Villmark eller kulturlandskap?

Steingjerde eller ruođđu laga av reindriftssamer på begynnelsen av 1900-tallet, Lákkonjárga reinbeitedistrikt.
(Foto: Karen Marie Eira Buljo)

Natursenteret ønsker ikke å være med på denne usynliggjøringa av lokalbefolkninga sin bruk, men vil derimot vise hvordan jakt, fiske, reindrift, jordbruk, bærplukking og annen utnytting av plantevekster gjennom tusenvis av år har forma Finnmarksvidda som et kulturpåvirka landskap.

Også andre samiske bruksområder har blitt omtalt som "villmark". I boka Samisk etnobiologi skriver Rolf Kjellström noe som langt på veg også gjelder Finnmarksvidda:
"I ett nummer av tidningen Mersmak, där man propaganderar för resor til Norrland, kunde man sommaren 1999 läsa blant annat: "De norrbottniska fjällen kallas ofta för Europas sista villmark. ... Få platser på denna jord kan uppvisa en så opåverkad og ursprunglig natur." Så er vanligt at karakterisera våra fjällområden och inte minst då Sarek. Men just i Sarek fann jag, tilsammans med några medarbetare, på 1970-talet bortåt 1500 kulturlämningar på ett område som var något mer än en kvadratmil stort. Det blir därmed ett av de mest kulturrika områdena i Sverige. över huvud taget, åtminstone som det återspeglas i gjorda fornlämningsinventeringar. Jag nämnar det här för att visa skillnaden i synen på landskapet. För de flesta ser landskapet helt öde ut och jag kan förstå det, för samerna har inte lämnat några byggnadsverk efter sig av typ pyramider eller sfinxer, utan deras fysiska lämningar är oftast knappt skönjbara. Men för samerna är samma landskap frå förr och nu befolkat och berikat av människor och väsen, naturliga och övernaturliga, religiösa och andra minnen, kunskaper, sagor och sägner. Det samiska landskapet blir således både ett naturlandskap och ett kulturlandskap som skapats i en dynamisk process mellan människan och det fysiuska landskapet under olika tider."

På Finnmarksvidda er det ikke registrert like tett med fortidsminner som i Sarek eller på Finnmarkskysten, men vi tror det i første rekke skyldes lite registreringsarbeid. Forøvrig bør alt det som er skrevet i dette sitatet også gjelde vårt område, og det bør være ei oppgave for natursenteret å bidra til å dokumentere Finnmarksvidda som kulturlandskap.

Viddelandskapet

Ei nesten uendelig vidde. Utsikt østover fra fjellet Ádjit sørvest for Guovdageaidnu, 634 m.o.h.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu kommune ligger mellom 68,5⁰ og 69,7⁰ nord og ligger mellom 200 og 974 m.o.h. Mesteparten av kommunen ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Hele kommunen ligger i innlandet, og avstanden til sjøen er mellom ca 35 og 180 km i luftlinje.

Kommunen har typisk subarktisk innlandsklima, med kalde og lange vintre, mens det kan bli forholdsvis varmt på sommeren. Årsmiddeltemperaturen har vanligvis ligget på et par kuldegrader, som er blant det kaldeste i Norge. Det er vanlig med vintertemperaturer mellom -20 og -40 ⁰C, og det er målt temperaturer ned til rundt -50⁰C. Nedbøren er forholdsvis liten, gjennomsnittlig ca. 360 mm i året.

Mesteparten av kommunen er dekka av bjørkeskog, med større eller mindre innslag av selje, osp, hegg og furu. Tregrensa ligger omtrent på 400 m.o.h. Både over og under tregrensa vokser det dvergbjørk og forskjellige vierarter.

Samiske navn på landskapsformasjoner

Guovdageaidnu og Finnmarksvidda forøvrig er full av stedsnavn, og de aller fleste er samiske. Mens statsmyndighetene mange andre steder har klart å fornorske bort de samiske stedsnavna, har det ikke lyktes her.

De fleste stedsnavn er sammensatte. Andre del, og noen ganger også første del, forteller om hva slags landskapsformasjon det er, som elv, myr, topp osv. Samisk er rikere på ord på forskjellige landskapsformasjoner enn norsk, og ofte må man på norsk ty til flere ord for å forklare det samisk sier med ett ord.

Her følger ei liste over landskapsord med forklaring på norsk og eksempel på stedsnavn som inneholder disse landskapsorda. Som kilder har vi bl.a. brukt ei liste i utredninga "Finnmarksvidda – natur – kultur" (NOU 1978:18). og artikkelen Sámi luonddunamahusat av Hans Petter Boyne og Svein Nordsletta i bladet Sámis nr. 29, 2019. Vi tar gjerne mot tips til retting og komplettering på denne lista.

	Landskapsord	Forklaring på norsk	Eksempel– Guovdageaidnu	Eksempel– andre
	aláš	allodat, eanačielgi, alimus allodat das lahka
	áhpi	stor myrstrekning	Opmoáhpi
	áibaraš	ceakko čiekŋalis gurra gos lea váttis bajás beassat
	ája	vannkilde	Ájaboldni	Suhttesája
	ávži	trang dal, skar	Ávži	Silisávži
	bassi	hellig sted, offerplass	Bassejohka, Bassejávri	Bassevuovdi
	bahta	innerste del av innsjø eller fjord		Vuonnabahta
	balsa	stor tue	Eahparašbalssat
	bákti	berg, klippe	Báktevárri, Habatbákti	Ássebákti
	beaski	smal passasje på fjellet	Bojobeaski	Beaskevárri
	bohki	trangt pass eller passasje	Vieksavárbohki	Dalabohki, Gimešvárbohki
	bohttu	kratt, skogholt	Čahkobohttu
	borsi	kjelfoss, foss omgitt av loddrette fjellsider		Borsi, Borsejohka
	buolža	bratt morenerygg, tørr grushøyde	Buolžajávri	Heastabuolža
	bovdna	tue	Bovdnagasáhpi	Bovdnaluoppal
	bovnnahat	sted med tuer, tuete terreng
	buollán	sted hvor skog eller lavmark er brent engang	Sálvvošbuollán	Assuorgebuollán
	čahca	smalt eide mellom to innsjøer, tørt land mellom to myrer, tørt land som danner vannskille	Nieidačahca, Luossačahca	Mirkočahca
	čalmmus	čiekŋalis rabas jeaggeroggi
	čaŋŋá	suhkkes muorraaláš, váttis beassat čađa
	čearru	temmelig flat, gjerne vidstrakt, høytliggende høyfjellsstrekning med lite vegetasjon og lange strekninger med bare grus og stein	Riehttečearru	Áibmečearru
	čielgi	rygg, fjellrygg, landrygg	Gahritčielgi	Sárvvisčielgi
	čoalbmi	innsnevring av innsjø, sund mellom to innsjøer eller fjordstykker	Suvdosčoalbmi	Čoalbmejávri
	čopma	rabb, rundaktig hump		Vaddačomat
	čohkka	topp, fjelltopp	Gámasčohkka
	čorru	langstrakt forhøyning, mindre høyderygg	Beatnatčorru	Liekkasčorru
	dearbmi	bakke, elvemel
	dievvá	bakke, rundaktig haug	Beazedievvá, Heargedievvá
	duojáhat	sadji gokko eana doddjodaddá ja fierrá johkii / jávrái
	duottar	vidde	Čuoikaduottar	Idjavuonduottar
	deatnu, eatnu	stor elv	Guovdageaineatnu	Deatnu,
	eana(n)	jord, land, mark	Bovdnaeanan (?)	Gámehiseana
	fielbma	stilleflytende, jevndyp mindre elv	Soahtefielbmá	Ruostefielbmá
	gáddi	bredd, strand		Dážagáddi
	gáisa	høyt fjell som hever seg over fjellplatået		Rastegáisa
	geavŋŋis	stort fossestryk i ei elv		Bartageavŋŋis
	gieddi	eng, jorde	Heammogieddi	Beaivvášgieddi
	gielas	lang, smal og høy åsrygg	Gumpegielas	Vievssisgielas
	giera	øvre del av noe	Árvušjohkgiera (?)
	goatnil	bakevje		Luossagoatnil
	gohpi	fordypning, søkk, rundaktig dalsenkning	Livččagohpi, Ájagohpi
	gohppi	rundaktig vik, bukt		Čitnagohppi, Bossegohppi
	gorsa	større kløft eller trang og dyp ulendt dal	Sieidegorsa	Jámetgorsa
	gorži	fossefall	Nieidagorži	Stuoragorži
	guoika	stryk	Gievdneguoika	Dápmotguoika
	guolbba, guolban	mo, slette	Ándarguolban	Ruovdeguolbba
	gurra	kløft, mindre skar	Dápmotgurra	, Skiipagurra
	háldi	rundaktig høyt fjell		Beahcegealháldi
	hárji	åsrygg	Báktehárji	Njárbeshárjjit
	hoallu	roggi birra stuora geđggiid (omd. jogas)
	jarin	liten utvidelse av ei elv	Gámmejarin, Vuoskojarin
	jávri	innsjø	Mierojávri, Guhkkesjávri	Anárjávri
	jeaggi	myr	Ginaljeaggi	Buornavárjeaggi
	johka	elv	Čábardasjohka, Ávžejohka	Kárášjohka
	juggi	roggi eanadagas, roamšeeana, ollu bovnnat
	julggeš	elveos til havet
	juovva	steinur		Juovva
	láddu, láttu	dam, tjern		Láddu, Noaiddatgeahččeláddu
	láhku	vidstrakt, men ikke dyp senkning på høyfjellet		Guovllaláhku
	leahki	fordypning, flat dal		Leahki, Durtnosleahki
	leakši	stor, bløt, tildels gressbevokst myr som er vanskelig å passere (kan være både i og ovenfor skogsregionen)	Sálleleakši	Suoidneleakši
	luhppu	bratt kleiv hvor det foregår ferdsel	Stuoraluhppu, Skierreluhppu
	luohkká	bakke, li	Hánnoluohkká
	luokta	vik, bukt	Ráhpesluokta, Skuvlaluokta	Ájluokta, Nieidaluokta
	luoppal	liten innsjø som det går elv gjennom, innsjølignende utvidelse av elv	Láhpoluoppal, Skárreluoppal	Stuoraluoppal
	maras	vidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskog	Hánnomaras, Nuortamanmaras	Allamaras
	mielli	høy elvemel eller innsjøbredd	Čievramielli, Jámetmielli
	mohkki	krok, sving, bukt, vik	Jávrrášmohkki	Moskulatmohkki
	moski	skråttgående bukt, vik i elv eller innsjø		Gáhtirmoski
	muotki	eid	Deatnomuotki, Siebemuotki
	murdu	hui suhkkes vuovdi dahje sieđgarohttu
	niitu	naturlig eng, utslått	Galaniitu	Niitonjárga
	njavvi	mindre stryk i elv	Goaskinnjávvi	Goikenjávvi
	njálbmi	elvemunning	Girkovuohppenjálbmi	Doggejohnjálbmi
	njárga	nes, odde, halvøy	Govdavuohppenjárga, Boaronjárga	Stuoranjárga
	njeašši	čađa njuoska eana
	njoaski	dalsenkning over en fjellrygg	Sávzanjoaski (?), Livččanjoaski,
	njunni	nese, utspring på fjell	Buoiddesnjunis	Njunni
	nuorri	sund		Bávccesnuorit, Fálesnuorri
	oaivi	rundaktig fjelltopp	Stuoraoaivi	Áisaroaivi
	oaivvuš	elvs utløp av innsjø, utfallsos	Bahárávdooaivvoš
	oalgi	aksel, fjellaksel	Mollejusoalgi
	opmu	gjørmehull	Opmoáhpi
	orda	øverste del av fjellskogen, skogen nærmest den naturlige skogsgrensen	Girjásorda	Silesorda
	ráhppát	ulendt og steinet terreng	Lávvoráhppát	Doalpovárráhppát
	rápma	skogbevost fjellside, skogli	Bieltorámat
	rášša	høyfjellsstrekning uten vegetasjon, dekka av små flate stein eller ur	Guivverášša (?),	Fálesrášša
	riidi	bratt gressli		Gáiskeriidi
	roavvi	strekning hvor det har vært skogbrann og nå er bevokst med skog	Skáideroavvi, Durkihanroavvi
	roggi	fordypning, hulning, grop (elvefar, elvedal)		Roggejávri, Rivgaroggi
	rohči	innsnevring av elv eller dal, kløft	Bákterohči	Rohčevárri
	rohtu	krattskog		Gussarohtu
	ruvža	Haug som er smal oventil: den øverste delen av skarpskåret bergrygg	Ruvžajohka	Ruvžajávri
	savu, savvon	stilleflytende stykke i elv	Savu, Soarvesavu (?)	Gárasavvon
	sáđgi	doulba guolba
	sáiva	innsjø hvor det ikke renner inn elv eller som det ikke kommer noen større elv fra	Sáiva, Šihččesáiva
	seaibbuš	land, lav og svakt skrånende utløper av fjell eller ås	Geatkašseaibbuš (?)
	sieidi	offerstein	Sieidejávri	Sieiddáš, Sieida
	skáidi	landtunge mellom to elver som løper sammen	Sotnabeaiskáidi	Skáidi
	sniipa	várri mas lea čohka aláš ja ceakko vielttit
	stealli		Ájastealli
	suohpáš	sadji gokko olbmot besset rasttildit jeakki rástá
	suolu	øy, holme	Stuorasuolu, Suolovuopmi
	suotnju	bløtmyr bevokst med starr, innsjø uten avløp med starr rundt	Suotnju
	šlubbu	klubb	Nivtošlubbu	Šlubbu
	vađđa	åpen, treløs slette omgitt av skog	Gártnetváđđa	Jalgesvađđa
	vággi	dal	Biedjovággi
	várdu	sadji gos olaha guhkás ja viiddát oaidnit
	várri	fjell	Muvravárri, Beahcegašvárri	Heargevárri
	vielti	li
	vuohppi	kjos	Čunovuohppi
	vuostálat
	vuopmi	skogland	Suolovuopmi, Vuolgamasvuopmi
	vuotna	fjord	Galbavuotna (Iešjávrris)	Gásadatvuotna (Iešjávrris)
	vuovdi	skog	Bassevuovdi	Guorrasvuovdi

Snø og is

Finnmarksvidda i vinterskrud: Bealljáš og Muvravárri sett fra løypa fra Guovdageaidnu sentrum til Ávži.
(Foto: Svein Lund)

Over halve året er det aller meste av Finnmarksvidda dekt av snø og is. Snø og is har alltid prega livet til planter, dyr og mennesker, og lagt vilkår for jakt, fiske, høsting, reindrift og transport. Kunnskap om snø- og isforhold har vært svært viktig, og dette kommer fram ved at samisk språk er svært rikt på ord om snø, bl.a. om snøens konsistens og bæreevne. Det er registrert rundt 300 ord på nordsamisk som beskriver vann i mer eller mindre frossen form, som snø, is, rim, sørpe osv.

I stedet for å lage vår egen liste, viser vi til denne flotte nettsida: 300 x Muohta, som er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Internasjonalt reindriftssenter, Samisk høgskole og Samisk videregående skole og reindriftsskole. Et stykke ned på sida finner du ei liste over snøord med forklaring på både samisk, norsk og engelsk.

Klimaendringer

Et sjeldent klimafenomen – Ávžejohka har begynt å tine opp og så fryst til igjen.
(Foto: Svein Lund)

Både menneskene, dyrelivet og plantelivet på Finnmarksvidda har alltid måttet tilpasse seg til store klimavariasjoner. Som det heter i et gammelt samisk ordtak: "Jahki ii leat jagi viellja" (Det ene året er ikke bror til det andre). Klimavariasjonene gjør bl.a. at snø og is kommer og går, planter spirer, blomstrer og frø og bær modner til forskjellige tider. For reindrifta kan det bety at det til ei hver tid varierer hvilke beiter og flytteveier som kan brukes. Varmegrader og snøsmelting tidlig på vinteren etterfulgt av ny frost har f.eks. ført til store sultkatastrofer i reindrifta fordi beitet ikke har vært tilgjengelig. Til en vis s grad kan klimavariasjoner kompenseres med å ta i bruk andre beiteområder eller framskynde eller utsette flytting, men det forutsetter at man har andre områder tilgjengelig og at flyttemønsteret er såpass fleksibelt at det er plass for slike tilpasninger. Når alle områder er i bruk, beiteområder og flyttleier blir innsnevra og det er strenge regler for når man må flytte for ikke å komme i kollisjon med andre flokker, vil det være mindre plass for å gjøre nødvendige tilpasninger til klimavariasjoner.

Temperaturøkningen har vært størst i arktiske områder. Mens den gjennomsnittlige temperaturøkninga på jorda de siste tiåra har vært vel 1 ⁰C, har temperaturen på Finnmarksvidda økt med omlag 4 ⁰C. [Legge inn mer nøyaktige tall.] Samtidig øker også den årlige nedbøren. Det er sannsynlig at det også framover vil bli større temperaturøkning og nedbørsøkning på Finnmarksvidda enn de fleste andre steder.

Dette har man merka på mange områder:
– Bjørka vokser mer og brer seg lenger opp mot fjellet. Det vokser til og blir vanskeligere å ta seg fram for folk og dyr.
– Gras og lyng sprer seg på bekostning av reinlav. Særlig ved overbeite og ved angrep av bjørkemåler blir det gjerne at andre arter vokser opp og hindrer gjenvekst av reinlav.
– Molter og andre bærpanter blomstrer og blir modne langt tidligere enn før,
– Vann og elver fryser til seinere på høsten enn de har gjort tidligere, Det gjør at reindrifta ikke kan flytte som de har brukt, og dette har ført til tap av rein som går gjennom dårlig is.
– Isen i palsmyrer tiner og palsene faller sammen.

Palsmyrer i området ved Goahteluoppal.
(Foto: Magni Kyrkjeeide)

Etter at en pals har falt sammen kan det bli et lite tjern slik som her. Bildet er fra Goahteluoppal-området.
(Foto: Magni Kyrkjeeide)

I tida 2007–2013 blei det gjennomført et stort forskningsprogram om reindrift og klimaendringer, kalt Ealát. Dette blei satt i gang i forbindelse med det internasjonale polaråret 2007-08 og var et samarbeid mellom Sámi allaskuvla (Samisk høgskole), University of the Arctic, det internasjonale reindriftssenteret (ICR) og den internasjonale reindriftsorganisasjonen (World Reindeer Herders Association).
Noen hovedkonklusjoner av forskingsprogrammet var:
– Klimaendringer er nå tydelige over hele Arktis, og særlig tydelige i reindriftskulturer og i deres tradisjonelle områder.
– Det er forventa dramatiske endringer i temperatur, nedbør og snøforhold i nøkkelområda for reindrift og i sosiale og økonomiske forhold for reindriftssamfunn i Arktis.
– Urfolks tradisjonelle kunnskap, kultur og språk utgjør et sentralt grunnlag for tilpasning og bygging av motstandskraft mot de raske endringene i Arktis.
– Inngrep i beiteland kombinert med konsekvensene av et skiftende klima utgjør store utfordringer for framtida for reindrifta.

Norsk Institutt for Naturforskning, NINA, har forska på palsmyrer på seks steder i landet, deriblant i Goahteluoppal-området i Guovdageaidnu. De har sett at isfylte palser er på kraftig tilbakegang overalt, men i Goahteluoppal er det fortsatt noen igjen.

Kilder om landskap og klima,

Hva har natursenteret gjort?

Hva mer kan natursenteret gjøre?

Aktuelle samarbeidspartnere