VEDLEGG 1

Tidligere natur– og naturbruksregistreringer i Guovdageaidnu

Lapponia fra 1673 er en av de eldste kildene vi har om natur og naturbruk i Sápmi.

De eldste skriftlige kilder som sikkert viser til Guovdageaidnu er fra rundt 1550. Det er skattelister og tingbøker skrevet av svenske myndigheter. Skatten blei stort sett betalt i skinn og tørka fisk, og disse listene forteller derfor mye om hva det blei jakta og fiska på. Det finnes en statistikk fra perioden 1568-78 som forteller hvor mye som da gikk til skatt og salg fra siidaene Guovdageaidnu, Láhpojávri og Ávjovárri. De omfatter tørka gjedde og skinn av rein, jerv, mår, rødrev, fjellrev, oter, bever, ulv og bjørn.

Av seinere litteratur er det mye som er generelt om samer, som bl.a. kan være gyldig for Guovdageaidnu, men som ofte ikke er geografisk lokalisert. Eks: Schefferus: Laponia.

Guovdageaidnu og Finnmarksvidda er mye omtalt i litteraturen, men de fleste eldre kilder har mest konsentrert seg om å skildre reindrifta.

Både naturen på Finnmarksvidda og bruken av den er beskrevet i en rekke dokumenter gjennom tidene. Noen er reine registreringer av plante- og dyreliv, mens andre legger mer vekt på lokalbefolkninga sin bruk av naturen. Som hovedregel er beskrivelsene av naturbruken gjort av folk som enten sjøl er fra Guovdageaidnu, eller som har bodd her i lengre tid. De systematiske undersøkelsene av plante- og dyreliv er derimot gjort av folk utafra, ofte på korte oppdrag.

Mye av det som er skrevet om kommunen er skrevet av folk utafra. I tida før det kom veg, kom de helst på vinteren, da det var lettere å komme fram. På sommeren var det dessuten få folk i bygda, og myggen gjorde det lite fristende å oppholde seg på vidda. Mens reindrifta blei oppsøkt av antropologer og andre forskere fra mange land, var det mindre interesse for de fastboende og deres naturbruk og kultur.

Den første store skildringen fra Guovdageaidnu er vel Sophus Tromholdts Under nordlysets stråler fra 1885. Han var i Guovdageaidnu fra september til mai, og gikk dermed glipp av store deler av den mest aktive sesongen for plantevekst, fugleliv og utmarkshøsting.

Den neste var presten Smiths Kautokeino og Kautokeinolappene fra 1938, bygd på materiale innsamla i tida 1910 – 1922. Her er ei kortfatta skildring av natur, plante- og dyreliv, samt hva lokalbefolkninga jakta og fiska på. Dette blir noe grundigere behandla av Samemisjonens Adolf Steen i bøkene Kautokeinostudier og særlig Masi – en samebygd.

Ei grundig skildring av naturen og utnyttinga av denne finnes i Myrdene Andersons 3-bindsverk Saami ethnoecology : resource management in Norwegian Lapland fra 1978.

En artikkel som kan være verdt å se på er Pekka Sammallahti: Lappish (Saami) hunting terminology in a historical perspective, i Åke Hultkrantz and Ørnulv Vorren (red): The hunters 1982

Fram til omlag 1980 er det svært lite som er skrevet av folk fra Guovdageaidnu. Den eldste samiske originallitteraturen er fortellinger av Lars Hætta og Anders Bær fra omtrent midten av 1800-tallet, samla i boka Muitalusat. Men disse sier lite om natur og naturbruk.

Muitalus sámiid birra har kommet i ei rekke utgaver, på samisk og andre språk.

Johan Turi forteller i Muitalus sámiid birra (1910) mye om forskjellige former for jakt og fiske. Han var født i Guovdageaidnu, men flytta med familien til Kiruna-området i 16-årsalderen. Mye av det han forteller er aktuelt for Guovdageaidnu.

Guovdageaidnu historjásearvi har samla og gitt ut 13 bøker i serien Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus. Her er flere fortellinger om jakt og fiske, særlig i bind 3 og 11.

To fastboende samer fra Guovdageaidnu har skrevet hver si bok med minner fra eget liv: Mikkel Bongo: Mus ledje bálgát og Klemet Nilsen Turi: Áiggit rivdet. Begge forteller om jakt og fiske.

Alf Isak Keskitalo har i Guovdageainnu suohkangirji / Kautokeino sognebok gitt mye informasjon om naturen i kommunen og særlig om forskjellige metoder for jakt, fiske og annen høsting.

Den fra Guovdageaidnu som har skrevet mest grundig og systematisk både om naturen og om naturbruken er Odd Mathis Hætta med to bøker om Samebygder på Finnmarksvidda. Disse bygger vesentlig på erfaringer og undersøkelser i Siebe-området, men mesteparten av boka er også aktuelt for store deler av kommunen.

Samisk Høgskole gjorde i 2010 en undersøkelse som skiller seg ut fra andre med at den kvantifiserer bruken, dvs. forsøker å kartlegge i hvor stor grad befolkninga høster av naturen på forskjellige vis.

Dyre- og plantelivet i kommunen er generelt ganske sporadisk kartlagt. Det ser man bl.a. av Artsdatabanken, som har store hvite felter og som mangler mange arter som i større eller mindre grad finnes i kommunen.

Den første samla oversikten over dyre- og plantelivet i Guovdageaidnu er trulig NOU 1978: 18A Finnmarksvidda natur-kultur.

Mer detaljerte undersøkelser er først og fremst gjort når et område enten er planlagt utbygd eller planlagt freda. Det første alvorlige naturinngrepet i kommunen var bygging av kraftstasjon i Čábardasjohka på 1950-tallet, med tilhørende oppdemming av Stuorajávri. Deretter kom Biedjovággi gruver fra 1968. Det blei da verken gjort undersøkelser av naturmangfold eller av kulturminner, og det er derfor vanskelig å slå fast hva som har gått tapt. Da det var på tale å starte opp gruva igjen rundt 2010, var det kommet nytt regelverk og pålagt å registrere plante- og dyreliv i det området som ville bli berørt. Dette arbeidet kom så vidt i gang, men så satte kommunestyret foten ned for gruveplanen, og dermed blei det heller ikke noe mer av undersøkelsene. Ved steinbrudda i Gaskabeaivárri, Náránaš og Ádjet har Sametinget stilt krav om konsekvensanalyse, men kommunen har ikke fulgt opp dette kravet, og det er ikke gjort noen botaniske eller zoologiske undersøkelser her.

Ved utbygginga av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget blei det gjort undersøkelser, men først etter at utbygginga var vedtatt, og rett før oppdemminga. Undersøkelsene var altså ikke del av ei konsekvensutredning som skulle ligge til grunn for vedtak om utbygging, slik det ville vært krav om etter gjeldende Plan- og bygningslov. Men resultatet er i alle fall at det er gjort en grundig dokumentasjon av rovfugler i området fra Máze og nordover, og vi vet en del om endringene i som resultat av utbygginga. Undersøkelsene er oppsummert i Tømmeraas, Per: Viltundersøkelser i Altavassdraget.1982-90. NINA 1991.

Det er også gjort noe undersøkelser av plantelivet i utbyggingsområdet: Arne Elvebakk: Flora og vegetasjon i utbyggingsområdet ved Alta/Kautokeinovassdraget. (TMU 1984)

Seinere er det i flere omganger gjort botaniske og/eller zoologiske kartlegginger av Øvre Anárjohka nasjonalpark og av områder som er foreslått til nasjonalpark eller naturreservat. Dette gjelder spesielt myrer og våtmarkskområder.

Prosjektet Økodata Finnmarksvidda hadde store ambisjoner, men bare en del av det blei gjennomført, og etter hvert overtatt av andre institusjoner.

Fra midten av 1990-tallet blei det planlagt en større kartlegging av hele Finnmarksvidda, og det var snakk om å utvide denne til hele fylket. Denne blei kalt Økodata Finnmarksvidda og hadde sekretariat ved Miljøavdelinga i Guovdageaidnu kommune. Det blei samla mye informasjon, som delvis blei lagt ut på internett, men dette var i internettets barndom og nettløsningene var trolig ikke helt konvertible ettersom utviklinga gikk. Det meste gikk til fylketsmannens GIS-base.
Noen kilder som omtaler dette:
http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d208666.htm
http://www.digi.no/artikler/finnmarksvidda-pa-data/345363
http://itavisen.no/1996/12/09/miljoovervaking-via-nett/
Planene var svært store, men det ser ut som alt stoppa opp etter kort tid. Hva var årsaken(e) til det? Reindrifta gikk imot at det skulle gjøres en slik detaljert kartlegging som skulle være offentlig tilgjengelig, og kommunen satte stopp for prosjektet.

Dette skal ha hatt sammenheng med kartleggingsprogrammet Arealis, som fortsatt er i drift under NGU. [Mer om dette!]

En av mange rapporter om naturverdier på Finnmarksvidda.

I forbindelse med spørsmålet om andejakt i Guovdageaidnu er det gjort egne undersøkelser av utbredelsen av forskjellige andearter:
Bustnes/Nilsen: Populasjonsøkologiske vurderinger rundt vårjakt på ender i Kautokeino. NINA 1995.
Bustnes, Jan Ove: Treårig forsøksordning med vårjakt på ender i Kautokeino : en oppsummering NINA 1996

Det er gjort flere undersøkelser av tilstanden på lavbeitene, bl.a. Gaare, Eldar: Overvåking av lavbeiter i Finnmark. NINA 2000

I forbindelse med planlagt oppretting og utvidelse av nasjonalparker og naturreservat er det gjort en del undersøkelser av fauna og flora:.
Bjerke/ Strann / Johnsen: Naturfaglig kartlegging av 20 områder i forbindelse med verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark. NINA 2005
Fylkesmannen i Finnmark. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark.Miljøvernavdelingen 2010
Fylkesmannen i Finnmark. Utkast til verneplan for myrer i Finnmark Fylke. 1980.
Hornburg, P. 1969-1975. Registrering av bevaringsverdige myrer og våtmarker i Finnmark fylke. Rapporter til Miljøverndepartementet.
Overvåking av hekkende vadefugler med østlig utbredelse i palsmyr i Goahteluoppal, Kautokeino 2009-12 Sluttrapport. NINA 2013
Strann, Karl-Birger: Registrering av våtmarksfugl i nordre og vestre deler av Stuorajávri, Kautokeino kommune juli 1996.
Strann, Karl-Birger & Nilsen, Stein Ø.: Verneverdige myrer og våtmarker i Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark. 1996
Strann, K.-B., Rae, R., Nilsen, S.Ø., Frivoll, V. & Johnsen, T. V. 2008a. Verdifulle naturtyper og viltområder i Kautokeino kommune 2002-2003 - NINA Rapport 337.
Strann, K.-B, Weibull, H., Frivoll, V., Rae, R., Francis, I. & Birkeland, I. 2008b. Vilt og botanikk i tre utvalgte myrområder i Finnmark i 2008 - NINA Rapport 405.
Vorren, K-D. 1979. Myrinventering i Nordland, Troms og Finnmark, sommeren 1976, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Tromura Naturvitenskap nr. 3.

I tillegg er det gjort ei rekke undersøkelser av kongeørn i Finnmark.