8. Organisering, utbygging og finansiering

8.3.1 Forprosjekt

Forprosjektet starta tidlig i 2016. Oppgavene i forprosjektperioden er omtalt tidligere i denne rapporten. Når denne rapporten er publisert og presentert på nettet, i brev til aktuelle samarbeidspartnere, på åpent møte og i media, vil forprosjektet bli avslutta. Da gjenstår bare å avslutte regnskapet og vi regner med at dette vil bli gjort i løpet av oktober 2017.

8.3.2. Interimstyre

Det neste trinnet etter at forprosjektet er avslutta kan være oppretting av et interimstyre. På grunnlag av forprosjektet kan interimstyret avklare organisasjonsform for natursenteret og få med sambarbeidspartnere til å gå inn i en fast organisering av natursenteret som institusjon. Interimstyret kan bestå av interesserte enkeltpersoner fra forskjellige miljø, som ikke formelt trenger å representere organisasjoner eller institusjoner. Det vil ennå ikke være en formell organisasjon, kan ikke få eget organisasjonsnummer og bankkonto, og må derfor ha en eksisterende organisasjon/institusjon til hjelp med regnskap og formaliteter i interimperioden. Interimperioden bør ikke vare for lenge, i alle fall mindre enn et år.

Interimstyret bør innstille på prioriterte oppgaver på grunnlag av de mulighetene som er skissert i forprosjektet. Det bør også starte arbeidet med kontakt med aktuelle finansieringskilder.

8.3.3. Stiftelse uten eget lokale

Vi tenker oss at denne perioden starter med at et konstituerende møte av organisasjoner og institusjoner som vil delta etablere stiftelsen (evt. annen organisasjonsform) formelt, vedtar vedtekter og velger styre. Styret registrerer så stiftelsen i Brønnøysundregisteret og oppretter bankkonto.

Den første tida etter at stiftelsen er danna, vil det trolig ennå ikke være egne lokaler for utstillinger og mottak av besøkende. Det kan likevel gjøres en god del aktiviteter som synes i lokalsamfunnet og på internett, samtidig som man arbeider for å kunne gå videre til neste trinn.

• Søke finansiering av drift av senteret.
• Tilsette daglig leder (evt. i deltidsstilling fra starten).
• Skaffe kontorplass. Vi håper kommunen eller en annen samarbeidspartner vil kunne stille et kontor til disposisjon.
• Planlegge etablering i egne lokaler og søke finansiering til oppkjøp eller leie.
• Gjennomføre forskjellige teoretiske og praktiske kurs. Kursa gjennomføres dels ute i naturen, dels i kommunale lokaler/skoler.
• Bygge ut videre nettsidene med informasjon om natur og naturbruk.
• Starte pilotprosjekt, bl.a. med flyttbare prøveutstillinger, som kan stilles ut på steder der mange kan se det, f.eks. skoler eller offentlige bygninger. Se kap. 8.6.

8.3.4. Natursenter i leid eller kjøpt lokale

• Oppbygging av utstillinger av gjenstander, bilder og korte tekster. Utstillingene skal lages slik at de i størst mulig grad kan flyttes ved evt. seinere etablering i eget permanent lokale.
• Utarbeiding av informasjonsmateriale om senteret og utstillingene på samisk, norsk, engelsk og evt. andre språk.
• Etablering av natursenterbutikk med salg av naturprodukter og naturinformasjon.
• Oppbygging av bibliotek/lesekrok med bøker og annet materiale om natur.
• Utarbeiding av egne kurs knytta til utstillingene.
• i gangsetting av arbeid med planlegging og finansiering av eget natursenterbygg
• Tilsette flere medarbeidere

8.3.5. Natursenter i eget lokale

• Fortsette arbeidet nevnt under tidligere trinn.
• Etablering av funksjoner / attraksjoner som krever permanent og større plass. Egne utstillinger om emner som kan gi grunnlag for egen autorisasjon og støtte: nasjonalpark, våtmark, rovdyr, verdensarv og reindrift.
• Ferskvannsakvarium
• Botanisk hage,
• Våtrom/kjøkken/kafeteria for naturprodukter.
• Auditorium til møte/forelesning/filmvising for større forsamlinger.
• Steinsamling inne og/eller ute.

Dersom det er mulighet til snarlig finansiering, kan det være mulig å hoppe over trinn 3, og gå direkte fra senter uten egne lokaler til bygging av eget bygg.

8.4. Rom- og arealbehov

Natursenteret bør bestå av et hovedbygg i kommunesenteret (Márkan), og evt. avdelinger i Máze og Láhpoluoppal, samt uteavdelinger knytta til naturstier og steder for kursvirksomhet (eks. Fárpaljávri, Buletjávri, Čabardasjohka).

8.4.1. Hovedbygget – egenskaper og funksjoner

Dersom det blir bygd et nytt hovedbygg for natursenteret, bør det bygges som et miljøhus, med løsninger for energi- og materialbruk som kan være et forbilde for andre bygg, og som kan brukes til å demonstrere miljøvennlige byggeløsninger. Energien bør komme fra kilder som jord- og solvarme, og man bør også ha en avfallshandtering som gir minimalt avfall. (Utprøving av nye tiltak kan kanskje også bidra til finansieringa.)

Her følger ei liste over aktuelle funksjoner ved bygging av eget bygg. Ved lokale i eksisterende bygg kan man bli nødt å redusere på noe av dette, evt. at funksjonene blir fordelt på leie flere steder.

Inne:

• Utstillingslokaler: Permanente og utskiftbare utstillinger
• Akvarium (planlegges for nybygg)
• Resepsjon
• Datasentral, elektrisk, oppvarming
• Møterom
• Bibliotek / lesekrok
• Auditorium, kinosal
• Laboratorium (bl.a. mikroskop)
• Barnekrok (med naturleiker og barnebøker om natur)
• Lager, magasin
• Kontorer
• Kafeteria, Kjøkken, Våtrom
• Toalett, bøttekott

Ute:

• Botanisk hage
• Steinutstilling
• Gamme, lávvu

8.4.2. Mulige lokaler og tomter for natursenter

A. Eksisterende lokaler, evt. med ombygging og/eller tilbygg

Her er tatt med både midlertidige og permanente lokaler. I flere av de aktuelle løsningene kan det være aktuelt å starte med et eksisterende bygg for så seinere å bygge nytt ved sida.

Sted	Kommentar	Aktuelt?
Boddu	Tidligere kafe/pub midt i bygda. I privat eie men ikke i bruk. Mulig å utvide med påbygg eller nybygg på tomta. Eier er åpen for å leie ut eller selge videre til oss.	+
Videregående skole	Gamle skolebygg og/eller tomt kan være aktuelt når det blir bygd ny skole. Nybygg har lenge vært under planlegging. Høsten 2017 blei det opplyst at regjeringa vil gå inn for nybygg i samlokalisering med Beaivváš teater, men det er ennå ikke avklart når bygginga vil starte. Det er derfor ikke mulig å si når den gamle skolen vil bli fraflytta, hvor stor del av denne som blir sanert, og om det blir stående igjen noen bygninger som kan være aktuelle for leie.	+
Gamle NRK-bygg	Fin plassering i naturen. Ca. 200m2. Virker svært upraktisk for utstillinger. Mulig byggetomt for utviding. Står tomt og er avertert til salgs.	-
Kulturhuset	Deler er for tida stengt pga. dårlig bygg. Taket er nå skifta ut, men det trengst mye mer arbeid. Først aktuelt dersom Beaivváš får eget bygg. Krever deretter oppussing og evt. ombygging.	?
Industribygget ved kulturhuset	Ca. 400m2.Vi har sett på det. Dårlig tilstand, dyrt og lite egna.	-
Forretningslokale under lensmannskontoret	Ca. 400m2. Vi har sett på det. Kan være aktuelt dersom utleier pusser opp og setter ned prisen. Kan evt. kombineres med tomme lokaler etter Kafe Risku.	?
Gamle Byggmix	Lokale kunne være brukbart, kanskje litt lite.	-
Alfreds Kro	Har lenge vært til salgs. Er solgt. Trenger mye ombygging.	-
SIVA-bygget	Mattilsynet har redusert sitt leieareal. Det ledige er fint til utstillinger, men mangler vann og toalett. Kunne vært aktuelt som midlertidig lokale, evt. permanent dersom Mattilsynet med tida flytter ut.	?
Tidligere bankkontor i kommunehus	Ledige lokaler til leie, trolig dårlig egna.	-
Tidligere tannlegekontor	Dårlig bygg og små rom, ikke egna til utstillinger. Solgt.	-

I tillegg til alternativa i tabellen har vi undersøkt følgende steder som viser seg å ikke være aktuelle da de nå er opptatt til andre formål: Bulitjávri, Forsvarets bygg.

B. Tomt for nybygg

Sted	Kommentar	Aktuelt?
Gálaniitoluodda	Det er aktuelt å bygge ved krysset med Gálaniitoluodda, på høgre side når man kjører mot Bulitjávri. Dette er ved endepunktet for Nordkalottruta, og det er flere turistaktiviteter i nærheten.	+
Boaronjárga / museumstomta	Ideelt for nybygg pga. sentral plassering og nærhet til museet. Kan evt. kombineres med bruk av deler av SIVA-bygget. Pga. flomfare må det bygges uten kjeller og det må trolig fylles på omkring en meter. Kan kombineres med lokal natursti og evt. fugletårn på Boaronjárga.	+
Gamle NRK-bygg	Fin plassering i naturen. Ca. 200m2. Virker svært upraktisk for utstillinger. Mulig byggetomt for utviding. Står tomt og er avertert til salgs.	-

8.4.3. Avdeling Máze

• Dokumentasjon av naturverdier og naturbruk i Alta-Guovdageaidnuvassdraget nord for Gievdneguoika.
• Dokumentasjon av striden om utbygginga av Alta-Guovdageaidnuvassdraget og virkningene av denne. Vi har ikke fått svar fra Sametinget på spørsmål om evt. samarbeid om dette.

Plassering i bosenter eller gamle skoleinternat?

8.4.4. Avdeling Láhpoluoppal

• Plassering i nedlagt skole. Skolebygget er kjøpt opp av bygdelaget.
• Knytte til leirskole?
• Verdt å vurdere, men kanskje ikke i første omgang.
• Vi har snakka med flere i Láhpoluoppal som er interessert i et evt. samarbeid.

8.5. Markedsføring

Både i utrednings-, oppbyggings- og driftsfasen er det viktig å ha en god markedsføring av tilbudet til natursenteret. Denne må planlegges ut i fra at det må være samsvar mellom medium, innhold, språk og målgruppe.

8.5.1. Markedsføring av prosjektet.

Målsettinga er å få organisasjoner, institusjoner, bedrifter og enkeltpersoner til å delta i arbeidet, bidra med informasjon, gjenstander, bilder og økonomiske bidrag. Dette er både retta mot lokale interessenter og mot organisasjoner, institusjoner og bedrifter på fylkes- og landsplan.

Metoder:

• Egne nettsider og sosiale medier (blir bare lest om vi gjør oppmerksom på at de finnes)
• Løpeseddel (er laga på både samisk og norsk)
• Direkte e-post
• Åpne møter lokalt (Gjennomført to ganger)
• Kontakt med media for å få oppslag. I første rekke NRK Sápmi, GLR, Ávvir, Ságat, FD og Altaposten. (Lite brukt hittil, med unntak av intervju i GLR)

8.5.2. Markedsføring av kurstilbud

De kursa vi har hatt hittil har vært markedsført gjennom:

• Plakater slått opp i bygda
• Nettsider: Forprosjektet og Naturvernforbundet i Finnmark
• Facebook: Forprosjektet, Naturvernforbundet i Finnmark, Kautokeino oppslagstavle, samt private sider.
• e-post til tidligere kursdeltakere og medlemmer av Naturvernforbundets lokallag + noen utvalgte.

Med dette har vi fått en del deltakere til kurs, men vi kunne godt hatt flere deltakere og vi har hørt om flere som gjerne ville deltatt, men ikke visste om det i tide. I to tilfelle har kurs blitt avlyst pga. lite påmelding. I framtida bør vi tenke mer systematisk på kunngjøring, både i god tid og med påminning nokså kort tid før kursa starter.

Det har flere ganger kommet deltakere utafra, noe som viser at med kunngjøring i god tid er markedet større enn Guovdageaidnu kommune.

8.5.3. Markedsføring når Natursenteret er etablert

Nord-Norsk Reiseliv
Vi har vært i kontakt med Nord-Norsk Reiseliv ved kontoret i Alta, og fått gode tips om markedsføring. De utgir årlig Reiseguide for Nord-Norge, og natursenteret vil kunne komme med i denne samt på NNR sine nettsider, mot en årlig avgift på mellom 2500 og 5000 kr. etter hvor mye plass vi vil ha. Denne kommer ut på flere språk og spres i stort opplag. De deltar også i forskjellige reiselivsmesser i Norge og andre land, og slik kan natursenteret bli gjort kjent på steder der det ikke ville hatt kapasitet til å delta aleine.

Nord-Norsk Reiseliv har to spesielle prosjekter som kan være aktuelle for oss: Samarbeid med Sverige/Finland og Samisk reiseliv. De sier at for markedsføring av et natursenter i Guovdageaidnu vil det i tillegg til det NNR kan gjøre være viktig at man har en lokalt fungerende turistinformasjon hele året, som også har godt fungerende internettsider, og at man har nært samarbeid med lokale reiselivsbedrifter.

NNR har bra oversikt over hva turister etterspør. De sier at trenden er ikke-motorisert turisme. Det er relativt få turister som leier snøskuter eller ATV, flere er interessert i å gå i fjellet, men da etterspør de trygge merka løyper og overnattingsmuligheter. Løypa mellom Alta og Karasjok er svært populær, men det henger sammen med at det er gode overnattingsmuligheter, og lett å finne fram. Guovdageaidnu har ikke noe tilsvarende, og Statens Fjellstuer er stort sett lagt ned uten at det har kommet noe godt tilbud i stedet. De sier også at det er økende interesse for å sykle i terrenget, f.eks. etter gamle veger og barmarksløyper.

Egne brosjyrer
Man kan lage og trykke opp brosjyrer enten helt sjølstendig, eller som ledd i Miljødirektoratets serie for nasjonalparksenter. Disse kan da legges ut på andre nasjonalpark-/ natursenter, reisebyrå, turistinformasjoner, overnattingssteder osv. Brosjyrene bør også være tilgjengelig for å lese/laste ned over internett.

Egne nettsider / sosiale medier
Her har vi allerede lagt et ganske bra grunnlag, men sidene må sjølsagt omarbeides mye når forprosjektet er avslutta og natursenteret etablert. Det er viktig at senteret hele tida har en som er ansvarlig for at nettsida er oppdatert og at ny informasjon og bidrag fra publikum og samarbeidspartnere blir lagt ut raskt.

Senteret bør også ha ei Facebookside for aktuelle hendinger og for tilbakemelding og forslag fra publikum. Denne må også redigeres aktivt, bl.a. for å hindre misbruk.

Av disse er nettsida den viktigste, fordi det er der man skal få den grunnleggende informasjonen.

Bruk av andre media
Natursenteret bør aktivt kontakte aviser, tidsskrifter og blader for å få dem å skrive. Det gjelder både reportasjer om oppbygginga av senteret og utstillinger, og for dagsaviser og radio/TV/internettmedia også om kurstilbud og aktuelle hendelser. Bl.a. kan man forsøke å få noe inn i blader som deles ut gratis til flypassasjerer og andre reisende.

Samarbeidende institusjoner
Natursenteret vil samarbeide med ei rekke offentlige og private institusjoner, og man bør arbeide aktivt for at senteret blir nevnt med linker på deres nettsider, og gjerne med en omtale av samarbeidet. Det gjelder f.eks. Guovdageaidnu kommune, FeFo, Finnmark friluftsråd, Miljødirektoratet (bl.a. info om nasjonalparksenter), samarbeidende skoler og forskningsinstitusjoner, lokale reiselivsbedrifter, miljøorganisasjoner. Så langt som mulig bør vi forsøke å få til dette gratis, eller ved utveksling av linker, i noen tilfeller kan det være aktuelt å vurdere betalt annonsering, om det ikke er alt for dyrt.

8.6. Pilotprosjekt

Som vist i denne utredninga er det svært mange utstillinger og aktiviteter som er mulig å bygge opp ved et natursenter i Guovdageaidnu. Samla vil dette kreve en kompetanse og ikke minst finansiering som ikke er bygd opp på en dag. Den naturlige oppfølginga av forprosjektet vil derfor være at man velger ut et eller et par tema for å utvikle pilotprosjekt som seinere kan bli deler av et større senter. I første omgang kan man søke finansiering til utvikling av utstilling og nettsider innafor avgrensa områder. Hvilket eller hvilke områder man skal starte med, er avhengig av hva det i lokalsamfunnet er mest interesse for, hvor man har best kompetanse, hvor man har interesserte samarbeidspartnere og hvor det er mulig å få finansiering på kort sikt. Vi vil her ikke gi noen bestemt anbefaling, men oppfordre alle interesserte til å gi innspill, bl.a. på folkemøtet der denne rapporten vil bli presentert. Når det er valgt styre for natursenteret, må dette ta standpunkt til hvilket prosjekt man vil starte med.

Her er noen forslag til aktuelle emner for pilotprosjekt. Noen av disse vil overlappe hverandre, men det er forslag om forskjellige vinklinger:

8.6.1. Våtmark og vassdrag

Dyre- og planteliv knytta til myrer, vann og elver, særlig i Guovdageaidnu. Verneplan for myrer og våtmarker i Finnmark og konsekvenser for Guovdageaidnu. Fisk og fiske.

Pilotprosjektet skal danne grunnlag for seinere å kunne søke autorisasjon som Besøkssenter våtmark.

Se: Verneplan for myr og våtmarker: http://meahcci.info/vern-n.htm#myr

Aktuelle samarbeidspartnere:
• Sámi allaskuvla (Jan Idar Solbakken, ferskvannsbiolog)
• Sámi bivdo- ja meahcástansearvi
• NJFF
• Rolf Ante Hætta
• Artsdatabanken

Aktuelle finansieringskilder:
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon
• NJFF
• FeFo

8.6.2. Alta-Guovdageaidnu-vassdraget.

Vassdragets betydning for dyre- og planteliv, naturbruk og næringer. Gjennomførte og planlagte kraftutbygginger. Striden om utbygginga og konsekvensene av denne.

Se: http://meahcci.info/altakraft-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• Sametinget og RDM (Ansvarlige for forprosjekt for Dokumentasjonssenter for Alta-saka), Per Tømmeraas (Rovdyrsundersøkelser)
• Samisk arkiv
• Alta museum

Aktuelle finansieringskilder:
• Sametinget.

Vi har allerede kontakt med RiddoDuottarMuseat om dette.

8.6.3. Rein og reindrift

Reinens biologi. Reinens næringsgrunnlag. Minner etter villreinfangst. Utviklinga av reindrifta: organisering og teknologi. Årssyklus i en reindriftssiida. Bruk av reinprodukter som kjøtt, skinn m.m.

Se: http://meahcci.info/rein-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• Reineiere, NRL
• reindriftsforvaltning
• ICR
Aktuelle finansieringskilder:
• Landbruksdirektoratet
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon

8.6.4. Øvre Anárjohka nasjonalpark

Naturen i nasjonalparken i bilder. Plante- og dyreliv. Historia om tidligere bruk av området, stedsnavn og kulturminner. Reindrift i nasjonalparken.

Se: http://meahcci.info/vern-anar-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• Lokalt nasjonalparkstyre.
• Tina Solbakken og andre som har forska i området.

Aktuelle finansieringskilder:
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon
• FeFo

8.6.5. Fuglelivet på vidda

Vade- og svømmefugler, hekking i våtmarksområder. Bakgrunn for verneforslag.
Rovfugler, særlig langs Guovdageain-/Álttáeatnu. Fugler i nærområdet til Kirkestedet og Máze.
Etablering av fugletårn på Boaronjárga og/eller Ávži.
Jakt på rype og andefugler
Pilotprosjektet skal danne grunnlag for seinere å kunne søke autorisasjon som Besøkssenter våtmark.

Se: http://meahcci.info/dyr/dyr-3-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• Norsk ornitologisk forening,
• Pål Norvoll (fuglekjenner, Guovdageaidnu),
• SNO?
• SBMS
• NJFF
• Artsdatabanken

Aktuelle finansieringskilder:
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon
• Norsk ornitologisk forening
• FeFo

8.6.6. Nytteplanter

Videreføring av kurs. Digital utstilling av planter med navn (samisk. norsk, latin ++), bilde og bruksområde.

Se: http://meahcci.info/plante/plante-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• UIT–Tromsø museum (botanikk),
• Urtekilden (medisinplanter),
• Hardangervidda nasjonalparksenter (Har laga delvis tilsvarende løsning),
• Miksapix – Karasjok (dataløsning)
• Ellen Cecilie Trimf-Buljo (mat fra naturen)
• Norsk botanisk forening
• Artsdatabanken

Aktuelle finansieringskilder:
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon

8.6.7. Mat fra naturen

Videreføring av matkurs. Utvikling av matretter med lokale ingredienser fra naturen. Utstilling, oppskrifter og produkter for salg.

Aktuelle samarbeidspartnere:
• Ellen Cecilie Triumf-Buljo
• Karen Marie Eira Buljo

Aktuelle finansieringskilder:
• Gjensidigestiftelsen (http://www.gjensidigestiftelsen.no/kosthold)

8.6.8. Stein og geologi

Samling av mineraler og bergarter fra Finnmark. Geologiske kart.

Se: http://meahcci.info/geo-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• UIT
• Norsk geologisk forening

Aktuelle finansieringskilder:
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon

8.6.9. Rovdyr på vidda

Store og små rovdyr, deres biologi, næringsgrunnlag og formering. Jaktformer gjennom tidene. Regulering av jakta, fra skuddpremie til fredning og lisensjakt. Konflikter mellom rovdyr og beitenæringer.

Pilotprosjektet skal danne grunnlag for seinere å kunne søke autorisasjon som Besøkssenter rovdyr.

Se: http://meahcci.info/dyr/dyr-1-n.htm

Aktuelle samarbeidspartnere:
• SNO
• NRL, Bondelaget
• Artsdatabanken

Aktuelle finansieringskilder:
• Miljødirektoratets støtteordning for naturinformasjon
• FeFo

8.6.10. Bok- og kildesamling

Samling av bøker, hefter osv. om natur og naturbruk generelt og i Guovdageaidnu/Finnmark spesielt. Systematisert oversikt på nettstedet, med linker. Etablering av samling av bøker m.m. som er tilgjengelig for publikum, på sikt som lesekrok i natursenteret.

Aktuelle samarbeidspartnere:

Aktuelle finansieringskilder:
• Be forlag, bokhandler og publikum om bokgaver

Vi har allerede samla en stor eske med bøker, samt sendt forespørsel til forlag, bokhandler og andre om de har noen naturbøker å gi bort.

8.6.11. Naturstier

Til nå er det i Guovdageaidnu laga bare en natur- og kultursti

. Denne er fin og bør oppgraderes, men vi ser også behov for naturstier med annet terreng og annen vegetasjon, og gjerne nærmere bygda. Vi kan tenke oss noen aktuelle områder for natursti eller natur- og kultursti:
– Boaronjárga. Start ved museet og rundtur på neset. Kan kombineres med fugletårn. Må avklares med flere private eiere.
– Suohpatjohka. Avkjørsel fra hovedveien like sør for Suohpatluohkká. Følge traktorvegen ned til elva og dels elva dels sti nedover elva. Kan bli runde med å følge elva nedover til bålplass og stien tilbake. Brukt til flere plantekurs. Rikt planteliv ved elva. Kan være litt vanskelig ved høg vassføring.
Det kan også være aktuelt med naturstier andre steder i kommunen, f.eks. Biedjovággi (se neste punkt), Máze og Láhpoluoppal.

8.6.12. Biedjovággi

Biedjovággi gruver var i drift ca. 1970–75 og 1986–91. Det er aldri laga noen bok, utstilling eller oppsummering av gruvedrifta og virkningene av denne, med unntak av et kapittel i boka "Gull, gråstein og grums 1". Det er gjort lite undersøkelser av plante- og dyreliv i området før og etter gruvedrifta. Ved oppryddinga midt på 1980-tallet ønska kommunen å lage gruvemuseum i fortykkerbygget, men dette blei aldri realisert. Forslag til pilotprosjekt: Lage ei utstilling med bilder og gjenstander fra gruvedrifta, naturtilstanden i ettertid og bruken av området til reindrifta og utmarkshøsting. Utstillinga bør være flyttbar og også lages i internettversjon. Dette kobles til en natur- og kultursti i Čáskijas/Biedjovággiområdet, som både viser minner og etterlatenskaper fra gruvedrifta, forsøk på revegetering, geologisk mangfold i gråberghauger og høgfjellsvegetasjon. Krever at vegen opp lia blir i alle fall litt utbedra, så man trygt kan kjøre fram med vanlig bil.