Guovdageainnu meahcceguovddáš
Natursenter i Kautokeino

Forprosjektrapport

8. Organisering, utbygging og finansiering

8.1. Organisasjonsform

Et natursenter kan være eid og organisert på flere måter. Det kan være drevet av kommunen, av en eksisterende institusjon eller organisasjon, eller det kan organiseres som en sjølstendig juridisk enhet, med et styre som har juridisk og økonomisk ansvar for drifta. Vi mener det beste er å bygge opp natursenteret som en sjølstendig enhet, både fordi det gir best mulighet for at mange kan engasjere seg i arbeidet, og fordi det gir mest ryddige forhold økonomisk. Det vil gjøre det lettere å søke ekstern finansiering enn om senteret skulle være underlagt en eksisterende institusjon eller organisasjon.

For en sjølstendig juridisk enhet ser vi følgende alternativer:

8.1.1. Forening

Mostun natursenter i Stavanger er drevet av Naturvernforbundet i samarbeid med tre andre organisasjoner. Slik så bygget ut da disse overtok det i 2011.
(Foto: Erik Thoring)

Natursenteret kan drives av en eksisterende forening, eller det stiftes en egen forening, f.eks. «Guovdageaidnu meahcceguovddášsearvi», med personlig medlemskap og kontingent. Organisasjonen velger blant sine medlemmer et styre som står ansvarlig for drifta.

Dette kan være en aktuell organisasjonsmodell, men vi heller i retning av at det er bedre med en modell der organisasjoner og institusjoner deltar og forplikter seg.

(Undersøke om det er problemer for ei forening å drive større økonomiske tiltak, bl.a. om valgte styremedlemmer kan bli stilt personlig økonomisk ansvarlig. Hvorfor skiller foreninger ut f.eks. bygninger som egne stiftelser?)

8.1.2. Aksjeselskap

Gaula natursenter er et aksjeselskap
(Foto: SL)

Privatpersoner, selskaper og institusjoner tegner aksjer, og får innflytelse etter hvor stor prosent de har av aksjene. Aksjer kan i utgangspunktet bli kjøpt av hvem som helst, og de kan bli solgt videre uten at stifterne har kontroll på dette, men det er mulig dette kan begrenses i vedtekter som vedtas ved opprettinga. Aksjeselskap er i første rekke en organisasjonsform for kommersielle bedrifter, og etter vår mening ikke egna for institusjoner som natursenter.[1]

8.1.3. Stiftelse

Stabbursnes naturhus er en stiftelse med lokale og regionale eiere.
(Foto: BG)

Ved oppretting av en stiftelse skyter institusjoner, organisasjoner og/eller enkeltpersoner inn stiftelseskapital.[2]Det er de opprinnelige stifterne som avgjør om man vil slippe inn flere eiere.

I motsetning til aksjeselskap kan ikke de som har skutt inn penger selge sin del videre, kapitalen er overdratt til stiftelsen en gang for alle: Lov om stiftelser, §3: Når stiftelsen er opprettet, jf. §2, har oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen.

Det er to typer av stiftelser, alminnelig og næringsdrivende. For natursenteret ser det ut til å være mest aktuelt med alminnelig stiftelse. Det kreves da en grunnkapital på minimum 100000 kroner. Stiftelsen skal ha et styre. Møtet som oppretter stiftelsen vedtar vedtekter, som bl.a. avgjør hvordan styret skal velges.

8.1.4. Kommunalt/interkommunalt selskap

Ferder nasjonalparksenter på Tjøme er et interkommunalt selskap med Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg kommune som eiere
(Foto: SL)

Dette er mest aktuelt i forbindelse med nasjonalparksenter, som et samarbeid mellom kommunene Guovdageaidnu og Karasjok. (Men et nasjonalparksenter kan også godt være en stiftelse, eller en del av en stiftelse.)

8.1.5. Del av etablert institusjon

Er det aktuelt å forsøke å få natursenteret som del av RiddoDuottarMuseat?
(Foto: SL)

Flere har spurt om vi trenger å danne noe nytt, eller om natursenteret kan bli en del av en institusjon som allerede finnes i Guovdageaidnu kommune. Det mest aktuelle er da RiddoDuottarMuseat og Sámi allaskuvla / Samisk høgskole. Det kan kanskje spare noe administrasjon og formaliteter (trenger ikke eget org.nr. og bankkonto), men vi har tre innvendinger. Det ene er at natursenterets arbeidsområde vil måtte bli innsnevra til rammene for institusjonen. Det andre at vil måtte konkurrere om pengene med andre deler av samme institusjon. Det tredje er at det vil umuliggjøre ei lokal styring av senteret.

Vi innstiller primært på at natursenteret opprettes som stiftelse. Eksempel på vedtekter følger som vedlegg 4.

8.2. Finansiering

Hardangervidda nasjonalparksenter viser her hvilke institusjoner og bedrifter som har bidratt til finansieringa av senteret.
(Foto: SL)

Når forprosjektet er avslutta vil det ikke være noen penger i kassa for videre arbeid. Fra organiseringa av senteret som organisasjon/selskap/stiftelse vil man da måtte finansiere det videre arbeidet gradvis. I oppbyggingsfasen vil hovedformen for finansiering måtte være forskjellige former for støtte fra offentlige og private institusjoner. Først seinere, når man har noe mer å tilby, vil egne inntekter kunne utgjøre en større del av budsjettet.

Søknader som gjelder informasjon om Øvre Anárjohka nasjonalpark bør samordnes med det lokale nasjonalparkstyret.

8.2.1. Stiftelseskapital

Ved oppretting av stiftelse regner vi med at det vil være mulig å få inn en stiftelseskapital fra deltakende organisasjoner og institusjoner på mellom 100000 og 200000 kr. Dette vil bare være tilstrekkelig til at man kan tilsette en daglig leder i deltidsstilling for å ordne formaliteter og søke mer tilskudd.

8.2.2. Støtte til utstillinger og informasjonstiltak

Det kan f.eks. være aktuelt å søke støtte til egen utstilling om reindrift. Her fra Tromsø museum.
(Foto: SL)

Fra Miljødirektoratets støtteordninger kan alle institusjoner som jobber med naturinformasjon søke om tilskudd til utstillinger og informasjonstiltak.[3] Søknadsfristen er i midten av januar hvert år, og man bør ta sikte på å få inn en søknad i januar 2018 om oppbygging av noen prioriterte flyttbare utstillinger. Disse kan da settes opp i midlertidige leide lokaler, eller på annet offentlig sted, for å flyttes når vi etter hvert får eget bygg. Spesielt aktuelt er dette for digitale utstillinger og fotoutstillinger, samt for utvikling av nettstedet meahcci.info.

8.2.3. Prosjektstøtte

Den naturlige skolesekken er en aktuelt sted å søke prosjektstøtte

Man kan søke støtte til bestemte prosjekter fra offentlige institusjoner som Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet (Reindriftsforvaltninga), SNO, Artsdatabanken, Den naturlige skolesekken, Den kulturelle skolesekken, m.fl. Dette kan gjøres både med og uten egne lokaler.

8.2.4. Driftsstøtte

Miljødirektoratets hovedkontor i Trondheim.
(Kilde: Wikipedia)

Det kan være aktuelt å søke driftsstøtte fra kommunen, FeFo, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Miljødirektoratet og Sametinget. Slik driftsstøtte kan søkes også før man har egne lokaler. Driftsstøtte kan gjelde natursenteret generelt, eller bestemte oppgaver man påtar seg, som f.eks. turistinformasjon.

Autoriserte besøkssenter for nasjonalpark, våtmark, rovdyr og verdensarv kan søke om et årlig grunntilskudd. Tilskuddet skal dekke daglig ledelse, administrasjon, planlegging og gjennomføring av senterdrift, informasjonstiltak, naturveiledning m.v. Det er Miljødirektoratet som gir autorisasjon, og man kan søke på å bli autorisert som flere typer av besøkssenter. Grunntilskuddet i 2017 er på 1 000 000,- kr pr. senter. Man må først søke om autorisasjon og det må undersøkes for hver type besøkssenter når man kan søke. For noen typer vil bare direktoratet behandle søknader som kommer etter at de har hatt utlysning.

Når man har fått autorisasjon åpner dette også for å kunne søke på andre støtteordninger:
Autoriserte besøkssenter kan søke om tilskudd for å etablere ekstra tilbud for publikum i senter som har potensial for stor publikumstilstrømning og samarbeid med reiselivet. I tillegg kan autoriserte besøkssenter søke kompetansetilskudd til oppgaver som nøytrale kunnskapsformidlere / kompetansesenter. Naturveiledning er en viktig del av tilbudet i besøkssenter og det vil bli lagt vekt på tiltak for å øke naturveiledning ved besøkssentra.

8.2.5. Investeringer i bygg

Nordland nasjonalparksenter i Saltdal har fått et fint nybygg.
(Foto: SL)

Oppføring og innredning av bygg, evt. kjøp eller leie, oppussing og innredning av eksisterende bygg vil kreve offentlig støtte gjennom Miljødirektoratets finansieringsordning for nasjonalparksenter og/eller bidrag fra institusjoner som kommunen, fylkeskommunen, Sametinget, Innovasjon Norge eller andre. Det kan være aktuelt å samlokalisere med andre offentlige eller private institusjoner ved oppføring av nybygg, men det vil likevel være behov for egen finansiering av bygninger og utstyr.

8.2.6. Inngangspenger og salg

I et natursenter kan man selge naturprodukter, kart, bøker, t-skjorter med logo, og mye annet. Her fra natursenteret i Kilpisjärvi.
(Foto: SL)

Når man får egne lokaler kan man ta inngangspenger av turister. Man kan også ta betalt for ekstra tjenester som guiding inne og ute, filmvising osv. For lokalbefolkninga bør det i prinsippet være gratis adgang, men man kan ta frivillig betaling med bøsse ved inngangen.

I resepsjonen bør det være salg av bøker, musikk, film, naturprodukter, duodjiprodukter og suvenirer. I vedlegget om erfaringer fra andre senter er det nevnt en del eksempel på hva som kan selges.

8.2.7. Salg av tjenester

Ettersom natursenteret bygger opp kompetanse kan det være aktuelt å selge konsulenttjenester til andre natursenter, skoler, offentlige og private institusjoner.

8.2.8. Samarbeid og sponsing

Nordnorsk vitensenter i Tromsø har mottatt mye sponsorstøtte fra næringslivet, og giverne blir takka på dette oppslaget i inngangen.
(Foto: SL)

I resepsjonen til natursenteret bør det være plass for at lokale organisasjoner og bedrifter får egen betalt plass for å informere om sin virksomhet. Det kan være aktuelt å søke private fond, selskaper og enkeltpersoner om sponsing, men man må passe på at ingen blir dominerende. Man bør ikke ta imot støtte dersom det blir stilt vilkår om innretninga på senteret eller at det må reklamere for naturskadelig virksomhet.

Som ledd i finansieringa kan det være aktuelt med en modell der forskjellige institusjoner binder seg til å bidra til finansieringa mot at de får til disposisjon kontor- og/eller utstillingsplass.

8.3. Trinnvis utbygging

Et natursenter som inneholder de utstillingene og aktivitetene som er nevnt her må bygges opp gradvis, ettersom man gjør erfaringer, knytter til seg kompetanse på forskjellige områder og ikke minst sikrer finansiering av forskjellige tiltak. Man må ta et trinn om gangen og vise at man klarer å gjøre noe bra på et trinn før man søker finansiering til det neste.

Det trengs både lokale og personale, men i oppbyggingsfasen bør man først prioritere personale. Tilsatt personale vil kunne gjøre mye uten faste lokaler, mens lokaler uten råd til å tilsette folk kommer det lite ut av.

Derfor ser vi for oss ei utbygging videre i fire hovedtrinn. Det er ikke noe absolutt grense mellom disse trinna, og noen tiltak kan bli forskjøvet fram eller tilbake.

8.3.1 Forprosjekt

Forprosjektet starta tidlig i 2016. Oppgavene i forprosjektperioden er omtalt tidligere i denne rapporten. Når denne rapporten er publisert og presentert på nettet, i brev til aktuelle samarbeidspartnere, på åpent møte og i media, vil forprosjektet bli avslutta. Da gjenstår bare å avslutte regnskapet og vi regner med at dette vil bli gjort i løpet av oktober 2017.

8.3.2. Interimstyre

Det neste trinnet etter at forprosjektet er avslutta kan være oppretting av et interimstyre. På grunnlag av forprosjektet kan interimstyret avklare organisasjonsform for natursenteret og få med sambarbeidspartnere til å gå inn i en fast organisering av natursenteret som institusjon. Interimstyret kan bestå av interesserte enkeltpersoner fra forskjellige miljø, som ikke formelt trenger å representere organisasjoner eller institusjoner. Det vil ennå ikke være en formell organisasjon, kan ikke få eget organisasjonsnummer og bankkonto, og må derfor ha en eksisterende organisasjon/institusjon til hjelp med regnskap og formaliteter i interimperioden. Interimperioden bør ikke vare for lenge, i alle fall mindre enn et år.

Interimstyret bør innstille på prioriterte oppgaver på grunnlag av de mulighetene som er skissert i forprosjektet. Det bør også starte arbeidet med kontakt med aktuelle finansieringskilder.

8.3.3. Stiftelse uten eget lokale

Vi tenker oss at denne perioden starter med at et konstituerende møte av organisasjoner og institusjoner som vil delta etablere stiftelsen (evt. annen organisasjonsform) formelt, vedtar vedtekter og velger styre. Styret registrerer så stiftelsen i Brønnøysundregisteret og oppretter bankkonto.

Den første tida etter at stiftelsen er danna, vil det trolig ennå ikke være egne lokaler for utstillinger og mottak av besøkende. Det kan likevel gjøres en god del aktiviteter som synes i lokalsamfunnet og på internett, samtidig som man arbeider for å kunne gå videre til neste trinn.

8.3.4. Natursenter i leid eller kjøpt lokale

Nasjonalparksenteret for Øvre Pasvik ligger i NIBIOs lokaler på Svanvik.
(Foto: SL)

8.3.5. Natursenter i eget lokale

Naturum Laponia blei innvia i 2014 og kosta 60 mill. SEK.
(Foto: SL)

Dersom det er mulighet til snarlig finansiering, kan det være mulig å hoppe over trinn 3, og gå direkte fra senter uten egne lokaler til bygging av eget bygg.

8.4. Rom- og arealbehov

Natursenteret bør bestå av et hovedbygg i kommunesenteret (Márkan), og evt. avdelinger i Máze og Láhpoluoppal, samt uteavdelinger knytta til naturstier og steder for kursvirksomhet (eks. Fárpaljávri, Buletjávri, Čabardasjohka).

8.4.1. Hovedbygget – egenskaper og funksjoner

En av mange tilbud i hovedbygget bøbør være en kafeteria med lokal mat, som her i Naturum Laponia
(Foto: SL)

Dersom det blir bygd et nytt hovedbygg for natursenteret, bør det bygges som et miljøhus, med løsninger for energi- og materialbruk som kan være et forbilde for andre bygg, og som kan brukes til å demonstrere miljøvennlige byggeløsninger. Energien bør komme fra kilder som jord- og solvarme, og man bør også ha en avfallshandtering som gir minimalt avfall. (Utprøving av nye tiltak kan kanskje også bidra til finansieringa.)

Her følger ei liste over aktuelle funksjoner ved bygging av eget bygg. Ved lokale i eksisterende bygg kan man bli nødt å redusere på noe av dette, evt. at funksjonene blir fordelt på leie flere steder.

Inne:

Ute:

8.4.2. Mulige lokaler og tomter for natursenter

A. Eksisterende lokaler, evt. med ombygging og/eller tilbygg

Kulturhuset
(Foto: SL)

Tømrerhallen på Samisk videregående skole og reindriftsskole kunne være egna som utstillingslokale.
(Foto: SL)

Industribygget er ledig men dårlig egna.
(Foto: SL)

På bildet ses to lokaler som våren 2017 sto tomme, t.v. de tidligere lokalene til Coop Byggmix, t.h. tidligere forretningslokale (Hætta).
(Foto: SL)

Forprosjektet på inspeksjon for å se om de tomme forretningslokalene under lensmannskontoret kan egne seg
(Foto: SL)

Kommunens eneste bank flytta ut i 2016, og siden har lokale vært til leie
(Foto: SL)

Tidligere tannlegekontor ligger sentralt i bygda, men er ikke særlig egna til natursenter.
(Foto: SL)

Boddu er tidligere kafe og diskotek og skiltet om diskotek henger fortsatt på veggen. Dette kan være et aktuelt lokale.
(Foto: SL)

Alfreds Kro er et av de lokaler som har vært ledige tidligere i forprosjektperioden. Det er nå solgt og derfor trulig ikke aktuelt, sjøl om det er lite brukt.
(Foto: SL)

Her er tatt med både midlertidige og permanente lokaler. I flere av de aktuelle løsningene kan det være aktuelt å starte med et eksisterende bygg for så seinere å bygge nytt ved sida.
Sted Kommentar Aktuelt?
Boddu Tidligere kafe/pub midt i bygda. I privat eie men ikke i bruk. Mulig å utvide med påbygg eller nybygg på tomta. Eier er åpen for å leie ut eller selge videre til oss. +
Videregående skole Gamle skolebygg og/eller tomt kan være aktuelt når det blir bygd ny skole. Nybygg har lenge vært under planlegging. Høsten 2017 blei det opplyst at regjeringa vil gå inn for nybygg i samlokalisering med Beaivváš teater, men det er ennå ikke avklart når bygginga vil starte. Det er derfor ikke mulig å si når den gamle skolen vil bli fraflytta, hvor stor del av denne som blir sanert, og om det blir stående igjen noen bygninger som kan være aktuelle for leie. +
Gamle NRK-bygg Fin plassering i naturen. Ca. 200m2. Virker svært upraktisk for utstillinger. Mulig byggetomt for utviding. Står tomt og er avertert til salgs. -
Kulturhuset Deler er for tida stengt pga. dårlig bygg. Taket er nå skifta ut, men det trengst mye mer arbeid. Først aktuelt dersom Beaivváš får eget bygg. Krever deretter oppussing og evt. ombygging. ?
Industribygget ved kulturhuset Ca. 400m2.Vi har sett på det. Dårlig tilstand, dyrt og lite egna. -
Forretningslokale under lensmannskontoret Ca. 400m2. Vi har sett på det. Kan være aktuelt dersom utleier pusser opp og setter ned prisen. Kan evt. kombineres med tomme lokaler etter Kafe Risku. ?
Gamle Byggmix Lokale kunne være brukbart, kanskje litt lite. -
Alfreds Kro Har lenge vært til salgs. Er solgt. Trenger mye ombygging. -
SIVA-bygget Mattilsynet har redusert sitt leieareal. Det ledige er fint til utstillinger, men mangler vann og toalett. Kunne vært aktuelt som midlertidig lokale, evt. permanent dersom Mattilsynet med tida flytter ut. ?
Tidligere bankkontor i kommunehus Ledige lokaler til leie, trolig dårlig egna. -
Tidligere tannlegekontor Dårlig bygg og små rom, ikke egna til utstillinger. Solgt. -

I tillegg til alternativa i tabellen har vi undersøkt følgende steder som viser seg å ikke være aktuelle da de nå er opptatt til andre formål: Bulitjávri, Forsvarets bygg.

B. Tomt for nybygg

Ei aktuell tomt er mellom Sivabygget og Gilišillju. Men som bildet viser er dette utsatt for flom, og det gjør at det må fylles på mye masse før man kan bygge her.
(Foto: SL)

Aktuell tomt: Ved krysset mellom Gálaniitoluodda og vegen til Buletjávri.
(Foto: MJH)

Fin tomt: Det tidligere bygget til NRK er dårlig egna til utstillinger, men ligger på ei av de fineste tomtene i bygda.
(Foto: SL)

Sted Kommentar Aktuelt?
Gálaniitoluodda Det er aktuelt å bygge ved krysset med Gálaniitoluodda, på høgre side når man kjører mot Bulitjávri. Dette er ved endepunktet for Nordkalottruta, og det er flere turistaktiviteter i nærheten. +
Boaronjárga / museumstomta Ideelt for nybygg pga. sentral plassering og nærhet til museet. Kan evt. kombineres med bruk av deler av SIVA-bygget. Pga. flomfare må det bygges uten kjeller og det må trolig fylles på omkring en meter. Kan kombineres med lokal natursti og evt. fugletårn på Boaronjárga. +
Gamle NRK-bygg Fin plassering i naturen. Ca. 200m2. Virker svært upraktisk for utstillinger. Mulig byggetomt for utviding. Står tomt og er avertert til salgs. -

8.4.3. Avdeling Máze

Altadammen er et av de største naturinngrepa som er gjort i Finnmark.
(Foto: SL)

I 1974 reiste befolkninga i Máze seg i protest mot planene om å demme ned bygda
(Foto: Vidar Knai / NTB)

Plassering i bosenter eller gamle skoleinternat?

8.4.4. Avdeling Láhpoluoppal

Láhpoluoppal skole var i drift fra 197? til 2012.
(Foto: Hasvik skole)

I 2006 var det ennå et titall elever ved Láhpoluoppal skole, da samiskelever fra Hasvik og Breivikbotn var på besøk. Her viser rektor Kirsten Susanne Logje en gammemodell som skolen hadde laga.
(Foto: Hasvik skole)

8.5. Markedsføring

Både i utrednings-, oppbyggings- og driftsfasen er det viktig å ha en god markedsføring av tilbudet til natursenteret. Denne må planlegges ut i fra at det må være samsvar mellom medium, innhold, språk og målgruppe.

8.5.1. Markedsføring av prosjektet.

Plakat om åpent møte om forprosjektet.

Målsettinga er å få organisasjoner, institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner til å delta i arbeidet, bidra med informasjon, gjenstander, bilder og økonomiske bidrag. Dette er både retta mot lokale interessenter og mot organisasjoner, institusjoner og bedrifter på fylkes- og landsplan.

Metoder:

8.5.2. Markedsføring av kurstilbud

Plakat om kurstilbud 2017
(Laga av MJH)

De kursa vi har hatt hittil har vært markedsført gjennom:

Med dette har vi fått en del deltakere til kurs, men vi kunne godt hatt flere deltakere og vi har hørt om flere som gjerne ville deltatt, men ikke visste om det i tide. I to tilfelle har kurs blitt avlyst pga. lite påmelding. I framtida bør vi tenke mer systematisk på kunngjøring, både i god tid og med påminning nokså kort tid før kursa starter.

Det har flere ganger kommet deltakere utafra, noe som viser at med kunngjøring i god tid er markedet større enn Guovdageaidnu kommune.

8.5.3. Markedsføring når Natursenteret er etablert

Samarbeid med Nordnorsk reiseliv kan bli viktig for markedsføring av natursenteret

Nord-Norsk Reiseliv
Vi har vært i kontakt med Nord-Norsk Reiseliv ved kontoret i Alta, og fått gode tips om markedsføring. De utgir årlig Reiseguide for Nord-Norge, og natursenteret vil kunne komme med i denne samt på NNR sine nettsider, mot en årlig avgift på mellom 2500 og 5000 kr. etter hvor mye plass vi vil ha. Denne kommer ut på flere språk og spres i stort opplag. De deltar også i forskjellige reiselivsmesser i Norge og andre land, og slik kan natursenteret bli gjort kjent på steder der det ikke ville hatt kapasitet til å delta aleine.

Nord-Norsk Reiseliv har to spesielle prosjekter som kan være aktuelle for oss: Samarbeid med Sverige/Finland og Samisk reiseliv. De sier at for markedsføring av et natursenter i Guovdageaidnu vil det i tillegg til det NNR kan gjøre være viktig at man har en lokalt fungerende turistinformasjon hele året, som også har godt fungerende internettsider, og at man har nært samarbeid med lokale reiselivsbedrifter.

NNR har bra oversikt over hva turister etterspør. De sier at trenden er ikke-motorisert turisme. Det er relativt få turister som leier snøskuter eller ATV, flere er interessert i å gå i fjellet, men da etterspør de trygge merka løyper og overnattingsmuligheter. Løypa mellom Alta og Karasjok er svært populær, men det henger sammen med at det er gode overnattingsmuligheter, og lett å finne fram. Guovdageaidnu har ikke noe tilsvarende, og Statens Fjellstuer er stort sett lagt ned uten at det har kommet noe godt tilbud i stedet. De sier også at det er økende interesse for å sykle i terrenget, f.eks. etter gamle veger og barmarksløyper.

Egne brosjyrer
Man kan lage og trykke opp brosjyrer enten helt sjølstendig, eller som ledd i Miljødirektoratets serie for nasjonalparksenter. Disse kan da legges ut på andre nasjonalpark-/ natursenter, reisebyrå, turistinformasjoner, overnattingssteder osv. Brosjyrene bør også være tilgjengelig for å lese/laste ned over internett.

Egne nettsider / sosiale medier
Her har vi allerede lagt et ganske bra grunnlag, men sidene må sjølsagt omarbeides mye når forprosjektet er avslutta og natursenteret etablert. Det er viktig at senteret hele tida har en som er ansvarlig for at nettsida er oppdatert og at ny informasjon og bidrag fra publikum og samarbeidspartnere blir lagt ut raskt.

Senteret bør også ha ei Facebookside for aktuelle hendinger og for tilbakemelding og forslag fra publikum. Denne må også redigeres aktivt, bl.a. for å hindre misbruk.

Av disse er nettsida den viktigste, fordi det er der man skal få den grunnleggende informasjonen.

Bruk av andre media
Natursenteret bør aktivt kontakte aviser, tidsskrifter og blader for å få dem å skrive. Det gjelder både reportasjer om oppbygginga av senteret og utstillinger, og for dagsaviser og radio/TV/internettmedia også om kurstilbud og aktuelle hendelser. Bl.a. kan man forsøke å få noe inn i blader som deles ut gratis til flypassasjerer og andre reisende.

Samarbeidende institusjoner
Natursenteret vil samarbeide med ei rekke offentlige og private institusjoner, og man bør arbeide aktivt for at senteret blir nevnt med linker på deres nettsider, og gjerne med en omtale av samarbeidet. Det gjelder f.eks. Guovdageaidnu kommune, FeFo, Finnmark friluftsråd, Miljødirektoratet (bl.a. info om nasjonalparksenter), samarbeidende skoler og forskningsinstitusjoner, lokale reiselivsbedrifter, miljøorganisasjoner. Så langt som mulig bør vi forsøke å få til dette gratis, eller ved utveksling av linker, i noen tilfeller kan det være aktuelt å vurdere betalt annonsering, om det ikke er alt for dyrt.

8.6. Pilotprosjekt

Som vist i denne utredninga er det svært mange utstillinger og aktiviteter som er mulig å bygge opp ved et natursenter i Guovdageaidnu. Samla vil dette kreve en kompetanse og ikke minst finansiering som ikke er bygd opp på en dag. Den naturlige oppfølginga av forprosjektet vil derfor være at man velger ut et eller et par tema for å utvikle pilotprosjekt som seinere kan bli deler av et større senter. I første omgang kan man søke finansiering til utvikling av utstilling og nettsider innafor avgrensa områder. Hvilket eller hvilke områder man skal starte med, er avhengig av hva det i lokalsamfunnet er mest interesse for, hvor man har best kompetanse, hvor man har interesserte samarbeidspartnere og hvor det er mulig å få finansiering på kort sikt. Vi vil her ikke gi noen bestemt anbefaling, men oppfordre alle interesserte til å gi innspill, bl.a. på folkemøtet der denne rapporten vil bli presentert. Når det er valgt styre for natursenteret, må dette ta standpunkt til hvilket prosjekt man vil starte med.

Her er noen forslag til aktuelle emner for pilotprosjekt. Noen av disse vil overlappe hverandre, men det er forslag om forskjellige vinklinger:

8.6.1. Våtmark og vassdrag

Hjertetjønnaks (vuoskkovihti, Potamogeton perfoliatus vokser i mange vann og elver på vidda.
(Foto: SL)

Dyre- og planteliv knytta til myrer, vann og elver, særlig i Guovdageaidnu. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark og konsekvenser for Guovdageaidnu. Fisk og fiske.

Pilotprosjektet skal danne grunnlag for seinere å kunne søke autorisasjon som Besøkssenter våtmark.

Se: Verneplan for myr og våtmarker: http://meahcci.info/vern-n.htm#myr

8.6.2. Alta-Guovdageaidnu-vassdraget.

Denne flotte boka om naturen ved Alta-Kautokeinovassdraget kom ut rett før utbygginga av kraftverket

Vassdragets betydning for dyre- og planteliv, naturbruk og næringer. Gjennomførte og planlagte kraftutbygginger. Striden om utbygginga og konsekvensene av denne.

Se: http://meahcci.info/altakraft-n.htm

Vi har allerede kontakt med RiddoDuottarMuseat om dette.

8.6.3. Rein og reindrift

Hva består en rein av? Innvoller med samiske navn.
(Foto: KMEB)

Reinens biologi. Reinens næringsgrunnlag. Minner etter villreinfangst. Utviklinga av reindrifta: organisering og teknologi. Årssyklus i en reindriftssiida. Bruk av reinprodukter som kjøtt, skinn m.m.

Se: http://meahcci.info/rein-n.htm

8.6.4. Øvre Anárjohka nasjonalpark

Offerplassen på Sieidečearru viser at Øvre Anárjohka ikke er urørt villmark.
(Foto: Tina Solbakken)

Naturen i nasjonalparken i bilder. Plante- og dyreliv. Historia om tidligere bruk av området, stedsnavn og kulturminner. Reindrift i nasjonalparken.

Se: http://meahcci.info/vern-anar-n.htm

8.6.5. Fuglelivet på vidda

Svømmesnipe kan man treffe på mange vann i Guovdageaidnu
(Foto: Pål Norvoll)

Vade- og svømmefugler, hekking i våtmarksområder. Bakgrunn for verneforslag.
Rovfugler, særlig langs Guovdageain-/Álttáeatnu. Fugler i nærområdet til Kirkestedet og Máze.
Etablering av fugletårn på Boaronjárga og/eller Ávži.
Jakt på rype og andefugler
Pilotprosjektet skal danne grunnlag for seinere å kunne søke autorisasjon som Besøkssenter våtmark.

Se: http://meahcci.info/dyr/dyr-3-n.htm

8.6.6. Nytteplanter

På bildet ser vi flere nytteplanter: Molte (luomi, Rubus chamaemorus), finnmarkspors (guohcadaŋas, Rhododendron tomentosum), krøkebær (čáhppesmuorji, Empetrum nigrum), tyttebær (jokŋa, Vaccinicum vitisidaea)
(Foto: SL)

Videreføring av kurs. Digital utstilling av planter med navn (samisk. norsk, latin ++), bilde og bruksområde.

Se: http://meahcci.info/plante/plante-n.htm

8.6.7. Mat fra naturen

Så enkelt kan det gjøres – Tapping av bjørkesaft.
(Foto: SL)

Videreføring av matkurs. Utvikling av matretter med lokale ingredienser fra naturen. Utstilling, oppskrifter og produkter for salg.

8.6.8. Stein og geologi

I Biedjovággi kan man finne et utall av forskjellige mineraler.
(Foto: SL)

Samling av mineraler og bergarter fra Finnmark. Geologiske kart.

Se: http://meahcci.info/geo-n.htm

8.6.9. Rovdyr på vidda

Det er ikke lett å få tatt bilde av ulven på vidda, så dette er tatt i dyreparken på Namskogan.
(Foto: EM)

Store og små rovdyr, deres biologi, næringsgrunnlag og formering. Jaktformer gjennom tidene. Regulering av jakta, fra skuddpremie til fredning og lisensjakt. Konflikter mellom rovdyr og beitenæringer.

Pilotprosjektet skal danne grunnlag for seinere å kunne søke autorisasjon som Besøkssenter rovdyr.

Se: http://meahcci.info/dyr/dyr-1-n.htm

8.6.10. Bok- og kildesamling

Lesekrok på Naturum Tåkern.
(Foto: SL)

Natursenteret i Enontekio har et eget rom med bøker og arbeidsrom etter naturforskeren Yrjö Kokko.
(Foto: SL)

Samling av bøker, hefter osv. om natur og naturbruk generelt og i Guovdageaidnu/Finnmark spesielt. Systematisert oversikt på nettstedet, med linker. Etablering av samling av bøker m.m. som er tilgjengelig for publikum, på sikt som lesekrok i natursenteret.

Aktuelle samarbeidspartnere:

Vi har allerede samla en stor eske med bøker, samt sendt forespørsel til forlag, bokhandler og andre om de har noen naturbøker å gi bort.

8.6.11. Naturstier

En av 17 poster ved naturstien Suohpatjávri–Fárppaljávri
(Foto: BG)

Denne posten på en natursti i en nasjonalpark i Polen forteller om planta Tysbast som står like til venstre for skiltet. Dette er forøvrig er kjent medisinplante i sørsamisk tradisjon.
(Foto: SL)

Til nå er det i Guovdageaidnu laga bare en natur- og kultursti

. Denne er fin og bør oppgraderes, men vi ser også behov for naturstier med annet terreng og annen vegetasjon, og gjerne nærmere bygda. Vi kan tenke oss noen aktuelle områder for natursti eller natur- og kultursti:
– Boaronjárga. Start ved museet og rundtur på neset. Kan kombineres med fugletårn. Må avklares med flere private eiere.
– Suohpatjohka. Avkjørsel fra hovedveien like sør for Suohpatluohkká. Følge traktorvegen ned til elva og dels elva dels sti nedover elva. Kan bli runde med å følge elva nedover til bålplass og stien tilbake. Brukt til flere plantekurs. Rikt planteliv ved elva. Kan være litt vanskelig ved høg vassføring.
Det kan også være aktuelt med naturstier andre steder i kommunen, f.eks. Biedjovággi (se neste punkt), Máze og Láhpoluoppal.

8.6.12. Biedjovággi

Fortykkerbygget er det eneste som står igjen, da det var tenkt til museum.
(Foto: SL)

Fra Biedjovággi, 2006, 10 år etter at området var erklært ferdig opprenska.
(Foto: SL)

Biedjovággi gruver var i drift ca. 1970–75 og 1986–91. Det er aldri laga noen bok, utstilling eller oppsummering av gruvedrifta og virkningene av denne, med unntak av et kapittel i boka "Gull, gråstein og grums 1". Det er gjort lite undersøkelser av plante- og dyreliv i området før og etter gruvedrifta. Ved oppryddinga midt på 1980-tallet ønska kommunen å lage gruvemuseum i fortykkerbygget, men dette blei aldri realisert. Forslag til pilotprosjekt: Lage ei utstilling med bilder og gjenstander fra gruvedrifta, naturtilstanden i ettertid og bruken av området til reindrifta og utmarkshøsting. Utstillinga bør være flyttbar og også lages i internettversjon. Dette kobles til en natur- og kultursti i Čáskijas/Biedjovággiområdet, som både viser minner og etterlatenskaper fra gruvedrifta, forsøk på revegetering, geologisk mangfold i gråberghauger og høgfjellsvegetasjon. Krever at vegen opp lia blir i alle fall litt utbedra, så man trygt kan kjøre fram med vanlig bil.

Fotnoter

[1] Se Lov om aksjeselskaper, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44?q=aksje
[2] Se Lov om stiftelser, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-59?q=stiftelse
[3] https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/Soknader/Info.aspx?id=16&soknadsaar=2017&Menyvalg=SOKNADSSENTER


Til vedlegg 1
Til starten på forprosjektrapporten