Planter i Guovdageaidnu og Finnmark

Vi har laga en oversikt over en stor del av plantene som vokser i Guovdageaidnu og ellers i Finnmark, med bilder, norske, samiske og latinske navn og informasjon om hva de enkelte plantene kan brukes til.

Dersom navnet på ei planta står med vanlig skrift, vokser denne i Guovdageaidnu. Dersom navnet står med kursiv skrift, betyr det at den vokser i Finnmark, men ikke er registrert fra Guovdageaidnu.

Sopp, lav
Alger, moser
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, løk, konvall, marihand
Siv, starr, gras

Nyere vitenskapelig inndeling regner ikke sopp, lav og noen alger med til planteriket, men vi tar dem likevel med her. Dette er også litt forenkla da noen av disse familiene nå er delt i flere familier.

Samisk og annen taksonomi

Den inndelinga av planter (og dyr) som i dag vanligvis brukes i vitenskapen, bygger på systemet som den svenske botanikeren Carl von Linne bygde opp på 1700-tallet. Men dette er ikke den eneste inndeling eller taksonomien som finnes over forskjellige arter. I boka Šaddonamahusat er det gjengitt en skjematisk samisk taksonomi ut fra hvordan samer tradisjonelt har delt inn plantelivet. Her viser vi denne med noen eksempler på hvordan noen kjente planter blir plassert i det samiske systemet og i det som nå er vanlig i botanisk vitenskap.

Registrering av planter i Guovdageaidnu

Den beste informasjonen om hvor i Norge forskjellige plantearter vokser finner man i Artsdatabanken. I Guovdageaidnu er det dessverre gjort begrensa registeringer.

I en artikkel i det botaniske tidsskriftet Blyttia i 2014 skriver botanikerne Torbjørn Alm og Oddvar Pedersen om planteregistreringer i Guovdageaidnu:
Guovdageaidnu/Kautokeino.
Dette er landets største kommune, med et areal på 9707 km². Som det fremgår av kartene, er den svært ujevnt undersøkt. Det som finnes av karplantebelegg, er i all hovedsak samlet langs de to hovedveiene gjennom kommunen. Store og tildels svært avsides arealer inne i de veiløse viddetraktene er ytterst dårlig kjent, eller helt uutforsket. Floralister finnes bare for noen enkeltlokaliteter og små delområder. Etter at Alta-Kautokeino-utbyggingen var vedtatt, ble det utført omfattende botaniske undersøkelser både i og utenfor utbyggingsområdet, men forholdsvis lite er kommet på trykk (Skifte 1982, Elvebakk & Mølster 1982, Elvebakk 1984, Alm 1990a). Alm (1992f) gir noen floristiske opplysninger fra et svært avsides område ved Áhkkanasjohka, sørøst i kommunen, mens Alm & Vange (1998) omtaler et lett tilgjengelig samisk kulturlandskap ved Heammonjávvi. Alm & Sommersel (1998a) undersøkte vannfloraen langs deler av Guovdageaineatnu/Kautokeinoelva ovenfor kirkestedet, mens Alm (2013b) har undersøkt plantelivet på noen avsidesliggende fjellrevhi. Granmo (1988) beskriver plantelivet i Goahteluoppal-trakten, aller øverst i vassdraget. Botaniske opplysninger fra kommunen finnes også hos Strann et al. (2006).

Vi ønsker å bidra til å bedre registreringa, og oppfordrer alle til å melde inn plantefunn til Artsobservasjoner.

Se også artikkelen Velkommen til Finnmarksvidda

Mat, medisin og annen nytte

Her er bare ganske kort informasjon om hva hver plante kan brukes til.
Dersom du vil bruke disse plantene til matretter eller medisin, tilrår vi at du også bruker andre kilder som gir mer presis informasjon.

Matplanter

Mange planter kan brukes til mat og drikke. Her er noen eksempler:

Mat og drikke fra naturen

Medisinplanter

Oversikt over en del sjukdommer og lidelser, og planter som har vært brukt mot hver av dem. Mer informasjon står under den enkelte plante i oversikten over her, og ennå mer finnes i oppslagsbøker eller på nettet, særlig Urtekilden.

Medisinplanter fra naturen

I oversikten vår er det både med lokale og andre samiske tradisjoner i bruk av planter og bruk som er kjent fra andre områder og fra vitenskapen. Når det gjelder medisinplanter i samisk tradisjon vil vi særlig tilrå Håkan Tunons artikkel Botemedel innom samisk medicin fra boka Samisk etnobiologi. I denne artikkelen står den mest omfattende lista vi til nå har funnet over plantearter brukt i samisk medisin. Denne lista er bare på svensk og latin, vi har her også oversatt til norsk og samisk og avgrensa til de artene som er viltvoksende i samiske områder.

Planter i samisk medisin

Annen bruk av planter

Planter til brensel, materiale for bygging og duodji, isolasjonsmateriale, plantefarging, skogras m.m.

Annen bruk av planter

Kilder

Nettsteder
Artsdatabanken. Søk på arter
Hjelmstad, Rolv: Urtekilden
Nordaflora
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Norsk botanisk forening
Nyttevekster

Bøker og tidsskriftartikler:
Aikio, Samuli: Šaddonamahusat. Čálliidlágádus 2005
Alm, Torbjørn: Anárjohka - gamle enger med østlig blomsterprakt. Ottar 1-1996
Alm, Torbjørn: Eteriske oljer. Ottar 2-2017
Alm, Torbjørn: Flora og vegetasjon i utvalgte deler av Alta-Kautokeino vassdragets nedbørsfelt. Tromura 66 1990
Alm, Torbjørn og Pedersen, Oddvar: Hvor godt er karplantefloraen i Norge kartlagt? 1 – Finnmark. I: Blyttia 3-2014
Alm / Sortland (red.): Spiselige planter. Ottar 3-2008. Tromsø Museum
Arnesen, G., Westergaard, K. B. & Aalerud, C. Handlingsplan for karplanter antatt truet av Alta – Kautokeino utbyggingen.
Arnesen, Geir: Hengegras i Alta-Kautokeinoelva. Status 2013. Ecofact 2015
Dahl, Ove: Floraen i Finnmark fylke. Nyt magazin for naturviderskaberne. 1934
Dunfjeld, Sigbjørn: Nyttevekster i samisk tradisjon. Sopp og nyttevekster, 2011. Del 1 Del 2
Elvebakk, Arve: Flora og vegetasjon i utbyggingsområdet ved Alta/Kautokeino-vassdraget-1 : Økologi, innvandringshistorie og bestandsstatus for masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica). Tromura Naturvitenskap nr. 42 1984
Elvebakk, A. 2006. Status for populasjonen av masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica) i Virdneguoika - september 2006.Rapport til Statkraft AS.
Elvebakk, A. & Mølster, L. 1982. Foreløpig rapport til Norges vassdragsvesen fra Universitetet i Tromsø. Tromsø Museums botaniske undersøkelser i reguleringsområdet ved Alta/Kautokeino-vassdraget sommeren 1982. Polarflokken 6: 90–114.
Fylkesmannen I Finnmark (2011-2015). Handlingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark. Hengegras (CR), altaihaukeskjegg (VU), russearve (VU), polarflokk (CR), kvitsjøsalturt (EN), tatarsmelle (CR), finnstjerneblom (VU), pomorstjerneblom (CR), kolastjerneblom (CR) og finnmarksvineblom (CR).
Gundersen, Ågot: Soppretter. Norli 1941
Gunderson, Inger: Blomster i Nord. Fungi flora 2016
Gunnerus, Johan Ernst: Flora Norvegica. 1766. Ny utgave med kommentarer: NTNU 2016.
Hjelmstad, Rolv: Medisinplanter i Norge. Urtekilden 2012
Holmboe, Jens: Gratis mat av ville planter. Cappelen 1941. (Faksimile utgitt 2016)
Huuva, Greta: Luondu lea mu gievkkan / Naturen er mitt kök. Varda 2014
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon: floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 Universitetsforl. 1974
Ingmanson, Inger: Kan man äta sånt? Norstedts, 2014
Kalf-Hansen, Rune / Sundgren, Lisen: Det vilda köket. Bonnier 2016
Lid, Johannes & Dagny Tande: Norsk flora. Det norske samlaget.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter : uppslagsbok med över tusen växter : historik om svensk medicinalväxtodling. Calluna 2011
Lukkari, Heikkiarmas: Guobbarat, sámmálat, jeahkálat. Čálliidlágádus 2011
Lukkari, Heikkiarmas / Toivo: Šattut Sámis. Davvi Girji 2006
Lukkari, Pekka: Ealliid ja šattuid namahusaid sámi-suoma sátnegirji / Suomi-saame sanakirja eläinten ja kasvien nimistä. Samii Girji 1990
Lund, Svein: Velkommen til Finnmarksvidda! Blyttia 1-2023
Murud, Marit M. Eira: Jahki Sámis / Året i Sápmi. ČálliidLágádus 2012/2015.
Mæhlum / Hensley: Fra naturens spiskammer. Gyldendal 2016
Norman, Edle Catharina / Railo, Sofie Grøntvedt: Norges spiselige planter og bær, Stenersen 2015 Nylén B., Sopp i Norden og Europa, Landbruksforlaget,
Olsen, Ingunn: Šattut - planter. Iđut 2011
Qvigstad, Just Knut: Lappische heilkunde. Institutt for sammenlignende kulturforskning 1932
Qvigstad, Just Knut: Lappiske plantenavne (Nyt Magazin for Naturvidenskap, B.39). 1901
Sárá, Máret: Luođu láhjit. Borramuš- ja dálkkasšattut. Davvi Girji 2012
Sokki, Risten: Gal rieban guoddá suvlli eahkedii. Davvi Girji 2000
Solbakk, Aage: Naturen leger -guvhlláruššan. En innføring i samisk folkemedisinsk tradisjon. ČálliidLágádus 2010.
Tunon, Håkan: Botemedel innom samisk medicin. I: Svanberg, Ingvar og Tunon, Håkan: Samisk etnobiologi. Nya Doxa 2000
Šattut: Muhtun árbevirolaš borramuš- ja dálkkasšattut Porsáŋggus. Porsáŋggu Sámi giella- ja kultuguovddáš 2008
Tallberg, Sami: Vilda örter - Kokbok. Pagina 2014
Warenberg, Kristina: Boazoguohtoneatnamiid šattut. / Flora i reinbeiteland. Landbruksforlaget 1997

Film
Mikkelsen, Anstein: Naturens glemte skatter – "Ginseng",luktegrass og vannsnus / Luonddu vajálduvvon ovddut –"Ginseng", háisuinniit ja čáhcesnuvsa. Iđut 2006
Min muorrašlájat = Soahki, Reatká, Gaskkas, Beahci, Guossa. NRK-Sámi Radio 1998
Somby, Niillas: Soagis sállenii
Spik, Laila: Samisk kultur och naturmedisin. Hur tar vi vara på naturens gåvor? Rosander, udatert.
Darfegoahtehuksen dološ vuogi mielde / Torvgammebygging på tradisjonelt vis. RiddoDuottarMuseat / Árbediehtu 2010.
What is chaga? Learn Why It's a Top Superfood Mushroom

Hva har natursenteret gjort?

– Vi har gjennomført ei rekke kortkurs om nytteplanter, både åpne kurs og på bestilling fra skoler.
Her finner du presentasjon fra et av kursa på norsk og på samisk, lister over Planter i Guovdageaidnu, Planter på Boaronjárga, Planter mellom grunnskolen og elva og Planter nær Kulturhuset
– Vi har samla og systematisert samiske plantenavn, og disse er nå lagt inn i Artsdatabanken.
– Vi har arrangert kurs om hvordan man bruker og bidrar til Artsdatabanken.
– På vandreutstillinga har vi utstilt bilder av planter med kort orientering om hva de kan brukes til.

Hva mer kan natursenteret gjøre?

– Lage digital utstilling / nettsider med egen side for hver art, omtrent som på dette bildet fra Hardangervidda nasjonalparksenter, men utvida med flere språk og informasjon om bruk av plantene.
– Utvide informasjonen på nettsida om bruk av planter, om hva som er typiske voksesteder, sjeldne og trua planter og hvordan planteveksten blir påvirka av inngrep, reinbeite og klimaendringer
– Utvide kurstilbudet til mer omfattende kurs
– Lage lokal botanisk hage