Store deler av befolkninga i Guovdageaidnu hugger og henter sjøl ved i utmarka. Det er ikke fritt til å hugge hvor man vil, man må søke vedutvising hos Finnmarkseiendommen og betale avgift. Og i FeFos regler står det: "Alle vedteiger skal være merket med vedseddel."
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Utmarkshøsting

Notfiske på Sikfestivalen 2014
(Foto: Svein Lund)

HER KAN DU LESE OM:
Ikke bare friluftsliv
Bivdu (fangst)
Blir tradisjonene borte?
Hva har natursenteret gjort?
Hva mer kan natursenteret gjøre?
LINKER TIL EGNE SIDER:
Fiske
Jakt/fangst
Planter

Det har bodd folk på Finnmarksvidda i tusenvis av år, og de har levd av det naturen her kan gi. Ennå i vår tid er jakt, fiske, vedhogst, duodjimaterialer, bærplukking og annen bruk av naturen viktig for store deler av befolkninga. Vi ønsker å trekke fram noen av de tradisjonelle bruksområdene og vise hvordan de har utvikla seg gjennom tidene og hvordan de blir opprettholdt i dag. Vi tar også med noen eksempler på at lokale ressurser kan utnyttes på flere måter enn det som har vært vanlig i Guovdageaidnu.

Ikke bare "friluftsliv"

Guovdageaidnu-folks bruk av utmarka, samisk meahcástallan, er noe mer enn det som på norsk kalles "friluftsliv". Det er en måte å skaffe seg god og sunn mat, treverk til ved og materiale for husflid og handverk. samtidig som det også kan være rekreasjon, hobby og ferie fra det daglige arbeid. For mange er det også en måte å skaffe seg inntekt på gjennom f.eks. fiske, jakt, bærplukking eller vedhogst for salg eller bytte. Utmarksbruken omfatter alle de aktivitetene som er nødvendig i tilknytning til sjølve høstinga, som å gjøre i stand utstyr, transport, reising og innredning av lávvu, bålbrenning og behandling av fangsten. Gjennom livet i utmarka, meahcci, blir kunnskaper, tradisjoner og språk opprettholdt og ført videre til neste generasjon.

Bivdu

På norsk snakker vi om fiske, jakt og fangst, og har ikke noe fellesord for dette. På samisk er alt dette betegna med ett ord. "bivdu". Samisk-norsk ordbok oversetter ordet "bivdit" med: "be, anmode; jage, jakte, fange, fiske; prøve å få, streve etter". Vi kan si at man ber naturen om å gi av sitt overskudd. Av dette har vi det avleda substantivet "bivdi". en jeger, fanger, fisker. Nå finnes det en samisk fiske- og fangstorganisasjon som heter nettopp "Bivdi". På samisk blir det derfor naturlig å se fiske, jakt og fangst isolert, men vi har likevel delt den informasjonen vi har samla om forskjellige former for utmarkshøsting i tre hoveddeler, se linker øverst på sida.:

Blir tradisjonene borte?

Kombinasjonen av at vidda har blitt mer tilgjengelig for folk utafra og forskjellige former for statlige reguleringer har gjort det vanskeligere å opprettholde disse tradisjonene. Om dette fortalte daværende leder i Guovdageainnu meahcásteddjiid searvi, Johan Henrik Buljo i 2006:

Dengang da jeg vokste opp, da utnytta vi virkelig utmarka. Den var hjemmet vårt og vi brukte den som vår egen eiendom. Hver familie hadde et område som de utnytta, – myrer, vedteiger, fiskevann, enger osv. Inndelinga av disse ressrursene var en anerkjent vane blant oss, det var som en uskreven lov i samfunnet vårt. Til å frakte brukte vi kjørerein og hest.

Så kom bilveiene og med dem begynte det å komme utenforstående folk som konkurrerte med oss om utmarksressursene. Slik blei lojkalbefolkninga skjøvet bort og måtte dra lengre av gårde for å få til det daglige opphold. Dette gjorde oss mer avhengig av kjøretøy og noen av oss begynte å bruke f.eks. traktor for å ferdes i utmarka.

Så kom nye forskrifter som åpna vår utmark for utlendinger og andre. , – 5 km grense –, De skulle få utnytte disse myrene og vanna som før var vår eiendom. Slik blei vi igjen tvunget bort.

I 1978 kom ny reindriftslov. Etter denne loven blei reindrita tatt bort fra de fastboende, og på den måten mista vil transport og del av vårt livsgrunnlag. Det gjorde at folk begynte å kjøpe nymoderne transportmidler.

Motorferdselsloven nekta pss så å utføre viktige deler av vårt tradisjonelle daglige levemåte, nemlig utmarkshøsting. Uten kjøretøy kommer man ikke langt når man skal frakte bpt, fisketønner, moltebær osv. Slik er dagens situasjon.

Litteratur om utmarksbruk generelt

Arnesen, Tor og Jan Åge Riseth: Konfliktfyllda naturskyddsprocesser i Norge. Kapittel 4 i: Sandström, C., S. Hovik og E. I. Falleth. (red.): Omstridd natur. Trender och utmaningar i nordisk naturförvaltning. Borea, 2008.
Balto, Haldis: Dádjat meahcis! Davvi Girji 2009
Balto, Haldis: Vulgot meahccái! Davvi Girji 2006
Balto, Haldis: Dovdda čázadagaid! Davvi Girji 2013
Buljo, Johan Henrik:
Finnmárkkukommišuvdna – sin mandáhta ja min vuordámušat. Deanu birasvisttis, 29/10-08.
Buljo, Johan Henrik: Ođasmuvvi ressurssaid birra. Fáddačoahkkin Finnmárkkuopmodat 01.11.06.
Buljo, Johan Henrik: Áreála. Fáddáčoahkkin Finnmárkkuopmodat 19.10.06.
Buljo, Karen Marie Eira: Árbevirolaš máhttu ja oahpaheapmi. Boazoealáhusa nissonfiermádat, 2010
Buljo, Karen Marie Eira: Goađastallan ja luondduávdnasat. Sámediggi 2001
Guovdageainnu suohkan: Diehtojuohkingirjjáš Guovdageainnu suohkana (friddjasuohkana) meahcásteami birra. Guovdageainnu suohkan / Informasjonsbrosjyre om utmarksbruk i Guovdageainnu suohkan/Kautokeino kommune (frikommune). Kautokeino 1993
Hågvar, Geir: Den samiske rettsdannelse i indre Finnmark. Dieđut 2/2006.
Jebens, Otto: Det rettshistoriske og folkerettslige grunnlag for eiendomsretten til grunnen i Indre Finnmark. Dieđut 2/2010
Keskitalo, Alf Isak: Guovdageainnu suohkangirji. Kautokeino sognebok. Guovdageainnu suohkan. Kautokeino kommune. 1998
NOU 1978: 18A og 18B. Bruken av Finnmarksvidda. Miljøverndepartementet. Universitetsforlaget,
NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget
Prestbakmo, Hans: Bruken av utmarksressursene i Finnmark i dette århundret. Del III I: NOU 1994:21. Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv. Statens forvaltningstjeneste, 1994
Riseth / Solbakken: Naturbruk i Kautokeino i et kulturhistorisk lys. I: Utmark - tidsskrift for utmarksforskning 1/2010
Riseth / Solbakken / Kitti: Meahcásteapmi Guovdageainnus / Naturbruk i Kautokeino. Fastboendes bruk av meahcci i Kautokeino kommune og konsekvenser ved etablering av naturvernområder. Samisk Høgskole. 2010.
Riseth, Jan Åge: Can Traditional Knowledge Play a Significant Role in Nature Management? I: Porsanger / Guttorm (red.) “Working with Traditional Knowledge”. Diedut 2/2011.
Sametinget: Meahcci – et grunnlag for identitet, kultur og birgejupmi. Rapport fra Sametingets arbeidsgruppe for utmark, 29.februar 2016.
Schanche, Audhild: Meahcci, den samiske utmarka. I: Svanhild Andersen (red.) Samiske landskap og Agenda 21. Dieđut 1/2002
Svanberg / Tunon (red): Samisk etnobiologi. Nya Doxa 2000
Vorren, Ørnulv: Bosetning og ressursutnytting under veidekulturen og dens differensiering. I: Finnmarksvidda – natur – kultur. NOU 1978:18A.

Hva har natursenteret gjort?

Fra utstilling om fisk og fiske.
(Foto: Svein Lund)

Utstilling om planter, på Samisk videregående skole og reindriftsskole.
(Foto: Svein Lund)

– Vandreutstilling med tema fugl / fuglejakt, fisk/fiske og bruk av planter.
– Arrangert kurs om planter, snarefangst og notfiske.

Hva mer kan natursenteret gjøre?

Fra utstilling om jakt og fiske, Elgå nasjonalparksenter, Engerdal i Hedmark.
(Foto: Svein Lund)

Fiskeredskap og utstyr utstilt i sjøsamisk museum, Builuovta, Unjárga/Nesseby
(Foto: Svein Lund)

– Arrangere seminar om naturbruk og naturforvaltning
– Utstilling av jakt- og fiskeutstyr som er brukt lokalt.
– Bilder fra høsting av naturen gjennom tidene.
– Kurs om forskjellige former for tradisjonell fangst.
– Utstilling som viser debatten omkring naturbruk i Guovdageaidnu og regelverket for denne.

Aktuelle samarbeidspartnere

– Sámi allaskuvla
– RiddoDuottarMuseat
– Sámi bivdo- ja meahcástansearvi
– Fefo
– Andre med kunnskaper om naturbruk i Guovdageaidnu før og nå.