli lea guoirras ja ii stuoro. Doppe sáhttá leat heitogis ealát ja heitogis bodni. Jávrri dikšumis de lea nuohti hui buorre veahkeneavvu. Don sáhtat oažžut olu guliid ovtta várppis dan dihte go nuohtti gokčá stuora guovllu, ja maiddái lea ávkin ahte don fieraldáhtat botni dego vealta. Givttat ja vullosat mannet botni mielde ja dát dagaha ahte botni fieraldáhtojuvvo ja oksygena beassá botnái ja ráidne botni. Dát maid dagaha ahte divrrit roggojuvvojit bajás botnis ja guolit borret divrrid ja šaddet buoiddit. Olu háviid lea dáhpahuvvan ahte go lea geassán nuohti ovtta várppis, de sáhttá nuppe beaivvi oažžut vel eanet guliid go vuosttaš beaivve. Jos eambbo olbmot beroštedje nuohttut iešguđetge jávrriid ja jogaid, de livčči guollenálli leamaš mihá buoret kvalitehtas go dál. Vaikko ovdalaš áigge eai jurddašan jávredikšuma birra, de sii goitge oidne dan - ahte jos ii geassán nuohti muhtin várppiin máŋgga jáhkái, de eai lean doppe šat nu buorit guolit go ovdal. Sii maid dihte dan ahte nuohtun attii buriid guliid.

Levende tradisjon?
Dálá áigge ii leat nuohttun šat dábalaš min servvodagas. Olbmuin lea vallji biepmu ja ruhtá ja ii leat dárbbašlaš dán šat bargat ja doaimmahit. Ollu guovdageaidnulaččat dálá áigge eai leat goassege leamaš mielde nuohttomis muhto 70-80 jagi dás ovdal dihte eanas olbmot mo nuohti geassá. Vaikko nuohttun lea olu mannan maŋos dáid áiggiid, de leat goitge muhtin olbmot geat dán árbevirolaš guolasteami ain doaimmahit juohke jagi. Dát lea eanas iežas rekreašuvnna dihte, beassat oassalastit oahpasiiguin ja olbmáiguin, ja muđui návddašit varas vuššon čuovžža (dávrru) čáppa geasseijá.

Čeret – notfiske under isen

Tidligere blei det noen steder også fiska med not under isen. I Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 3 forteller Karen Marie M. Hætta Oskal om slikt fiske på Jevdešjávri nær Siebe:
Mii láviimet Jevdežis čeret. Čeremin gohčodeimmet dan go jieŋa vuolde nuohti gesiimet. Golggotmánu mii čeriimet go jiekŋa ii lean vel nu assái. Mii láviimet 3 geardde čeret Jevdešjávrri, vahkku lei gaska. Siiddat eai lean vel boahtán davvin ja eai ge mis lean vel hearggit. Mii vujiimet vuovssáin dan njealje kilomehtera mii lei min dálus jávregáddái, áhčči, Danel, Rihttá ja mun, mii boarráseamos mánát láviimet mielde.

Mii čuollat fávlái oalle stuora rutni ja hoigadit jieŋa doaresguvlui. Ii dan guvlui gal gosa nuohti geassá, muhto nuppi guvlui. De bidjat čulguid. Čuljo lea hui guhkes muorra, máŋga nuppelot lávkkii guhku. Mii lea lávkkiiguin mihtidan čulguid man guohkit dat leat, go čulgo ii oainne jus muohta lea. Guovttes luitet nuohtti ja mii bidjat nuohtti guovtte guvlui. Guovttes jođihit čulguid gátti guvlui ja čuollaba ain rutni dakko gokko vároheaba ahte čulgogeahči lea.

Ferte lávkut ja mihtidit jus lea muohta, muhto jus lea asehit jiekŋa, nu ahte oidno čađa, de gal lea álki. Faggemuorain, mii gohčoduvvo válgamuorran, jođiheaba čulguid. Čulgui mii leat čatnan gáinnu. Jus ii oro gávdname čulgo jieŋa vuolde, de lea vel okta eará muorra mainna sáhttá ohcat. Dan mii gohčodeimmet viippahin. Dainna rohtte čulgo rudnái ja fas jođiha viidáseappot dassá gáinnut nohket. Go gáinnut nohket, de geassigoahtá gáinnuiguin nuohti. Dat guovttos mat leaba fávlái báhcan, luoittiba guovtte guvlui ja duot geassiba.

Áhčči lávii nuohttái bidjat mearkkaid vai njuolga boahtá nuohtti go álgá njuohpat. Son lávii čatnat suinniiin mearkkaid nuohttái. Gáddái čuollat mii njuohpanrutni mii lei oalle stuoris. Njuohpanrutni čuollat dakko gokko geasset ge lea njuohpansadji gáttis.

Mii láviimet njelotguoli oažžut juohke háve. Gal dat manai olles beaivi ovtta várppi geassit. Go leat nuohti geassán, de bidjat nuohti reaga nala ja geassit holgga lusa ja heŋget nuohti holgii, jávregáddái. Vahkku geahčen lea nuohtti goikan, ja mii mannat fas ođđasit seamma ládje čeret.
(Norsk oversetting referert i Odd Mathis Hættas bok Samebygder på Finnmarksvidda 2)

Denne fiskemetoden er også kjent fra andre vann, som Stuorajávri og Lembejávri (?).

En spesiell form for notfiske under isen blei praktisert ved Čábardasjohkas utløp i Guovdageaineatnu. Men måtte da frakte båten til elveutløpet før elva begynte å fryse. Tidlig på vinteren, da mesteparten av elva var frossen, var det ennå åpent i utløpet. Da satte man nota ut langs iskanten og lot den drive inn under isen. Så måtte man vente ei stund til det var kommet fisk foran nota, og så trekte man nota til land.

Ruser / Mearddit

Mindre ruser
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Storruse med ledegarn.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Setting av storruse i Vuorašjávri
(Foto: Rolf Ante Hætta)

På dette flyfotoet kan man se at det er satt ut ruser med ledegarn i Vuorašjávri.
(Foto: https://kart.1881.no/)

Fiske med ruse har vært nokså vanlig i Guovdageaidnu. Til å lage ruser har bl.a. vært brukt hønsenetting. (Hva blei brukt før den kom?) I Odd Mathis Hættas bok Samebygder på Finnmarksvidda 2 forteller Daniel M. Hætta om rusefiske etter sik i Lávvojávri. (s. 116) I seinere år har det vært drevet rusefiske bl.a. i Stuorajávri og Vuorašjávri.

Fatnasat ja eará guolástusávdnasat

Den gamle elvebåten er erstatta av plastbåt. Soahtefielbma 2016.
(Foto: Svein Lund)

Man kan fiske fra land med stang eller kasteboks. Noen steder er det også mulig å sette garn over smale viker fra land ved hjelp av tau, men som regel er man avhengig av båt for garn- og notfiske. Det er utvikla forskjellige typer av båter til bruk på elver og i fjellvann. I elver har det vært vanlig med lange og smale elvebåter. Det har ikke vært noen tradisjon for elvebåtbygging i Guovdageaidnu, bl.a. fordi det lokalt er dårlig med trær av den størrelsen som trengs. Tradisjonelt har det vært vanlig å kjøpe elvebåter fra Finland, og frakte dem med reinskyss på vinterføre. Seinere, når veien over vidda har gjort det mulig, har det også blitt frakta elvebåter fra Karasjok/Tana. Elvebåtene har blitt rodd og staka, og har etter hvert blitt utstyrt med påhengsmotor. De første påhengsmotorene kom i mellomkrigstida, men var da mest for postbåter og andre som dreiv skyssvirksomhet. I etterkrigstida blei det etterhvert vanlig med påhengsmotor for vanlig bruk. Adolf Steen skriver i "Masi – en samebygd": Alle fastboende familier i Masi har elvebåt, og flere og flere anskaffer seg påhengsmotor. Høsten 1960 var det 15 slike i Masi."

For bruk i fjellvann har man gjerne brukt mindre båter, som kunne fraktes lettere. Også disse blei ofte kjøpt i Finland, men det finnes eksempel på at slike er laga i kommunen. Adolf Steen: "En og annen har forsøkt seg på å lage små båter til fjellfisket. Den siste som laget en slik båt var Ture Nilsen Turi (1883–1955). Denne båten er fremdeles i bruk i Njukčajavrre." Seinere har det blitt mer vanlig å kjøpe plastbåter, som er ferdige fra fabrikk og ikke er knytta til noen lokal tradisjon. Mange familier har hatt båt liggende ved fjellvann. Noen har frakta båtene fram og tilbake hvert år, men vanligere er det at båten ligger ved vanna hele året, enten i båthus eller ute under snøen. I seinere år har noen også tatt i bruk gummibåter, kanoer eller kajakker for garnfiske.

For notfiske har det ofte blitt brukt spesielle båter, som er breiere enn vanlige elvebåter og har montert notspell i båten, eller mulighet for å montere dette.

Guolli rádjan ja fievrrideapmi

I våre dager blir det brukt mer moderne transport når man har fått mye fisk langt inne på fjellet. Her er plastkasser med salta sik lagt i hengeren for å transporteres med ATV.
(Foto: Johan Thomas Hætta)

Tradisjonelt kunne man ligge ved fiskevann og fiske opptil flere uker av gangen, og da blei gjerne fisken salta eller røyka på stedet. Ofte blei den ikke transportert hjem før på vinterføre. Man kunne da ha særskilte fiskegammer til oppbevaring av fisk. Fisken (særlig sik) blei salta i tønner, og det fantes tønner av forskjellige størrelser: nelot (30l), bulet (60l), fárpal (120l) (Sjekk disse talla!)

Transporten kunne skje med hest, med rein på vinteren. Etter hvert blei det tatt i bruk traktor og seinere ATV for transport av fisk, fiskeredskap og evt. båter, lávvoer samt annet som man trengte under fisketida.

Ved gårdene var det også ofte egne fiskegammer for oppbevaring av fisk og fiskeredskap. Kjell Borgen skriver i "Samenes gårder i Indre Finnmark" om de forskjellige bygninger på en tradisjonell samisk gård: "Guollegoahti (fiskegamme) legges i en skråning, nær elv eller vann. Det er ønskelig at jordsmonnet er fuktig."

Guollegilvin

Mesteparten av fisken på Finnmarksvidda har kommet dit på naturlig vis. Etter siste istida kom som hovedregel den røde fisken (laks, ørret, røye) inn fra havet i nord, mens den hvite (gjedde, sik, abbor, harr) har kommet inn sørfra, gjennom vassdraga som renner eller tidligere rente ut i Bottenvika/Østersjøen. Men gjennom tidene har menneskene også bidratt til å spre fisk til fiskeløse vann eller spre nye arter til vann og elver der de ikke var tidligere. Hvor langt tilbake menneskene har bidratt til å spre fiskearter på denne måten er vanskelig å si, men vi kjenner til noen eksempler fra nyere tid, som på godt og vondt har bidratt mye til endring av fiskebestanden i flere vassdrag.

Bestanden av harr i deler av Guovdageaineatnu/Kautokeinoelva og ei rekke vann i området rundt Máze er et resultat av slik utsetting. Adolf Steen skriver i "Masi – en samebygd" (s. 76): "For 50 år siden [altså på begynnelsen av 1900-tallet.(red)] var det ikke harr i Kautokeinoelva eller i vannene som hører vassdraget til. I Karasjok-Tana-vassdraget forekom den derimot. Lars Larsen Gaino (1859–1921) på Lappoluobbal, sammen med sønnene Per og Lars, fanget noen harr i Čædnojavrre som hører til sistnevnte vassdrag. Fiskene bar de i en bøtte og slapp dem i Lappojavrre. Disse stanset imidlertid ikke, men fortsatte til andre enden av vannet hvor de fulgte Lappojokka til Kautokeinoelva. Og selv om Lappojokka faller i storelva flere kilometer ovenfor Storfossen (Nieiddagoržže) så tok de veien utfor fossen. Min meddeler sa at ovenfor fossen er det bare fanget en harr, I Kautokeino fikk jeg imidlertid opplyst at det for noen år siden ble fisket harr både ved kirkestedet og lenger syd. ... Harren forekommer nå i storelva gjennom hele Masi-området. Derfra har den gått i Masielva pg en mengde vann som står i forbindelse med vassdraget. Den har også fortsatt ned strykene og fossene til Alta. Der regnes den for en ufisk, fordi den tar flue og sluk når det fiskes laks, og laksefiskerne har brukt mange skjellsord om Lars Larsen Gaino som førte fisken til Kautokeino–Alta-vassdraget."

Det har også blitt satt ut ørret i flere vann og elver der denne ikke fantes tidligere. I 1961 kjøpte man ørretrogn fra et klekkeri ved Tinnsjøen i Telemark. Ved kraftverket i Čábardasjohka var det klekkeri, og yngelen blei så satt ut i elva. Første gang man gjorde dette gikk det bra, men andre gangen hadde rogna frosset på veien og var derfor ødelagt før den kom fram. (Med på dette var bl.a. Leif Haugen og Jens Halvorsrud fra Alta og Anton Dahl, Guovdageaidnu)
Seinere har ørreten spredd seg videre oppover vassdraget og i mange vann og elver har den konkurrert ut røya. Det gjelder for flere vann nord om Stuorajávri.
Det har også vært satt ut ørret i flere vann, bl.a. Bealljášjávri.
Ofte blei yngel satt ut når den var så liten at det ikke var lett å se hva slags fisk det var, og det blir hevda at noen som ville ha ørret for utsetting hadde fått gjedde og abbor og satte ut denne.

På 1960-80-tallet da det blei satt ut mye fisk visste man ikke konsekvensene av dette. I dag ville det trolig ikke blitt tillatt.

Guolleealáhus Guovdageainnus

Det har gjennom tidene vært drevet en del næringsfiske for salg i Guovdageaidnu, sjøl om mange som har forsøkt har gitt opp etter ei tid. Det er ikke skrevet noen samla framstilling av dette, så her blir det bare noen glimt fra forskjellige kilder.

De aller eldste kilder vi har er at tørka gjedde blei brukt som skattebetaling. "Fjellsamen Peder Amundsson i Kautokeino betalte i årene 1584 til 1608 atskillige pund tørket gjedde til det offentlige. I 1592 utgjorde for eksempel Amundssons innbetalte skatt seks pund tørket gjedde og reinskinn." (2. handskilde: http://olehartattordet.blogg.no/1455032581_trket_gjedde__gjedde_.html. Forsøke å finne original kilde)

[SPØRSMÅL:
Blei ferskvannsfisk omsatt på marked, f.eks. Bossekopmarkedet? I hvilken form?
Reinslakteriet dreiv oppkjøp – hvor solgte de?
I 1980 blei det bevilga til tre fiskemottak ved Iešjávri. Hvordan gikk det videre?
Fiskeforedlingsbedrift i Máze på 1990-tallet
Restauranter: Turisthotellet, Masi turistsenter, Suolovuopmi, Fjellstuer, Alfreds Kro
Særlig har det vært satsa på Stuorajávri. Der har vært drevet kultivering, bl.a. med oppfisking av mye småabbor. Eksperimentert med forskjellige fiskemetoder som ruser. Fiska omlag 20 tonn for året. Organisert eget lag for næringsfiske i Stuorajávri.
Næringsfiske på Iešjávri.]

Guollebiepman

Det har vært gjort flere forsøk på oppdrett av ørret i Guovdageaidnu. Det har da blitt satt ut mærer i mindre vann, – Ákšojávri ved Ákšomuotki på 1970-tallet. (Anders P. Siri) Det varte ikke så mange år. En vår gjorde vårflommen at fisken gikk ut i elva, og fortsatt kan man en sjelden gang få store ørreter der som stammer fra denne oppdrettsfisken.
– Buletjávri på 1980-tallet. (Anders Triumf). Hvor mange år varte det?
[Undersøke erfaringer med dette oppdrettet. Hva blei det fora med? Hvordan gjorde man om vinteren? Hvor blei fisken solgt?
Seinere er det lansert Ide om oppdrett av abbor, men dette har aldri blitt satt ut i livet. (Nils Thomas Utsi)

Guliid gieđahallan ja geavaheapmi

Čoallun / Sløying

Go lea guoli bivdán ja áiggošii geavahit dan biepmun de leat máŋga vuogi maid sáhta geavahit. Dábaleamos vuohki lea čollet. Go čoallu de váldá eret čoliid, varrasuona mii lea čielgedávttis gitta, ja suovddi eret. Lea dehálaš oažžut čoliid ja vara eret nu jođániid go vejolaš vai guoli kvalitehta ii billehuva ja vai guolli riibo guhkit. Mii lea maid dehálaš go guliih bargá lea ahte dus lea bastilis niibi. De šaddá čoallunbargu mihá geahpaseabbot ja ii leat nu álki billistit guoli dan ektui ahte šattat fámuid geavahit go ollet báikái gokko lea veaháš váttis oažžut niibbi čađa, nugo omd viddagiid bokte.

Go álgá čoallut de lea dábaleamos vuohki álgit oaivve luhte. Časke rastá gokko suovddit leat, ja bija niibbi čottaráigge sisa ja čolle beahceha guvlui. Muhtin olbmot maiddái barget nuppe ládje ahte sii álget beahceha luhte. Álkimus gal lea oaivve luhte álgit, go de beasat doallát oaivvis go barggat guliin.

Når man skal røyke eller tørke fisk kan man i stedet for å skjære opp i buken skjære fisken opp fra ryggsida og beholde buken hel. Det er sørlig aktuelt for større fisk som gjedde.

Čuomasteapmi / Skraping

Skraping av sik.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Muhtin guliid nugo omd. čuovčča lávejit vel lassin čuopmat. Dát mearkaša ahte válddát ja faskkut niibbin dehe eará ávdnasiin čuomaid eret náhkis. Dán lávejit dahkat vai čuomat eai govddit báđis go vuošša ja maiddái vai čuomat eai mana omd guoli sisa. Go čuomasta guoli de ferte oaivvi guvlui faskut. Jos beahceha guvlui geahčala faskut de eai vuolgge čuomat eret. Go juoŋasta čuovžžaid de árbevieru mielde eai láve čuopmat eai ge čoallut muhto galmmihit obbánaga ja de maŋŋil go leat jikŋon de sahe bihtáide ja bidjá báhtái oktan čoliin ja čuomain. De ii ábut duolddahit nu garrásit vai eai mollán. Dalle gal leat čoalit, guolit ja čuomat okta málli.

Ii leat dábalaš čuomastit eará guliid go čuovžža dan dihte go eará guliin eai leat nu stuora čuomat ahte dahká maidege ja dát eai beasa eret nu álkit guollenahkis. Áidna guolli mas leat sullásaš čuomat dáppe Guovdageainnus lea hárri. Hárris lávejit baicca náhki čuohpat eret.

Flåing (njáldin)

De fleste fisker kan steikes eller kokes med skinnet på, og av noen fiskeslag kan man også spise skinnet når fisken er stekt. Flåing er først og fremst aktuelt for abbor som skal steikes og for gjedde som skal brukes til fiskemat.

Vuskona lea buot buoremus čuohpadit dehe njaldit. Go njaldá vuskona de ávkkastallá eanemusat guoli go de ii mana nu olu cuohpa duššái. Unna vuskoniida vuollel 500 grámma lea dát hui buorre vuohki. don luddet niibbiin cuohpa ja náhki gaskka oaivve luhte gitta ollet beahceha radjai bajábeal guoli. Dán dagat goahppašit bealde. de dollet vuskona goahppašit gieđáiguin nu ahte goahpapšt belggiin sáhtát njaldit náhki eret. Go ollet beahceha lusa de sáhtát čuohppat eret beahceha dehe doaddjit dan eret jos nagoda. De ii leat eará go rohtet náhki eret guolis oaivvi guvlui. Dát maid dagaha ahte čoalit čuvvot náhki. Go leat rohten cuohpa gitta oaivve lusa de doaját vel oaivvi eret dehe čuohpastat dan gaskkat. Dál leat njaldán vuskona. Go basát dehe vuoššat vuskona dán de ii dárbbaš ballát dávttiiguin go de sáhttá dušše rohtet eret cuohpa eret čielgedávttis ja guoli sáhttá de borrat. Stuorát vuksona lávejit muhtimat čuohppat. De lea álkit bassit daid ja de ii dárbbaš ballát ahte leat dávttit guolis. Dát heive hui bures jos leat mánát mat galget borrát, muhto dieđusge váldá eanet áiggi čuohpadit daid. Dasa lassin ferte niibbi hui dávjá heidnet go vuskona náhki lea dego sáddobábir ja niibi hui jođániid bastohuvvá.

Gávnnat olu ávkkalaš filbmačájahusaid youtubas jos leat eahpesihkár mo galggát njaldit dehe čuohpadit.

Čuohppan/filetering

Čuohppan dábalaččat geavahuvvo go ii áiggo dávttiid guolis. Muhtimat maid čuohpadit guliid vai ii šatta nu lossat fievrridit guliid omd jos lea meahcis. Seammá vuogi geavahit olbmot mat johtet rájiid badjel gos ii leat lohpi váldit eará go vissis deaddumeari guliid. Dán vuogi mielde de ožžot mihá eanet guoli mielde. Jos lea stuora guolli de lea buorre čuohppat dan vai guollebihtát eai leat nu assadat go galgá steiket daid vai guolli ii goikka báisttes.

Čuohpadit guoli sahtá ádjanit oalle olu daid vuosttaš guliid dan dihte go lea olu mii galgá dahkot muhto go čuohpada guoli de ii leat baggu čollet guliid. Muhtin olbmot gal čollejit ovdalgihtii vai čoalit eai ráigan. go čuohpat guoli de biját niibbi oaivvi duogabeallái ja čuohpat gitta ollet čielgedáktái. Bijat niibbi nu ahte johtá čielgedávtti mielde beahceha guvlui. Lea dehálaš ahte dus lea fiellu dehe eará duolbbes diŋga guoli vuolábealde vai it čuohpa čielgedávtti rastá dehe cuohpa billistat. Go ollet beahceha lusa de don čuohpat filèa eret guolis. Bija nahki vulos ja čuohpa cuohpa eret nahkis. Go dán leat dáhkan de čuohpat eret ertetdávttiid.

Muhtin guollešlájain leat maiddái dávttit mat mannet fitnjut cuohpa sisa bajábeal čielgedávtti. Hávggas lea hui buorre ovdamearka. Hávggas leat dávttit mat mannet vitnjut cuohpa sisa ja dát dávttit leat justte olggosoaidnit dego caggi. Dáid maid sáhttá čuohppat niibbiin eret, muhto de manná veaháš cuohpa duššái. Muhtin olbmot lávejit doaŋggaid geavahit dáid dávttide ja gaikot daid eret. Muhtin olbmot lávejit maiddái náhki váldit eret go čuhpet guliid, muhto mu mielas dát ii leat dárbbašlaš. Seammas lea náhki ja cuohpa gaskka buoidi mii dagaha ahte guolli ii goika go bassá guoli. Muhtin guolis lea earenoamaš njálgga nahki maiddái, nu go mu mielas rávddus jos dan bassá nu ahte šaddá "sprøstekt."

Man trenger ikke steikepanne for å steike fisk, om man bare kan lage bål.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Bassin

Bassit guoli lea dat buot dábaleamos vuohki ráhkadit guollemállasa. Guoli sáhttá bassit máŋga vuogi mielde. Dola alde, ommán siste dehe báisttes. Stuorit guoli heive buoremusat bassit ommána siste omd. aluminiumfolie (silbabábir?) siste, dan dihte vai ii goikka. Jos stuora guliid galgá báisttes bassit de ádjana guhkq ovdal go giksá ja dát dagaha ahte buot guoli liepma ja vuodja manná eret guoli siste. Juoga maid eanas olbmot dadjet go guoli ráhkada biepmun lea - ahte guolli gáibida sáltti. Vuorraset olbmot lávejit dadjat: Jos válddát vuoja ja sáltti mielde meahccái de birget. Muhtin olbmot maid liikojit goastebuoiddi geavahit guollái, ja basset buoiddi báisttes. Earenoamážiid čuvžii lea dát hui njálggat.

Fersk fisk kokt over bålet – kan det bli bedre?
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Vuoššan

Vuoššan lea maid okta hui dábalaš vuohki. Don čuohpat guoli smávit bihtáide ja biját ruitui mas lea dan mađe čáhci ahte juste gokča guliid ovdal go sálttiid boaskuha čáhcai. Sáhttá geavahit roavvasálttiid dahje fiinnasálttiid go vuoššá guliid. Go vuolgá meahcái de ferte leat ruitu mielde jos jurddaša doppe vuoššat guoli. Dát sahta dagahit ahte lávka šaddá beare dievva dehe lossat. Muhto jos áigu bassit guoli, omd dolla alde de ii dárbbaš dán birra jurddašit. Lea dehálaš ahte ii duolddat ruittu dan dihte go dalle guolit mollánit. Somás guollevuoššan dajáldat lea "coggon sirki." Dát mearkaša ahte unna čuovžža ii čuohpa bihtáide muhto deaddela dan baicca "čoahkái." Don dollet oaivai ja beahcehii ja deaddelat guoli čoahkái dassái go čielgedákti luovvana cuohpas. Dát dagaha ahte guolli sávru mihá buorebut. Stuorát čuovžža ii nagot coggat.

Suovastuhttin

Sik under røyking.
(Foto: Johan Thomas Hætta)

Anlegg for røyking av fisk.
(Foto: Johan Thomas Hætta)

Suovastuhttin lea okta dain árbevirolaš vugiin mo guoli ráhkada borramuššan. Suovastuhttin lea leamaš hui dábalaš ovdalaš áigge Guovdageainnus, dan dihte go dalle fertii gávnnahit vuogi mo guolli galggai oažžut riibut buoremus lági mielde. Suovastuhttin lea vuohki mo nagodedje dahkat ahte guolli ii billehuvvan. Maŋŋil go jiekŋaskábet ja eará galmmihanvejolašvuođat bohte de ii lean šat dárbu suovastuhttit, muhto ollu olbmot ain suovastit guliid dan dihte go lea njálgga lassibiepmu. Juohke guoli sáhttá suovastit ja ii leat mearri mo suovasta ja man olu suovasta. Muhtin olbmot liikojit suovastit guliid olu, ja earát fas liikojit ahte guolli lea dušše suovastuvvon veahaš. Dábalaččat lávejit sáltet guoli ovdal go suovastit. Go galgá suovastuhttit guoli de lea dehálaš ahte guolli lea hui ráinnas. Lea dehálaš váldit buot vara eret ja eará durddi. Go dát lea dahkon de mii bidját guliid lihtái ja boskalit sáltti juohke guoli gaski. Maŋŋil go guolli lea leamaš sálttis sulli beannot jandora de váldá guoli eret sálttis ja dasto doidá guoli ovdal go henge guliid vai čáhci golgá eret. Guolli ii ábut leat njuoskas go heŋge suova ala dan dihte go de guollecuohppa ii njama suova ja guolli ii suovastuvvo.

Mii sáhtit suovastit guoli guovtti vuogi mielde. Lieggasuovastuhtin ja galbmasuovastuhtin. Lieggasuovastuhtimis de giksá guolli go suovasta. Dát mearkaša ahte lea nu liekkas go suovastuhta ahte guolli giksá ja sahttá borrat dan ovttamanu. Go galbmasuovastuhtá guoli de ferte bassit guoli fas maŋŋil. Dábalaččat láve čázis bassit guoli dan dihte go guolli lea jo sáltejuvvon ja jos vuojas bassá guoli de sahtá guolli šaddat beare sálttis. Dát lea maiddái buot dábaleamos suovastuhtinvuohki, ja suovastuhttin dáhko dábalaččat lávus dan dihte go dohko čáhkeha olu guliid. Dat lea ádjanis bargu suovastuhttit guliid ja ádjana unnimusát golbma beaivvi dan rájes go leat bivdán guoli gitta dassažii go lea giksan, nu ahte ii láve dan veara dušše moadde guoli suovastuhttit.

Go suovastuhttá de sáhttá geavahit olu iešguđetlágan ávdnasiid ráhkadit suova. Buot dábaleamos lea geavahit soahkemuora ja gaskasiid. Muhtin olbmuid mielas šaddá dás hui buorre máhku guollái muhto mun ieš lean measta áibbas heaitán geavahit soagi ja geavahan sieđgga ja gaskasiid. Dát addá mihá litnáset máhku guollái go dan ahte soahkemuoraid geavahit. Go suovastuhtá de lea dehálaš ahte ii leat stuora dollá ja ahte ii šloavit bearehaga dan dihte go de guolit gikset bearehaga ja šaddet goikasat. Vearrámus lági mielde de bullet guolit ja de eai leat borahátti. Buot buoremus lea jos ii leat dolla obage muhto áššu mii cinnáda (at det ulmer) muoraid.

Graving

In dieđe sámegiel sáni dasa: Dát lea maid okta vuohki mii lea geavahuvvon Guovdageainnus ovdalaš áigge ja dás lea maid mihtu dat ahte guolli galgá riibut guhkimus lági mielde.

Dalle sáltejedje guliid nelohiida ja fárpaliida ja vurkodedje dáid nugohčoduvvon guollegođiin mat ledje jávregáttis. Dán lávejedje bargat čakčat ovdal go ii leat šat nu bivvál, dan dihte vai guolit eai galgan geasaduvvat/suvrut. Seammás dagahi čakčadálvi dan ahte lea dan meađe galmmas ahte guolit sáhttet orrut dálvái dan radjai go lei siivu viežžat guliid hergiiguin.

Raking

Mest aktuelt for ørret og røye.
[Er det noen tradisjon for det i Guovdageaidnu? I Ávži skal det har vært skikk å legge ned sik med lite salt, slik at den nærmest gjæra og fikk sterk lukt og smak. Kan minne om rakfisk. Undersøke mer om dette!]

Sálten

Salting av sik
(Foto: Johan Thomas Hætta)

Árbevirolaš doaibma Guovdageainnus ja doaimmahuvvo oalle dávjá dán áigge maid. Dábalaččat lávejit sáltet čuovžža, rávddu, dápmoha ja luosa. Eará guolit eai leat nu bivnnut sáltejuvvot. Go galgá sáltet de lea dehálaš ahte guolli lea ráinnas ja buot buoremus lea jos oažžu buot vara ja varrasuona eret guolis. Jos guolli lea stuoris de láven luddet guoli čielgedávtti mielde vai guolli geassá sáltti juohke sadjái. Jos dán ii daga de lea bahá ahte guolli suvru /geasaduvva dan dihte go sálti ii leat boahtán čađa guoli. Dálá áigge go olbmot leat ožžon buoret vejolašvuođa oastit sohkara, de leat muhtin olbmot álgán sohkara seaguhit go sálte guoli. Dát dagaha dieđusge ahte guolli oažžu eanet máhku. Dát maiddái veahkeha doallát rukses ivnni cuohpas dain guliin main lea rukses ivdni.

Go suvleguoli (pålegg) hálida ráhkadit sáltema oktavuođas de láve guoli diktit sálttis leat sulli guokte jándora. Jos leat hui stuora guolit/assás guollebihtát de lea dárbu guhkit orrut sálttis vai giksá. 1 centimetera asu bihtát gikset bures guovtti jándoris. 3 centimetera asu bihtát dárbbašit golbma beaivvi. Jos guhkit diktá sálteláhkas orrut de guolli sáhttá šaddát beare sálttisin. Jos dát dáhpahuvvá de sáhttá diktit guliid luvvadit čázis muhtin diimmuid. Lea dehálaš deattu bidjat guoli ala go leat sálten vai guolli deaddása. Go deaddá sálteguoli de dát dagaha ahte sálteláhka johtá guoli čađa dan botta go sálti suddá. Jos ii deatte guoli mainnagelágin de šadda hui dimis ja sálteláhka bisána guoli sisá ja de ii leat buorre. Deaddun láve geavahit moadde fiellu dehe eará mii gokča guliid ovdal go geađggi bidja fielluid ala.

Jos áigu geahpasit sáltet guoli maid áigu vuoššat dehe bassit de lávejit diktit guoli leat sálttis sulli jándora. Dalle eai láve gal sohkariid geavahit. Go dán dahká de guolli šaddá sávrribut ja mielddisbuktá ahte ii dárbbaš šat sáltet go vuoššá dehe bassá guoli.

Guollegáhkut

Alfred Larsen steiker gjeddekaker på Sikfestivalen ved Stuorajávri.
(Foto: Svein Lund)

Maling av gjeddefarse på kjøttkvern.
(Foto: Johan Thomas Hætta)

Hávgga lávejit giđđat ja giđđageasi ráhkadit hávgagáhkuid go dalle lea hávga buot buoremus. Geasset láve hávggas rievdat máhku ja cuohpa láve dipmagoahtit, muhto čakčat fas sáhttá bivdit hávgga ja ráhkadit hávgagáhkuid NRK lea ráhkadan filmma: Oahpa ráhkadit hávgagáhkuid

Dás gávnnat ovdamearkka maid dárbbašat go ráhkadat hávgagáhkuid mas lea spiinnebuoidi. Buoremus šaddá jos bassá spiinnebuoiddi OVDAL go seaguha hávgacuhppi. Jos muđui háliida geahččalit ieš ráhkadit guollegáhkuid ja geavahit eará guoli go hávgga de sáhtá ieš geahččaladdat gitta ieš gávnnahat guoli masa liikot ja makkár ingredieanssaid ieš liikot. Ii dárbbaš álohii čuovvut nu go báhpiris čuožžu. Dá lea nubbi variánta:

Oppskrift på gjeddekaker.
Sløy og flå av skinnet på gjedda og skjær fileter av gjedda. Ryggbeinet og sidebeina må bort, mindre bein kan være med.
Mal opp gjeddefiletene i kjøttkvern.
Bland 1 kg fiskefarse med omtrent:
3 egg
1/2 l melk
2 ss. potetmjøl
100 g løk, purre eller vårløk
2 ts. salt
1 ts. dill, evt. annet krydder som f.eks. pepper, oregano eller timian
Form til fiskekaker og steik i smør/olje i steikepanne. Av den samme farseblandinga kan man lage fiskepudding, med å helle i form og steike i vannbad i steikeovn, ca. 1/2 time på 1500C.

Rogn

Sikrogn.
(Foto: Johan Thomas Hætta)

Rogn kan steikes, kokes eller brukes til å lage kaviar.

Oppskrift på kaviar: Skrap rogna ut av hinna, bland med litt sukker, salt og matolje. Rør godt rundt og la det stå et par døgn.

Innvoller

Også andre innvoller kan brukes til mat, som lever, melke og tarmer. På større fisk kan man skjære opp tarmene, vaske bort innholdet og så steike tarmene i smør. Noen fisk har mye fett rundt tarmene, og dette kan også steikes, og man kan dyppe kokt fisk i dette fettet.

Fiskeslog som ikke spises av folk kan kokes til dyrefor.

Bruk av fiskeskinn

Garving av fiskeskinn
(Foto: Rolf Ante Hætta)

>

Čuoma fáskun
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Bok innbundet i fiskeskinn.
(Foto: Rolf Ante Hætta)

Guollečuopma sáhttá dikšut (ostet, meaidit?) ja geavahit goarrut lávkkáid ja eará ávkkalaš diŋggaid ja čiŋaid. [Mer om garveprosessen inn her.]

Eanemus geavahuvvon lea luossa- ja hávgačuopma, muhto sáhttá maiddái geavahit omd. stuora vuskoniid ja muhtin mearraguliid. Muhtumat geat leat geahččalan máŋgalágán čuomaid, lohket ahte njáhkáčuopma dat leat nanamus ja ahte maiddái lea álkimus bargat dainna. Buorre čilgehus: Guollenahkkedikšun

Lávka maid Hellin Pietikäinen lea duddjon sisttis ja njáhkáčuomas.
(Govva: Arne Ivar Johnsen)

Kilder

Aleksandersen, Laila: Firbmun – Árbevirolaš barggut mánáidgárddis. Davvi Girji 2006
Berge, Leidolv: Den økonomiske betydningen av lakse- og innlandsfisket i Altafjorden, Altaelva og en del innlandsvann i Alta og Kautokeino kommuner. 1973
Hykkerud, Erlend: Noen drar snøret litt lenger enn andre. iFinnmark, 17.04.2014.
Hætta / Porsanger / Østmo: Nuohttegeassin – sámi árbediehtu. Nottrekking – samisk tradisjonell kunnskap. Árbediehtu 2011
Hætta, Johan Mathis K.: Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920–40 tallet / Dálona eallion Guovdageainnus 1920–40 loguin. Davvi Girji 2011
Hætta, Odd Mathis: Samebygder på Finnmarksbygda 1-2. Alta 2016
Hætta. Rolf Ante: Guolit sáivačázis
Pedersen, Liv A.S.: Smakløst fiske. Altaposten 17.10.2010.
Rustad, Kristen: Omsetning av innlandsfisk : resultater og erfaringer etter et samarbeid mellom Kautokeino kommune og A/L Reinslakteriet i 1983. 1984
Steen, Adolf: Kautokeinostudier. Universitetsforlaget 1956.
Steen, Adolf: Masi – en samebygd. Universitetsforlaget 1963.
Wilhelmsen, Inga Gaino: Juoŋasteapmi. Árbevirolaš barggut mánáidgárddis. Davvi Girji 2006
Revolusjonerende isfiske. NRK 02.03.2009
Njáhkačuomas goarru lávkkáid. NRK Sápmi 22.12.2016
Tearpmalistu – Nuohttun – notfiske

Filmer
Holmestrand, Lemet Ailo: Notfiske i Kautokeino. 2012
Notfiske i Ávži. Juni 2016
Juoŋasteapmi. Árbediehtu. Sámi allaskuvla, 2015
Juoŋasteapmi. NRK Sápmi, Árdna 18.05.2015
Notfiske Jevdesjávri 1968. Lagt ut på Youtube av Govvagiisá
Oahpa ráhkadit hávgagáhkuid. NRK Sápmi
Sámi allaskuvlla studeanttat: Fierbmun
Heahttá, Sara Elle J.E.: Guollenahkkedikšun

Vi takker alle som har bidratt til denne sida, bl.a. Rolf Ante Hætta, Paula Simonsen, Anton Dahl og Johan Ingvald Hætta.