Guovdageainnu meahcceguovddáš
Natursenter i Kautokeino

Forprosjektrapport

VEDLEGG 5:

Samiske artsnavn – Prosjekt for Artsdatabanken

Forprosjektet har i november 2016 inngått samarbeid med Artsdatabanken om innsamling og systematisering av samiske artsnavn. Navna skal legges inn på Artsdatabanken, slik at det blir mulig å bruke samiske navn i søk på utbredelsen av arter.

I første omgang prioriterer vi navn på arter, men det vil følge med en del navn på underarter, slekter, familier osv. Artsdatabanken krever at det for hver art skal være et hovednavn. Vi har derfor vært nødt å prioritere et navn på hver art, men vi har også tatt med en del alternative samiske artsnavn, slik at det skal bli mulig å søke også på disse.

Artsdatabanken har bevilga kr. 220000,- til dette arbeidet.

Arbeidet vårt er avgrensa til nordsamisk. Vi håper dette kan inspirere til at det blir gjort tilsvarende arbeid for sør- og lulesamisk.

Opprinnelige og konstruerte navn

Det finnes en god del samiske plante- og dyrenavn som har tradisjoner mange hundre år tilbake. Hvor langt vet vi ikke, for nedskrivinga av slike navn starta på 1700-tallet og det meste er nedskrevet på 1800- og 1900-tallet. Disse navna er da ofte laga uten noe forbilde i andre språk, mens andre kan være helt eller delvis lån fra finsk, svensk eller norsk. Det var i første rekke de plantene og dyra som man utnytta til mat eller annen bruk som fikk navn. Ofte var det ikke helt samsvar mellom navn og art, slik at det vitenskapen ser som en art kunne ha flere navn ut fra varianter eller stadier, mens et navn kunne omfatte flere beslekta arter eller til og med flere slekter.

De viktigste innsamlerne av nordsamiske artsnavn er Knud Leem, Just Qvigstad, Konrad Nielsen og Myrdene Andersson. Vi har gått ut fra at de navna som finnes i deres bøker er navn som har vært i muntlig bruk, og at de ikke har konstruert egne navn. Det er likevel en fare for at ikke det er helt samsvar mellom opprinnelig bruk og deres nedskrevne navn, bl.a. fordi det har vært begrensa artskjennskap både hos informanter og nedtegnere.

I seinere år har det vært arbeida for å få samiske navn som dekker en større del av artsmangfoldet enn det man har hatt tradisjonelt. Særlig i forbindelse med utgiving av bøker om planter, fugler og insekter er det gjort mye arbeid med å konstruere samiske navn som ikke har noen muntlig tradisjon. Dette arbeidet er vesentlig gjort av samer fra finsk side, og i stor grad har de brukt finske og til dels svenske navn som grunnlag for de samiske navna. Vi har i stor grad tatt utgangspunkt i disse bøkene, men har etterhvert blitt skeptiske til mye av navngivinga. I en del tilfeller har vi foreslått nye navn.

Vårt syn er at et hvert språk må gi arter og fenomener navn på sitt eget grunnlag. Navna bør være naturlige for det området der språket brukes. Derfor er det ikke alltid nok å oversette et artsnavn til samisk, man må vurdere om dette passer for samiske område. Et svært utbredt fenomen både på latin, norsk, svensk og finsk er å gi navn med lapp-: lapponicum, lapp- og lapin-. Dette er gjort ut fra at disse artene holder til "der oppe" i Lappland/Sápmi, i motsetning til beslekta arter som holder til "her nede", dvs. der navna blir gitt, nær hovedsteder og universitetsbyer. Navngiverne på finsk side har ofte automatisk oversatt disse navna ut fra at lapp = same, og fått navn som sámečálmmon, sámelukti osv. Dette mener vi er unaturlig språkbruk på samisk, ingen vil i samiskspråklig område gi ei plante navn med "same". Derfor har vi foreslått alle disse endra, ut fra analyse av voksested/leveområde og med hensyn til andre beslekta arter. Vi har da brukt forledd som davvi (nord), duottar (vidde), suotnju (sump) osv. Vi har også foreslått å endre oversatte navn som inneholder fenomener som er ukjente i samiske område f.eks. "ridder", og navn bygd på en geografisk forekomst som kanskje kan passe i Finland, men ikke i Sápmi forøvrig.

For starrarter som er brukt til sennegras, er den norske inndelinga svært gal, da den arten som på norsk har fått navnet sennegras, knapt forekommer i samiske områder, mens den som i praksis er brukt som sennegras av botanikerne har fått navnet nordlandsstarr. Vi har da valgt å bruke "gámasuoidnelukti" (=skograsstarr) om den planta som er brukt til dette i praksis.

Hvilke arter omfatter dette arbeidet?

Mens alle arter har latinsk navn og de fleste har norsk navn, er det svært mange arter som ikke har noe samisk navn. Sjøl om det er konstruert en del navn, er det svært mye som mangler. Vi har i denne omgang ikke satt oss som mål å lage nye navn på arter som ikke har slike fra før, men å samle inn eksisterende navn og evt. foreslå endringer i disse der vi mener navna er uheldige eller misvisende. I noen tilfelle har vi foreslått nytt navnesystem for alle artene innafor ei slekt, for å styrke systematikken.

For noen grupper av planter og dyr, er det gjort lite med utvikling av samisk terminologi, sjøl om disse artene forekommer i samiske områder. Det gjelder f.eks. sopp, moser, alger, leddyr o.l. Der vil det ofte ikke være mulig å finne samiske navn.

I arbeidet med terminologien vil vi ha bruk for ei systematisk inndeling. Det finnes ei rekke måter å dele inn riker av levende vesener på, og vi bygger på inndelinga som regner sopp og lav som et eget rike ved sida av dyreriket og planteriket. De øvrige riker med bakterier og encella alger gjør vi ingenting med, da det ikke er gjort noe for å sette samiske navn på disse.

Dyreriket: Med utgangspunkt i en systematisk inndeling som http://bios.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=26208 , vil vi konsentere oss om rekkene bløtdyr, leddmark, leddyr, ryggstrengdyr. Det er mulig vi vil finne noen fra andre rekker i form av parasitter på rein, husdyr og fisk. Innafor leddyr har vi konsentrert oss om klassene krepsdyr, insekter og edderkopper, innafor ryggstrengdyr om beinfisk, fugler og pattedyr.

Planteriket: Det aller meste vi har funnet er innafor frøplanter, der vi har god dekning av det som vokser i Nord-Norge og også en del planter som bare finnes lenger sør i landet. Det samme gjelder karsporeplanter, mens moser og alger har vi ikke funnet så veldig mange navn på.

Noen av de bøkene / navnelistene vi bygger på inneholder også navn på arter som ikke forekommer i Norge. Disse har vi da tatt bort, slik at vi i listene våre bare skal ha arter som fra før er registrert i Artsdatabanken.

Så langt har vi funnet navn på omtrent så mange arter/slekter:
(Det meste er artsnavn, noe er navn på slekt, familie, orden):
Planter – 1100
Sopp/lav – 80
Fugler – 500
Fisker – 55
Pattedyr – 65
Reptiler/amfibier – 10
Leddyr– 145
Bløtdyr – 15
Andre dyr – 10
Sum ca. 2000

Så langt det er mulig bruker vi navn som dekker alle former av arten, men i noen tilfelle vil vi ta med navn på det ene kjønnet (som norsk tiur/røy, samisk čukča/goahppil). For noen arter som har vært spesielt viktige for samisk naturbruk (eks. rein, laks og sik) finnes det ei rekke navn på arten etter alder, kjønn, utseende osv. Disse har vi ikke tatt med i lista.

Organiseringa av lister

Vi har delt inn i lister for kategoriene planter, sopp/lav, pattedyr/amfibier/reptiler, fugl, fisk og leddyr++.
Alle listene er i .xls-format og inneholder kolonnene:
A. Samisk navn (hovednavn)
B. Samiske alternative navn
C. Andre samiske navn (ikke prioritert)
D. Latinske navn
E. Norske navn
F. Familie, evt. orden.
G. Forekomst (Forkortelse G-Guovdageaidnu, F-Finnmark, N-Norge)
H. Merknad

Merknadsrubrikken har vi mest brukt til notater for oss sjøl under arbeidet og meldinger til hverandre. Mye av disse blir sletta underveis, men noen blir bevart som forklaringer til Artsdatabanken og samarbeidspartnere.

For hver liste har vi oppgitt hvilke kilder vi bygger på, og for hver liste er det en hovedkilde. Når vi har brukt andre kilder, er dette markert i parentes etter det samiske artsnavnet. Disse markeringene er det tanken å fjerne til slutt før lista blir eksportert inn i Artsdatabanken, men for oss er det viktig å beholde ei utgave der dette er med.

Deltakere i prosjektet

Disse har deltatt i arbeidet med å lage listene:
Jørn Inge Eira, Brita Triumf, Máret J. Heatta og Svein Lund.
Eksterne hjelpere som har bidratt med å korrigere og komplettere lister:
Torbjørn Larsen

Samarbeidende institusjoner:
Vi har så langt hatt samarbeid med følgende institusjoner:
– UIT v/ Torbjørn Alm og Giellatekno
– Sjøsamisk kompetansesenter, Billefjord
– Giellagáldu (Felles samisk språkorgan, under Samisk parlamentarisk råd)
– Samisk høgskole v/Jan Idar Solbakken

Vi har allerede levert til Artsdatabanken ei liste over samiske kommunenavn og over samiske ord for naturformasjoner.

Vi sendte i juli 2017 lista til det samiske språkorganet Giellagáldu for vurdering. Samtidig sendte vi midlertidig liste til Artsdatabanken. Giellagáldu svarte i september at de nå vil gå gjennom listene, men at dette vil ta lang tid før de kan gjøre endelige vedtak. Vi vil derfor nå bearbeide listene til bruk for Artsdatabanken slik at de kan begynne å legge inn disse navna i sitt system. Vi regner med å ha det gjort i løpet av september. Pr. 12.09.2017 hadde vi brukt opp vel 85 % av bevilgninga og regner med at vi har gjort en noenlunde tilsvarende del av arbeidet. De gjenstående pengene ser ut til ganske bra å dekke gjenstående arbeid. Etter det er vi ferdig med dette prosjektet.

Vi har også sendt Artsdatabanken lister over nordsamiske kommunenavn og over nordsamiske ord for terrengformasjoner.

Artslistene så langt vi har kommet er lagt ut på http://meahcci.info/artsdata-n.htm



Til starten på forprosjektrapporten