Guovdageainnu meahcceguovddáš
Natursenter i Kautokeino

Forprosjektrapport

7. Aktuelle tilbud om kurs og aktiviteter

Fra en forløper for kursa til forprosjektet. Det aller første nytteplantekurset som lokallaget av Naturvernforbundet tok initiativ til. Ávži våren 2012.
(Foto: SL)

Natursenteret kan arrangere kurs og aktiviteter innafor mange områder av naturkunnskap og naturbruk. Hva man gir kurstilbud i vil avhenge av etterspørsel og av hvilken kompetanse natursenteret har sjøl eller kan leie inn.

Kurs kan være åpne for alle, tilpassa bestemte målgrupper eller bestilt av en bestiller som en skole eller et reiseselskap. Det bør utarbeides forskjellige kursopplegg etter deltakernes alder, forkunnskaper og språklige grunnlag.

Kurs vil kunne ha varighet fra 1 time opp til helgekurs eller serier over lengre tid, f.eks. en kveld i uka i et par måneder eller ei helg i måneden i et år.

Kurstilbudet bør være billig, men man må kunne ta betalt ei kursavgift som dekker utgiftene ved kurset, slik at det går i balanse.

I utgangspunktet vil det være kurs som ikke gir formell kompetanse. Senteret skal ikke konkurrere med eksisterende utdanningsinstitusjoner, men kan eventuelt i samarbeid med utdanningsinstitusjoner gi kurs som dekker deler av deres læreplaner.

For mange kurs vil det være naturlig med en blanding av teori og praksis, der man starter og evt. avslutter i et klasserom eller liknende lokale, og der store deler av kurset gjennomføres i naturen, kjøkken eller annet arbeidsrom eller i utstillingslokale.

Kurs kan også ha preg av sosiale sammenkomster der man lærer av hverandre, ikke bare av kurslederen.

7.1. Noen aktuelle emner for kurs

Da vi besøkte Laponiasenteret i Stora Sjöfallet var det nettopp kurs i bruk av matplanter fra naturen.
(Foto: SL)

Under sikfestivalen i Guovdageaidnu i 201 blei det fanga sik med not. Dette kan også være et aktuelt kursemne for natursenteret.
(Foto: SL)

7.2. Erfaringer fra gjennomførte kurs

Nytteplantekurs på Boaronjarga, 2016
(Foto: SL)

Tapping av bjørkesaft, kurs om mat fra naturen, 2017
(Foto: SL)

Forprosjektet har i 2016 og 2017 gjennomført seks kurs om nytteplanter og fire om mat fra naturen. Alle kursa har hatt en varighet på 4-5 timer.

Nytteplantekursa bygger på liknende kurs arrangert tidligere av Naturvernforbundets lokallag. De blei gjennomført i juni, august og september 2016 og juni 2017. Kursa har starta med en teoridel, som regel på ca. 1 time. Denne er dels holdt i kommunalt lokale, dels på bygdetunet. Noen ganger har vi brukt datamaskin og prosjektor og vist bilder av aktuelle planter, samt vist bøker om nytteplanter og noen aktuelle produkter, dels med smaksprøver.[1] Andre ganger har vi bare vist bøker og fortalt om planter og bruk. Mesteparten av kurset har vært ute i naturen, vi har variert mellom to steder, Suohpatjohka og Boaronjárga. Under turen viste kurslederne planter og fortalte hva disse hette og hva de kunne brukes til, samtidig som man samla blad som det blei kokt te av. Det blei delt ut plantelister, enten liste over planter som finnes i Guovdageaidnu eller spesielt for planter vi har funnet på Boaronjárga. Listene er lagt ut på nettsida.[2] Det deltok mellom 5 og 20 personer på kursa. Til sammen har disse fungert som instruktører: Svein Lund, Paula Simonsen, Basia Głowacka, Elisabeth Utsi Gaup. Deltakerne var både innfødte, innflyttere og besøkende fra mange steder og land, og det blei brukt både samisk, norsk, svensk og engelsk i instruksjonen.

Matlagingskursa blei gjennomført våren/sommeren 2017 med Ellen Cecilie Triumf-Buljo som kursleder. Også andre av deltakerne bidro med kunnskaper. Deltakerne lærte først tapping av bjørkesaft i praksis i naturen. Resten av kursa blei gjennomført på kurslederens kjøkken og omfatta en rekke ingredienser, metoder og produkter. Mye av ingrediensene hadde kursleder og deltakere henta direkte fra naturen, eller de var levert av lokale bønder og reineiere. Av innkjøpte ingredienser var det lagt vekt på økologiske produkter. bl.a. baking av forskjellige brød basert på surdeig og med lokale og uvanlige ingredienser, kefir av melk direkte fra gård, laging av surkål, reinleverpostei, tørking av bær, flåing av fiskeskinn (for bruk til garving), te av lokale planter, gjeddekaker med tilsetting av bl.a. kvann og ryllik, vafler av surdeig med forskjellige smakstilsetninger, knekkebrød med bl.a. rosenrot, pesto og smoothie med løvetann, steikt lake med naturkrydder og ennå mer.

På flere av kursa, både om nytteplanter og om matlaging, har det deltatt barn i alderen 0-10 år. Det var stor interesse fra barnas side, bl.a. for å lære om hvilke ville planter de kan spise og hvilke de ikke bør smake på. Barna var også svært interesserte i matlaginga, særlig når vegen var så kort fra å plukke planter som blei tatt med i maten til de fikk smake på resultatet. Dette viser at slike kurs med litt pedagogisk tilpassing godt kan gjennomføres i samarbeid med barnehage og grunnskole.

På kursa i 2016 blei det ikke krevd kursavgift, men oppfordra til å betale inn litt for å dekke utgiftene, og det kom til sammen inn 1450 kr, som gikk inn i kassa for forprosjektet. I 2017 har det blitt krevd en mindre kursavgift, men vi har kunnet holde denne ganske lav fordi vi har fått støtte til kursa fra Studieforbundet Natur og Miljø og Naturvernforbundets aktivitetsstøtte for lokallag. Det er fare for at vi i framtida må ta en noe høyere kursavgift.

Vi håper i august/september å få til flere plante- og matkurs, samt kurs i garving av fiskeskinn.

I tillegg til de kursa vi sjøl har organisert, har prosjektleder gjennomført et 3-timers nytteplantekurs for elever ved det lokale språksenteret. Dette viser at man kan tilpasse kursa til forskjellige sammenhenger. I dette tilfellet blei kunnskap om plantene kombinert med læring av samiske plantenavn og sammenligning av disse med navn på andre språk, og med at deltakerne skulle trene på bruk av samisk i kommunikasjon om plantene. Kurset blei gjennomført på Gilišillju, og dermed blei også samisk kultur del av kurset bl.a. gjennom bruk av museets gamme til koking av te av plantene vi samla. Dette viser at vi etter hvert i tillegg til egne kurs bør kunne gi tilbud til andre institusjoner, bl.a. som ledd i språkopplæring i samisk og norsk.

Fotnoter

[1] En av presentasjonene er lagt ut her, på norsk: http://meahcci.info/plante/sattut2016n.ppt og på samisk: http://meahcci.info/plante/sattut2016s.ppt
[2] Guovdageaidnu: http://meahcci.info/plante/plantekauto5.doc, Boaronjárga: http://meahcci.info/plante/planterboaro.doc


Til neste kapittel
Til starten på forprosjektrapporten