NB! Dette nettstedet er under arbeid. Vi tar gjerne mot tips om feil og om informasjon som bør legges inn her.

Over tregrensa. Muvravárri, 585 m.o.h. er et av punkta på Struves meridianbue.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Landskap og klima

Ávži er ei frodig jordbruksbygd på vidda
(Foto: Svein Lund)

HER KAN DU LESE OM:
Villmark eller kulturlandskap?
Viddelandskapet
Samiske navn på landskapsformasjoner
Snø og is
Klimaendring
Hva har natursenteret gjort?
Hva mer kan natursenteret gjøre?

Villmark eller kulturlandskap?

Steingjerde eller ruođđu laga av reindriftssamer på begynnelsen av 1900-tallet, Lákkonjárga reinbeitedistrikt.
(Foto: Karen Marie Eira Buljo)

Finnmarksvidda har gjennom tidene gang på gang blitt framstilt som "villmark" eller "uberørt natur". Så seint som de siste åra har Guovdageaidnu og tilgrensende områder blitt framstilt som "ubenyttet", "Norges siste villmark" eller "Europe's last wilderness". Natursenteret ønsker ikke å være med på denne usynliggjøringa av lokalbefolkninga sin bruk, men vil derimot vise hvordan jakt, fiske, reindrift, bærplukking og annen utnytting av plantevekster gjennom tusenvis av år har forma Finnmarksvidda som et kulturlandskap.

Også andre samiske bruksområder har blitt omtalt som "villmark". I boka Samisk etnobiologi skriver Rolf Kjellström noe som langt på veg også gjelder Finnmarksvidda:
"I ett nummer av tidningen Mersmak, där man propaganderar för resor til Norrland, kunde man sommaren 1999 läsa blant annat: "De norrbottniska fjällen kallas ofta för Europas sista villmark. ... Få platser på denna jord kan uppvisa en så opåverkad og ursprunglig natur." Så er vanligt at karakterisera våra fjällområden och inte minst då Sarek. Men just i Sarek fann jag, tilsammans med några medarbetare, på 1970-talet bortåt 1500 kulturlämningar på ett område som var något mer än en kvadratmil stort. Det blir därmed ett av de mest kulturrika områdena i Sverige. över huvud taget, åtminstone som det återspeglas i gjorda fornlämningsinventeringar. Jag nämnar det här för att visa skillnaden i synen på landskapet. För de flesta ser landskapet helt öde ut och jag kan förstå det, för samerna har inte lämnat några byggnadsverk efter sig av typ pyramider eller sfinxer, utan deras fysiska lämningar är oftast knappt skönjbara. Men för samerna är samma landskap frå förr och nu befolkat och berikat av människor och väsen, naturliga och övernaturliga, religiösa och andra minnen, kunskaper, sagor och sägner. Det samiska landskapet blir således både ett naturlandskap och ett kulturlandskap som skapats i en dynamisk process mellan människan och det fysiuska landskapet under olika tider."

Når det for Finnmarksvidda ikke er registrert like tett med fortidsminner, tror vi det i første rekke skyldes lite registreringsarbeid. Forøvrig bør alt det som er skrevet i dette sitatet også gjelde vårt område, og det bør være ei oppgave for natursenteret å bidra til å dokumentere Finnmarksvidda som kulturlandskap.

Viddelandskapet

Ei nesten uendelig vidde. Utsikt østover fra fjellet Ádjit sørvest for Guovdageaidnu, 634 m.o.h.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu kommune ligger mellom 68,50 og 69,70 nord og ligger mellom 200 og 974 m.o.h. Mesteparten av kommunen ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Hele kommunen ligger i innlandet, og avstanden til sjøen er mellom ca 35 og 180 km i luftlinje.

Kommunen har typisk subarktisk innlandsklima, med kalde og lange vintre, mens det kan bli forholdsvis varmt på sommeren. Årsmiddeltemperaturen har vanligvis ligget på et par kuldegrader, som er blant det kaldeste i Norge. Det er vanlig med vintertemperaturer mellom -20 og -40 0C, og det er målt temperaturer ned til rundt -500C. Nedbøren er forholdsvis liten, gjennomsnittlig ca. 360 mm i året.

Mesteparten av kommunen er dekka av bjørkeskog, med større eller mindre innslag av selje, osp, hegg og furu. Tregrensa ligger omtrent på 400 m.o.h. Både over og under tregrensa vokser det dvergbjørk og forskjellige vierarter.

Samiske navn på landskapsformasjoner

Guovdageaidnu og Finnmarksvidda forøvrig er full av stedsnavn, og de aller fleste er samiske. Mens statsmyndighetene mange andre steder har klart å fornorske bort de samiske stedsnavna, har det ikke lyktes her. De fleste navna er sammensatte. Andre del, og noen ganger også første del, forteller om hva slags landskapsformasjon det er, som elv, myr, topp osv. Samisk er rikere på ord på forskjellige landskapsformasjoner enn norsk, og ofte må man på norsk ty til flere ord for å forklare det samisk sier med ett ord.

Her følger ei liste over landskapsord med forklaring på norsk og eksempel på stedsnavn som inneholder disse landskapsorda. Utgangspunktet var ei liste i utredninga "Finnmarksvidda – natur – kultur" (NOU 1978:18). Vi har transkribert til nåværende samiske rettskriving, lagt til noen ord og noen eksempler, samtidig som vi har skilt ut navn fra Guovdageaidnu i egen kolonne. Noen av orda i den opprinnelige lista har vi ikke klart å finne igjen på noe kart, disse har vi satt "(?)" bak.

Så har vi lagt til noen landskapsord fra forskjellige skriftlige og muntlige kilder, en av de viktigste tillegga er fra artikkelen Sámi luonddunamahusat av Hans Petter Boyne og Svein Nordsletta i bladet Sámis nr. 29, 2019. Vi har også skrevet av en del forklaringer på samisk fra denne artikkelen, og vil oversette disse til norsk etter hvert. Vi tar gjerne mot tips til retting og komplettering på denne lista.

LandskapsordForklaring på norskEksempel– GuovdageaidnuEksempel– andre
alášallodat, eanačielgi, alimus allodat das lahka
áhpistor myrstrekningOpmoáhpi
áibarašceakko čiekŋalis gurra gos lea váttis bajás beassat
ájavannkildeÁjaboldniSuhttesája
ávžitrang dal, skarÁvžiSilisávži
bassihellig sted, offerplassBassejohka, BassejávriBassevuovdi
bahtainnerste del av innsjø eller fjordVuonnabáhta
balsastor tueEahparašbalssat
báktiberg, klippeBáktevárri, HabatbáktiÁssebákti
beaskismal passasje på fjelletBojobeaskiBeaskevárri
bohkitrangt pass eller passasjeVieksavárbohkiDalabohki, Gimešvárbohki
bohttukratt, skogholtČahkobohttu
borsikjelfoss, foss omgitt av loddrette fjellsiderBorsi, Borsejohka
buolžabratt morenerygg, tørr grushøydeBuolžajávriHeastabuolža
bovdnatueBovdnagasáhpiBovdnaluoppal
bovnnahatsted med tuer, tuete terreng
buollánsted hvor skog eller lavmark er brent engangSálvvošbuollánAssuorgebuollán
čahcasmalt eide mellom to innsjøer, tørt land mellom to myrer, tørt land som danner vannskilleNieidačahca, LuossačahcaMirkočahca
čalmmusčiekŋalis rabas jeaggeroggi
čaŋŋásuhkkes muorraaláš, váttis beassat čađa
čearrutemmelig flat, gjerne vidstrakt, høytliggende høyfjellsstrekning med lite vegetasjon og lange strekninger med bare grus og steinRiehttečearruÁibmečearru
čielgirygg, fjellrygg, landryggGahritčielgiSárvvisčielgi
čoalbmiinnsnevring av innsjø, sund mellom to innsjøer eller fjordstykkerSuvdosčoalbmiČoalbmejávri
čopmarabb, rundaktig humpVaddačomat
čohkkatopp, fjelltoppGámasčohkka
čorrulangstrakt forhøyning, mindre høyderyggBeatnatčorruLiekkasčorru
dearbmibakke, elvemel
dievvábakke, rundaktig haugBeazedievvá, Heargedievvá
duojáhatsadji gokko eana doddjodaddá ja fierrá johkii / jávrái
duottarviddeČuoikaduottarIdjavuonduottar
deatnu, eatnustor elvGuovdageaineatnuDeatnu,
eana(n)jord, land, markBovdnaeanan (?)Gámehiseana
fielbmastilleflytende, jevndyp mindre elvSoahtefielbmáRuostefielbmá
gáddibredd, strandDážagáddi
gáisahøyt fjell som hever seg over fjellplatåetRastegáisa
geavŋŋisstort fossestryk i ei elvBartageavŋŋis
gieddieng, jordeHeammogieddiBeaivvášgieddi
gielaslang, smal og høy åsryggGumpegielasVievssisgielas
gieraøvre del av noeÁrvušjohkgiera (?)
goatnilbakevjeLuossagoatnil
gohpifordypning, søkk, rundaktig dalsenkningLivččagohpi, Ájagohpi
gohppirundaktig vik, buktČitnagohppi, Bossegohppi
gorsastørre kløft eller trang og dyp ulendt dalSieidegorsaJámetgorsa
goržifossefallNieidagoržiStuoragorži
guoikastrykGievdneguoikaDápmotguoika
guolbba, guolbanmo, sletteÁndarguolban Ruovdeguolbba
gurrakløft, mindre skarDápmotgurra, Skiipagurra
háldirundaktig høyt fjellBeahcegealháldi
hárjiåsryggBáktehárjiNjárbeshárjjit
hoalluroggi birra stuora geđggiid (omd. jogas)
jarinliten utvidelse av ei elvGámmejarin, Vuoskojarin
jávriinnsjøMierojávri, GuhkkesjávriAnárjávri
jeaggimyrGinaljeaggiBuornavárjeaggi
johkaelvČábardasjohka, ÁvžejohkaKárášjohka
juggiroggi eanadagas, roamšeeana, ollu bovnnat
julggeš elveos til havet
juovvasteinurJuovva
láddu, láttudam, tjernLáddu, Noaiddatgeahččeláddu
láhkuvidstrakt, men ikke dyp senkning på høyfjelletGuovllaláhku
leahkifordypning, flat dalLeahki, Durtnosleahki
leakšistor, bløt, tildels gressbevokst myr som er vanskelig å passere (kan være både i og ovenfor skogsregionen)Sálleleakši Suoidneleakši
luhppubratt kleiv hvor det foregår ferdselStuoraluhppu, Skierreluhppu
luohkkábakke, liHánnoluohkká
luoktavik, buktRáhpesluokta, SkuvlaluoktaÁjluokta, Nieidaluokta
luoppalliten innsjø som det går elv gjennom, innsjølignende utvidelse av elvLáhpoluoppal, SkárreluoppalStuoraluoppal
marasvidstrakt forhøyning i terrenget, bevokst med bjørkeskogHánnomaras, NuortamanmarasAllamaras
miellihøy elvemel eller innsjøbreddČievramielli, Jámetmielli
mohkkikrok, sving, bukt, vikJávrrášmohkkiMoskulatmohkki
moskiskråttgående bukt, vik i elv eller innsjøGáhtirmoski
muotkieidDeatnomuotki, Siebemuotki
murduhui suhkkes vuovdi dahje sieđgarohttu
njavvimindre stryk i elvGoaskinnjávviGoikenjávvi
niitunaurlig eng, utslåttGalaniituNiitonjárga
njavvimindre stryk i elvGoaskinnjávviGoikenjávvi
njálbmielvemunningGirkovuohppenjálbmiDoggejohnjálbmi
njárganes, odde, halvøyGovdavuohppenjárgaStuoranjárga
njeaššičađa njuoska eana
njoaskidalsenkning over en fjellryggSávzanjoaski (?), Livččanjoaski,
njunninese, utspring på fjellBuoiddesnjunisNjunni
nuorrisundBávccesnuorit, Fálesnuorri
oaivirundaktig fjelltoppStuoraoaiviÁisaroaivi
oaivvušelvs utløp av innsjø, utfallsosBahárávdooaivvoš
oalgiaksel, fjellakselMollejusoalgi
opmugjørmehullOpmoáhpi
ordaøverste del av fjellskogen, skogen nærmest den naturlige skogsgrensenGirjásordaSilesorda
ráhppatulendt og steinet terrengLávvoráhppatDoalpovárráhppát
rápmaskogbevost fjellside, skogliBieltorámat
ráššahøyfjellsstrekning uten vegetasjon, dekka av små flate stein eller urGuivverášša (?), Fálesrášša
riidibratt gressliGáiskeriidi
roavvistrekning hvor det har vært skogbrann og nå er bevokst med skogSkáideroavvi, Durkihanroavvi
roggifordypning, hulning, grop (elvefar, elvedal)Roggejávri, Rivgaroggi
rohčiinnsnevring av elv eller dal, kløftBákterohčiRohčevárri
rohtukrattskogGussarohtu
ruvžaHaug som er smal oventil: den øverste delen av skarpskåret bergryggRuvžajohkaRuvžajávri
savu, savvonstilleflytende stykke i elvSavu, Soarvesavu (?)Gárasavvon
sáđgidoulba guolba
sáivainnsjø hvor det ikke renner inn elv eller som det ikke kommer noen større elv fraSáiva, Šihččesáiva
seaibbušland, lav og svakt skrånende utløper av fjell eller åsGeatkašseaibbuš (?)
sieidioffersteinSieidejávriSieiddáš, Sieida
skáidilandtunge mellom to elver som løper sammenSotnabeaiskáidiSkáidi
sniipavárri mas lea čohka aláš ja ceakko vielttit
stealliÁjastealli
suohpášsadji gokko olbmot besset rasttildit jeakki rástá
suoluøy, holmeStuorasuolu, Suolovuopmi
suotnjubløtmyr bevokst med starr, innsjø uten avløp med starr rundtSuotnju
šlubbuklubbNivtošlubbuŠlubbu
vađđaåpen, treløs slette omgitt av skogGártnetváđđaJalgesvađđa
vággidalBiedjovággi
várdusadji gos olaha guhkás ja viiddát oaidnit
várrifjellMuvravárri, BeahcegašvárriHeargevárri
vieltili
vuohppikjosČunovuohppi
vuostálat
vuopmiskogland Suolovuopmi, Vuolgamasvuopmi
vuotnafjordGalbavuotna (Iešjávrris)Gásadatvuotna (Iešjávrris)
vuovdiskogBassevuovdiGuorrasvuovdi

Snø og is

Finnmarksvidda i vinterskrud: Bealljáš og Muvravárri sett fra løypa fra Guovdageaidnu sentrum til Ávži.
(Foto: Svein Lund)

Over halve året er det aller meste av Finnmarksvidda dekka av snø og vatn og elver av is. Snø og is har derfor alltid prega livet til planter og dyr. For menneskene som har bodd her gjennom tidene har snø og is, barmark og åpent vann har lagt vilkår for jakt, fiske, høsting, reindrift og transport. Kunnskap om snø- og isforhold har vært svært viktig, og dette kommer fram ved at samisk språk er svært rikt på ord om snø, bl.a. om snøens konsistens og bæreevne. Det er registrert rundt 300 ord på nordsamisk som beskriver vann i mer eller mindre frossen form, som snø, is, rim, sørpe osv.

Vi hadde tenkt å lage ei liste over slike ord her, men så fant vi denne flotte nettsida: 300xMuohta, som er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Internasjonalt Reindriftssenter, Samisk Høgskole og Samisk Videregående Skole og Reindriftsskole. Så i første omgang legger vi ut link til denne. Her er mye skrevet bare på samisk, men om du ruller nedover sida, finner du også ei liste over snøord med forklaring på både samisk, norsk og engelsk.

Klimaendringer

Et sjeldent klimafenomen – Ávžejohka har begynt å tine opp og så fryst til igjen.
(Foto: Svein Lund)

Både menneskene, dyrelivet og plantelivet på Finnmarksvidda har alltid måttet tilpasse seg til store klimavariasjoner. Som det heter i et gammelt samisk ordtak: "Jahki ii leat jagi viellja" (Det ene året er ikke bror til det andre). Klimavariasjonene gjør bl.a. at snø og is kommer og går, planter spirer, blomstrer og frø og bær modner til forskjellige tider. For reindrifta kan det bety at det varierer hvilke beiter og flytteveier som er tilgjengelige til ei hver tid. Varmegrader og snøsmelting tidlig på vinteren etterfulgt av ny frost har f.eks. ført til store sultkatastrofer i reindrifta fordi beitet ikke har vært tilgjengelig. Til en viss grad kan klimavariasjoner kompenseres med å ta i bruk andre beiteområder eller framskynde eller utsette flytting, men det forutsetter at man har andre områder tilgjengelig og at flyttemønsteret er såpass fleksibelt at det er plass for slike tilpasninger. Når alle områder er i bruk, beiteområder og flyttleier blir innsnevra og det er strenge regler for når man må flytte for ikke å komme i kollisjon med andre flokker, vil det være mindre plass for å gjøre nødvendige tilpasninger til klimavariasjoner.

Temperaturøkningen har vært størst i arktiske områder. Mens den gjennomsnittlige temperaturøkninga på jorda de siste tiåra har vært vel 1 0C, har temperaturen på Finnmarksvidda økt med omlag 4 0C. [Legge inn mer nøyaktige tall.] Samtidig øker også den årlige nedbøren. Det er sannsynlig at det også framover vil bli større temperaturøkning og nedbørsøkning på Finnmarksvidda enn de fleste andre steder.

Dette har man merka på mange områder:
– Bjørka vokser mer og brer seg lenger opp mot fjellet. Det vokser til og blir vanskeligere å ta seg fram for folk og dyr.
– Gras og lyng sprer seg på bekostning av reinlav. Særlig ved overbeite og ved angrep av bjørkemåler blir det gjerne at andre arter vokser opp og hindrer gjenvekst av reinlav.
– Molter og andre bærpanter blomstrer og blir modne langt tidligere enn før,
– Vann og elver fryser til seinere på høsten enn de har gjort tidligere, Det gjør at reindrifta ikke kan flytte som de har brukt, og dette har ført til tap av rein som går gjennom dårlig is.

I tida 2007–2013 blei det gjennomført et stort forskningsprogram om reindrift og klimaendringer, kalt Ealát. Dette blei satt i gang i forbindelse med det internasjonale polaråret 2007-08 og var et samarbeid mellom Sámi allaskuvla (Samisk høgskole), University of the Arctic, det internasjonale reindriftssenteret (ICR) og den internasjonale reindriftsorganisasjonen (World Reindeer Herders Association). Noen hovedkonklusjoner av forskingsprogrammet:
1. Climate and socio-economic change are now evident across the Arctic, and is particularly evident in reindeer herding cultures and in their traditional areas.
2. Global and regional scenarios project dramatic changes in temperature, precipitation and snow conditions in the key areas for reindeer herding and in social-economic changes for reindeer herding communities in the Arctic.
3. Indigenous traditional knowledge, culture, and language provide a central foundation for adaptation and building resilience to the rapid changes in the Arctic. Reindeer herding cultures and traditional knowledge are nested within and inevitably affected by institutional governance, economic conditions and other regulatory practices and conditions.
4. Both scientific and traditional experience-based knowledge, knowledge transformation, education and training of future leaders and others are key factors for the future sustainability of reindeer herders’ societies and their adaptation.
5. Degradation of pasture lands combined with the consequences of a changing climate present substantial challenges to the future of reindeer husbandry.
6. Engaging reindeer herding youth directly in herding practices and providing enhanced education is a key factor in the future sustainability of reindeer husbandry and its cultural foundations.
7. A future of a self-sustained and adaptive reindeer community in the circumpolar north is increasingly faced with rapid climate change, regulatory challenges, and altered or degraded pasture lands.The future for these communities is dependent on reindeer herders’ use of traditional knowledge and integrating scientific knowledge in understandings of spreading risk through diversity in social organization, economy and through understanding biological diversity.
8. The reindeer husbandry communities of the Circumpolar north are guided by three cultural constructs within which they seek to:(1) Control their own destiny, (2) Maintaining their cultural identity, and (3) Be able to live close to and rely on nature for their livelihood and well-being.

Kilder om landskap og klima,

Buljo, Karen Marie Eira: Mu kultureanadagat / Mitt kulturlandskap. I: Andersen (red): Samiske landskap og Agenda 21. Dieđut 1/2002
Ealát: Project description
Hætta, Odd Mathis: Samebygder på Finnmarksvidda 1. 2016
Magga, O. H., Mathiesen, S. D., Corell, R. W., & Oskal, A. (2011). Vulnerability, resilience adaptive capasity in reindeer herder’s society. http://www.reindeerportal.org
Pogodaev, Mikhail / Mathiesen, Svein Disch: Activity Report UArctic Ealat Institute.
Reinert / Mathiesen: Change and Pastoral Flexibility: A Norwegian Saami Case. TemaNord 2010:521. The Political Economy of Northern Regional Development, Vol. I Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2010
Schanche, Audhild: Meahci – den samiske utmarka. I: Andersen (red): Samiske landskap og Agenda 21. Dieđut 1/2002
Svanberg, Ingvar / Tunon, Håkan: Samisk etnobiologi. Nya Doxa 2000
Turi, Ellen Inga: Living With Climate Variation and Change. A comparative study of resilience embedded in the social organisation of reindeer pastoralism in Western Finnmark and Yamal Peninsula. 2008. Masteroppgave UIO
Tyler, Turi m.fl: Samisk nomadisk reindrift under klimaendring. Anvendelse av et generalisert rammeverk for sårbarhetsstudier i et arktisk sosio-økologisk system
Renar kan bromsa klima förändringar Epoch Times. 2016

Hva har natursenteret gjort?

– Levert liste over samiske landskapsord til Artsdatabanken.
Ellers har vi ikke gjort så mye med dette utover å lage denne sida. Dette er emner vi må arbeide mer med framover.

Hva mer kan natursenteret gjøre?

Det er mye bjørk på vidda, men furuer kan det være langt mellom.
(Foto: Svein Lund)

Slike høye sandmeler finnes det mange av langs Guovdageaineatnu. Bildet er tatt mellom Ákšomuotki og Galaniitu. I sanda er det mange hull der sandsvaler har reir.
(Foto: Svein Lund)

– Utstilling av bilder som viser landskapsformasjoner i Guovdageaidnu, med samiske landskapsnavn og forklaringer.
– Vise virkningene av klimaendringer gjennom tidene og nå.

Aktuelle samarbeidspartnere

– ICR – Det internasjonale reindriftssenteret
– Sámi allaskuvla
– Giellagiisá – Samisk språksenter i Guovdageaidnu
– UIT