I utgangspunktet skal skolene og lærerne fortsette å haa det pedagogiske ansvaret, og vi ønsker ikke å lage noe konkurrerende utdanningstilbud. Når senteret har fått en grunnstruktur, bør man i samarbeid med skoler og lærere finne ut på hvilke punkt natursenteret kan tilby ytterligere påfyll og undervisning av elevene, samt kanskje samarbeide om konkrete materiellbehov og andre konkrete behov i skolens og senterets virksomhet.
I Rammeplan for barnehagen av 2006 er det lagt stor vekt på at barna skal oppleve og bli kjent med naturen. Ut fra denne er det mye som et natursenter vil kunne bidra med:
Dette gjelder generelt for alle barnehager i Norge. I rammeplanen er det også vektlagt at barna skal bli kjent med samisk kultur:
I kapitlet Nærmiljø og samfunn står det: «Gjennom arbeid med området nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.»
For barnehager med samiske barn har Sametinget gitt ut en veileder, som understreker naturens rolle i samisk kultur og at barna skal bli kjent med samisk bruk av naturen gjennom de åtte årstider og at de skal være med på forskjellige aktiviteter i tilknytning til høsting fra naturen.
For natursenteret vil den første oppgava være å bygge opp et samiskspråklig tilbud for lokale barnehager og gjester fra andre samisktalende barnehager. Etter hvert bør man også utarbeide et norskspråklig tilbud for tilreisende barnehager, der barn og personale har mindre kjennskap til samisk kultur og naturbruk.
For barnehagetilbudet er det viktig at det er aktiviteter, helst ute i naturen. Det bør være tilgang på lavvo og/eller torvgammer som kan brukes til opplegg for barnehagene.
Eksempel på aktuelle uteaktiviteter: Hearggastallan (kjøring med rein, gárddastallan (rein i gjerde), fierpmun (garnfiske), juoŋasteapmi (garnfiske under isen), sanking og tillaging av planter/sopp, finne naturmaterialer som man kan lage noe av.
Inneaktiviteter kan være å lage ting av naturmaterialer, toving med ull m.m.
Utstillinger inne i natursenteret som kan være interessante for barnehagebarn: Dyr, utstoppa eller store bilder. etc med lyder og spor.
Natursenteret bør ha en egen barneavdeling eller barnekrok, med bøker for barn og leiker som viser natur, og som er laga av naturlige materialer (ikke plast).
I Gällivare har verdensarvsområdet samarbeidsavtale med en grunnskole. Kunne man tenke seg noe liknende i Guovdageaidnu med natursenteret?
(Foto: SL)
Skolene er generelt mye ute i naturen i naturfagsundervisninga, bl.a. samler de planter og insekter som de seinere kan studere nærmere. Ungdomsskolen har ei ordning med ei uke uteskole for året. Det er sjøskole for 8. kl, fjellskole på høsten for 9. kl. og vinterskole for 10.kl. Disse ukene er på skolebudsjettet. Fjellskolen har i mange år brukt et fast område som de har forpakta, ikke langt fra Siebe. Der har skolen båt. Siste året har de flytta fjellskolen til Stuorajávri, bl.a. for å få bedre kvalitet på fisken. De har et fast opplegg for høsting av bær, ved og fisk. Hittil har de ikke lært om sopp. Etter fjellskolen arbeider de videre med det de har høsta, på kjøkken og duodjiverksted. Skolen har også hatt besøk av andre skoler og gitt friluftslivstilbud til disse.
I tillegg har 10. klasse tilbud om friluftsliv som valgfag. De siste tre åra har alle elevene valgt dette. Det er laga egen lokal læreplan. Her blir det bl.a. undervist i fiske og jakt og elevene kan gå opp til jegerprøven.
Samarbeid mellom natursenter og skoler må utvikles etter hvert av lærere og personale på natursenteret, og det vi foreslår er er bare noen aktuelle muligheter:
For skolene på kirkestedet vil elevene kunne ha en til flere timer på natursenteret slik at elevene går dit med lærer (evt. uten lærer når de skal løse oppgaver) innafor vanlig timeplan, f.eks. i naturfag- eller samfunnsfagtimer. For Máze skuvla er det mer aktuelt å samle opp og bruke hele dager. Det kan også være aktuelt å holde kurs i Máze, både for elever der og tilreisende.
For skoler i nabokommuner kan det være aktuelt med dagstur, men helst besøk i forbindelse med klassetur med overnatting, og for skoler lengre borte vil det bare være aktuelt med besøk i forbindelse med en tur over flere dager. Det kan da utarbeides 3–6 timers opplegg for skoleklasser.
Den generelle læreplanen for grunnopplæringa har et kapittel om «Det miljømedvitne mennesket», med underkapitla «Naturfag, økologi og etikk» , «Menneske, miljø og interessekonfliktar» og «Naturglede». Elever i grunnskolen skal ikke bare ha faktakunnskap om naturen, men også om økologiske sammenhenger, om konsekvensene av menneskenes inngrep i naturen og interessekonflikter rundt disse. Det blir derfor ei viktig oppgave for natursenteret å forklare disse spørsmåla på en måte som er tilgjengelig for elever på forskjellige alderstrinn, både muntlig, skriftlig og gjennom bilder.
For grunnskolen vil natursenteret kunne bidra til undervisninga i første rekke innafor naturfag, samfunnsfag og mat og helse.
Alle skolene i kommunen følger samisk læreplan, og det er naturlig å ta utgangspunkt i denne.
Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i prosesser i samfunnet.
Læreplanen viser at det her er stor grad av samsvar mellom målsettinger i skolen og ved natursenteret, og at det bør være et godt grunnlag for samarbeid.
I naturfaget skal det også undervises i geologi. Det finnes i dag svært dårlig med offentlig tilgjengelig steinsamlinger i Finnmark, den eneste vi har kommet over er på Strand i Pasvik. Oppbygging av ei geologisk samling ved natursenteret kan derfor være viktig for både grunnskoler og videregående skoler i fylket.
For å oppnå en bærekraftig utvikling er det nødvendig å forstå forholdet mellom naturen og de menneskeskapte omgivelsene. Samfunnsfaget skal stimulere til økt bevissthet om sammenhenger mellom produksjon og forbruk, og hvilke konsekvenser ressursbruk og livsutfoldelse kan ha på natur, klima og en bærekraftig utvikling."
Ved utarbeiding av utstillinger, kurs og studiemateriale bør disse generelle retningslinjene legges til grunn. I tillegg bør personalet på natursenteret i samarbeid med faglærere utarbeide kursopplegg tilpassa enkelte mål i læreplanen for de enkelte klassetrinn.
Dette passer rett inn i de kurstilbuda som forprosjektet har utvikla og i planene for utstillinger og kurs ved natursenteret.
Det kan også være aktuelt å integrere naturen i matematikk-undervisninga på forskjellig vis.
Samarbeidsprosjekter med grunnskolen vil delvis kunne finansieres gjennom Den naturlige skolesekken.
Skolen har svært begrensa med naturfaglige samlinger. Innafor biologi finnes det knapt noe. Det har tidligere vært noen få utstoppa dyr, som er pakka bort pga. støv og allergi. Der er ei lita geologisk samling med omlag 50 steiner av forskjellige mineraler fra hele Norge og utlandet. Innafor reindriftsfag finnes ei samling av ulike typer horn. Skolen har et stort kjøkken som er lite brukt, og som vi håper natursenteret vil kunne få låne til kurs i laging av matretter fra naturen.
Skolen har følgende kompetanse innafor naturfag og naturbruk:
Natursenteret bør også kunne gi tilbud til besøkende fra Samisk videregående skole i Karasjok og andre videregående skoler.
For allmenne fag som naturfag og samfunnsfag gjelder det samme for videregående skole som for grunnskolen. I tillegg bør natursenteret ha tilbud til studieretningsfaget Samisk kultur og samfunn og til spesielle yrkesfaglige linjer:
I læreplanen står det bl.a.:
"Samer, natur og miljø
Hovedområdet Samer, natur og miljø omfatter samisk forståelse av landskap og hvordan landskapet danner et grunnlag for livsform og identitet. Hovedområdet handler om samers forhold til natur og landskap i fortid og nåtid, og sammenlikner dette med nabofolkenes forhold til naturen. Kollektiv og individuell samisk bruks- og eiendomsrett inngår i hovedområdet."
Denne linja har ikke vært i drift de siste åra på grunn av liten søkning. Vi håper at et samarbeid mellom natursenteret, skolen og lokale matbedrifter om økt bruk av mat fra naturen vil kunne øke interessen for faget.
Samarbeidsprosjekter med videregående skole vil delvis kunne finansieres gjennom Den naturlige skolesekken.
Blant de faste utdanningstilbuda ved høgskolen er det mest aktuelt å bruke natursenteret for disse:
Samisk høgskole har svært lite samlinger innafor fag som biologi og geologi, og vil kunne dra nytte av slike samlinger på natursenteret.
Høgskolen har følgende kompetanse innafor naturfag og naturbruk:
Samisk høgskole har i flere år hatt i gang et prosjekt kalt Árbediehtu, for å forske på og formidle tradisjonell kunnskap. Dette er nå oppsummert. For tida ligger prosjektet på is i mangel av statlig finansiering. Det kan være svært aktuelt for natursenteret å studere og bygge videre på det arbeidet som er gjort i Árbediehtuprosjektet og samarbeide med dem som har arbeida der.
I tillegg er det snakk om å lage et såkalt 8j-senter, oppkalt etter §8j i Konvensjonen om biologisk mangfold. Dette vil være delvis beslekta med Árbediehtu og kan muligens samordnes, men det er snakk om finansiering fra to forskjellige departementer. Rektor sendte i 2016 et notat til KLD om dette.
Vi har skrevet et brev til Samisk høgskole om samarbeid på disse områdene, og fått til svar at man er interessert i et slikt samarbeid, men at Samisk høgskole ikke kan bidra økonomisk til natursenterprosjektet.
Juha Niillasa goahti er en av få synlige bevis på at UIT har ansvar for samisk språk og kultur.
(Foto: SL)
For alle skolene gjelder at vi ønsker å utfordre elever/studenter og personale til å bidra til natursenteret, gjennom innsamling av gjenstander fra naturen, og gjennom å levere bilder av planter, dyr, mineraler og landskap.
På sjukehjemsavdelinga ved helsesenteret i Guovdageaidnu er det ofte eldre pasienter som har drevet mye med høsting av naturen. Kontakt med natursenteret vil kunne være et godt tilbud til dem og de vil også kunne bidra med sine erfaringer fra et langt liv i naturen.
(Vi har ennå ikke hatt noen samtaler med lokalt helsevesen om dette.)
I utstillinga er det ei rekke gjenstander som har vært brukt ved høsting fra naturen. Det kan være vanskelig å skille ut disse, for svært mye har jo vært brukt ute, fra klær til kaffekjeler, men her skal vi konsenterere oss om fangstredskaper og produkter av ville planter og dyr. Fra museets utstillingskatalog kan vi da nevne:
Fiske: sávko (isoter), garn, deler til not, sluk, kasteboks,
Jakt/fangst: rypestreng, gevær, spyd, feller for ulv, rev, hare, røyskatt, lokkeand
Gjenstander laga av ville dyr og planter: pose av lomskinn, band laga av røtter, drikkerør av fuglebein, leiketøy av strupehodet på fugl, sennagras (+ spikerfjøl og klubbe for behandling av dette).
I tillegg til de utstilte gjenstandene finnes det mye i magasinet. Der finnes bl.a. to pilspisser av stein fra steinalderen, men disse er ikke utstilt, da man ikke har fått konservert dem. (Det finnes ingen med kompetanse på konservering av stein i Finnmark.) Blant fiskeredskaper har man bl.a. ei hel not. Det er i gang et prosjekt kalt Bååstede, for tilbakeføring av samiske museumsgjenstander fra Sør-Norge til museer i samiske områder. Her er registrert rundt 1000 gjenstander fra Guovdageaidnu og RidduDuottarMuseet har bedt om å få tilbakeført omlag 500 av disse. I dag kan dette ikke gjennomføres fordi man ikke har noen ledig utstillingsplass og også alt for lite plass i magasinet.
Det er mange utfordringer i samarbeid mellom natursenter og museum. Disse institusjonene vil tildels ha samme oppgaver, som å vise tradisjonell lokal naturbruk. Dette kan være grunnlag for både samarbeid og konkurranse. Forvaltningsmessig og finansieringsmessig vil disse dels ligge under forskjellige organ, dels under samme. Man bør arbeide for at natursenter og museum mest mulig skal utfylle hverandre og bidra til at de som besøker det ene også vil besøke det andre.
Dersom det blir oppretta et natursenter med utstilling, og museet ikke får finansiering til snarlig utvidelse, kan det være mulig at museet kan låne ut noen gjenstander fra magasinet, forutsatt at vi kan sikre forsvarlig oppbevaring.
Museumspersonalet sier også at de kan vurdere ei evt. samlokalisering, og ønsker seg bygging av natursenteret i tilknytning til museet.
(Vi har så langt bare diskutert dette med personalet ved Guovdageainnu gilišillju, ikke med ledelsen i RDM.)
Det kan være aktuelt å samarbeide om flyttbar utstilling av bilder av naturbruk gjennom tidene.
De er interessert å samarbeide med oss og har deltatt i møter i ressursgruppa.
Språksenteret Giellagiisá holder kurs i samisk for innflyttere. Sommeren 2017 bestilte de fra forprosjektet et kortkurs om nytteplanter og samiske plantenavn. Her er kursleder og to elever på Gilišillju med utendørs teoriundervisning før vi gikk tur og så på plantene på Boaronjárga.
(Foto: SL)
Vi har kontakt med flere sentra, særlig språksenteret Giellagiisá i Guovdageaidnu og Mearrasámi diehtoguovddáš i Porsanger. Det kan være aktuelt med samarbeid med både disse og tilsvarende senter om utvikling av utstillinger og kurs.
ICR arrangerte i lag med Verdensrådet for reindrift en internasjonal reindriftskonferanse i Guovdageaidnu i 2009. På veggen ser vi flagga til en del av folkeslaga som driver reindrift.
(Foto: SL)
Dette kartet fra Artsdatabanken viser registreringer av dvergbjørk i Finnmark. Det viser at kartlegginga her er ganske sporadisk.
(Kilde: http://artskart.artsdatabanken.no)
Artsdatabanken har vært i drift siden 2005 og styret er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Her lagres opplysninger om arter av planter og dyr i Norge og deres utbredelse. Man kan søke på norske eller latinske navn, men til nå har det ikke vært samiske artsnavn i banken. Guovdageaidnu kommune er et av de områdene i Norge som er dårligst dekt av Artsdatabanken.
Vi har tatt initiativ til et samarbeid med Artsdatabanken, med sikte på:
Dette arbeidet har kommet ganske langt og blir omtalt i vedlegg 5.
Nordnorsk vitensenter i Tromsø viser mange måter å lære naturfag på. Her viser man sammenhengen mellom friksjon og snøskred. Som store deler av utstyret til vitensenteret har det forklaring på norsk, engelsk og samisk, men man har ingen samisktalende ansatte.
(Foto: SL)
Det er ti vitensentre i Norge, med grunnfinansiering av Kunnskapsdepartementet, men med stor grad av sponsing fra næringslivet. Nordnorsk vitensenter har hovedsete i Tromsø og filial i Alta. Det kan vere aktuelt med samarbeid på forskjellige nivå, fra oppretting av eget "Samisk vitensenter" til filial av Nordnorsk Vitensenter i Guovdageaidnu eller samarbeid om utvikling av tilbud, særlig innafor biologi, samisk fagspråk og samisktalende instruktører. Les mer om vitensenteret under vedlegg 3.
Hardangervidda nasjonalparksenter har gjort samarbeidsavtale med Norsk Institutt for Naturforskning
(Foto: SL)
I tillegg til de nevnte er det ei rekke forskningsinstitusjoner innafor naturkunnskap og naturforvaltning som kan være aktuelle å samarbeide med. Vi tenker her bl.a. på Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) i Trondheim, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) i bl.a. Sør-Varanger og Tromsø, Northern Research Institute (NORUT) i Alta og Tromsø, GRID-Arendal og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Denne lista er ikke komplett og natursenteret bør være åpent for å samarbeid med alle forskningsinstitusjoner i inn og utland. Det kan bl.a. være aktuelt med samarbeid med institusjoner i Nord-Sverige og Nord-Finland og institusjoner tilslutta nettverka University of the Arctic og WINHEC (Verdensrådet for høgere utdanning for urfolk).