Utviding av Øvre Anárjohka nasjonalpark

Det har i mange år vært foreslått å utvide Øvre Anárjohka nasjonalpark. Vi gir her litt informasjon om det planlagte utvidelsesområdet og om prosessen fra utvidelsen først blei foreslått i 1978 til planen blei lagt bort i 2015.

Verneverdier

Det blei i utvidelsesprosessen gjort ei rekke undersøkelser i området og konkludert med bl.a:
"Det er dokumentert at området har store naturverdier knyttet til
i) i nasjonal målestokk et meget stort areal med i hovedsak gammel naturskog
ii) større forekomster av urskogsnær skog og visse forekomster av urskog
iii) en rekke rødlistearter knyttet til død ved av furu (og bjørk) og
iv) sjeldne skogtyper som sandfuruskog og brannskog.
De intensive artsstudiene i tilfeldig utvalgte områder har avdekket svært mange funn av en rekke nasjonalt og internasjonalt sjeldne arter. Dette viser også klart at de arealer som ikke er studert på denne måten, har det samme potensial for funn av slike arter.
Nordlige rene furuskoger uten gran er en skogtype som internasjonal har sin hovedutbredelse i Norge, Finland, samt i avgrensa deler av Russland og Sverige, noe som gjør at Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å verne slik skog.
Utredningsområdet har komplementære verdier, dvs. at forskjellige delområder har forskjellige kvaliteter som sammen utfyller hverandre og som en enhet forklarer de store verneverdiene.
Et vern av utredningsområdet oppfyller på en god måte en rekke viktige mangler i skogvernet som:
i) særlig store områder,
ii) urskogsnær furuskog,
iii) skog rik på rødlistearter
iv) gammel furuskog på elveavsetninger (sandfuruskog) hvor forekomstene langs Anárjohka er trolig det største kjente i Norge og
v) skog under overveiende naturlig dynamikk. ...
Området bidrar også til å dekke opp flere mangler i vernet av boreale løvskogstyper, spesielt behovet for vern av større områder med fjellbjørkeskog, men også behovet for vern av visse rikere løvskogstyper.
Mht anbefalinger knyttet til løvskog, bør anbefalinger fra rapporten boreal løvskog i Norge legges til grunn. Dette betyr i hovedtrekk at større områder med fjellbjørkeskog unntas hogst, alle rikere utforminger samt områder hvor det er funnet rødlistearter knyttet til død ved.
En vurdering av områdets naturverdier spesifikt knyttet opp mot DNs skogvernkriterier er også gjort, og etter denne metodikken gis området samlet verdi ****/området er nasjonalt verdifullt og svært viktig. Dette er områder som i nasjonal sammenheng har svært store verdier og som hever seg over de nasjonalt verneverdige skogene som får tre stjerner (***).
Det er til sammen gjort funn av 69 rødlistearter og 19 kandidater for rødlisten. Dette er i nasjonal sammenheng oppsiktsvekkende høyt, tatt i betraktning av at området er relativt dårlig undersøkt. Det må påregnes funn av flere interessante arter ved eventuelle nærmere undersøkelse.

Kulturminner

Det er gjort ei rekke undersøkinger av kulturminner i utredningsområdet og bl.a. funnet mange fangstgroper som er opptil flere tusen år gamle. Store deler av området er dårlig undersøkt, og trolig er det også mye å finne der. I en egen rapport er det undersøkt kulturspor i trær, og konkludert at dette er et av de rikeste områdene i Norden når det gjelder spor i furutrær som viser tidligere bruk til forskjellige formål.

Det er påstått at det ikke er registrert fast bosetting i området mer enn omlag 100 år tilbake, og at restene etter denne har derfor ennå ikke status som automatisk freda kulturminner. Dette virker noe merkelig, siden det inne i nåværende nasjonalpark er registrert atskillig eldre fast bosetting, i alle fall fra 1870-tallet.
Ved Goššjohka og Basevuovdi er det mange spor etter gullgraving.

Bruk av området

Det er gjort flere viktige undersøkelser av bruken av dette området, en av Samisk høgskole om fastboendes bruk og en av Bioforsk om reindrifta. Dette bygger på utredninga fra Fylkesmannen i Finnmark, og vi siterer fra høringsutkastet:

Dagens bruk av Anárjohkaområdet
Reindrift
Området har stor verdi som vinterbeite (november‐mai) for reindrifta, og 4 distrikter berøres (13, 14A, 16 og 17). Reindrifta kjører i området, har gjeterhytter, midlertidige gjerder og skillegjerder, hogger ved til hytter og stolper til gjerder, driver tilleggsfôring av rein og i begrenset omfang noe jakt/fiske og reiseliv.

Vernealternativ B (landskapsvernområde øverst i Goššjohkdalen) vil ikke ha særlige konsekvenser for reindrifta. En utvidelse av nasjonalparken (alternativ A1/A2) vil ha både positive og negative konsekvenser. På den positive siden blir området beskyttet mot mineralleting og gruvedrift, hyttebygging og lignende, samt at motorferdsel blir holdt på et minimum. På den negative siden medfører en utvidelse mer byråkrati i form av søknader, restriksjoner på oppføring av nye anlegg, begrensninger i uttak av tørrfuru til ved og furu til stolpevirke og motorferdsel på barmark. Totalt sett vurderes konsekvensene for reindrifta av utvidet nasjonalpark som små negative. Jordbruk
Det drives ikke aktivt jordbruk i utredningsområdet i dag. Karasjok kommune opplyser at økningen i rovdyrbestandene i Anárjohka er årsaken til at det fra kommunens side ikke er ønskelig å ha husdyrbruk i dalen, og det vil ikke bli gitt tilskudd til etablering av husdyrbruk i dette området. De fraflyttede gårdsbrukene brukes i dag til ”fritidsformål”. ”Fritidsformål” her omfatter både den tradisjonelle norske forståelsen, og at disse gårdsbrukene brukes i forbindelse med bærplukking, fiske og jakt, og er fortsatt en del av ”birgejupmi”....

Privat tømmerhogst og vedhogst
Det har de siste årene blitt tatt ut noe tømmer for privat bruk. Det hogges også noen juletrær for Finnmarkseiendommen. Det blir tatt ut noe tørrfuru til brensel. Det hogges noe bjørk både til eget bruk og for salg. Uttaket skjer langs hele Anárjohkdalen og deler av Goššjohkdalen. Noen har også planer om bruk av skogen til biobrenselproduksjon. (Kommersielt skogbruk omtales i kapitlet om skogbruk.)

Jakt og fangst
Elgjakt er en viktig del av utmarksbruken i utredningsområdet, som berører 14 jaktfelt. De to siste årene er det skutt henholdsvis 40 og 58 elg i disse jaktfeltene. Etableringen av grensegjerdet mot Finland har vært medvirkende til at området i dag fungerer som et oppsamlingsområde for elg. For å holde bestanden nede på et rimelig nivå tar noen til orde for at man burde blitt betalt for å skyte elg i området. Det jaktes litt rype i området. Det er noen få som fangster ryper med snarer, blant annet som opplæring for ungdom. Totalt er snarefangsten i Anárjohka svært liten. Det jaktes også noe på storfugl i området.

Fiske
I dag fiskes det fortsatt i de fleste av de største elvene og bekkene i området, dvs. Anárjohka, Goššjohka, Cáskinjohka, Ássuorgi og Skiehččanjohka. De viktigste fiskeslagene er laks, sik og gjedde, samt noe ørret. Laksefisket er mest populært. Det drives også hvert år notfiske i Ráitejávri i regi av Anárjohkdalen velforening.

Bær
Multer er en viktig ressurs for mange i området. Bærplukking er en viktig familie‐ og kulturaktivitet, hvor man tar med seg barn ut for at de skal lære å klare seg og ferdes i naturen. I gode år selges det også en del multebær.

Annen ressursutnyttelse
Det er lite uttak av materialer og emner til duodji. Det forekommer i dag ikke fôrproduksjon eller lavsanking, og det er svært lite skjæring av sennagress innenfor utredningsområdet.

Motorferdsel
For lokalbefolkningen er bruk av ATV eller motorbåt en moderne måte å frakte inn utstyr og frakte ut ressurser på, og som gjør det enklere for flere generasjoner å komme seg ut i naturen. Flere mener at restriksjoner på bruk av motorkjøretøy har gjort av man ikke kan utnytte blant annet bærressursene i dagens nasjonalpark.

Karasjok kommune gir årlig ca. 40 dispensasjoner i forbindelse med elgjakt i dette området. Dispensasjonene gis til jaktlagene. Jaktlagene som har elgvald lengst borte fra bilveien kan få 4 dispensasjoner, mens de som har jaktfelt i nærheten av veien får 2 dispensasjoner. Det brukes motorbåt og ATV for å komme fram til fiskeplassene, og mange frykter at flere gode fiskeplasser kan bli utilgjengelige uten bruk av motorkjøretøy eller motorbåt. Det brukes en del ATV i forbindelse med multebærplukking, og Karasjok kommune gir årlig ca. 30‐40 dispensasjoner i den forbindelse. Andre mener at bruk av ATV har ført til økt ferdsel, og at særlig elgjakta er en av de viktigste årsakene til at det er kommet mange nye kjørespor i utredningsområdet. De mener dette bryter med det som var den rådende tenkning tidligere, nemlig at ferdsel skulle foregå på en slik måte at ingen kunne se hvor du hadde vært. De mener at det kan være behov for å begrense eller regulere kjøring, spesielt med ATV.

Mineralske råstoffer
Områdets berggrunn hører til Karasjok grønnsteinsbelte som fortsetter sørover inn i Finland. Tilknyttet samme struktur i Finland ligger Europas største gullgruve med en årsproduksjon på 7 tonn gull. Norges geologiske undersøkelser (NGU) mener det er mangel på leting som er hovedårsaken til at det ikke er påvist mineralressurser av interesse i området. Store Norske Gull har mutinger i Goššjohkdalen og mener det er betydelig sannsynlighet for gull‐ og nikkelforekomster i utredningsområdet.

Utvidelsesprosessen

Bare to år etter at Øvre Anárjohka nasjonalpark blei oppretta i 1976, blei det foreslått å utvide denne mot nordøst. Forslaget blei fremma av Ressursutvalget for Finnmarksvidda (NOU 1978:18) og videreført av Statens Naturvernråd i NOU 1986:13 Ny landsplan for nasjonalparker. I Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. står det at planene om utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark bør videreføres. Stortinget sluttet seg til dette 19. april 1993.

Fylkesmannen i Finnmark sendte ut varsel om oppstart av verneplanarbeidet og melding om konsekvensutredning for mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark 5.mai 2009 Det kom inn 28 høringsuttalelser til saken.

Etter konsultasjoner mellom Fylkesmannen og Sametinget blei det oppretta et lokalt arbeidsutvalg som skulle bistå Fylkesmannen i arbeidet med en mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Arbeidsutvalget ble konstituert i januar 2009. Følgende medlemmer har sittet i arbeidsutvalget:
Bente Christiansen, Fylkesmannen i Finnmark, leder
Solveig Boine Nikkinen, Karasjok kommune, nestleder
John Anders D. Sara, Reinbeitedistrikt 16
Per John Anti, Reinbeitedistrikt 17
Isak Mathis O. Hætta, Kautokeino kommune
Elen Maria Gaup Eriksen (Gunn Anette Anti Aslaksen), Karasjok elgjegerforening
Kjell Magne Grønnli (Alf Øyvind Grønnli), Anárjokdalens velforening/Anárjohkleagi biras
Arbeidsutvalget har hatt 12 møter, i tillegg til arbeidsmøter for bare de lokale utvalgsmedlemmene.

Utvalget har vært svært kritisk til de vilkåra de har hatt for arbeidet og skriver:
Utvalgets kommentarer til verneprosessen
Oppstarten av verneplanarbeidet startet i januar 2009 med utsendelse om melding i mai 2009. Utvalget har hatt et møte med Sametinget, men ser i ettertid at det burde vært avholdt møter med Sametinget tidligere i og med at omfanget av dette arbeidet var så stort, noe utvalget ikke hadde forutsetning for å se i startfasen. Utvalget er av den oppfatning at Sametinget må involveres i større grad gjennom hele prosessen slik at det ikke bare blir tilfeldige møter. Utvalget har videre hatt problemer med å få stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon, og utredninger som vi ba om har ikke blitt tatt til følge, noe som har hemmet utvalgets arbeid og gjort at selve verneplanen bygger på manglende nyere dokumentasjon. Noe av dokumentasjonen som foreligger er opptil 40 år gammel. Dette har hemmet utvalgets arbeid, noe som igjen har medført tidspress.
Utvalget mener at tidsplanen som ble presentert og tvunget gjennom av departementet i februar 2010 viser at slutten av arbeidet ble preget av hastverk. Planene for utvidelse av øvre Anarjohka nasjonalpark ble vedtatt i stortingsmelding nr. 62 91:92 og arbeidet har således pågått i 18 år før utvalget ble satt. Gjennomføringen av verneplanarbeidet ble bestemt sluttført i løpet av 2010. Utvalget har i så måte hatt lite å si i forhold til hvilke utredninger som burde vært gjennomført da vi kun fikk 2 år på dette arbeidet. Selv om Sametinget i utgangspunktet har vist forståelse for utvalgets syn i forhold til at tidsplanen var for stram så synes ikke utvalget å ha fått gjennomslag for sine synspunkter om dette. Utvalget anså det til slutt som en nødvendighet å rapportere verneplanprosessen til FNs spesialrapportør for urfolkssaker. Utvalget ba spesielt spesialrapportøren om å ta denne prosessen opp med den norske stat.
I sluttfasen av verneplanarbeidet før dokumentene ble sendt ut på høring opplevde utvalget stadig forsøk på å skape splid i gruppen. Fylkesmannen har ved flere anledninger hevdet at det er konsultert med Sametinget om hva som skal legges til grunn for å ta nok hensyn til tradisjonell samisk næringsvirksomhet, naturbruk og samfunnsliv. Når arbeidsutvalget har tatt kontakt med Sametingsrådet og konfrontert dem med disse påstandene fra Fylkesmannen så har ikke dette medfør riktighet og Fylkesmannen har senere gått tilbake på dette. En slik arbeidsmåte er både frustrerende og tidkrevende i forhold til at alt må kontrolleres og sjekkes ut før en kan gå videre. Vår erfaring tilsier at det for senere tilsvarende arbeider må et slikt utvalg nedsettes straks verneplaner i samiske områder foreligger slik at utvalget har mulighet til å fremme forslag om utredninger som må og bør ferdigstilles før planene videreføres. Det må også tilføres tilstrekkelige ressurser allerede fra oppstarten av arbeidet. Ikke bare i forhold til materialer, men også i forhold til sekretær og juridisk bistand. I tillegg bør det avklares tidligere i prosessen om det er noen i utvalget som har behov eller mulighet for frikjøp fra arbeidsgiver.

På bakgrunn av høringsuttalelser og konsultasjoner med arbeidsutvalget utarbeidet Fylkesmannen et forslag til endelig utredningsprogram, som blei fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 19.01.2010. Det blei så gjennomført konsekvensutredninger av følgende tema:
Naturmiljø og kulturminner
– Landskap, natur og biologisk mangfold
– Kulturminner og kulturmiljø
Naturressurser
– Lokal bruk (omfatter ikke reindrift eller kommersiell vedhogst)
– Reindrift
– Skogbruk inklusive kommersiell vedhogst
– Mineralske råstoffer
Samfunn
– Reiseliv
– Hytter og andre bygninger og anlegg (vedlikehold, restaurering, nybygg)
– Friluftsliv og rekreasjonsmessig utnyttelse av jakt og fiske
Videre oppfølging
– Nærmere undersøkelser
– Sammenstilling
– Oppfølgende undersøkelser

[Vil det si at hele KU blei gjennomført mellom januar og mai 2010?]

] Departementet hadde et sterkt ønske om å få vernevedtaka gjort i løpet av 2010 og skynda derfor på for å få prosessen å gå fortere. Om dette står det i tilrådninga fra Fylkesmannen:
Etter forutgående samtaler mellom Miljøverndepartementet og Sametinget ble arbeidsutvalget i forkant av møte den 12. januar 2010 presentert for en tidsplan med sikte på vernevedtak i løpet av 2010. De oppnevnte medlemmene anså tidsplanen for å være for knapp til at arbeidsutvalget kunne delta i prosessen på en god måte, og de stanset da arbeidet med verneplanen i påvente av nærmere møte med MD og Sametinget. I etterkant av et møte med Sametinget og MD 11. februar fastsatte så MD tidsplanen, og arbeidsutvalget gjenopptok sitt arbeid. De lokale medlemmene har imidlertid ikke vært fornøyd med denne framskyndingen.

Verneforslaget blei sendt på høring 27.05.2010, med høringsfrist 10.09.2010. ( Verneforslag og konsekvensutredning for mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark : med revisjon av verneforskrift for eksisterende nasjonalpark ; høringsdokument)

Fylkesmannen og Miljøverndepartementet gjennomførte åpne informasjonsmøter i høringsperioden. Det blei i høringsperioden gjennomført befaring av det aktuelle utredningsområdet, der medlemmer fra arbeidsutvalget, Fylkesmannen i Finnmark og Direktoratet for naturforvaltning deltok.

[Dette er bygd på informasjon i offisielle dokumenter, Er det helt dekkende? Var det ikke slik at dette arbeidsutvalget trakk seg?]

Fylkesmannen sendte sitt forslag om vern til Direktoratet for naturforvaltning 11.10.2010. Her blir det innrømt at det var mye motstand mot forslaget, og man foreslår både å redusere arealet for utvidelsen og inngå kompromisser for å tilpasse seg til lokal bruk:
Flertallet av de lokale høringspartene som har uttalt seg er mot alle vernealternativene i høringsdokumentet. Verneforslaget innebærer en innstramming av mulighetene for motorisert ferdsel tilknyttet utmarkshøsting i forhold til dagens praksis når det gjelder barmarkskjøring, og Fylkesmannen oppfatter at mye av den lokale motstanden mot verneforslaget ligger her.

Fylkesmannen mener at de ulike synspunktene som har kommet fram i høringen tilsier en kompromissløsning som balanserer hensynet til verneverdier og ulike brukerinteresser. Fylkesmannens tilrådning innebærer at store veinære arealer ikke foreslås vernet, ingen endringer for utøvelse av jakt, fiske og sanking i utvidelsesarealet, og fjerner jaktforbudet i eksisterende nasjonalpark. Det tilrås en sonering ift. motorferdsel som skjermer eksisterende nasjonalpark for ATV-kjøring, men tillater uthenting av felt elg i utvidelsesarealene omtrent som i dag.

Derimot mener Fylkesmannen at det er ikke er mulig å kombinere vern med gruvedrift:
Av nasjonale interesser er malminteressene i området i konflikt med tilrådningen. Fylkesmannen finner det vanskelig å tilpasse tilrådningen til muligheten for framtidig mineralutvinning i området. De interessante bergstrukturene har en omfattende utbredelse og er samtidig mangelfullt kartlagt. Prioritering mellom delarealer er dermed vanskelig. Verneinteressene og den lokale bruken kan vanskelig kombineres med storstilt gruvevirksomhet. Fylkesmannen prioriterer derfor de førstnevnte i sin tilrådning.

Høsten 2010 presenterte også Fylkesmannen Grovskisse til forvaltningsplan for Øvre Anárjohka nasjonalpark og tilgrensende verneområder. Her blir det bl.a. lagt fram to alternativ til formål for nasjonalparken. Begge forslaga har disse formuleringene:
Formålet med Øvre Anárjohka nasjonalpark er å bevare et stort naturområde på Finnmarksvidda med et representativt utvalg av de økosystemer og landskap som forekommer der, og som er uten tyngre naturinngrep, samt å bevare et skogøkosystem med urskogspreget furuskog.
– Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.
– Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Forskjellen ligger i om tradisjonell samisk naturbruk skal være en del av formålet eller ikke.
Forslag A.:
– Området skal kunne brukes i tradisjonell samisk næringsvirksomhet.
– Lokalbefolkningen skal ha anledning til tradisjonell samisk naturbruk (meahcásteapmi).
Forslag B.:
– Området skal kunne brukes til reindrift.

I oktober 2010 var det konsultasjonsmøte mellom Sametinget og Fylkesmannen om verneplanen, men uten at man blei enige. Sametinget ønska primært ingen utvidelse av nasjonalparken, og subsidiært regler som ga mer plass for høsting av naturen. Et av punkta i referatet fra konstultasjonen viser noe av kjerna i saka:
Sametinget ønsket at punktet omfatter høsting i naturen som ikke er bundet til næringsvirksomhet. Bakgrunnen for Sametingets ønske var å gi en større åpning for videreføring av de fastboende samers høstingspraksis, som en fast ordning. Fylkesmannen kunne ikke akseptere et utgangspunkt i dagens praksis, men må ta utgangspunkt i eksisterende lovverk (motorferdselsloven) samt hensynet til verneverdiene.

I november 2010 leverte Direktoratet for Naturforvaltning sin innstilling i saka til Miljøverndepartementet. Innstillinga innebar ei økning av verneområdet og innstramming av regelverket i forhold til Fylkesmannens innstilling.

Etter at alle hadde fått sagt sitt i løpet av 2010, stoppa hele prosessen opp. Ordførerne fra Guovdageaidnu og Kárášjohka hadde møte med daværende miljøvernminister Erik Solheim, som lova å komme til Finnmark og se på forholda før det blei gjort noe vedtak i departementet. Det skulle likevel gå to ministerskifter før en miljøminister kom til Finnmarksvidda for å studere denne saka. I september 2015 kom klima- og miljøminister Tine Sundtoft på helikoptertur over vidda og deltok i møter både i Kárášjohka og Guovdageaidnu. På disse møtene var det ganske samstemmig motstand mot verneplanene, med unntak av Naturvernforbundets lokallag som ønska et kompromiss.

I desember 2015 ga regjeringa melding om at den legger til side planen om utvidelse av nasjonalparken.

Kilder om planlagt utvidelse av nasjonalparken

Aspholm/Eilertsen/Smith: Utredning for utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark ‐ konsekvensutredning for reindrift Bioforsk 2009
Direktoratet for Naturforvaltning: Verneplan for Øvre Anárjohka. Tilrådning om utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark og opprettelse av Máhtošvuovdi naturreservat, Finnmark fylke
Fylkesmannen i Finnmark: Verneforslag og konsekvensutredning for mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark : med revisjon av verneforskrift for eksisterende nasjonalpark ; høringsdokument. 2010.
Fylkesmannen i Finnmark: Verneplan for Øvre Anárjohka. Tilrådning om utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark og opprettelse av Máhtošvuovdi naturreservat i Finnmark fylke. 2010.
Fylkesmannen i Finnmark: Verneplan for utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Oppsummering av høringsuttalelser og tilrådning om vern fra Fylkesmannen i Finnmark 11. oktober 2010
Fylkesmannen i Finnmark: Konsekvenser for skogbruk og trenæring i forbindelse med foreslått utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Rapport 4-2010.
Karlsen, S. R., Sarre, S. og Johansen, B. Utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark ‐ vurdering av flora og vegetasjon. NORUT 2000.
Midteng, Rein: Naturverdier i skog utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark Fylkesmannen i Finnmark rapport 3-2010
Midteng, Rein: Samiske kulturspor i trær utenfor Øvre Anárjohka nasjonalpark. Fylkesmannen i Finnmark Rapport 2-2010.
Midteng, Rein: Sámi kulturluottat muorain olggobealde Bajit Anárjoga álbmotmeahci. Fylkesmannen i Finnmark Rapport 2-2010.
Mikalsen, T. og Johnskareng, A. Kulturminner i Øvre Anárjohka nasjonalpark. Prosjektrapport fra kulturminneregistrering i forbindelse med planlagt utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Samisk kulturminneråd 1999.
Molvig, H., Sund. T. H., Hestmo. O. A. Hætta. T. A.: Konsekvenser for skogbruk og trenæring i forbindelsen med foreslått utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Fylkesmannen i Finnmark rapp. 4‐2010.
NGU: Informasjon og innspill til konsekvensutredninger i forbindelse med en mulig utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark. 08.02.2010.
Riseth. J. Å. Solbakken, J. I. og Kitti, H.:Meahcásteapmi Anárjogas. Naturbruk i Anárjohkområdet – Fastboendes bruk av meahcci og konsekvenser ved mulig utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Utredningsoppdrag for Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen. Sámi allaskuvla 2010
Sametinget og Fylkesmannen: Konsultasjonsprotokoll Fylkesmannens tilrådning Øvre Anárjohka. 01.10.2010.
Svineng, M. og Dahl, V. K.: Konsekvensutredning for reiseliv ved utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Asplan Viak 2010