Guovdageainnu meahcceguovddáš
Natursenter i Kautokeino

Forprosjektrapport

VEDLEGG 2

Retningslinjer for besøkssenter

Vi har her referert Miljødirektoratets retningslinjer og lagt inn kommentarer om hvordan et nasjonalparksenter for Øvre Anárjohka kan oppfylle dette, om det er noen punkter som er vanskelig å oppfylle og om det er noen krav som etter vårt syn ikke passer for et samisk nasjonalparksenter i Guovdageaidnu. (Tekst som på ingen måte er relevant for oss er fjerna og markert med (...).


Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av besøkssenter nasjonalpark, våtmark, rovdyr, villrein og verdensarv i Norge

1. Innledning

Et besøkssenter nasjonalpark, våtmark, villrein, rovdyr eller verdensarv er for alle som ønsker informasjon om naturen eller kulturarven og søker aktiviteter basert på denne. Senteret presenterer nasjonale og internasjonale verdier ved et område eller tema, gir forståelse for hvorfor dette skal tas vare på og inspirerer til å ville lære om, besøke og oppleve natur og/eller kulturminner. Begrepet inkluderer besøkssenter nasjonalpark, rovdyr, villrein, våtmark og verdensarv. (...) Autoriserte sentre får en registrert merkevare som eies av Miljødirektoratet.[1]

Kommentar:
– Det er svært positivt at man ikke bare ser på naturen, men også på kulturarven.
– Er det rett å dele inn naturverdiene i internasjonale, nasjonale, regionale og lokale? Vi ønsker å presentere naturverdiene, uten å klassifisere disse.
– Vi er skeptiske til å overta en merkevare for norske nasjonalparksenter, og mener at et samisk nasjonalparksenter må sjøl få velge sine former og farger i presentasjonen.
– Av de fem nevnte typene av besøkssenter kan det være aktuelt å søke om å få status for tre: Nasjonalpark, våtmark og rovdyr. Verdensarv kan eventuelt bli aktuelt seinere. Vi har ikke villrein nå, men ei rekke kulturminner fra tidligere villreinfangst, og reindrifta bør være en sentral del av senteret.

2. Formål

Besøkssentrene skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om sitt felt. De skal bidra til lokal, bærekraftig verdiskaping gjennom måten de drives på.

Det gjøres ved å:
– inspirere folk til å ville lære mer om senterets spesifikke fagfelt gjennom å tilrettelegge informasjon og gi dem gode opplevelser
– legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter utenfor og i verneområder

Videre skal besøkssentrene tilby natur- og/eller kulturminne opplevelser som gjør folk glad i naturen og kulturminnene. De skal være et knutepunkt for natur- og kulturminneveiledning, turinformasjon, næraktiviteter, attraksjoner og skal tilstrebe samhandling med andre lokale, bærekraftige virksomheter.
Sentrene skal
– arbeide for å sikre lokal forankring og ha en funksjon i lokalsamfunnet
– øke kunnskapen om området/temaet
– øke de besøkerens forståelse for naturområder, arter og kulturminner og inspirere til friluftsliv
– veilede besøkeren om hva han eller hun kan se, oppleve og gjøre i og rundt besøkssentret
– motivere til å bruke området på en måte som ikke forringer kvaliteten
– stimulere interesse for natur, naturvern og naturstudier og/eller kulturminner, kulturminnevern og kulturminnestudier og bidra med underlag for undervisning/skole
– gi kunnskap om hvordan menneskene har brukt og påvirket naturen
– være en attraksjon for bærekraftig reiseliv og spre kjennskap om regionens natur- og kulturkvaliteter og besøksmål som spiller på de samme bærekraftverdiene

Kommentar:
Dette er gode formål, og samsvarer bra med de tiltak vi har foreslått for natursenteret.
Det bør i tillegg lages noen punkter med særegne mål for samiske nasjonalparksenter.

3. Målgruppe

Sentrale målgrupper for sentrene er reisende (norske og utenlandske, både buss, bilturister og aktivitetsturister), lokalsamfunn (fra barnefamilier til pensjonister, samt næringsliv) og grunn- og videregående skole (lærere og deres elever).

Kommentar:
Dette dekker ganske bra de tre hovedmålgruppene vi har satt for natursenteret. Når det gjelder utdanningsinstitusjoner vil vi presisere at både barnehager og høgskole må være med i målgruppa.

4. Lokalisering og utforming

Aktører på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå kan ta initiativ til besøkssentre. Sentrene kan utformes etter ulike modeller, alt etter lokale/regionale behov og samarbeidsmuligheter.

Kommentar:
Dette er bra, og her er sterke argument dersom myndighetene begynner å stille for bastante krav til organisering eller hva som skal og ikke skal være med.

Lokalisering
Et besøkssenter skal lokaliseres der det er definert et tilstrekkelig besøksgrunnlag, og der det er god infrastruktur og muligheter for positive ringvirkninger. Besøkssenteret skal være det viktigste informasjons- og formidlingspunktet for verne- og/ eller verdensarvområdet. Ideelt sett bør senteret lokaliseres i eller i nærheten av verne- og/eller verdensarvområdet slik at innfallsporten til det aktuelle området er tilgjengelig fra senteret. Unntaksvis kan et senter representere flere norske verne- og/eller verdensarvområder, eller ett område kan ha flere sentre dersom det har stort besøksgrunnlag eller består av geografisk adskilte delområder.. Lokaliseringen av senteret må aldri være slik at verneverdiene eller de framstående universelle verdiene (grunnlaget for innskrivning på verdensarvlisten) svekkes.

Kommentar:
Sett fra Øvre Anárjohka vil disse krava til lokalisering av nasjonalparksenteret stri mot hverandre. Kravet om besøksgrunnlag og infrastruktur tilsier at det bare er kommunesentrene i Guovdageaidnu og Kárášjohka som kan oppfylle kravet til hovedsenter. Ønsket om en innfallsport kan oppfylles ved at det bygges et mindre senter der bilvegen kommer nærmest til nasjonalparken, dvs. ved Bassevuovdi. Tilsvarende innfallsporter er laga ved mange nasjonalparker i inn- og utland, bl.a. for Øvre Pasvik og Reisa nasjonalparker. Det kan også være aktuelt å bygge ut filialer på andre steder i kommunene, i forbindelse med funksjoner som natur- og kulturstier, leirskole, naturreservater og andre verneområder osv.

Lokal forankring

Besøkssenteret skal bidra til å utvikle lokalsamfunnet, og for de fleste senter vil det være viktig å knytte nettverk innen bærekraftig reiselivsutvikling. Etablering av besøkssenter skal inkludere en involverende prosess som sikrer lokal forankring. For verdensarvsenter forventes et særlig fokus på ansvar og deltagelse i senteret fra lokalbefolkninger.

Kommentar:
Dette er svært viktig og vi vil satse sterkt på utvikling av et slikt nettverk. Forprosjektet har starta på dette, bl.a. gjennom ressursgruppe, men det er ennå mye å gjøre her.

Attraksjoner og aktiviteter

Ved lokaliseringen av et besøkssenter, skal mulighetene for å formidle, ta vare på eller utvikle lett tilgjengelige attraksjoner som natur- og kultursti, rasteplasser, utsiktpunkt og bærekraftige opplevelser utredes. Informasjon om tilbudene ved og i nærheten av senteret må være lett tilgjengelig og oppdatert for både nærbrukere og tilreisende. Utøvelse av vertsrollen har stor betydning for attraksjonsverdien.

Kommentar:
Det eksisterer allerede en natursti i Guovdageaidnu, ved Suohpatjávri omlag 10 km fra sentrum. Det kan i tillegg være aktuelt å lage natursti sentralt i bygda, f.eks. på Boaronjárga. Her er et svært rikt plante- og fugleliv, og det kan være aktuelt å sette opp fugletårn. Store deler av Boaronjárga er privat eiendom og det må derfor forhandles med grunneierne.

Det finnes ei rekke stier og turløyper som er merka i regi av Tuvrrahasat eller DNT. Disse bør gjøres godt kjent ved senteret og på nettsida. For noen av disse kan det være aktuelt med tilrettelegging av raste- og bålplasser, evt. flere slike gapahuker som den som er satt opp mellom Nuortamanjávri og Guhkesjávri. Turstinettet bør i første rekke utvikles på fire områder:
– Turer fram til og evt. i Øvre Anárjohka nasjonalpark.
– Turer i tilknytning til andre områder som er foreslått verna.
– Turer som ikke går til fjelltopper, men andre naturtyper, som myrer og vassdrag.
– Kortere turer nær bebyggelse/veg, egna for mindre barn, eldre og andre som ikke har så lett for å gå langt.

Opplevelsesturisme bør skje i samarbeid med private aktører, som kan tilby bl.a. kjøring med rein, servering i lávvu. Det bør vurderes å utvide tilbudet til bl.a. turer med elvebåt, kano/kajakk samt notfiske.

Besøkstall

Forventet besøkstall skal være godt utredet/fundert, spesifisert på målgrupper, slik som skoleklasser, tilreisende grupper og/eller enkeltpersoner, lokale foreninger osv.

Kommentar:
Besøkstall vil være avhengig av tilbudet vi kan gi. Et senter i eget nybygg som er et signalbygg på stedet, og som inneholder alle de funksjoner vi har foreslått (Se nettsida, nederst på hver side), vil kunne få langt flere besøkende enn et lite senter i leide lokaler, som bare kan lage ei enkel utstilling på noen utvalgte områder.

Jo flere lokale miljø vi får med i oppbygginga av senteret, jo mer vil lokalbefolkninga bruke det som et samlingspunkt. For å få opp besøkstallet er det ønskelig med faste avtaler med skoler både lokalt og i nabokommuner. Turister vil komme som enkeltpersoner eller i grupper, og det er viktig å gjøre avtaler med turoperatører og reiselivsinstitusjoner.

Vi har innhenta besøkstall fra Stabbursnes naturhus: ca 10000 besøkende årlig, derav 3000 betalende. Men en beliggenhet sentralt i Guovdageaidnu og et atskillig større utstillingstilbud bør vi kunne overstige dette tallet kraftig. Man bør likevel ikke sette besøkstall som eneste kriterium for om senteret er vellykka. Vel så viktig som antallet er den tida som de besøkende tilbringer i senteret eller på de utendørs tilbuda og hva de får igjen for besøket. Kvalitet er minst like viktig som kvantitet, og det kan faktisk bli for så stort press av besøkende at det går ut over kvaliteten.

Utstilling og tilbud

Innhold i utstillinger, formidling og aktiviteter ved besøkssenteret skal utvikles i tråd med retningslinjer for merkevaren besøkssenter og hvis mulig ses i sammenheng med utformingen av selve bygget.[2]

Kommentar:
Dette er et av de punkta vi har mest vanskeligheter med, da et samisk nasjonalparksenter må ha anledning til å bygge sin egen identitet uten direktoratets merkevare som ei tvangstrøye.

Samarbeid

Muligheter til samarbeid i lokalsamfunnet bør etterstrebes. I tillegg til samarbeid med lokal og regional forvaltning, foreninger, utdanningsinstitusjoner og særlig skoler, Private aktører skal også involveres, som reiseliv, lokale tilbydere av naturopplevelser og mat m.m. Andre aktuelle samarbeidspartnere kan være etablerte museer eller knutepunkt for nasjonalparkforvaltningen vil være aktuelt der slike eksisterer.

Der forholdene ligger til rette for det skal sentrene samlokaliseres med relevante etablerte institusjoner som informerer om natur eller kultur, museer eller forvaltningsknutepunkt.

Kommentar:
Dette er helt i samsvar med det vi arbeider for. Vi har ei rekke aktuelle samarbeidspartnere, og kan tenke oss samlokalisering med mange av dem. Noen aktuelle: RiddoDuottarMuseat, Dáiddadállu, Govvagiisá, Dokumentasjonssenter for Alta-saka, Samisk høgskole, Samisk videregående skole og reindriftsskole, Det internasjonale reindriftssenteret.

5. Utviklingsmidler og finansiering

Besøkssentrene kan få tilskudd til drift og utvikling gjennom tilskuddsordning som blir offentliggjort gjennom årlige rundskriv for tilskuddsordninger på regjeringen.no. Søknadsfrist 15. januar til Miljødirektoratet

Ordningen omfatter to kategorier tilskudd:
A. Midler til daglig drift (grunntilskudd): Eks lønnsmidler til funksjoner som daglig ledelse, drift av utstilling i sesongen, husleie for kontorlokaler, lønn til kulturminne- eller naturveiledning og oppgaver definert gjennom autorisasjonen

Det økonomiske grunntilskuddet er det årlige driftstilskuddet til autoriserte besøkssenter som fastsettes i rundskrivet nevnt ovenfor. Hvor mye midler som tildeles over posten avgjøres i forbindelse med budsjettprosessen hvert år.

Kommentar:
Dette bør vi søke på fra 15.01.2018. Det forutsetter at vi innen den tid har organisert natursenteret / nasjonalparksenteret som egen institusjon, og at vi har et minimum av aktuelle lokaler i sikte.

B. Utviklingsmidler til utstillinger, formidlingsoppgaver og utvikling av et utvidet publikumstilbud.

Kommentar:
Det går an å søke på dette også før vi har fått permanente lokaler, fordi vi kan søke om tilskudd til å lage flyttbare utstillinger, f.eks. om nasjonalparken og om utvikling av programvare/database for å presentere det lokale biologiske mangfoldet digitalt.

Størrelsen på midler til utvikling avgjøres i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. For besøkssenter verdensarv forutsettes minimum 40 % medfinansiering fra lokale og/eller regionale aktører og/eller inntjening på annen måte. Dette gjelder begge kategorier tilskudd.

Kommentar:
Vi tolker dette slik at kravet om 40 % medfinansiering ikke gjelder for nasjonalparksenter eller de andre kategoriene som er aktuelle for oss.

6. Virksomheten

Enhetlig profil

Det skal bygges en enhetlig profil rundt besøkssentrene i Norge. Alle deler av senteret skal preges av kvalitet: utstilling, kulturminne- og naturformidling og veiledning, salg, verdiskaping, merking, tilrettelegging og vertskap.

Kommentar:
Vi skal sjølsagt bygge på kvalitet, men det betyr ikke at et samisk nasjonalparksenter skal godta en enhetlig norsk profil. Det ville være det motsatte av kvalitet, fordi det vil undergrave nettopp det som er særegent ved det samiske.

Innhold

Virksomheten i og i tilslutning til besøkssenteret skal fokusere på å formidle naturvitenskaplige, natur- og kulturhistoriske, kulturelle og opplevelsesmessige verdier samt bærekraftig bruk av de natur- og kulturverdiene som skal ivaretas. Senteret skal fungere som en møteplass og være en motor i den lokale forankringen.

Kommentar:
Dette blei litt mye store ord, men innholdet bør vi kunne godta.

Karakter

Framstilling i utstillinger, seminar/kurs, formidling og veiledning skal være objektiv og faglig oppdatert, samtidig som den skal inspirere til å ville lære mer. Det skal være høy kvalitet på utstillinger, tilrettelegging og formidling. Oppfordring til friluftsliv og utendørs aktivitet skal være en sentral del av fremstillingen der det er naturlig.

Kommentar:
Det er svært delte syn på hvordan naturforvaltninga bør være. For vårt område gjelder det bl.a. motorferdsel, rype- og andejakt. Kravet om objektiv formidling må ikke bli et krav om at senteret ensidig skal formidle synet til sentrale myndigheter. En av oppgavene til senteret bør være å nettopp gi et bilde av de forskjellige syn på naturforvaltningsspørsmål, og alle synspunkter må her komme fram.
Tilrettelegging for friluftsliv er sentralt. Det kan gjøres både gjennom informasjon om vilkår for turer på egen hånd, organisering av gruppeturer og formidling til lokale turoperatører.

Bemanning

Besøkssenteret skal ha en daglig ledelse og kvalifisert personell innen natur- og/ eller kulturminnefag, formidling/naturveiledning og utforming/tilrettelegging. Det bør være et mål å bygge opp et nettverk med relevant kompetanse som senteret ved behov knytter til seg for å sikre et spenn i fagkompetanse. Senteret kan inngå avtaler om samarbeid med relevante institusjoner eller organisasjoner el.l. Bemanningen ved det enkelte senteret skal tilpasses type besøkssenter og gjeldende økonomiske rammer.

Kommentar:
I tillegg til de nevnte fagkompetansene er det nødvendig at de ansatte (eller i alle fall de fleste) har gode språkferdigheter (skriftlig og muntlig samisk, norsk og engelsk) og at de har god kunnskap om lokal natur og naturbruk. Dette er så viktig at det kan bli nødvendig å redusere noe på krav til formell utdanning, og evt. kompensere med å leie inn folk på forskjellige fagområder for kortere tid i forbindelse med oppbygging av utstillinger. Det er svært mange fagområder som det er ønskelig å ha representert blant de ansatte, og dette kan bli vanskelig å oppfylle, i alle fall i en startfase da man bare har råd å ansette et par personer.

Åpningstider

Besøkssenteret skal ha åpningstider tilpasset publikums behov i det aktuelle området. Det er satt krav om minimum åpningstid på 1 000 timer fordelt på minst 150 dager. For sentre med begrenset åpningstid bør det utredes hvordan besøkende kan få dekket sitt behov for informasjon om området, ved eksempelvis nærliggende turistkontor/ reiselivsbedrifter eller ulike former for ubetjent informasjon utendørs.

Kommentar:
Senteret bør ha åpent minimum et par dager i uka hele året. Plakater med informasjon om natur og verneområder bør slås opp på utsida av senteret og gjerne også sentralt i bygda. Det kan også være aktuelt å trykke opp en enkel informasjon til utdeling på turistbedrifter.

Inngangsbillett

Besøkssenteret bør, så langt det er mulig, tilby gratis inngang til informasjon som gjelder verneområder, naturarv, og naturvitenskapelig formidling knyttet til de respektive emnefelt. Betaling kan tas for tjenester som særlig tilrettelagte utstillinger, filmvisning, guidede opplevelser, kurs o.l. Det skal være gratis tilgang til enkel men grunnleggende informasjon om verdensarv, verneområder og internasjonale konvensjoner. Denne skal være tilgjengelig også utenfor senterets åpningstid eks utendørs informasjon eller i senterets inngangsparti el.l

Kommentar:
Senteret bør ha en resepsjon med et minimum av informasjon, men denne må ikke være så omfattende at besøkende ikke vil betale for å se mer. Det kan bli nødvendig å ta inngangspenger for å bidra til drifta av senteret.

Årsprogram

Besøkssenteret skal kunngjøre et program for året med temadager, foredrag, turer m.m. Aktivitetene kan tilbys i samarbeid med andre interessenter. Senteret skal stå som hovedansvarlig arrangør av alle poster i programmet og har hovedansvaret for å markedsføre programmet.

Kommentar:
Senteret bør ha et program der man noen tid i forveien kan finne informasjon om tilbud. Men vi mener det ikke kan være nødvendig å lage slike programmer for et helt år av gangen. Det synes mer hensiktsmessig å planlegge program for et kvartal av gangen og at dette kan publiseres en måned før kvartalet begynner. Det må likevel være anledning til å gjennomføre spesielle arrangement i tillegg til det som står på programmet.

Aktiviteter ute

Besøkssenteret skal tilby naturveiledning utendørs og tilrettelegge for barnefamilier i sitt nærmiljø. For verdensarv skolebarn spesielt. Det skal fra besøkssenteret tilrettelegges natur- og ev. kultursti gjerne i samarbeid med lokale lag og foreninger.

Kommentar:
Dette er et mål, men om natursti kan gå direkte fra senteret er avhengig av hvor vi kan få byggetomt eller lokale.

Servering

Mat og servering er viktig del av det totale servicetilbudet og opplevelsen ved et besøkssenter. Sentrene bør samarbeide med lokale aktører om et slikt tilbud, alternativt vurdere hvorvidt det kan vises til gode serveringssteder i nærområdet. Salg av lokalprodusert mat og drikke bør tilstrebes.

Kommentar:
Det bør være en form for servering av mat og drikke i tilknytning til senteret, men helst i et samarbeid med en eksisterende aktør, da det knapt er grunnlag for flere kafeer i Guovdageaidnu og flere serveringsbedrifter har gitt opp eller sliter tungt. Det vil være bra om en av disse kan få styrka sitt inntektsgrunnlag ved et samarbeid med natursenteret. Ei forutsetning for slikt samarbeid er at man blir enige om vektlegging av økologisk og lokalbasert mat.

Lokalprodusert mat og drikke bør selgest både i kafeteria og for å ta med hjem. Problemet er å ikke få Mattilsynet på nakken.

Virksomhetsplan og rapport

Alle besøkssenter skal ha en virksomhetsplan. Den skal si noe om planlagte aktiviteter i autorisasjonsperioden og inneholde en mer detaljert plan for planlagte aktiviteter og opplegg for det kommende året.

Virksomhetsplanen skal legges til grunn for årlig rapportering til myndighetene og danne grunnlag for myndighetenes dokumentering av måloppnåelse.

Kommentar:
Det er lett å sitte i direktoratet å kreve. Man bør sjølsagt kunne si noe om aktuelle aktiviteter, men ikke kreve alt datofesta og detaljert et år i forveien. Det må være plass for improvisering og at noen aktiviteter bl.a. er avhengig av værforhold.

7. Oppfølging og kvalitetssikring

Daglig leder har ansvar for at virksomheten i besøkssentret følges opp og utvikles i tråd med de nasjonale retningslinjene. Besøkssenteret bør organisere seg slik at det til enhver tid har den kompetanse som kreves samt at de aktivt benytter seg av det nasjonale kompetansenettverket for autoriserte besøkssentre. Senteret skal ha et kvalitetsnettverk med kompetanse på senterets faglige tema, natur- og kulturminneformidling og fysisk utforming.

Kommentar:
Jada. Hva i all verden er et "kvalitetsnettverk"?

Miljømyndighetene skal regelmessig gjøre en vurdering av kvaliteten på besøkssentrene basert på innleverte rapporter og evalueringer. Det skal minimum gjennomføres én kvalitetsgjennomgang av senteret i regi av Miljødirektoratet (...) i løpet av autorisasjonsperioden.

Det skal gjennomføres årlige samlinger for alle autoriserte besøkssentre. (...)

Kommentar:
Er det fare for at Miljødirektoratets vurdering vil bli et krav om ensretting av alle senter etter storsamfunnets modell?

8. Merkevare besøkssenter

Det er utviklet en felles merkevare med krav til kvalitet og identitet for alle sentre.[3] Merkevaren skal være beskyttet og kun være knyttet til autoriserte besøkssentre.
Miljødirektoratets kvalitetssikring av sentrene, deres utstillinger og aktiviteter skal knyttes til merkevaren. Riksantikvaren avklarer bruken av verdensarvsymbolet til profilering av autoriserte besøkssenter verdensarv.

Kommentar:
Ei forutsetning for et samisk nasjonalparksenter er at man ikke kan være bundet av direktoratet sin norske merkevare.

9. Autorisasjon

Et senter vil bli autorisert for fem år av gangen dersom ikke annet er oppgitt. Utlysning og søknad om autorisasjon tilrettelegges gjennom søknadssenteret til Miljødirektoratet på https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/.
Søknaden skal inneholde opplysninger om hvordan senteret oppfyller kravene som stilles for autorisasjon, inkludert budsjett og virksomhetsplan. Autorisasjonsordningen presenteres i søknadssenteret og det må søkes via søknadssenteret.

Kommentar:
Hvordan kan man i oppstartfasen lage en ferdig virksomhetsplan når man ennå ikke aner om man får penger?

10. Spesielle krav til enkelte typer sentre

Rovdyr-, våtmarks-, nasjonalpark- og verdensarvsentre har følgende tilleggskrav:

10.1. Rovvilt

Målet med opprettelsen av besøkssentre for rovdyr er å formidle et totalt og objektivt bilde av økologi, forvaltning og konflikt knyttet til de norske rovdyrartene. Sentrene har et spesielt ansvar for informasjon om nasjonal politikk og belysing av det regionale og totale konfliktbildet.

    Et besøkssenter for rovdyr skal:
  • formidle kunnskap om de norske rovdyrartene
  • informere om rovdyrforvaltningen i Norge og sette dette i et internasjonalt perspektiv
  • tilpasse informasjonen til målgruppene, og ha aktivitet rettet mot skoler, organisasjoner, bygdelag med mye konflikt, områder der rovvilt er nytt, etc.
  • drive utviklingsarbeid knyttet til presentasjon, pedagogisk opplegg og konflikthåndtering og dokumentere hvordan de vil samarbeide med andre sentre i samme kategori
  • kunne utføre nasjonale oppgaver og fungere som nasjonale koordinatorer innenfor temaet
  • kunne velge fokus ut fra regionale forskjeller, som hvilke rovviltarter som er mest aktuelle, hvilke konflikter som er mest gjeldende, målgruppe og tid på året

Senteret må ha en anbefaling om autorisasjon fra rovviltnemnda i den aktuelle regionen.

Kommentar:
Rovviltspørsmålet er svært aktuelt i vårt område, bl.a. fordi mye rein blir tatt av rovdyr. Vi ser det som viktig både å informere om rovdyras plass i naturen og om problema som reineierne har med rovdyr. Det kan derfor være aktuelt å søke også om autorisasjon for rovvilt, men dette vil bli en mindre del av senteret. Rovviltnemnd – vil det si for region 8 – Troms og Finnmark? Hvilken kompetanse har de på å vurdere dette?

10.2. Våtmark

Målet med opprettelsen av besøkssentre for våtmark er å skape bevissthet om, og forståelse for, verdien av våtmark, herunder å formidle kunnskap om ivaretakelse av våtmarksområder generelt og Ramsarområder spesielt.

    Definisjonen av våtmark følger Ramsarkonvensjonen og inkluderer våtmarker fra fjell til hav.
  • Innlandet: sumper, innsjøer, torvmyrer, skogdekkede våtmarker, grotter og elver.
  • Kyst og kystnære områder: korallrev, laguner, fuglefjell.
  • Menneskeskapte våtmarker: reservoarer, dammer, fiskedammer, rismarker og annet.
    Et besøkssenter for våtmark skal:
  • være plassert i tilknytning til et våtmarksområde
  • informere om Ramsarkonvensjonen nasjonalt og globalt
  • informere om verdien av naturtypen våtmark i et nasjonalt og globalt perspektiv, med hovedvekt på det nasjonale
  • informere om norske Ramsarområder og andre vernede våtmarker
  • informere om lokale våtmarksområder
  • arrangere aktiviteter og arrangementer med tilknytning til våtmarksområdet eller innenfor våtmarksrelaterte tema
  • bistå miljøforvaltningen med gjennomføring av tiltak som omfatter formidling av våtmark
  • markere verdens våtmarksdag
  • bidra til overvåking og tilrettelegging i våtmarksområder der dette er relevant

Senteret må ha en anbefaling om autorisasjon fra relevant kommune og fylkesmann.

Kommentar:
En stor del av Finnmarksvidda er våtmarker. Disse er svært viktige deler av økosystemene, fordi de holder på vannet i et område med lite nedbør. De er også viktige hekkeområder for mange andefugler og vadefugler. Våtmarkene gir grunnlag for høsting av moltebær og andre bær og vassdraga gir grunnlag for fiske og jakt. I verneplanen for myrer og våtmarker i Finnmark er det foreslått å verne 8 våtmarksområder i Guovdageaidnu kommune, et som berører både Guovdageaidnu og Kárášjohka og et bare i Kárášjohka. Våtmarker er også en sentral del av området som var foreslått som nasjonalpark ved Goahteluoppal. Ennå flere våtmarksområder har vært vurdert for vern, uten at det så langt har kommet formelt forslag om det.
Uansett hvordan verneprosessen går framover, er det ingen tvil om at både de foreslåtte områdene og andre våtmarksområder er verneverdige og inneholder et stort biologisk mangfold som er verdt å studere og informere om.
Natursenteret bør derfor søke om autorisasjon også som besøkssenter for våtmark. Flere av våtmarksområdene som er foreslåtte som naturreservater er ganske lett tilgjengelig fra bilveg, og det bør vurderes å tilrettelegge et eller flere av disse for fugleturisme.

10.3.Nasjonalpark

Målet med opprettelsen av et besøkssenter nasjonalpark er å formidle kunnskap om nasjonal og internasjonal natur og bidra til forståelse for vern av naturverdier og biologisk mangfold. Besøkssenter nasjonalpark skal spesielt formidle informasjon og kunnskap om nasjonalparken og de verneområder de er knyttet til. Videre skal sentrene informere om allemannsretten og motivere til miljøvennlig og bærekraftig friluftsliv. Sentrene skal fungere som en åpen dør til natur og naturopplevelser og bidra til å skape begeistring og ansvarsfølelse for naturen.

    Sentrene skal informere om betydningen av naturvern i Norge.
  • Sentrene forutsettes å ha et nært samarbeid med verneområdestyret og nasjonalparkforvalteren i de områdene der ordningen er etablert.
  • Opplevelsesmulighetene i nasjonalparken/e og i randsonene til disse skal presenteres ved senteret.
  • Utstilling og informasjon skal stimulere de besøkendes egen aktivitet i naturen.
  • Det bør være lett tilgjengelig og godt presentert informasjon om friluftsliv, stinett og turhytter med utgangspunkt i senteret, i nærheten av senteret, eller i tilknytning til nasjonalparken(e), med tilliggende verneområder.
  • Sentrene skal installere og ta i bruk relevant felles informasjon om alle landets nasjonalparker og ev. andre felles tema, som utarbeides sentralt.
  • Det skal tilstrebes samarbeid mellom sentrene, for å kunne utvikle felles pedagogisk metodeverktøy, temautstillinger o.l.
  • Sentrene bør arbeide aktivt for å få til et samarbeid med relevante forskningsmiljø og prosjekt.

Ved autorisasjon og re-autorisasjon av besøkssenter nasjonalpark forutsettes det et positivt vedtak fra vernemyndighet og kommune.

Kommentar:
Dette bør være mulig å oppnå, men det bør arbeides spesielt med å utvikle en samisk profil for nasjonalparken/nasjonalparksenteret, og for at det spesielt blir utvikla et samarbeid mellom nasjonalparksenter og nasjonalparkforvaltninger i samiske bruksområder.

Vedlegg: Fastsatte autorisasjonskrav for besøkssentre

(Her gir vi i denne omgang bare kommentar om i hvilken grad det er mulig og ønskelig å oppfylle krava)

Tema Krav Kommentar
Informasjonsansvar Sentrene skal ha informasjonsansvar for en eller flere nasjonalparker, et eller flere verdensarvområder eller steder, og/eller for arter eller naturtyper som er truet, som Norge har spesielt ansvar for eller ønsker å informere spesielt om. OK
  Sentrene skal informere om de andre autoriserte besøkssentrene i Norge, om norske verneområder og naturmangfold generelt, samt om den norske verdensarven. OK
  Sentrene skal informere om relevante internasjonale konvensjoner og sette sitt tema/område inn i en internasjonal sammenheng OK
  Informasjonen i de tre punktene over forutsettes å være en sentral, integrert del av senterets virksomhet i hele senterets åpningstid OK
  Senteret skal bruke gjeldende offisiell merkevare for besøkssenter.[4] Nei!
Informasjons-innhold Innhold i utstillinger, formidling og aktiviteter ved besøkssentre skal bygge på områdets/arters verneverdi eller egenart, eller verdensarvområdets fremragende universelle verdier (grunnlaget for verdensarvstatusen). Dette er en del av det, men informasjonen må ha mye videre perspektiv enn dette.
  Senteret skal fokusere på å formidle natur- og/eller kulturminnevitenskapelige /-historiske og opplevelsesmessige verdier knyttet til verdensarvstedet, området eller artene det informerer om. OK
  Framstilling i utstillinger, seminar/kurs, formidling og veiledning skal være objektiv, faglig korrekt og oppdatert, samtidig som den skal inspirere til å ville lære mer. Det skal være høy kvalitet på utstillinger, tilrettelegging og formidling. OK
  Det skal informeres om relevante opplevelsesmuligheter med utgangspunkt i senteret eller i nærhet av senteret som friluftsliv, stinett og andre aktivitetstilbud. OK
Utstilling Innendørs utstillinger skal så langt det er mulig være universelt utformet. Dette er et nokså uklart krav. Man bør ha det som målsetting for nybygg, men det kan være vanskelig om man må bruke eldre lokale.
  Det skal være gratis tilgang til enkel men grunnleggende informasjon om verdensarv generelt, den norske verdensarven og det særskilte områdets verdensarvverdier, og hvordan man opptrer i verdensarven. Målsettingen er at denne skal være tilgjengelig også utenfor senterets åpningstid eks utendørs informasjon eller i senterets inngangsparti el.l. Skal også et nasjonalparksenter være forplikta til å informere om verdensarv?
  Sentrene bør ha tilgjengelig utendørs informasjon om natur- og kulturminneverdier, tur- og opplevelsesmuligheter i nærområdet. OK
Kvalitets-sikring Utstilling, informasjonsmateriell og formidling må kvalitetssikres av fagpersoner. (av Miljødirektoratet og/eller Riksantikvaren) Kvalitetssikring av informasjonen om lokale forhold og samisk kultur bør gjøres av noen som har mer kompetanse enn Miljødirektoratet.
Aktiviteter Sentrene bør tilby et regelmessig og variert program med temadager, foredrag, turer osv. Aktivitetene kan utarbeides og gjennomføres i samarbeid med lokale lag og organisasjoner. OK
Veiledning Alle sentre skal tilrettelegge for barn og unge, samt barnefamilier i sitt nærmiljø. Senteret skal gi veiledningstilbud til skoleklasser og barnehager. Der relevant, og mulig, skal det fra besøkssenteret tilrettelegges natur- og evt. kultursti. OK
  Tilbud til skoler skal vises fram gjennom den naturlige skolesekken på nettstedet www.natursekken.no. eller kulturelle skolesekken på http://www.denkulturelleskolesekken.no OK under forutsetning av at disse legger til rette for informasjon på samisk.
Åpningstid og bemanning Senteret skal være åpent for besøkende minst 1000 timer spredd over minst 150 dager og skal bemannes ut fra dette. OK, forutsatt finansiering.
  Det skal dokumenteres hvordan senteret sikrer at det har kvalifisert personell innen natur- og/eller kulturminnefag og formidling/veiledning. Det er like viktig å dokumentere språklig kompetanse og lokalkunnskap. På noen fagområder må man regne med å leie inn folk for kortere tid. Det kan bli nødvendig med en kompetanseoppbyggingsplan og tilskudd til utdanning på visse områder.
Miljøansvar For nye bygninger og tilbygg skal man så langt det er mulig velge miljø- og energivennlige løsninger. Nybygg skal være godt tilpasset omgivelsene og ikke påvirke miljøverdier negativt OK
  Senteret skal etterstrebe å oppfylle og ha godkjente sertifiseringsordninger definert for bærekraftige bedrifter eks Green travel, Miljøfyrtårn og/eller Norsk økoturisme. Må vurderes nærmere etter å ha sett på krava til slike sertifiseringsordninger. Det er ikke sikkert alle passer.
  Sentrenes aktiviteter og tiltak som berører verneverdige og fredete kulturminner og/eller naturvernområder skal foregå i samsvar med vernebestemmelser og godkjent forvaltningsplan. OK
Lokal forankring Senteret skal dokumentere hvordan lokal forankring sikres. Eventuelt samarbeid med en frivillig(e) organisasjon(er) om aktiviteter og bruk av lokalene skal dokumenteres. OK
Nettverk og kompetanseutvikling Senteret skal delta med ansatte og ansvarlige på kurs og nasjonale nettverkssamlinger arrangert av Miljødirektoratet. OK. Vi forutsetter at disse kursa vil åpne for erfaringsutveksling og ikke bare envegskjør fra Miljødir. Bærekraftig reiseliv
Bærekraftig reiseliv Senteret skal samarbeidet med lokalt/regionalt reiseliv, inkludert regionalt/lokalt reisemålsselskap dokumenteres. OK
Rapportering Sentrene skal levere budsjett og virksomhetsplan etter mal utarbeidet av Miljødirektoratet. Budsjett og virksomhetsplan må man ha, men plan etter direktoratets mal??
  Sentrene skal levere årsrapport og revidert regnskap for virksomheten. OK
  Sentrene skal rapportere nøkkeltall som besøkstall, aktiviteter og veiledning e.l., resultater fra brukerundersøkelser og evt. evalueringer av innhold og aktivitet ved senteret. OK. Forutsatt at dette ikke tar alt for mye av den tida man skulle brukt til utvikling av senteret.
  I samsvar med bevilgningsreglementets § 17 kan departementet, direktoratene eller Riksrevisjonen iverksette kontroll med at midlene er benyttet i samsvar med forutsetningene. OK

Autorisasjons- og re-autorisasjonssøknad for besøkssenter nasjonalpark, våtmark, villrein, rovdyr og verdensarv

Kommentar:
Det er ennå for tidlig å begynne å fylle ut denne. Først må man avklare ei rekke spørsmål rundt organiseringa av senteret. Vi har derfor foreløpig bare skrevet en kommentar helt på slutten.

«Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av besøkssentre nasjonalpark, våtmark, villrein, rovdyr og verdensarv i Norge» er utgangspunktet for Miljødirektoratet sin autorisasjon av slike sentre. Direktoratet utlyser autorisasjon åpent og behandler alle søknader som kommer inn. Sentre som blir autorisert får bruke felles merkevare og grafisk profil.
Sentrene blir autorisert for en periode på fem år. De som oppnår re-autorisasjon vil også få dette for en femårsperiode.
Utvikling av autoriserte besøkssentra nasjonalpark, våtmark, villrein og rovdyr følger strategi og handlingsplan utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid med foreningen for de autoriserte sentra.
Fyll ut feltene i dette skjemaet og last senere dokumentet opp på Miljødirektoratet elektroniske søknadssenter.

1. Formål

Retningslinjene for besøkssentre beskriver miljøforvaltningens formål med å gi økonomisk støtte til sentre, og myndighetenes ønske om hva sentrenes arbeid skal bidra til. I dette punktet bes søkerne vise hvordan det aktuelle senteret vil bidra til å realisere formålene.

1.1 Beskriv senterets formål slik det er definert i vedtekter eller lignende
1.2 Beskriv hvordan senteret vil bidra til å oppfylle formålene for besøkssenter i Norge slik de er beskrevet i retningslinjene, pkt. 2.

2. Organisering

Miljøforvaltningen gir økonomiske bidrag til autoriserte besøkssentre, men er ikke eier av sentrene. I forbindelse med vurderingen av autorisasjonssøknaden er det nødvendig å få en beskrivelse av hvordan den enkelte søkeren har organisert egen virksomhet.

2.1 Beskriv senterets organisasjonsform (aksjeselskap, stiftelse e.l.)

2.2 Beskriv senterets organisering (styre, daglig drift, prosjektarbeid m.m.)

3. Økonomi

Hvert senter skal rapportere om budsjettmessige forhold for autorisasjonsperioden. Budsjett for femårsperioden legges ved søknaden. Budsjett for inneværende år leveres sammen med virksomhetsplanen innen fristen 15. januar.

For besøkssenter verdensarv inngår rapportering av budsjettmessige forhold knyttet til lokal/regional medfinansiering og/eller egeninntjening.

4. Lokalisering

Senterets lokalisering er av betydning for besøksgrunnlaget. I dette punkter bes søkerne beskrive ulike forhold knyttet til lokaliseringen og publikums (ulike målgruppers, herunder aldersgruppers) tilgang til aktiviteter i selve senteret og til kulturminne- og naturopplevelser med utgangspunkt i senteret.

4.1 Beskriv senterets lokalisering i forhold til annen infrastruktur (vei, kollektivtransport osv)
4.2 Beskriv senterets lokalisering i forhold til naturlig inngang til naturområder og/eller verdensarvområder eller tilgang til arter det skal informere om
4.3 Beskriv besøkendes tilgang til andre attraksjoner med utgangspunkt i senteret, for eksempel;
natur- og kulturstier med utgangspunkt i senteret
rasteplasser
utsiktspunkt
bærekraftige turer i randområder/inne i verneområder

5. Målgrupper og besøk

Retningslinjene for besøkssentre beskriver hvilke målgrupper miljøforvaltningen ønsker at sentrene spesielt skal rette seg mot. Ønskede målgrupper er reisende (norske og utenlandske), lokalsamfunn (barnefamilier og næringsliv) og grunnskole (lærere og deres elever). I dette punktet skal søkeren gi en redegjørelse for hvem som er senterets definerte målgrupper og hvordan senteret kan bidra til å nå de målgruppene som miljøforvaltningen spesielt ønsker å prioritere. Søkeren skal også beskrive senterets besøk eller forventet besøk etter etablering.

5.1 Beskriv senterets målgrupper og besøkende for inneværende år

5.2 Beskriv hvordan senteret ønsker å utvikle og bidra til å nå ønskede målgrupper

5.3 Beskriv senterets besøksgrunnlag (antall innbyggere i nærområdet, turistbesøk i regionen o.l.)

5.4 Beskriv åpningstid per i dag og hvordan kravet om åpningstid i minst 1000 timer spredd over minst 150 dager skal nås ved en eventuell autorisasjon

6. Analyse av risiko og muligheter

Besøkssentrenes omgivelser og rammevilkår er omskiftelige over tid. I autorisasjonsperioden kan det oppstå muligheter, eller forhold som representerer en risiko. I denne delen skal søkeren utrede de muligheter og den risiko som kan påvirke driften i autorisasjonsperioden.

6.1 Beskriv senterets nå-tilstand
Eksempler
Tilgjengelighet
Utstilling
Utendørstilbud slik som stier o.l.

6.2 Beskriv muligheter for senteret i autorisasjonsperioden
Eksempler
Endring i kollektivtilbud/flyruter
Nyetableringer av bedrifter som har betydninger for senteret
Vegomlegging

6.3 Beskriv risiko for senteret i autorisasjonsperioden
Eksempler
Endring av kollektivtilbud/flyruter
Nedlegging av lokale tilbud og bedrifter
Vegomlegging

7. Informasjonsansvar

Med autorisasjonen som besøkssenter følger et ansvar for å drive informasjonsarbeid om det de autorisert for. Sentrene autoriseres med ulikt formål og sentrenes informasjonsansvar er beskrevet i retningslinjene for besøkssentre. Her skal sentrene vise hvordan de i autorisasjonsperioden planlegger å ivareta informasjonsansvaret sitt.

7.1 Beskriv hvordan senteret vil oppfylle informasjonsansvaret som følger med autorisasjonen
7.2 Beskriv hvordan senteret, som en sentral og integrert del av virksomheten i hele sin åpningstid, vil informere om
de andre besøkssentrene i Norge
norske verneområder og verdensarvområder/steder
relevante internasjonale konvensjoner
7.3 Beskriv hvordan senteret vil implementere den offisielle merkevarestrategien (der relevant [5])

8. Informasjonstilbud

Et besøkssenter skal gjennom utstillinger og formidlingsvirksomhet gi besøkende innsikt og kunnskap om natur, naturmangfold, kulturminner og verdensarv, samt skape oppmerksomhet og engasjement. I dette punktet skal søkeren vise hvordan senterets informasjonsvirksomhet skal drives i autorisasjonsperioden.

8.1 Beskriv hvordan senterets informasjonsvirksomhet (utstilling, formidling og aktiviteter) bygger på områdets/arters verneverdi eller egenart
naturvitenskapelige verdier
natur- og kulturhistoriske verdier
verdensarvområdets verdier med fokus på innskrivningsgrunnlaget (jf OUV)
opplevelsesmessige verdier
8.2 Beskriv hvordan senteret sikrer at senterets informasjonsvirksomhet er
objektiv
faglig korrekt
oppdatert
8.3. Beskriv hvordan senteret sikrer høy kvalitet på utstillinger, tilrettelegging og formidling
8.4 Beskriv hvordan senteret sikrer informasjon om opplevelsesmuligheter i nærheten av senteret som friluftsliv og andre aktiviteter.

Beskriv hvor store deler av senteret som er universelt utformet
innendørs utstilling
bygget
eventuelt utendørs
Beskriv hva senteret har av tilgjengelig utendørsinformasjon/skilt om natur- og kulturminneverdier, tur- og opplevelsesmuligheter i området
Beskriv senterets praksis knyttet til betaling for besøkende. Angi eventuelle billettpriser og samlet størrelse på billettinntekter/forventede billettinntekter
Beskriv kompetansen senteret har til rådighet, og hvordan senteret sikrer at det har kvalifisert personell innen relevante tema (naturfag og/eller kulturminnefag / formidling/veiledning
Beskriv eventuelle planer om brukerundersøkelser, evalueringer e.l. knyttet til senteret i autorisasjonsperioden

8.10. Besøkssenter for rovdyr:
beskriv hvordan senteret innfrir sine nasjonale informasjonsoppgave og samtidig vektlegger regionale forskjeller
beskriv hvordan senteret vil drive oppsøkende virksomhet rettet mot skoler, organisasjoner, bygdelag med konflikt mv..

8.11 Besøkssenter for våtmark:
beskriv hvordan senteret informerer om Ramsarkonvensjonen nasjonalt og globalt
beskriv hvordan senteret informerer om norske Ramsarområder og andre vernede våtmarker
beskriv hvordan senteret informerer om verdien av naturtypen våtmark i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv, med hovedvekt på det lokale og nasjonale
dersom relevant, beskriv aktiviteter og arrangementer som har blitt arrangert i tilknytning til våtmarksområdet innenfor våtmarksrelaterte tema
dersom relevant, beskriv hvordan senteret har markert verdens våtmarksdag
beskriv hvordan senteret eventuelt bidrar til overvåking og tilrettelegging i våtmarksområdet

8.12 Besøkssenter for nasjonalpark:
beskriv hvordan senteret presenterer verneverdiene og opplevelsesmulighetene i nasjonalparkene og i randsonene til disse

8.13 Besøkssenter for verdensarv:
Beskriv hvordan senteret, som en sentral og integrert del av virksomheten i hele sin åpningstid, vil informere (kort) om;
- øvrige verdensarvsentre i Norge
- om norske verdensarvområder
- om verdensarv generelt
- om verdensarvkonvensjonen
- om verdensarvområdets innskrivningsgrunnlag (OUV)
Der verdensarvsentrene tar initiativ til dokumentasjons av immateriell kulturarv innen verdensarvområdet, med vekt på kulturarv som faller utenfor museenes dokumentasjonsansvar; beskriv hvordan verdensarvsenteret vil samle dokumentasjon om verdensarvområdets immaterielle kulturarv

9. Samarbeid

Miljøforvaltningen ønsker at besøkssentre skal være godt forankret og samarbeide godt med andre aktører i lokalmiljøet. Sentrene kan også ha mye å tjene på å samarbeide med hverandre for eksempel gjennom erfaringsutveksling eller utvikling av felles metodikk/produkter. Her skal søkeren beskrive hvordan senteret samarbeider med andre i dag og hvordan det planlegger å samarbeide med andre i autorisasjonsperioden.
9.1 Beskriv senterets viktigste samarbeidspartnere
9.2 Beskriv hvordan senteret jobber for å sikre lokal forankring?
9.3 Besøkssenter for rovdyr:
beskriv samarbeidet med andre rovdyrsentre, for eksempel hvordan utviklingsarbeid ved senteret får overføringsverdi til andre
9.4 Besøkssenter for nasjonalpark:
beskriv hvordan senteret vil samarbeide med verneområdestyret og nasjonalparkforvalteren i de områdene der dette er etablert
beskriv hvordan senteret vil samarbeide med andre sentre
beskriv hvordan senteret vil samarbeide med relevante forskningsmiljø og -prosjekt
9.5 Besøkssenter for våtmark:
beskriv hvordan senteret samarbeider med andre sentre og hvordan det planlegges å samarbeide med andre sentre ved en eventuell autorisasjon
9.6 Besøkssenter for verdensarv:
beskriv hvordan senteret samarbeider med relevante aktører innenfor kulturminne- og naturvernfeltet (forvaltningsmyndigheter og kompetansemiljøer);
beskriv hvordan senteret vil bidra til at verdensarven har en funksjon for lokalsamfunnet

10. Miljøansvar

Miljøforvaltningen er opptatt av at autoriserte besøkssentre forsøker, så langt det er mulig, å sikre at driften er skånsom for natur og miljø. I dette punktet skal søkeren beskrive hvordan senteret vil bidra til dette.
10.1 Beskriv senterets eventuelle tiltak for å opptre mest mulig miljøvennlig
10.2 Beskriv eventuelt behov for endringer av lokaler og lignende i autorisasjonsperioden og hvordan senteret så langt der mulig vil sikre at miljø- og energivennlige løsninger velges ved nybygging/tilbygg
10.3 beskriv hvordan senterets aktiviteter og tiltak som vil berøre verneområder vil foregå i samsvar med verneforskrift og godkjent forvaltningsplan

11. Bærekraftig reiseliv

Mange besøkssentre er en reiselivsaktør i lokalmiljøet. Miljøforvaltningen ønsker å stimulere til at slike sentre utøver og fremmer et bærekraftig reiseliv. 11.1 Beskriv hvordan senteret arbeider for å fremme bærekraftig reiseliv.
11.2 Dersom relevant, beskriv hvordan senteret samarbeider med lokalt/regionalt reiseliv for å fremme bærekraftig reiseliv
11.3 Er senteret sertifisert som bærekraftig reiselivsbedrift?

Samla kommentar til autorisasjonssøknad

Skjemaet ser ut å være utarbeida for allerede etablerte senter. Når man skal søke autorisasjon første gang, og ennå ikke har noe bygg, kan man ikke sette opp et budsjett og en arbeidsplan for en hel femårsperiode. Her er ei rekke krav som er svært vanskelig å oppfylle, i alle fall i en oppbyggingsperiode.