3. Fagområder og kompetanse

Her følger en oversikt over fagområder og som vi kan tenke oss bør være med i senterets utstillinger og andre aktiviteter. I praksis vil man ikke følge denne inndelinga slavisk, men f.eks. koble sammen en plante- og dyreart med bruken av denne. Her er noe overlapping, fordi samme saker blir sett fra forskjellige synsvinkler.

Kompetansen til tilsatte og engasjerte medarbeidere vil henge nøye sammen med de emnene man vil vise.

3.1. Naturen

3.1.1. Landskap og klima

Finnmarksvidda i bilder, landskapstyper og landskapsformasjoner med samiske navn og oversetting / forklaring.
Forskjellige biotoper.

3.1.2. Botanikk

Plantearter i Guovdageaidnu med voksested, utbredelse, tradisjonell og mulig bruk. (Foto på skjerm). Freda og rødlista arter. Det kan også være aktuelt med utendørs botanisk hage, dersom vi får lokale der det ligger tilrette for det, evt. plakater satt opp ved naturlig voksende arter langs natursti.

3.1.3. Zoologi

Dyrearter i Guovdageaidnu med biotop, utbredelse, næring, predatorer og bruk.
Utvalgte pattedyr og fugler utstoppa eller figurer av tre. Akvarium? Samling av tørka sommerfugler og andre insekter, ormer m.m. på sprit?

3.1.4. Geologi

Utstilling av mineraler og bergarter fra hele Finnmark, og forarbeida produkter av disse. Spesielt fra Guovdageaidnu og Biedjovággi. Geologiske kart.

3.2. Naturbruk

3.2.1. Reindrift

Historia om villreinfangst og tamreindrift.
Reinens biologi. Planter som reinen lever av. Foring av rein.
Reinsjukdommer, tiltak mot sjukdommer.
Årssyklus og flyttemønster i reindrifta. (Oversikt + en eller flere siidaer som eksempel)
Organisering i og av reindrifta gjennom tidene: báiki, siida, distrikt, område, lappefogd, Reindriftsadministrasjonen, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet.
Lovverk om reindrift: Reindriftsloven og andre lover som griper inn i reindrifta eller som regulerer inngrep i reinbeiteland. Forskrifter. Reindriftsavtalen.
Utnytting av reinen til mat og duodjimateriale.
Bruk av rein gjennom tidene til transport, melking, kappkjøring.
Reindrift og turisme.
Trusler mot reindrifta gjennom tidene og i dag.
Det kan også være aktuelt med ei utstilling om reindrift i andre land, i samarbeid med det internasjonale reindriftssenteret (ICR).

3.2.2. Andre beitedyr

Sau, geit og ku på beite (innmark og utmark) gjennom tidene i Guovdageaidnu og i sommerbeiteområdet for reindrifta.
Utmarksslåtter. Påvirkning på naturen.
Beitekonflikter.

3.2.3. Jakt og fiske

Regler for jakt/fiske, fredning. Behov for slike reguleringer og virkninger av dem.
Historie: Jakt og fiske som grunnlag for veidesamfunnet, handel og skattebetaling.
Spor i naturen etter villreinjakt og annen jakt i gamle dager.
Rypejakt – for lokalbefolkning og turister, snarefangst, jakt med skytevåpen med og uten hund, jakttider og kvoter. Hvordan jakt og andre faktorer påvirker rypebestanden.
Andejakt – jaktmetoder og tradisjoner, regelverk, strid om vår- og høstjakt.
Annen småviltjakt.
Jakt på rovdyr før og nå. Rovdyr og beitedyr. Forskjellige synspunkter og synsvinkler.
Elgjakt – en tradisjon? For hvem? Virkninger av motorferdsel og ulovlig jakt.
Ferskvannsfiske – tradisjonelle og moderne fiskemetoder: stangfiske, isfiske, juoŋasteapmi, garn- og notfiske m.m. Fiskeregler. Utsetting av fisk / kultivering. Næringsfiske. Laksen i Altaelva. Fiske som matauk og/eller sport?
Lagringsmetoder og tilbereding av mat fra jakt og fiske.

3.2.4. Planter

Trær til ved, bygningsmateriale og andre formål, bl.a. til duodjiemner.
Sennagras, plantefarging m.m.
Mat og medisin fra bær, sopp og planter. Matretter, konserveringsmetoder før og nå.
Endra bruk gjennom tidene.

3.3. Menneskenes inngrep i naturen

3.3.1. Veier, motorferdsel i utmark

Finnmarksvidda var lenge så godt som veiløst område. Samferdselen innafor Guovdageaidnu kommune og til omliggende kommuner foregikk på vinteren mest med rein og pulk/slede, dels på ski, og på sommeren til fots med evt. hjelp av kløvrein, med hest, med elvebåt eller med kombinasjon av disse. Fra 1920 til 1976 har det blitt bygd veger så man kan kjøre i 6 retninger fra Guovdageaidnu.4 Vegbygginga har ført til at det har blitt langt lettere for befolkninga i Guovdageaidnu å reise til andre steder, og lettere for andre å besøke bygda. Dette har både positive og negative sider, til de siste kan nevnes økt press på naturressursene. Det har også vært forslått vegbygging som ikke har blitt gjennomført, bl.a. frå Biedjovággi til Nordreisa evt. Kvænangen og fra Ákšovuopmi til Karesuando.

Ei utstilling i natursenteret bør vise samferdselen gjennom tidene, både i offentlig og privat regi, samt direkte og indirekte virkninger av veibygging, som naturinngrep, tilgang til naturressurser, og at vilt og rein blir påkjørt.

Etterhvert har også mye av ferdselen utenom vegnettet blitt motorisert, både på snøføre og barmark med traktor, snowmobil, skuter, ATV, og det er åpna løyper for både vinter- og sommerkjøring. Utstillinga bør vise utviklinga i motoriseringa, endringer i regelverk, løypenettet for åpne løyper og displøyper, debatten om løyper og dispensasjoner, samt skader ved utmarkskjøring – på natur og folk.

3.3.2. Forsøpling

I samisk tradisjon skulle man oppføre seg slik i naturen at man satte minst mulig merke etter seg. Hvordan er det i dag? Nesten overalt der folk har vært i naturen kan man finne søppel i form av plastposer, flasker, osv. Hvor godt fungerer søppelhenting med kildesortering i poser? Noen steder blir det rydda søppel på våren, men mest i bygdene og langs veiene. Men henter noen søppelet i naturen?

Hvem står for forsøplinga? Både lokalbefolkning og turister. Både fastboende og flyttsamer. Eksempel: Leirplasser etter elgjakt, foringsplasser for rein.

Mens andre inngrep er vedtatt eller godkjent av myndighetene, er forsøplinga vårt alles ansvar.

Hvordan kan et natursenter bidra til å redusere forsøpling? Hva kan kommunen og skolene gjøre for å bidra til mer fornuftig søppelhandtering?

3.3.3. Kraftutbygging

Kraftproduksjonen i Finnmark og tilhørende reinbeiteområder i Nord-Troms har vært basert på vannkraft, men den siste tida har det også blitt lansert planer om vindkraft og i Kvalsund er det gjort et eksperiment med tidevannskraft. Guovdageaidnu har blitt direkte berørt av to vannkraftverk, Čabardasjohka5 og Altautbygginga6. Reindrifta i Guovdageaidnu har også blitt berørt av større kraftutbygginger i Nord-Troms og småkraftverk på kysten av Vest-Finnmark.

Natursenteret bør gjennom kart, bilder og tekst vise hvordan disse utbyggingene har blitt gjennomført og hvilke virkninger de har hatt på natur og reindrift.

Altautbygginga er en av de største miljøkamper i norsk historie og hadde også avgjørende betydning for utviklinga av sameretten i Norge. Denne bør derfor ha en sentral plass ved natursenteret. I 2008 foreslo Norske Samers Riksforbund at det blir oppretta et dokumentasjonssenter om Altasaka og at dette blir lagt til Máze. Året etter bevilga Sametinget penger til et forprosjekt og ga RiddoDuottarMuseat i oppdrag å organisere dette. Det blei satt bort til konsulenter som ikke oppfylte oppdraget som forventa, og i 2014 blei prosjektet stansa av styret i RiddoDuottarMuseat og saka sendt tilbake til Sametinget. Vi har vært i kontakt med Sametinget og spurt om det er mulig med ei samordning, evt. at natursenteret kan overta dokumentasjonsprosjektet, men ikke fått svar på dette. På nettsida har vi samla en del materiale om Alta-Guovdageaidnu-vassdraget og kampen om kraftutbygginga. Dette bør kunne være grunnlaget for ei utstilling. Det viktigste som mangler er ei oppsummering av hvilke virkninger kraftutbygginga har fått for natur og reindrift.

I tillegg bør utstillinga i natursenteret vise andre kraftformer som er praktisert eller planlagt i distriktet, samt virkninger av linjenettet for kraftoverføring. Man bør også vise statistikker over kraftforbruk og kraftproduksjon og hvilke alternative kraftkilder som finnes.

3.3.4. Gruvedrift og mineralleiting

Det har foreslått mineralutvinning i Finnmark og i Guovdageaidnu helt siden steinalderen: Man har tatt ut stein til redskaper, og asbest til keramikk. Fra Guovdageaidnu er det særlig kjent med utvinning av asbest- og kvarts ved Virdnejávri og jaspis ved Geađgejávri? Det er så langt ikke funnet levninger etter jernutvinning fra myrmalm i Finnmark.

I nyere tid har det i Finnmark vært regulær gruvedrift etter kobber i Alta, Kvalsund og Guovdageaidnu, nefelinsyenitt i Alta, skifer i Alta, på Loppa og i Laksefjorden, jernmalm i Sør-Varanger og kvartsitt i Austertana. Det har vært leita etter mineraler med forskjellige metoder over store deler av fylket, særlig kjent er gulleiting i Karasjok.

I Guovdageaidnu har det først og fremst vært gruvedrift etter kobber og gull i Biedjovággi og på masikvartsitt på 4 forskjellige områder. I tillegg har det over lengre tid vært leita aktivt etter mineraler i store deler av kommunen. Natursenteret bør spesielt vise historia om utvinning og leiting, med spesiell vekt på Biedjovággi, fra de første funna av kobbermalm gjennom planer, bygging, drift, driftshvile, ny drift, nedlegging og debatt om gjenoppstart. Ei utstilling om Biedjovággi bør se saka fra flere sider, gruveselskap, gruvearbeidere, reindrift, kommunen og naturverninteresser, og vise påvirkningen på naturen og fordeler og ulemper for kommunen og befolkningen, samt forsøka på opprydding og revegetering. Man bør også vise øvrig utvinning og leiting, hvem har deltatt, hva er kartlagt, skadevirkninger av leiting.

Det kan også være aktuelt å vise en oversikt over andre gruver og mineralleiting i Finnmark, da dette ikke er dekt av andre natursenter eller museer, med mulig unntak for Sydvaranger.

3.3.5. Verneområder

Verneområder blir i første rekke oppretta for å verne om naturen, men kan på flere områder ha virkninger som gjør at verneområder også kan opptattes som inngrep. På den ene sida vil verneforskrifter ofte komme i konflikt med tradisjonell naturbruk, på den andre sida kan tilstrømming av turister til verneområder føre til større slitasje på naturen.

Natursenteret bør gi en presentasjon av eksisterende og foreslåtte verneområder i Guovdageaidnu (og kort om Finnmark forøvrig), og andre områder som har vært vurdert for vern, eller som mange mener burde vært vurdert. Man bør også vise debatten for og mot vern og om forskjellige verneformer7. Dette er nærmere behandla i kapittel 5 om nasjonalparksenter.

3.3.6. Klimaendringer

Klima og klimaendringer gjennom tidene. Konsekvenser for vegetasjon, dyreliv, reindrift og annen naturbruk.

Hva kan gjøres lokalt for å bidra til å redusere klimaendringer? Hva kan gjøres for å tilpasse seg til endra klima? Presentasjon av resultata av forskningsprogrammet Ealát.

3.3.7. Rehabilitering av natur etter inngrep

Tiltak som er gjort for å rehabilitere/revegetere natur etter inngrep, i Guovdageaidnu og sammenlignbare områder. Biedjovággi, Náránaš, spor etter motorferdsel. Natursenteret kan vise dette gjennom bilder og tekst, og også delta i arbeid med rehabilitering i samarbeid med myndigheter og forskningsinstitusjoner.

3.4. Kultur

Natursenteret skal vise:

3.4.1. Sammenhengen mellom natur og kultur.

Naturgrunnlaget for samisk kultur.
Bruken av naturmaterialer i sámi duodji.
Bruken av naturmotiv i samisk bildekunst, film, joik, musikk og litteratur.
Naturterminologi i samisk språk.

3.4.2. Kultur- og kunstuttrykk med tilknytning til Guovdageaidnu

Natursenteret bør vise arbeider av både innfødte, innflytta, utflytta og gjestende kunstnere. Duodji og bildekunst kan på forskjellig vis inkluderes i de naturfaglige utstillingene, eller man kan vise det som egne utstillinger / forestillinger.
Særlig bør man legge vekt på kunst og kultur med utgangspunkt i naturen, bl.a. dyre- og landskapsjoiker.

3.5. Kompetansebehov ved natursenteret

Hvor mange ansatte som trenges, i hel- eller deltidsstilling og kompetansekravene til disse vil henge nært sammen med hvilke funksjoner senteret skal ha. Det er i første rekke behov for kompetanse på disse områdene:

• Naturforvaltning, biologi, geologi
• Lokale forhold og lokal og samisk naturbrukstradisjon
• Oppbygging av utstillinger.
• Språk.

Man bør søke etter folk som oppfyller flest mulig av disse krava, men det kan bli nødvendig å engasjere folk som ikke oppfyller alle krav. De som ansettes må da utfylle hverandre slik at de sammen dekker behovet. Det kan bli nødvendig med et kompetanseoppbyggingsprogram, der f.eks. tilflytta personale med høg utdanningskompetanse styrker kunnskapen sin om lokale forhold og samisk språk, mens lokalt rekruttert personale får utvikle sin kompetanse innafor naturvitenskap og utvikling av utstillinger.

Man bør skille mellom kompetansekrav i oppbyggingsfase og driftsfase. Særlig i oppbyggingsfasen er det aktuelt å leie inn medarbeidere / firma for spesielle oppdrag i kortere tid.

Når vi har besøkt andre natursenter, har vi i en del tilfelle spurt om de tilsatte og deres bakgrunn. Ofte har denne vært universitetsutdanning i biologi eller naturforvaltning. Inntrykket vårt er at det relativt ofte er folk med liten lokal tilknytning og bakgrunn i lokalt naturbruk. Så langt har vi ikke funnet noe natursenter med samisktalende tilsatte. Det finnes flere natursenter som har teksting i utstillingene på samisk (i alle fall Nordland, Laponia og Enontekio), men det virker som dette er gjort av folk/firma som er leid inn utafra og at ingen tilsatte kan gi muntlig informasjon på samisk.

For fast tilsetting på natursenteret i Guovdageaidnu bør det være et krav om at man i alle fall kan forstå og snakke nordsamisk, norsk (evt. svensk) og engelsk, men under oppbygginga av senteret bør man kunne engasjere fagfolk som ikke fyller hele dette språkkravet.

Natursenteret bør utnytte den kompetansen som allerede finnes i Guovdageaidnu, med å knytte til seg, evt. rekruttere folk med forskjellig relevant utdanning og realkompetanse. Samtidig må man arbeide systematisk for å bygge opp kompetansen gjennom rekruttering og utdanningstiltak, slik at natursenteret etter hvert kan fungere som et kompetansesenter og ta på seg oppdrag for utdanningsinstitusjonene i kommunen, for lokale myndigheter og bedrifter. For eksempel bør senteret kunne bidra når det blir planlagt utbyggingstiltak som vil gi naturinngrep, og kunne bistå kommunen og utredere ved utarbeiding og vurdering av reguleringsplaner og konsekvensutredninger.

Noen fagområder som er aktuelle for tilsatte ved natursenteret: botanikk, zoologi, økologi, naturforvaltning, geologi, pedagogikk, samisk språk, kultur og historie, lokalt naturbruk, konservering, datateknologi, arkitekt (interiør, landskap og bygning).

---

Til neste kapittel
Til starten på forprosjektrapporten