Lasting av stein for eksport fra steinbruddet i Gaskabeaivárri, 2014.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Geologi og mineraler

Stein med mange mineraler fra gråbergdeponi, Biedjovággi
(Foto: Svein Lund)

Visste du dette om Guovdageaidnus geologi?

– at en av Norges aller eldste bergarter, som er nesten 3 milliarder år gammel, er funnet i Guovdageaidnu kommune?
– at vi har en flere mil lang forkastning etter gigantiske jordskjelv for ca. 600 år siden?
– at her er tatt ut mer gull enn i resten av Norge til sammen?
– at vi har en helt spesiell grønn bergart som ikke finnes maken til andre steder?
– at vi har en bergart som er oppkalt etter kommunen, "Kautokeinokonglomeratet"?
– at her er noen av de eldste løsmassene i Norge, mye eldre enn siste istid?

HER KAN DU LESE OM:
Hva er geologi – og hva skal vi med den?
Geologi i Finnmark
Geologisk vern i Finnmark
Geologi i Guovdageaidnu
Geologisk arv i Finnmark og Guovdageaidnu
Meteoritter i Norge og i Finnmark
Mineralleiting og gruvedrift i Finnmark
Mineralleiting og gruvedrift i Guovdageaidnu
Hva har natursenteret gjort?
Hva mer kan natursenteret gjøre?

Hva er geologi – og hva skal vi med den?

Hva har denne planta med geologi å gjøre? Det er en fjelltjæreblom, som særlig vokser i områder der det er kobbermineraler i berggrunnen. Ved Kiruna blei en kobberforekomst funnet nettopp fordi det var mye av denne planta, På latin heter den Viscaria alpina, og gruva blei kalt Viscaria. Denne noe avblomstra fjelltjæreblomen vokste nettopp i Biedjovággi, like ved den tidligere kobbergruva.
(Foto: Svein Lund)

Mange forbinder geologi først og fremst med leiting etter verdifulle mineraler, olje og gass. Men geologi er mye mer enn det.

Geologi er også læren om hvordan jorda har oppstått og endra seg gjennom tidene, om forskyving av kontinenter, danning og nedbryting av fjellkjeder, danning og omdanning av mineraler og bergarter.

Her er et eksempel på ei enkel framstilling av geologisk historie, henta fra Gea Norvegica Geopark i Telemark/Vestfold. Kan vi få laga noe lignende med innretning på Finnmark?

Gjennom geologien kan vi lære om hvordan tidligere livsformer har gitt grunnlag for bergarter som jernmalm, kalkstein, dolomitt og marmor og for kull, olje og gass.

Fast fjell kan grovt skilles i tre hovedgrupper etter måten det er danna på:
– Magmatiske eller størkningsbergarter har størkna av smelta masse fra jordas indre. Det kan ha størkna på overflata, som etter vulkanutbrudd, eller langt nede i jorda (dypbergarter).
– Sedimentære eller avsetningsbergarter er løsmasser som har blitt avsatt på land eller på havbunnen og etter lang tid blitt pressa og sementert sammen til fast fjell, slik som sandstein. Til disse hører også stein som er danna av forhistoriske dyr med kalkskall og omdanna til kalkstein.
– Metamorfe eller omdanna bergarter er opprinnelig eruptive eller sedimentære bergarter som har vært utsatt for så stort trykk og varme at de har blitt omdanna til helt andre strukturer enn de opprinnelige.

Geologiske undersøkinger kan fortelle om stabiliteten i fjell og løsmasser, fare for skred og om sikkerhet ved bygging av tunneller.

Geologien kan hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom berggrunn og vegetasjon. Berggrunnen påvirker i stor grad hvilke planter som vokser og trives der, og dette får igjen stor betydning for dyr som lever av beiteplanter, som rein, elg og sau. Grunnfjell består mest av næringsfattige bergarter som gir grunnlag for god lavvegetasjon og dermed forutsetninger for vinterbeite. Kambrosilurlagene på kysten av Vest- og Midt-Finnmark har høy forvitring og gir gode vekstvilkår for grønne planter som reinen beiter på sommeren.

Noen planter vokser bare eller mest på kalkrik grunn og andre vokser helst der det er kobber i fjellet. For Finnmarksvidda er det gjerne rikere vegetasjon der det er grønnstein og kalkstein enn der det er granitt, gneis og kvartsitt. For eksempel tyder forekomster av osp på at det er kalkrik grunn.

I perioden "yngre dryas" på slutten av siste istid, fra cirka 12 800 til 11 600 år siden, vokste iskappa over Norden igjen og førte fram mye løsmasser som blei liggende igjen som endemorene da isen trakk seg tilbake. Denne kan ses mange steder langs norskekysten.
(Kilde: Mangerud: A major re-growth of the Scandinavian Ice Sheet in western Norway during Allerød-Younger Dryas)

Geologi er også læren om sammensetning og egenskaper hos de store løsmassene som vi finner bl.a. på Finnmarksvidda, hvordan de naturformasjonene vi kjenner i dag har oppstått og utvikler seg, og stadig endrer seg.

Fjell blir hele tida slitt ned av naturkreftene og gjort om til løsmasser som blir liggende på bakken eller ført med vassdraga ned mot sjøen. Mye av løsmassene langs kysten og utover i fjordene er ført dit gjennom siste istida og etterpå.

Geologi i Finnmark

Kartet over geologiske hovedtrekk for Norden viser at i alle fall 6 av de 13 hovedkategoriene finnes i Finnmark.
(Illustrasjon: Wikipedia)

Geologiske kart kan lages mer eller mindre detaljert ut fra hva man ønsker å få fram. Dette kartet viser at mesteparten av Guovdageaidnu, Karasjok, Tana og Sør-Varanger er grunnfjell, som er eldre enn 1500 mill. år. Grunnfjell finner vi også i deler av Alta og Kvalsund. Resten av fylket består av nyere bergarter, for det meste som deler av den kaledonske fjellkjededannelsen.
(Illustrasjon: Norsk Geologisk Forening)

På dette kartet er grunnfjellet delt opp i hovedgrupper, mens de kaledonske skyvedekkene vises samla. Grunnfjellet i Indre Finnmark består grovt sett av to grønnsteinsbelter som går nord–sør gjennom henholdsvis Guovdageaidnu og Karasjok og møtes i nord i Porsanger. Det er områder dominert av gneis mellom disse (Jergolgneissen) og helt i vest (Ráiseatnugneisen).
(Illustrasjon: Landet blir til, Norsk Geologisk Forening)

Alle de tre hovedtypene av bergarter finner vi i Finnmark, og alle har vært grunnlag for forskjellige former for mineralutvinning.
Alderen på fast fjell i Finnmark kan variere svært. Her er noen av de eldste bergarter i landet, opp til 2900 mill. år, og ned til omlag 400 mill. år for deler av den kaledonske fjellkjeden. Grovt sett består Finnmarksvidda og Øst-Finnmark av det vi kaller grunnfjell, som er mer enn 1500 mill år, mens mesteparten av kysten av Vest- og Midt-Finnmark består av nyere fjell.

Mens det bare berget på kysten ofte står helt oppe i dagen, eller bare er dekt av et svært tynt jordsmonn, er indre deler av fylket for størstedelen dekt av tjukke løsmasser. Det kan derfor ofte være vanskelig å komme til og undersøke sammensetningen av berggrunnen direkte.
Mye av løsmassene består av sand og leire, som inneholder større eller mindre steiner. Disse steinene kan gjennom istidene være frakta lange strekninger, det er derfor ikke mulig fra løse steiner å avgjøre hvilke bergarter som er i fast fjell noen meter under oss.

Da innlandsisen trakk seg tilbake, satte den i flere omganger igjen endemorener, som ennå kan ses i naturen i Finnmark. Den siste av dem er den som på bildet har nr. 6, og som vi bl.a. kan se på Elvebakken i Alta.
(Kilde: Landet blir til)

Mens løsmasser i resten av landet gjerne er fra siste istid eller nyere, er det på Finnmarksvidda funnet løsmasser som er rundt 200000 år gamle. Mesteparten av vidda er dekka av løsmasser som er fra under en meter til omlag 10 m tjukke oppe på vidda, men opp til 40-50 meter i elvedalene. På kysten av Finnmark kan vi mange steder finne endemorener som er avsatt på forskjellige tider gjennom istida. På vidda ser vi isens arbeid gjennom langstrakte åser av løsmateriale, som geologene kaller drumliner, og som noenlunde tilsvarer samisk čorru.

Om landskapsforming og kvartærgeologi: Se også sida "Landskap, vegetasjon og klima"

Geologisk vern i Finnmark

Geologiske forekomster og formasjoner har noen ganger spesielt vern. Det kan gjelde både for fast fjell og løsmasser. I 1981 blei det laga en verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark. På bakgrunn av denne blei det i 1983 oppretta 12 verneområder:
Auskarnes landskapsvernområde, Alta
Djupvika naturreservat, Nordkapp
Repparfjord naturminne, Kvalsund
Brannsletta landskapsvernområde, Nesseby
Sandfjorden landskapsvernområde, Berlevåg
Straumen landskapsvernområde, Berlevåg
Sandfjordneset naturreservat, Båtsfjord
Ytre Syltevika naturreservat, Båtsfjord
Oksevatnet landskapsvernområde, Vardø
Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat, Vardø
Ovdaldasvárri naturreservat, Tana
Garsjøen landskapsvernområde, Sør-Varanger

Det er også flere områder som er verna tidligere eller seinere, vesentlig begrunna med spesielle geologiske formasjoner. Blant dem er:
Roddineset naturreservat, Porsanger

Meteoritter i Norge og i Finnmark

Meteoritter er rester av mindre himmellegemer (asteroider) som kommer inn i jordas gravitasjonsfelt og trekkes inn mot jorda. Mange av dem brenner opp i atmosfæren eller eksploderer så de faller ned i mindre biter. Meteoritter består av forskjellige mineraler, en del av dem inneholder mye jern og andre metaller.

Det er tilsammen funnet omlag 800 meteoritter på jorda. 16 av dem er funnet i Norge. I Finnmark er det bare registrert en meteoritt. Den blei funnet i to deler i Alta i 1902. Den største delen, som veidde 75 kg, havna i Wien i Østerrike, der den blei saga opp i skiver og solgt rundt i verden. Den største delen skal være på det naturhistoriske museet i Wien. Den minste delen, som bare veidde vel en kilo, blei først tatt av Bergen Museum, men har siden 2005 vært utstilt av Tromsø Museum, som også har ei avstøpning av den store meteoritt-delen.

Meteoritten som falt ned i Alta i 1902
(Naturhistorische museum, Wien)

Geologi i Guovdageaidnu

Guovdageaidnu gjennom 3 milliarder år – Gløtt av vår geologiske historie

Her ser vi at grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda også består av ei rekke forskjellige bergarter.
(Illustrasjon: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn)

Gjennom grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda går det såkalte skjærsoner, etter forkastninger i riktig gammel tid. Geologene mener det er størst sjanse for å finne gull i disse sonene, som vi her ser som gule streker på kartet
(Illustrasjon: NGU: Minn sluttrapport 2015)

Dette kartet viser hvor det er fast fjell opp mot dagen og hvor det er forskjellige typer av tjukkere løsmasser.
(Illustrasjon: http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=2011)

Det meste av berggrunnen i Guovdageaidnu består av grunnfjell, som er mer enn en milliard år gammelt. Bare helt i nord er det et område som tilhører den nyere kaledonske fjellkjeden, som er omlag 4-500 mill. år gammel. Grunnfjellet i Guovdageaidnu kan deles i to hoveddeler: Grønsteinsbeltet i vest, med en alder på 1700-2200 millioner og Jergulgneisen i øst med alder på 2700-3000 mill.år.

Norges eldste bergart?

Ved Vuottašjávri mellom Gárgoluoppal og Šuoššjávri er det på 184 meters dyp gjort funn av en av de aller eldste bergartene som er funnet i Norge, med en beregna alder på 2975 mill. år. Funnet blei gjort av forskere fra NGU i 2015. Det var da det eldste funnet som var gjort i Norge, men et par år etterpå fant man i Porsanger en bergart som skal være ennå litt eldre.

Splittinga av boreprøve av Norges eldste bergart
(Foto: NGU)

Slipt boreprøve av Norges eldste bergart
(Foto: NGU)

Dette kartet viser hovedtrekk av geologien i Guovdageaidnu og steder der det er gjort boreprøver for aldersbestemmelse.
(Illustrasjon: NGU)

Kautokeinokonglomeratet

De tre steinene er alle av "kautokeinokonglomerat".
(Foto: SL)

Kart over bergarter i deler av Guovdageaidnu kommune. Vi ser "kautokeinokonglomeratet" som ei lang stripe på vestsida og ei kortere på østsida av elva like ved Kirkestedet / Márkan.
(Kart: NGU)

I dette steinbruddet i Báktevárri er det tatt ut stein av typen kautokeinokonglomerat.
(Foto: SL)

Sentralt i Guovdageaidnu finnes det en helt spesiell bergart, som geologene har kalt "kautokeinokonglomeratet". Denne finnes bare akkurat her, i to lange smale forekomster. Ved Báktevárri er denne helt oppe i dagen, og her har det vært drevet steinbrudd. Steinen som er tatt ut her er i stor grad brukt til elveforbygning. I databasen for geologiske enheter blir denne beskrevet slik: "Et lokalt konglomerat som finnes blottet i Kautokeino og strekker seg ca 7 km nordover. Et mindre blotningsområdet finnes også på østsiden av Kautokeinoelva. Det har brunlig forvitringsfarge med mørk, blåsort grunnmasse og lyse boller (<40 cm) av kvarts, kvartsitt, og karbonatbergarter. Det er presset og strukket og ligger i Siebegruppen." Navnet "kautokeinokonglomeratet" er visstnok første gang brukt i 1957 i Holmsen / Padget / Pehkonen: The Precambrian geology of Vest-Finnmark, Northern Norway.

Løsmasser

Store deler av vidda er dekka av løsmasser, som kan være opp til 50 meter tykke. På overflata av løsmassene kan vi se ei rekke formasjoner som er resultat av istida.

NGU har lagt ut ei rekke kart over geologien i Guovdageaidnu. Det kan man finne med å gå til http://ngu.no. På forsida finner du Geologien i min kommune. Søk på Finnmark – Kautokeino.

Geologisk arv i Finnmark og Guovdageaidnu

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laga ei oversikt over "Geologisk arv", dvs. steder som er spesielt geologisk interessante. Det er omlag 50 slike steder i Finnmark, mest i Varanger og Porsanger. Man kan lese om disse under Geologisk Arv.

Det er svært få steder i Indre Finnmark på lista for Geologisk arv. bare to i Guovdageaidnu og ingen i Kárášjohka.
De to stedene i Guovdageaidnu er:
– Stuoragurraforkastningen nær Máze.
– Løsmasseformasjoner sørvest for Iešjávri.

Stuoragurra-forkastningen
(Foto: Odleiv Olesen, NGU)

Stuoragurra-forkastningen
(Foto: Odleiv Olesen, NGU)

Nærbilde av Stuoragurra-forkastningen, utgravinger nær Màze, ved NGU.
(Foto: Lars Olsen, NGU)

Undersøkelser tyder på at Stuoragurraforkastningen skriver seg fra to eller tre større jordskjelv. Tidligere trodde man at disse var for omtrent 6000 - 9000 år siden, men de siste åra har man funnet tegn på at jordskjelva var atskillig seinere, kanskje bare 400–600 år siden. Stuoragurraforkastningen er egentlig tre atskilte forkastninger, som ligger etter hverandre i retning sør-sør-vest til nord-nord-øst. Den sørligste går fra Skárrejávri til Biggevárri, den neste fra nær Máze til Stuoragurra og den nordligste fra Iešjávri i retning mot Skuvvanvárri i Porsanger. Også innafor hver av forkastningene er det noen brudd, slik at forkastningssonen kan være forskjøvet eller det er flere parallelle forkastninger, men i hovedsak går forkastningene i samme retning. Det er gjort utgravinger av forkastningen nord for Máze og nær Skárrejávri i Guovdageaidnu og ved Skuvvanvárri i Porsanger.

Oversiktskart over de tre delene av Stuoragurra-forkastningen
(Kart: NGU)

Kart som viser jordskjelva som er kartlagt i området.
(Kart: NGU)

Dronebilde som viser graveplass i forkastning til høyre. Gravemaskinen tar prøve av myra på motsatt side til sammenligning.
(Foto: NGU)

Hvor kan du se Stuoragurraforkastningen?

Vi gjengir her beskrivelsen til NGU:
Turbeskrivelse/adkomst
Forkastningen kan nås fra bilvei på to steder:
1) ved Juŋkorajeaggi 2 km nord for Máze / Masi
Parker ved E45 vel 2 km nord for nordlige avkjøring til Máze, like sør for Suoloroavvi. Følg sti til Juŋkorajeaggi. Sving nordover etter 500 meter langs stien - etter at et lite vann er passert på venstre side - og fortsett 200 meter mot nord. Forkastningen følger østsiden av myra og fortsetter mot Nillorroavvi i nord.
2) Sørvest for Biggejávri
Følg gamlevegen ca 18 km nordover fra Mierojávri til Skárrejávri (NB! Dårlig veg!)
I nordenden av Skárrejávri kan man parkere ved vannet og gå 300 meter i nordøstlig retning. Forkastningen er for eksempel lett synlig på østsiden av et vann omtrent 500 meter fra veien. Forkastningen fortsetter mot Rápmasáiva, Muvrajávri og Biggevárri i nord.

Her har forskerne fra NGU gravd seg ned til forkastninga og fyllt igjen etterpå.
(Foto: Svein Lund)

Litt lenger nordover øker høyda på forkastningen og den blir lettere synlig.
(Foto: Svein Lund)

Nærbilde av flata der forkastninga har gått. Noen, kanskje NGU-forskerne hadde slått ut steinstykker av berget.
(Foto: Svein Lund)

Les mer om Stuoragurraforkastningen

I Guovdageaidnu historielags årbok 2021, Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 15, har Odleiv Olesen og Lars Olsen skrevet en artikkel om Stuoragurra-forkastningen. Årboka kan bestilles fra guovdageainnuhis@gmail.com. Artikkelen kan også leses her: Nord-Europas største jordskjelv rammet Finnmarksvidda for mindre enn 600 år siden

Vi har kontakt med NGU om informasjon om den geologiske arven, og har allerede bidratt med noe rettinger av teksten. Vi vil samarbeide med NGU om å få retta opp mer og om å finne flere interessante steder som kan være verdt å legge inn her. Om du som leser dette har forslag til steder i Guovdageaidnu som bør være med på lista over geologisk arv, ta kontakt med oss på meahcci@meahcci.info.

Mineralleiting og gruvedrift i Finnmark

Helt siden like etter istida har det bodd folk i det området vi nå kaller Finnmark. De utnytta mineraler til redskaper og våpen, og det er funnet steinredskaper som er opptil 11000 år gamle, bl.a. på Melkøya (Muolkut) ved Hammerfest, på Slettnes (Jalgesnjárga) på Sørøya (Sállan) og på Magerøya (Máhkárávju). En del av steinredskapene kan være slått ut av lause steiner, men det er og eksempler på at det tidlig har vært drevet regulære steinbrudd i fast fjell, på stein med spesielt gode egenskaper til skjæring og hogging. Det mest kjente eksemplet i Finnmark er chertbruddet ved Melsvika på vestsida av Altafjorden. Det er datert til omlag 8000 år gammelt, og er den eldste kjente mineralutvinning i Finnmark.

En veldig spesiell form for mineralutvinning skjedde ved Virdnejávri nord for Máze, helt nord i Guovdageaidnu kommune. Her blei det tatt ut asbest for bruk i keramikk. Dette blei kartlagt i forbindelse med utbygging av Guovdageaidnu-Alta-vassdraget, og en del fortidsminner er tatt vare på av Tromsø Museum, mens resten nå ligger under vann. Ved Virdnejávri er det funnet fortidsminner fra en lang periode, omlag 2000 f.Kr. – 1200 e. Kr. [Hva vet vi om når asbestutvinninga var?]

Fra jernalderen er det ikke kjent at det har vært utvunnet jernmalm i Finnmark, men slik utvinning er kjent både fra Nordland, Troms og Nord-Finland, og det er godt mulig at det bare er manglende undersøkelser som har gjort at vi ennå ikke har kartlagt utvinning av myrmalm og framstilling av jern her.

Fra 1600-tallet blei det starta gruvedrift i fast fjell andre steder på Nordkalotten, men i Finnmark er det ikke kjent noe gruvedrift fra denne tida. Den er hevda at det skal være tatt ut koppermalm i Kvalsund-området allerede på midten av 1700-tallet, men dette er ganske usikre opplysninger, og vi vet ikke hvem som skal ha stått for denne driften.

Ruiner etter Kåfjord kobberverk i Alta
(Foto: Anne Karin Daniloff)

Den eldste sikre gruva vi vet om i Finnmark er Alten kobberverk i Kåfjord fra 1826. Det var i drift med engelsk ledelse til 1878 og seinere med et svensk selskap 1895–1909.

De eldste systematiske geologiske undersøkingene vi kjenner til fra Finnmark blei utført i Vest-Finnmark i 1868 og 1883 og det viktigste resultatet var at man slo fast at det var kobberforekomster spredt over hele Kvalsundhalvøya. Seinere blei det i tida 1900-31 og 1972–78 drevet gruvedrift etter kobber på forskjellige steder i Kvalsund med større eller mindre hell.

Jernmalm har bare vært utvunnet et sted i Finnmark, i Bjørnevatn i Sør-Varanger, men der har det til gjengjeld vært den største gruva i Finnmark og ei av de største i Norge. Denne var i drift 1906–25, 1927–44, 1952–96 og 2009–15. I 2019 er den i ferd med å starte opp igjen ennå en gang.

Skifer har vært tatt ut i stor målestokk i Alta fra midt på 1800-tallet og drifta pågår fortsatt. Det har også i kortere eller lengre tid vært skiferbrudd på Loppa, i Friarfjord i Lebesby, samt flere steder i Kvalsund og Porsanger. I tillegg til skifer er det tatt ut forskjellige former for naturstein i Nesseby og Vadsø, samt 4 steder i Guovdageaidnu.

Den største aktive gruvedrifta i Finnmark i dag er nefelingruva på Stjernøya i Altafjorden, som har vært i drift sammenhengende siden 1963.

Den eksisterende gruva som fører til størst naturinngrep er trolig Elkem Tanas kvartsittgruve i Austertana, og her er også store planer om utvidelser.

Det har også vært gjort kortvarige forsøk på gruvedrift på dolomitt og kobbermalm i Porsanger.

Fra midt på 1700-tallet er det leita etter gull på Finnmarksvidda, i første rekke innafor Karasjok kommune samt på finsk side. Dette har i stor grad vært vasking i elvesand med enkle redskaper, men ei tid blei det også drevet med store maskiner, særlig ved Sáđgejohka.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) blei stifta i 1858 og helt fra starten har de interessert seg for Finnmark.
[Mer om denne historia fra NGUs jubuileumsbok].
Innsatsen har vært spesielt stor i to perioder: Finnmarksprogrammet 1979–91 og Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) 2011–15.

Ei rekke norske og utenlandske gruveselskaper har gjennom tidene interessert seg for mineraler i Finnmark, og sikra seg undersøkingsretter. Dette økte kraftig etter at mineralloven kom i 2010, men tallet på undersøkingsretter har gått ned igjen de siste åra.

Mineralleiting og gruvedrift i Guovdageaidnu

Geologiske undersøkelser

I Guovdageaidnu har det vært geologer i arbeid i kortere eller lengre tid, med å undersøke berggrunnen for NGU eller gruveselskaper, og spesielt i forbindelse med gruvedrift i Biedjovággi og Náránaš. Bortsett fra det har det knapt vært noen fast bosatt geolog i kommunen.

Lokalbefolkningas bidrag til kartlegging av geologien i kommunen har stort sett begrensa seg til at reindriftssamer har funnet spesielle steiner på vidda og tipsa om dette, og slik bidratt til at det har blitt satt i gang undersøkelser og i noen tilfeller utvinning.

Da Tellef Dahll fra NGU leita gull i Finnmark i 1866, fant han mest i Karasjok, men også noe ved Alta-Guovdageaidnu-vassdraget. Rett etter andre verdenskrigen blei det igjen leita gull i elvesand noen steder i Guovdageaidnu kommune. Det var også folk fra Guovdageaidnu med på denne leitinga, men det kan ikke ha ført til funn av betydning. (Se her.)

Utover i etterkrigstida blei det foretatt en del leiting etter mineraler, og i 1959 ga NGU ut et kart over gruver og mineralforekomster i Nord-Norge. På navneliste til kart over gruver og malmforekomster i Nord-Norge av Arth. O. Poulsen (NGU 204B) er det oppgitt følgende funn for Guovdageaidnu:

Kart som er laga i 1959.
(Kart: NGU)

144. Beskades (Beaskáđas, på kartet merka ca. 5 km nord for Suolovuomi)– K
145. Nordmalmen (ca. 3 km nord for Čáhcenjirranjávrrit) – Fe
146. Østmalmen (På østsida av nordenden av Čoalmmejávrri) – Fe
147. Vestmalmen (På vestsida av nordenden av Čoalmmejávrri)– Fe
148. Coalbmeavce (Čoalmmeávži, sør for Čoalmmejávri)– Fe
149. Carasjavre (Čarajávri) – Fe
150. Jorbbesjavre (Jorbesjávri) – Cu
151. Jorbbeselven (Jorbesjohka) – Cu
152. Suvra – Cu
153. Jægelgielas (Jeagelgielas) – Cu
154. Bidjovagge (Biedjovággi) – Cu
155. Jietmejavre (Jieŧmejávri)– Cu
156. Stuorajokka (Stuorajohka) – Cu
157. Mierovarre (Mierovárri)– Cu
158a Cuojavarre (Čuojavárri) – Cu
159a Soatfielbma (Soahtefielbmá) – Cu

Stedsnavna er her gjengitt slik det er skrevet i rapporten, i parentes det vi tror det skal være etter dagens skrivemåte eller nærmeste stedsnavn vi har funnet ut fra avmerkinga på kartet.

Lista forteller om ei betydelig malmleiting allerede dengang, og bl.a. at kobberforekomsten i Biedjovággi var kjent. I tillegg var det registert hele 9 andre kobberforekomster rundt i kommunen. Det er markert fem jernforekomster, men det virker ikke som noen av disse har blitt vurdert som drivverdige. Forekomsten på Beskades, som her har fått forkortelsen K er ikke grunnstoffet kalium, men står for kis, dvs. svovelkis/magnetkis. Så vidt vi vet har det aldri vært gjort noe forsøk på utvinning av denne.

Biedjovággi

Den eneste større gruva som har kommet igang i Guovdageaidnu er Bidjovagge Gruber. Der var stor leitevirksomhet fra 1950-tallet og regulær drift 1971–75 og 1986-91. Forsøk på ny drift fra 2010 har ikke ført fram. Se vår bildesamling fra Biedjovággi og kapitlet om Biedjovággi i Gull, gråstein og grums 1.

Geologidatabasen Mindat har i Biedjovággi-området registrert 12 bergarter og 38 forskjellige mineraler.

Noen bilder av mineraler fra Biedjovággi:
Mineraler og bergarter i gråbergdeponi
Steiner til utstilling
Mikroskopfoto

Náránašstein

Det har i tida fra 1986 vært drevet større eller mindre grad av prøvedrift eller regulær drift på natursteinen fuchsittkvartsitt eller masi-kvartsitt på til sammen 4 steinbrudd: Náránaš, Gaskabeaivárri og Riebanvárri omlag 3 mil nord for sentrum av Guovdageaidnu og Ádjet 2 mil sørover.
Se kapitlet om Náránaš-stein i Gull, gråstein og grums 3.

I tillegg til dette har det vært leita etter ei rekke mineraler i kommunen, og det er funnet mange interessante mineraler, bl.a. ved Biggejávri. Av metaller har det bl.a. vært meldt om funn av bl.a. uran, skandium og titan. Det er også i NGUs baser registrert flere industrimineraler. Ingen av disse funna har til nå blitt vurdert som så lønnsomme at det har blitt søkt om utvinningstillatelse.

Kilder

Avtale med A/S Bleikvassli Gruber om gruvedrift i Bidjovagge i Kautokeino herred og om utnyttelse av statens bergrettigheter i Troms og Finnmark St.prp.94 (1967/68)
Basso, Thor Andreas: Innlandsbosetting i tidlig metalltid. En analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112. UIT 2007.
Brenna, Wenke: Gruvedrift i Biedjuvaggi : norsk distriktsutbygging i et samisk kjerneområde, 1967-76. UIO 1980
Buch, Leopold von: Reise durch Norwegen und Lapland. 1810.
Dalsegg, E. m.fl.: Geofysiske og geologiske undersøkelser av et sulfidmineralisert område ved Riednjajav'ri, Kautokeino, Finnmark. NGU Rapport 85.061.
Furunes, Eskil Wie: Her undersøker geologene det ekte «Skjelvet» NRK Finnmark 29.08.2018
Furunes, Eskil Wie: Norges største skjelv er 3000 år yngre enn man først troddeNRK Finnmark 20.01.2019
Gustavsen, John: Gruvedrift i Sameland. I: Folkevett 1985:5-6
Holtedahl, Olaf: Bidrag til Finmarkens geologi. NGU 1918
Hætta, Johan Klemet: Mineraler og forvaltning av urfolks land og vann - sameksistens eller konflikt? I: Samenes kultur og historie - samepolitikk i Norge og Sverige [Kautokeino] : Nordisk samisk institutt, 2000
Hætta, Odd Mathis: Samebygder på Finnmarksvidda 1. 2016
Håbrekke, H.: Geofysiske målinger fra helikopter over et område rundt Masi, Kautokeino, Finnmark. NGU rapport 1902
Håbrekke, H.: Geofysiske målinger fra helikopter over kartbladene Čarajavri og Jiesjavri, Finnmark. NGU rapport 1886/8
Håbrekke, H.: Magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger fra helikopter over Bidjovaggeområdet, Finnmark. NGU rapport 1783 og 1833
Håbrekke, H.: Magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger fra helikopter over et område syd for Kautokeino, Finnmark. NGU rapport 1734
Håbrekke, H.: Magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger fra helikopter over Kautokeino syd, Finnmark. NGU rapport 1782
Iversen, Eigil Rune: Norsulfid AS avd. Bidjovagge gruber : undersøkelser i forbindelse med nedleggelse av driften. NIVA-rapport 3267. 1995
Jentoft / Sandsvik: Gullet i Ødemarken. NRK 1989
Jensen, Iver Eugen: En mineralogisk og geokjemisk undersøkelse av albittbergarter i Bidjovagge området, Kautokeino, Finnmark. Hovedoppgave i Geologi UIO 1988
Kobberfeltene i Bidjovagge : rapport over undersøkelser utført 1956-1965. 1966
Krogh (Ravna), Erling: Finnmarks geologi. I: Bygd og by i Norge – Finnmark. Gyldendal 1979
Lund, Svein: Gull, gråstein og grums 1-4. Davvi Girji 2015-19.(Om Biedjovággi i bind 1, Náránaš i bind 3)
Mogaard, J. O. og Skilbrei, J.R.; Geofysiske målinger fra helikopter over kartbladene Kautokeino, Lappuluobbal, Siebe og Addjit, Finnmark fylke. NGU Rapport 86.054.
NGU: Kart og annen informasjon om geologi i Finnmark. http://ngu.no
Olesen/Dehls/Olsen: De første nordlendingers katastrofeskjelv. Ottar 2002.
Petterson, Arvid: Skiferdrift i Alta. Emnehefte (Lokalsamfunnet i skolen) 1977
Rapport fra jordsalgsstyrets mineralutvalg. Finnmark. Jordsalgsstyret. 1996
Rapport over undersøkelser av kobberfeltene i Bidjovagge, Kautokeino herred i Finnmark fylke. Kautokeino kobberfelter, Statens undersøkelser, 1956. Utredninger 1963:41. Bilag til St.meld. nr. 62 (1963-64) s.6-15
Ruud, Olesen, Gellein, Johansen: Acquisition, processing and interpretation of snow-streamer seismic profiles in Masi and Sennalandet, Finnmark, northern Norway. NGU 2021
Ryvarden, Leif / Tømmeraas, Per: Alta-Kautokeino-vassdraget. Universitetsforlaget 1979, (Om geologi s. 39 til 49.]
Sandstad, J.S.: Berggrunnsgeologisk kartlegging av prekambrisk grunnfjell innen kartbladet Mållejus, Kvænangen/Kautokeino, Troms/Finnmark. NGU Rapport 1886/5
Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke. Fylkesmannen i Finnmark 1981

Hva har natursenteret gjort?

Fra vandreutstillinga om Bidjovagge Gruber.
(Foto: Svein Lund)

– I utstillinga vår har vi ei rekke kart og plansjer om geologi generelt og i Finnmark og Guovdageaidnu spesielt, litteratur på samisk om geologi, samt utstilling av et hundretalls mineralprøver fra nær og fjern. Der er bilder og informasjon om Bidjovagge Gruber, utvinning av náránašstein og planen om kobbergruve i Kvalsund og virkninger for reindrifta.
– Samla omlag 300 mineralprøver, de fleste av dem er bestemt av geologer.
Nettutstilling av bilder fra Biedjovággi før, under og etter gruvedrifta, samt mineraler fra området.

– Vi har arrangert Geologiens Dag i august/september siden 2019, hvert år med foredrag:
– 2019 om Stuoragurra-forkastningen med Lars Olsen og Odleiv Olesen fra NGU og ekskursjon dit med dem som veivisere.
- 2020 med foredrag om Guovdageainnus geologiske historie
- 2021 igjen om Stuoragurraforkastningen med oppdatert informasjon fra nyeste forskning.
– 2022 ved Arne Bjørlykke om geologien i Guovdageaidnu
– 2023 ved Lars Olsen om hvordan istidene har forma Finnmark og forskning på løsmasser på Finnmarksvidda.

Hva mer kan natursenteret gjøre?

Eksempel på utendørs utstilling av bergarter og mineraler. Ved Nordli nasjonalparksenter i Trøndelag er de forskjellige bergartene i kommunen stilt ut sammen med mindre biter av de mineralene som disse bergartene består av.
(Foto: Svein Lund)

I Telemark og Vestfold har 8 kommuner gått sammen om å informere om geologi og mineralutvinningshistorie i området. De har satt opp en rekke informasjonsplakater ved forskjellige attraksjoner og arrangerer også ekskursjoner.
(Foto: Svein Lund)

– Videre utvikling av utstillingene om geologi og gruvedrift. Særlig vekt på hvilke geologiske undersøkelser som er gjort i Guovdageaidnu.
– Kurs om geologi med ekskursjoner til steder med spesielt interessant geologi, bl.a. Biedjovággi og Stuoragurraforkastningen.
– Arrangere Geologiens Dag årlig.

Aktuelle samarbeidspartnere

– Universitetet i Tromsø (Tromsø Museum og Institutt for geologi)
– Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Trondheim
– Natursenter med geologiske utstillinger, Steinsenter og Geosenter.
– RiddoDuottarMuseat
– Tidligere ansatte ved Bidjovagge Gruber og tidligere og nåværende ansatte i selskap med utvinning av Náránaš-stein.
– Andre med kunnskaper om geologi og om virkningene av gruvedrift og mineralleiting.