Hva er geologi – og hva skal vi med den?

Hva har denne planta med geologi å gjøre? Det er en fjelltjæreblom, som særlig vokser i områder der det er kobbermineraler i berggrunnen. Ved Kiruna blei en kobberforekomst funnet nettopp fordi det var mye av denne planta, På latin heter den Viscaria alpina, og gruva blei kalt Viscaria. Denne noe avblomstra fjelltjæreblomen vokste nettopp i Biedjovággi, like ved den tidligere kobbergruva.
(Foto: Svein Lund)

Mange forbinder geologi først og fremst med leiting etter verdifulle mineraler, olje og gass. Men geologi er mye mer enn det.

Geologi er også læren om hvordan jorda har oppstått og endra seg gjennom tidene, om forskyving av kontinenter, danning og nedbryting av fjellkjeder, danning og omdanning av mineraler og bergarter.

Her er et eksempel på ei enkel framstilling av geologisk historie, henta fra Gea Norvegica Geopark i Telemark/Vestfold. Kan vi få laga noe lignende med innretning på Finnmark?

Gjennom geologien kan vi lære om hvordan tidligere livsformer har gitt grunnlag for bergarter som jernmalm, kalkstein, dolomitt og marmor og for kull, olje og gass.

Fast fjell kan grovt skilles i tre hovedgrupper etter måten det er danna på:
– Magmatiske eller størkningsbergarter har størkna av smelta masse fra jordas indre. Det kan ha størkna på overflata, som etter vulkanutbrudd, eller langt nede i jorda (dypbergarter).
– Sedimentære eller avsetningsbergarter er løsmasser som har blitt avsatt på land eller på havbunnen og etter lang tid blitt pressa og sementert sammen til fast fjell, slik som sandstein. Til disse hører også stein som er danna av forhistoriske dyr med kalkskall og omdanna til kalkstein.
– Metamorfe eller omdanna bergarter er opprinnelig eruptive eller sedimentære bergarter som har vært utsatt for så stort trykk og varme at de har blitt omdanna til helt andre strukturer enn de opprinnelige.

Geologiske undersøkinger kan fortelle om stabiliteten i fjell og løsmasser, fare for skred og om sikkerhet ved bygging av tunneller.

Geologien kan hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom berggrunn og vegetasjon. Berggrunnen påvirker i stor grad hvilke planter som vokser og trives der, og dette får igjen stor betydning for dyr som lever av beiteplanter, som rein, elg og sau. Grunnfjell består mest av næringsfattige bergarter som gir grunnlag for god lavvegetasjon og dermed forutsetninger for vinterbeite. Kambrosilurlagene på kysten av Vest- og Midt-Finnmark har høy forvitring og gir gode vekstvilkår for grønne planter som reinen beiter på sommeren.

Noen planter vokser bare eller mest på kalkrik grunn og andre vokser helst der det er kobber i fjellet. For Finnmarksvidda er det gjerne rikere vegetasjon der det er grønnstein og kalkstein enn der det er granitt, gneis og kvartsitt. For eksempel tyder forekomster av osp på at det er kalkrik grunn.

I perioden "yngre dryas" på slutten av siste istid, fra cirka 12 800 til 11 600 år siden, vokste iskappa over Norden igjen og førte fram mye løsmasser som blei liggende igjen som endemorene da isen trakk seg tilbake. Denne kan ses mange steder langs norskekysten.
(Kilde: Mangerud: A major re-growth of the Scandinavian Ice Sheet in western Norway during Allerød-Younger Dryas)

Geologi er også læren om sammensetning og egenskaper hos de store løsmassene som vi finner bl.a. på Finnmarksvidda, hvordan de naturformasjonene vi kjenner i dag har oppstått og utvikler seg, og stadig endrer seg.

Fjell blir hele tida slitt ned av naturkreftene og gjort om til løsmasser som blir liggende på bakken eller ført med vassdraga ned mot sjøen. Mye av løsmassene langs kysten og utover i fjordene er ført dit gjennom siste istida og etterpå.

Geologi i Finnmark

Kartet over geologiske hovedtrekk for Norden viser at i alle fall 6 av de 13 hovedkategoriene finnes i Finnmark.
(Illustrasjon: Wikipedia)

Geologiske kart kan lages mer eller mindre detaljert ut fra hva man ønsker å få fram. Dette kartet viser at mesteparten av Guovdageaidnu, Karasjok, Tana og Sør-Varanger er grunnfjell, som er eldre enn 1500 mill. år. Grunnfjell finner vi også i deler av Alta og Kvalsund. Resten av fylket består av nyere bergarter, for det meste som deler av den kaledonske fjellkjededannelsen.
(Illustrasjon: Norsk Geologisk Forening)

På dette kartet er grunnfjellet delt opp i hovedgrupper, mens de kaledonske skyvedekkene vises samla. Grunnfjellet i Indre Finnmark består grovt sett av to grønnsteinsbelter som går nord–sør gjennom henholdsvis Guovdageaidnu og Karasjok og møtes i nord i Porsanger. Det er områder dominert av gneis mellom disse (Jergolgneissen) og helt i vest (Ráiseatnugneisen).
(Illustrasjon: Landet blir til, Norsk Geologisk Forening)

Alle de tre hovedtypene av bergarter finner vi i Finnmark, og alle har vært grunnlag for forskjellige former for mineralutvinning.
Alderen på fast fjell i Finnmark kan variere svært. Her er noen av de eldste bergarter i landet, opp til 2900 mill. år, og ned til omlag 400 mill. år for deler av den kaledonske fjellkjeden. Grovt sett består Finnmarksvidda og Øst-Finnmark av det vi kaller grunnfjell, som er mer enn 1500 mill år, mens mesteparten av kysten av Vest- og Midt-Finnmark består av nyere fjell.

Mens det bare berget på kysten ofte står helt oppe i dagen, eller bare er dekt av et svært tynt jordsmonn, er indre deler av fylket for størstedelen dekt av tjukke løsmasser. Det kan derfor ofte være vanskelig å komme til og undersøke sammensetningen av berggrunnen direkte.
Mye av løsmassene består av sand og leire, som inneholder større eller mindre steiner. Disse steinene kan gjennom istidene være frakta lange strekninger, det er derfor ikke mulig fra løse steiner å avgjøre hvilke bergarter som er i fast fjell noen meter under oss.

Da innlandsisen trakk seg tilbake, satte den i flere omganger igjen endemorener, som ennå kan ses i naturen i Finnmark. Den siste av dem er den som på bildet har nr. 6, og som vi bl.a. kan se på Elvebakken i Alta.
(Kilde: Landet blir til)

Mens løsmasser i resten av landet gjerne er fra siste istid eller nyere, er det på Finnmarksvidda funnet løsmasser som er rundt 200000 år gamle. Mesteparten av vidda er dekka av løsmasser som er fra under en meter til omlag 10 m tjukke oppe på vidda, men opp til 40-50 meter i elvedalene. På kysten av Finnmark kan vi mange steder finne endemorener som er avsatt på forskjellige tider gjennom istida. På vidda ser vi isens arbeid gjennom langstrakte åser av løsmateriale, som geologene kaller drumliner, og som noenlunde tilsvarer samisk čorru.

Om landskapsforming og kvartærgeologi: Se også sida "Landskap, vegetasjon og klima"

Geologisk vern i Finnmark

Det er også flere områder som er verna tidligere eller seinere, vesentlig begrunna med spesielle geologiske formasjoner. Blant dem er:
Roddineset naturreservat, Porsanger

Meteoritter i Norge og i Finnmark

Meteoritten som falt ned i Alta i 1902
(Naturhistorische museum, Wien)

Geologi i Guovdageaidnu

Her ser vi at grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda også består av ei rekke forskjellige bergarter.
(Illustrasjon: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn)

Gjennom grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda går det såkalte skjærsoner, etter forkastninger i riktig gammel tid. Geologene mener det er størst sjanse for å finne gull i disse sonene, som vi her ser som gule streker på kartet
(Illustrasjon: NGU: Minn sluttrapport 2015)

Dette kartet viser hvor det er fast fjell opp mot dagen og hvor det er forskjellige typer av tjukkere løsmasser.
(Illustrasjon: http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=2011)

Norges eldste bergart?

Splittinga av boreprøve av Norges eldste bergart
(Foto: NGU)

Slipt boreprøve av Norges eldste bergart
(Foto: NGU)

Dette kartet viser hovedtrekk av geologien i Guovdageaidnu og steder der det er gjort boreprøver for aldersbestemmelse.
(Illustrasjon: NGU)

Kautokeinokonglomeratet

De tre steinene er alle av "kautokeinokonglomerat".
(Foto: SL)

Kart over bergarter i deler av Guovdageaidnu kommune. Vi ser "kautokeinokonglomeratet" som ei lang stripe på vestsida og ei kortere på østsida av elva like ved Kirkestedet / Márkan.
(Kart: NGU)

I dette steinbruddet i Báktevárri er det tatt ut stein av typen kautokeinokonglomerat.
(Foto: SL)

Løsmasser

NGU har lagt ut ei rekke kart over geologien i Guovdageaidnu. Det kan man finne med å gå til http://ngu.no. På forsida finner du Geologien i min kommune. Søk på Finnmark – Kautokeino.

Geologisk arv i Finnmark og Guovdageaidnu

Det er svært få steder i Indre Finnmark på lista for Geologisk arv. bare to i Guovdageaidnu og ingen i Kárášjohka.
De to stedene i Guovdageaidnu er:
– Stuoragurraforkastningen nær Máze.
– Løsmasseformasjoner sørvest for Iešjávri.

Vi gjengir her beskrivelsen til NGU:
Turbeskrivelse/adkomst
Forkastningen kan nås fra bilvei på to steder:
1) ved Juŋkorajeaggi 2 km nord for Máze / Masi
Parker ved E45 vel 2 km nord for nordlige avkjøring til Máze, like sør for Suoloroavvi. Følg sti til Juŋkorajeaggi. Sving nordover etter 500 meter langs stien - etter at et lite vann er passert på venstre side - og fortsett 200 meter mot nord. Forkastningen følger østsiden av myra og fortsetter mot Nillorroavvi i nord.
2) Sørvest for Biggejávri
Følg gamlevegen ca 18 km nordover fra Mierojávri til Skárrejávri (NB! Dårlig veg!)
I nordenden av Skárrejávri kan man parkere ved vannet og gå 300 meter i nordøstlig retning. Forkastningen er for eksempel lett synlig på østsiden av et vann omtrent 500 meter fra veien. Forkastningen fortsetter mot Rápmasáiva, Muvrajávri og Biggevárri i nord.

I Guovdageaidnu historielags årbok 2021, Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 15, har Odleiv Olesen og Lars Olsen skrevet en artikkel om Stuoragurra-forkastningen. Årboka kan bestilles fra guovdageainnuhis@gmail.com. Artikkelen kan også leses her: Nord-Europas største jordskjelv rammet Finnmarksvidda for mindre enn 600 år siden

Vi har kontakt med NGU om informasjon om den geologiske arven, og har allerede bidratt med noe rettinger av teksten. Vi vil samarbeide med NGU om å få retta opp mer og om å finne flere interessante steder som kan være verdt å legge inn her. Om du som leser dette har forslag til steder i Guovdageaidnu som bør være med på lista over geologisk arv, ta kontakt med oss på meahcci@meahcci.info.

Mineralleiting og gruvedrift i Finnmark

Ruiner etter Kåfjord kobberverk i Alta
(Foto: Anne Karin Daniloff)

Den eldste sikre gruva vi vet om i Finnmark er Alten kobberverk i Kåfjord fra 1826. Det var i drift med engelsk ledelse til 1878 og seinere med et svensk selskap 1895–1909.

De eldste systematiske geologiske undersøkingene vi kjenner til fra Finnmark blei utført i Vest-Finnmark i 1868 og 1883 og det viktigste resultatet var at man slo fast at det var kobberforekomster spredt over hele Kvalsundhalvøya. Seinere blei det i tida 1900-31 og 1972–78 drevet gruvedrift etter kobber på forskjellige steder i Kvalsund med større eller mindre hell.

Jernmalm har bare vært utvunnet et sted i Finnmark, i Bjørnevatn i Sør-Varanger, men der har det til gjengjeld vært den største gruva i Finnmark og ei av de største i Norge. Denne var i drift 1906–25, 1927–44, 1952–96 og 2009–15. I 2019 er den i ferd med å starte opp igjen ennå en gang.

Skifer har vært tatt ut i stor målestokk i Alta fra midt på 1800-tallet og drifta pågår fortsatt. Det har også i kortere eller lengre tid vært skiferbrudd på Loppa, i Friarfjord i Lebesby, samt flere steder i Kvalsund og Porsanger. I tillegg til skifer er det tatt ut forskjellige former for naturstein i Nesseby og Vadsø, samt 4 steder i Guovdageaidnu.

Den største aktive gruvedrifta i Finnmark i dag er nefelingruva på Stjernøya i Altafjorden, som har vært i drift sammenhengende siden 1963.

Den eksisterende gruva som fører til størst naturinngrep er trolig Elkem Tanas kvartsittgruve i Austertana, og her er også store planer om utvidelser.

Det har også vært gjort kortvarige forsøk på gruvedrift på dolomitt og kobbermalm i Porsanger.

Fra midt på 1700-tallet er det leita etter gull på Finnmarksvidda, i første rekke innafor Karasjok kommune samt på finsk side. Dette har i stor grad vært vasking i elvesand med enkle redskaper, men ei tid blei det også drevet med store maskiner, særlig ved Sáđgejohka.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) blei stifta i 1858 og helt fra starten har de interessert seg for Finnmark.
[Mer om denne historia fra NGUs jubuileumsbok].
Innsatsen har vært spesielt stor i to perioder: Finnmarksprogrammet 1979–91 og Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) 2011–15.

Ei rekke norske og utenlandske gruveselskaper har gjennom tidene interessert seg for mineraler i Finnmark, og sikra seg undersøkingsretter. Dette økte kraftig etter at mineralloven kom i 2010, men tallet på undersøkingsretter har gått ned igjen de siste åra.

Mineralleiting og gruvedrift i Guovdageaidnu

Da Tellef Dahll fra NGU leita gull i Finnmark i 1866, fant han mest i Karasjok, men også noe ved Alta-Guovdageaidnu-vassdraget. Rett etter andre verdenskrigen blei det igjen leita gull i elvesand noen steder i Guovdageaidnu kommune. Det var også folk fra Guovdageaidnu med på denne leitinga, men det kan ikke ha ført til funn av betydning. (Se her.)

Utover i etterkrigstida blei det foretatt en del leiting etter mineraler, og i 1959 ga NGU ut et kart over gruver og mineralforekomster i Nord-Norge. På navneliste til kart over gruver og malmforekomster i Nord-Norge av Arth. O. Poulsen (NGU 204B) er det oppgitt følgende funn for Guovdageaidnu:

Kart som er laga i 1959.
(Kart: NGU)

144. Beskades (Beaskáđas, på kartet merka ca. 5 km nord for Suolovuomi)– K
145. Nordmalmen (ca. 3 km nord for Čáhcenjirranjávrrit) – Fe
146. Østmalmen (På østsida av nordenden av Čoalmmejávrri) – Fe
147. Vestmalmen (På vestsida av nordenden av Čoalmmejávrri)– Fe
148. Coalbmeavce (Čoalmmeávži, sør for Čoalmmejávri)– Fe
149. Carasjavre (Čarajávri) – Fe
150. Jorbbesjavre (Jorbesjávri) – Cu
151. Jorbbeselven (Jorbesjohka) – Cu
152. Suvra – Cu
153. Jægelgielas (Jeagelgielas) – Cu
154. Bidjovagge (Biedjovággi) – Cu
155. Jietmejavre (Jieŧmejávri)– Cu
156. Stuorajokka (Stuorajohka) – Cu
157. Mierovarre (Mierovárri)– Cu
158a Cuojavarre (Čuojavárri) – Cu
159a Soatfielbma (Soahtefielbmá) – Cu

Stedsnavna er her gjengitt slik det er skrevet i rapporten, i parentes det vi tror det skal være etter dagens skrivemåte eller nærmeste stedsnavn vi har funnet ut fra avmerkinga på kartet.

Lista forteller om ei betydelig malmleiting allerede dengang, og bl.a. at kobberforekomsten i Biedjovággi var kjent. I tillegg var det registert hele 9 andre kobberforekomster rundt i kommunen. Det er markert fem jernforekomster, men det virker ikke som noen av disse har blitt vurdert som drivverdige. Forekomsten på Beskades, som her har fått forkortelsen K er ikke grunnstoffet kalium, men står for kis, dvs. svovelkis/magnetkis. Så vidt vi vet har det aldri vært gjort noe forsøk på utvinning av denne.

Hva har natursenteret gjort?

Fra vandreutstillinga om Bidjovagge Gruber.
(Foto: Svein Lund)

– I utstillinga vår har vi ei rekke kart og plansjer om geologi generelt og i Finnmark og Guovdageaidnu spesielt, litteratur på samisk om geologi, samt utstilling av et hundretalls mineralprøver fra nær og fjern. Der er bilder og informasjon om Bidjovagge Gruber, utvinning av náránašstein og planen om kobbergruve i Kvalsund og virkninger for reindrifta.
– Samla omlag 300 mineralprøver, de fleste av dem er bestemt av geologer.
– Nettutstilling av bilder fra Biedjovággi før, under og etter gruvedrifta, samt mineraler fra området.

– Vi har arrangert Geologiens Dag i august/september siden 2019, hvert år med foredrag:
– 2019 om Stuoragurra-forkastningen med Lars Olsen og Odleiv Olesen fra NGU og ekskursjon dit med dem som veivisere.
- 2020 med foredrag om Guovdageainnus geologiske historie
- 2021 igjen om Stuoragurraforkastningen med oppdatert informasjon fra nyeste forskning.
– 2022 ved Arne Bjørlykke om geologien i Guovdageaidnu
– 2023 ved Lars Olsen om hvordan istidene har forma Finnmark og forskning på løsmasser på Finnmarksvidda.

Hva mer kan natursenteret gjøre?

Eksempel på utendørs utstilling av bergarter og mineraler. Ved Nordli nasjonalparksenter i Trøndelag er de forskjellige bergartene i kommunen stilt ut sammen med mindre biter av de mineralene som disse bergartene består av.
(Foto: Svein Lund)

I Telemark og Vestfold har 8 kommuner gått sammen om å informere om geologi og mineralutvinningshistorie i området. De har satt opp en rekke informasjonsplakater ved forskjellige attraksjoner og arrangerer også ekskursjoner.
(Foto: Svein Lund)

– Videre utvikling av utstillingene om geologi og gruvedrift. Særlig vekt på hvilke geologiske undersøkelser som er gjort i Guovdageaidnu.
– Kurs om geologi med ekskursjoner til steder med spesielt interessant geologi, bl.a. Biedjovággi og Stuoragurraforkastningen.
– Arrangere Geologiens Dag årlig.

Aktuelle samarbeidspartnere

– Universitetet i Tromsø (Tromsø Museum og Institutt for geologi)
– Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Trondheim
– Natursenter med geologiske utstillinger, Steinsenter og Geosenter.
– RiddoDuottarMuseat
– Tidligere ansatte ved Bidjovagge Gruber og tidligere og nåværende ansatte i selskap med utvinning av Náránaš-stein.
– Andre med kunnskaper om geologi og om virkningene av gruvedrift og mineralleiting.