2. Hva vil vi med natursenter?

Gjennom forprosjektet og samtaler med interesserte både i og utafor Guovdageaidnu har vi utvikla ideen om natursenter til noe større og breiere enn det vi starta med. Vi ser nå etableringa av et natursenter i Guovdageaidnu som viktig ikke bare for kommunen og lokalbefolkninga, men for Finnmark, for Nord-Norge og for Sápmi. Vi tror også at et slikt senter kan være et bidrag til å styrke kjennskapen til samisk naturbruk i vide miljøer fra nasjonal naturforvaltning til tilreisende turister.

Vi ønsker ikke å lage en lokal kopi av andre senter eller andre verneområder. Vi ønsker et natursenter med nasjonalparksenter og verneområder som bygger på samisk naturbruk og kultur, og som på dette området kan være en inspirasjon for andre senter og naturforvaltning. Vi ønsker å se dette arbeidet i et større perspektiv, etter slagordet "Tenk globalt, handle lokalt" og at vi med et slikt natursenter kan gi et bidrag til en bedre naturforvaltning i Norge og i verden.

2.1. Hvorfor natursenter i Guovdageaidnu?

Guovdageaidnu kommune er Norges største i areal, og vi har også mer natur enn noen annen kommune og mer natur som ikke er utsatt for større fysiske inngrep (INON). Samtidig betyr naturen svært mye for befolkninga her, vi lever i stor grad av naturen gjennom reindrift, utmarksnæringer, matauk og turisme. Det er dokumentert at befolkninga bruker naturens ressurser mer aktivt enn de fleste andre steder. Vi har en rik tradisjon i forskjellige former for naturbruk, som er verdt å trekke fram, formidle og føre videre. Det er en nær sammenheng mellom naturen i området og samisk kultur.

Vi har også rike erfaringer med menneskelige inngrep i naturen og hvordan disse påvirker naturen og menneskenes levevilkår i naturen. Planlagte naturinngrep har flere ganger ført til stor strid, og det er behov for å dokumentere den striden som har vært og hva man har tjent og tapt på de inngrepa som er gjennomført.

Øvre Anárjohka nasjonalpark er en av landets største, og mesteparten er i Guovdageaidnu kommune. I dag er det ingen nasjonalparksenter som formidler informasjon om denne. Kommunen har så rik natur at det er foreslått oppretta ei rekke verneområder, i form av nasjonalparker og naturreservat. Disse områdene bør dokumenteres og presenteres, uavhengig av hvilken vernestatus områdene har og vil få. (Se eget kapittel om nasjonalparksenter).

I Guovdageaidnu kommune er det ei rekke utdanningsinstitusjoner, fra barnehage til høgskole. Alle disse trenger informasjon om naturen, men ingen av dem har noe særlig med egne samlinger og utstyr.

Til sammen tilsier dette at det er sterke grunner for å opprette et natursenter i Guovdageaidnu, og at dette er et ansvar ikke bare for lokalbefolkninga og kommunen, men for fylket og det norske samfunnet. For å ivareta alt dette bør vi ha et natursenter med et videre virkefelt enn de fleste andre natur- og nasjonalparksenter. Det vil derfor også trenge flere ansatte, på heltid og på deltid. Mens de fleste av de eksisterende natursentrene vi har hatt kontakt med har hatt 2–5 arbeidsplasser, vil vi anslå at et fullt utbygd natursenter vil kunne ha 6–10 arbeidsplasser.

2.2. Målsetting

Vi vil bygge et senter som bidrar til å styrke naturkunnskap, naturbruk, naturglede og naturvern.

Vi har formulert aktuelle målsettinger for natursenteret i 11 punkter.

1. – Bidra til å øke kunnskapen om naturen, både generelt og spesielt i Guovdageaidnu og nærområdene (botanikk, zoologi, økologi, geologi), både hos barn, ungdom og voksne, lokale, tilreisende og allmennheten, gjennom utstillinger, trykt materiale, internett, kurs og seminar.
2. – Øke forståelsen for sammenhengene i naturen, virkningene av menneskelige naturinngrep og behovet for å ta vare på naturen for framtida.
3. – Øke interessen for å bruke naturen til friluftsliv, matauk og annen nyttig bruk som kan gjøres uten å skade naturen. Øke kunnskapen om og videreføringa av tradisjonell samisk naturbruk.
4. – Vise sammenhengen mellom natur og kultur og bidra til å styrke lokal og samisk kultur knytta til naturen og bruken av den.
5. – Bidra til bedre samarbeid om naturforvaltning og naturbruk mellom forskjellige grupper i kommunen (dálon/reindrift, gamle/unge, innfødte/innflyttere).
6. – Gi informasjon spesielt om områder som er verna og foreslått verna, både om bakgrunnen for at disse områdene er plukka ut for vern, om hvilken bruk lokalbefolkninga har hatt og har av disse områdene, og om mulige fordeler og ulemper ved forskjellige verneformer.
7. – Bidra til ei bedre registrering av kommunens biologiske mangfold gjennom samarbeid med Artsdatabanken.
8. – Hjelpe skolene til å gi ei bedre undervisning om naturen lokalt og generelt. Bidra til at flere ungdommer, særlig fra Guovdageaidnu, tar utdanning innen naturfag og naturforvaltning, at slikt utdanningstilbud blir styrka i Finnmark og at slike utdanningstilbud i større grad tar opp spørsmål om samiske naturbrukstradisjoner.
9. – Gi turister en informasjon som vil gjøre det lettere for dem å ferdes i naturen, på en måte som er skånsom for naturen og ikke kommer i motsetning til lokal bruk.
10. – Være en samarbeidspartner for lokal, regional og nasjonal forvaltning og forskning i spørsmål som gjelder naturen i Guovdageaidnu og omegn.
11. – gi arbeidsplasser til Guovdageaidnu, både direkte ved senteret og gjennom å styrke turistnæring og utmarkshøsting for salg.

Innafor mange av de nevnte områdene vil Natursenteret kunne ta på seg oppgaver langt ut over lokalsamfunnet, da det er mye som ikke blir ivaretatt av andre institusjoner regionalt eller nasjonalt. Vi vil her som eksempel nevne informasjon om reindrift og om geologien i Finnmark samt samiskspråklig naturinformasjon. Senteret vil derfor ikke bare være viktig for Guovdageaidnu, men også for Finnmark, Norge og Sápmi.

2.3. Målgrupper

Målgrupper for senteret kan deles i lokale og eksterne, og arbeidsmåter og bruk av språk vil være forskjellig for forskjellige målgrupper. Under oppbygginga av senteret vil lokalbefolkninga være den viktigste målgruppa. Når senteret er etablert i egne lokaler kan man bygge ut tilbud til turister, men lokale målgrupper bør alltid være minst like viktige.

Lokalt bør det være et gjensidig samarbeid med skoler, institusjoner, organisasjoner og ressurspersoner om oppbygging av senteret og utvikling av informasjon.

Etterhvert som senteret bygger opp kompetanse og utvikler informasjonsmateriell, skriftlig og i form av utstillinger og kurstilbud, kan man også gi tilbud til skoler og til folk som er bosatt utafor kommunen, når de kommer hit på besøk, eller gjennom internett og brosjyrer, samt deltaking i konferanser, undervisning, festivaler og andre arrangementer i og utafor Guovdageaidnu kommune. For disse målgruppene bør det utarbeides materiale på samisk, norsk, engelsk, finsk og forhåpentligvis etter hvert også på flere språk.

2.4. Formålsparagraf

Det bør utarbeides en egen formålsparagraf for natursenteret.

Her er et eksempel på en slik paragraf:
Formål: "Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv."

Her følger et første utkast til formålsparagraf for natursenteret i Guovdageaidnu:
Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter skal vere et dokumentasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om natur på Nordkalotten med hovedvekt på Guovdageaidnu kommune, om bruken av naturen, sammenhengen mellom natur og kultur og virkninger av menneskelige inngrep i naturen. Spesielt skal natursenteret gi informasjon om områder som er verna og foreslått verna. Natursenteret har som mål å bidra til naturkunnskap, naturglede, naturbruk og naturvern.

2.5. Språkbruk og språkutvikling

Et natursenter i Guovdageaidnu med den nevnte innretninga vil samtidig bli et flerspråklig senter.

Natursenteret bør ha spesielt ansvar for å gi informasjon på samisk og om samisk natur og naturbruk. Det eksisterer i dag 17 norske nasjonalparksenter og en rekke andre norske natursenter, men ingen samiske, sjøl om noen av sentrene til en viss grad informerer om samisk kultur og i alle fall et senter gir litt informasjon på samisk. Natursenteret bør ha spesielt ansvar for utvikling og bruk av samisk språk innafor naturfag og naturforvaltning, og kunne være et kraftsenter på dette området som også kan gi støtte til tilsvarende institusjoner. Vi viser her til det pågående arbeidet med samiske artsnavn, se vedlegg 5.

For all budsjettering må man regne med at flerspråklig drift vil koste tid og penger. For utstillinger og senterets eksterne arbeid må man hele tida spørre hvilke målgrupper man skal nå, og tilpasse språkbruken etter det. Skilt og hovedtekst i permanente utstillinger bør være på samisk, norsk og engelsk, mens bakgrunnsmateriale kan begrenses til et eller to språk. I den interne organiseringa av senteret, innafor styringsorgan og blant ansatte, er målet at samisk skal være hovedspråk, og samtidig må man forvente at alle forstår både samisk og norsk slik at det ikke skal være nødvendig med oversetting og tolking.

2.6. Grunnlag i lover og konvensjoner

2.6.1. Generelt lovgrunnlag for naturvern og naturinformasjon

Det overordna grunnlaget for naturvern og naturinformasjon ligger i Grunnlovens § 112:
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Dette grunnlaget er nærmere spesifisert gjennom andre lover, særlig naturmangfoldloven og miljøinformasjonsloven. Viktig for regulering av naturområder er også plan- og bygningsloven.

Norge er forplikta av ei rekke internasjonale konvensjoner som gjelder naturvern, bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold, Ramsarkonvensjonen om våtmarker, Bernkonvensjonen om trua dyrearter, Bonnkonvensjonen om trekkende arter av ville dyr, CITES-konvensjonen om handel med ville dyr og planter og Den europeiske landskapskonvensjonen. I tillegg bør Norge følge retningslinjer fra den internasjonale naturvernunionen IUCN, sjøl om disse ikke er like juridisk forpliktende som konvensjoner.

2.6.2. Spesielt lovgrunnlag for naturvern i samiske områder

Grunntanken bak ideen om et natursenter i Guovdageaidnu er at naturen er grunnlaget for samisk kultur, slik det blir uttrykt i ei utredning fra Samerettsutvalget, NOU 1997:4: «Naturgrunnlaget for samisk kultur». Det dreier seg om å dokumentere og bidra til å bevare dette naturgrunnlaget, og om å dokumentere og bidra til å styrke og fornye sambandet mellom natur og kultur, for å kunne videreføre den samiske kulturen inn i framtida.

Grunnloven sier i §108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Guovdageaidnu kommune er hjemstedskommune og årstidsbeite for nær halvparten av tamreinbestanden og reineierne i Norge, det er trolig den kommunen i landet som har mest aktiv bruk av utmarka og det er den kommunen der samisk språk står sterkest. Trolig har kommunen flere samisktalende enn noen annen kommune. Kommunen har ei rekke institusjoner som er viktige for samisk kultur og språk, som Samisk høgskole, Samisk videregående skole og reindriftsskole, Duodjeinstituhtta, Beaivváš teater, det internasjonale reindriftssenteret og deler av Sametingets administrasjon. Disse institusjonene kan ikke utvikle seg uten et nært forhold til en levende samisk kultur, og bruken av naturen er en sentral del av denne.

Å sørge for at Guovdageaidnu kommune og befolkninga her har vilkår for å opprettholde sitt naturbruk og utvikle dette, er derfor ei vesentlig oppgave for staten når man skal oppfylle grunnlovsparagrafens forpliktelser.

Forøvrig vil vi vise til Naturmangfoldsloven: §1 Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
og § 14: Ved vedtak i medhold av denne loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.

Norge har ratifisert ei rekke internasjonale konvensjoner som pålegger staten å ta vare på naturressursene og naturverdiene for urfolks naturbruk. Vi viser her til bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold, §8j: under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehaverne av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis.

ILO-konvensjon 169 om urfolk er også aktuell, gjennom artiklene 13-14 om landretter og Artikkel 8: Ved anvendelse av nasjonale lover og forskrifter overfor vedkommende folk, skal det tas tilbørlig hensyn til deres sedvaner eller sedvanerett.

2.7. Guovdageaidnu og omegn

Naturen kjenner ingen grenser. Det er menneskene som setter grenser, mellom land, fylker, kommuner og andre administrative områder, og for områder som skal underlegges forskjellige former for vern, eller som kan utnyttes f.eks. som industriområde. På tvers av alle disse grensene sprer planter seg med eller uten menneskelig hjelp, ville dyr vandrer på land, svømmer i vann eller flyr i lufta. Reinen krysser også naturlig alle slike grenser dersom vi ikke aktivt hindrer den gjennom gjerder eller gjeting.

Det er derfor ikke naturlig å avgrense et natursenter fullstendig til grensene for Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune. I alle retninger er kommunen geologisk, botanisk, zoologisk og økologisk del av et større område og både biotoper og geologiske formasjoner krysser kommunegrensene.

Innafor Guovdageaidnu kommune er det mange tusen vann, bekker og elver, og disse er del av vassdrag som starter i kommunen og renner videre mot havet gjennom nabokommunene Alta, Nordreisa, Kvænangen og Kárášjohka, og også har forbindelse med vassdrag i Enontekiö og Inari kommuner i Finland. Gjennom vassdraga kan både fisk og forurensing spre seg over grensene.

Reindrifta er svært viktig for Guovdageaidnu, men ingen reinflokker eller siidaer oppholder seg innafor kommunegrensene hele året. En beskrivelse av reindrifta i kommunen må derfor nødvendigvis inkludere årstidsbeiter i andre kommuner og hva reinen og reineierne gjør der. En historisk gjennomgang av reindrifta vil også måtte inkludere områder man ikke lenger har tilgang til på grunn av grensestenginger.

Kulturelt og språklig er også Guovdageaidnu del av et større område og det er naturlig å ta med den kulturelle kontakten, skiller og påvirkning mellom samisk kultur i Guovdageaidnu og i nabodistriktene.

På dette grunnlaget mener vi natursenteret bør ha Guovdageaidnu som utgangspunkt, men også se ut over grensene i de nevnte sammenhengene, uten å konkurrere med eller komme i vegen for tilsvarende tiltak i andre kommuner.

2.8. Hva kan vi lære av andre?

Ideen om natursenter er ikke ny, det finnes ei rekke senter i inn- og utland. Disse har til felles at de skal gi informasjon om naturen, lokalt og/eller generelt og at de skal inspirere til friluftsliv og naturopplevelser. Sentrene har ganske varierende innhold, framstillingsform og målgrupper.

I Norge finner vi slike senter med navn som natursenter, nasjonalparksenter, fjellsenter, fjordsenter, bresenter osv. De fleste er oppretta som sjøleiende stiftelser, og sammensetninga av eierne kan variere sterkt fra senter til senter. Ofte er det kommuner, lokale organisasjoner og institusjoner.

Mange av sentrene er knytta til bestemte verneområder, og det finnes 16 offisielle nasjonalparksentre i Norge. I tillegg er det flere natursenter som ikke er knytta til nasjonalparker. Det er også noen private turistbedrifter som kaller seg «natursenter» eller «naturhus».

Natursenter av forskjellige slag finnes i ei rekke land. Sverige og Finland har ei rekke senter spredt over hele landet, stort sett i tilknytning til nasjonalparker. Det er 28 slike senter i Finland, og 33 i Sverige, altså relativt mye flere enn tallet på nasjonalparksenter i Norge. Disse er eid og drevet av Naturvårdsverket i Sverige og Metsähallitus/Forststyrelsen i Finland.

Vi ønsker å trekke lærdommer av det som er gjort ved eksisterende nasjonalparksenter og andre natursenter, for å se hva man kan gjøre tilsvarende og hva man med fordel kan gjøre på en annen måte. Under arbeidet med forprosjektet har vi studert noen senter i Norge og flere andre land, og i vedlegg til denne rapporten følger noe informasjon om disse.

Vi har funnet svært mange gode eksempler på utstillinger og aktiviteter ved andre natursenter. Dette kan man dra nytte av ved oppbygging av natursenter i Guovdageaidnu.

---

Til neste kapittel
Til starten på forprosjektrapporten