Lasting av stein for eksport fra steinbruddet i Gaskabeaivárri, 2014.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Geologi og mineraler

Stein med mange mineraler fra gråbergdeponi, Biedjovággi
(Foto: Svein Lund)

HER KAN DU LESE OM:
Hva er geologi – og hva skal vi med den?
Fast fjell og løsmasser
Geologi og mineraler i Finnmark
Mineralleiting og gruvedrift i Finnmark
Geologi og mineraler i Guovdageaidnu
Hva kan natursenteret gjøre?

Hva er geologi – og hva skal vi med den?

Hva har denne planta med geologi å gjøre? Det er en fjelltjæreblom, som særlig vokser i områder der det er kobbermineraler i berggrunnen. Ved Kiruna blei en kobberforekomst funnet nettopp fordi det var mye av denne planta, På latin heter den Viscaria alpina, og gruva blei kalt Viscaria. Denne noe avblomstra fjelltjæreblomen vokste nettopp i Biedjovággi, like ved den tidligere kobbergruva.
(Foto: Svein Lund)

Mange forbinder geologi først og fremst med leiting etter verdifulle mineraler som vi kan starte gruver på. Men geologi er mye mer enn det.

Geologi er læren om hvordan jorda har oppstått og endra seg gjennom tidene, om danning og nedbryting av fjellkjeder, danning og omdanning av mineraler og bergarter.

Her er et eksempel på ei enkel framstilling av geologisk historie, henta fra Gea Norvegica Geopark i Telemark/Vestfold. Kan vi få laga noe lignende med innretning på Finnmark?

Geologi er også læren om sammensetning og egenskaper hos de store løsmassene som vi finner bl.a. på Finnmarksvidda, hvordan de naturformasjonene vi kjenner i dag har oppstått og utvikler seg, og stadig endrer seg.

Om landskapsforming og kvartærgeologi: Se også sida "Landskap, vegetasjon og klima"

Gjennom geologien kan vi lære om hvordan tidligere livsformer har gitt opphav til bergarter som kalkstein og marmor og til olje og gass.


Geologien kan hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom berggrunn og vegetasjon, som at noen planter bare vokser på kalkrik grunn og andre der det er kobber i fjellet.


Fast fjell og løsmasser

Fast fjell kan grovt skilles i tre hovedgrupper etter måten det er danna på:
– Magmatiske eller størkningsbergarter har størkna av smelta masse fra jordas indre. Det kan ha størkna på overflata, som etter vulkanutbrudd, eller langt nede i jorda (dypbergarter)
– Sedimentære eller avsetningsbergarter er løsmasser som har blitt avsatt på land eller på havbunnen og etter lang tid blitt pressa og sementert sammen til fast fjell, slik som sandstein. Til disse hører også stein som er danna av forhistoriske dyr med kalkskall og omdanna til kalkstein.
– Metamorfe eller omdanna bergarter er opprinnelig eruptive eller sedimentære bergarter som har vært utsatt for så stort trykk og varme at de har blitt omdanna til helt andre strukturer enn de opprinnelige.

Fjell blir hele tida slitt ned av naturkreftene og gjort om til løsmaaser som blir liggende på bakken eller ført med vassdraga ned mot sjøen. Mye av løsmassene langs kysten og utover i fjordene er ført dit gjennom siste istida og etterpå.

Geologi og mineraler i Finnmark

Alle de tre hovedtypene av bergarter finner vi i Finnmark, og alle har vært grunnlag for forskjellige former for mineralutvinning.
Alderen på fast fjell i Finnmark kan variere svært. Her er noen av de eldste bergarter i landet, opp til 2700 mill. år, og ned til omlag 400 mill. år for deler av den kaledonske fjellkjeden. Grovt sett består Finnmarksvidda og Øst-Finnmark av det vi kaller grunnfjell, som er mer enn 1500 mill år, mens mesteparten av kysten av Vest- og Midt-Finnmark består av nyere fjell.

Mens det bare berget på kysten ofte står helt oppe i dagen, eller bare er dekt av et svært tynt jordsmonn, er indre deler av fylket for størstedelen dekt av tjukke løsmasser. Disse kan noen steder være flere titalls meter tykke. Det kan derfor ofte være vanskelig å komme til og undersøke sammensetningen av berggrunnen direkte.
Mye av løsmassene består av sand og leire, som inneholder større eller mindre steiner. Disse steinene kan gjennom istidene være frakta lange strekninger, det er derfor ikke mulig fra løse steiner å avgjøre hvilke bergarter som er i fast fjell noen meter under oss.

Kartet over geologiske hovedtrekk for Norden viser at hele 6 av de 13 hovedkategoriene finnes i Finnmark.
(Illustrasjon; Wikipedia: Grunnfjell)

Geologiske kart kan lages mer eller mindre detaljert ut fra hva man ønsker å få fram. Dette kartet viser at mesteparten av Guovdageaidnu, Karasjok, Tana og Sør-Varanger er grunnfjell, som er eldre enn 1500 mill. år. Grunnfjell finner vi også i deler av Alta og Kvalsund. Resten av fylket består av nyere bergarter, for det meste som deler av den kaledonske fjellkjededannelsen.
(Illustrasjon: Norsk Geologisk Forening)

På dette kartet er grunnfjellet delt opp i hovedgrupper, mens de kaledonske skyvedekkene vises samla. Grunnfjellet i Indre Finnmark består grovt sett av to grønnsteinsbelter som går nord-sør gjennom henholdsvis Guovdageaidnu og Karasjok og møtes i nord i Porsanger. Det er områder dominert av gneis mellom disse (Jergolgneissen) og helt i vest (Ráiseatnugneisen).
(Illustrasjon: Landet blir til, Norsk Geologisk Forening)

Mineralleiting og gruvedrift i Finnmark

Helt siden like etter istida har det bodd folk i det området vi nå kaller Finnmark. De utnytta mineraler til redskaper og våpen, og det er funnet steinredskaper som er opptil 11000 år gamle, bl.a. på Melkøya ved Hammerfest, på Slettnes på Sørøya og på Magerøya. En del av steinredskapene kan være slått ut av lause steiner, men det er og eksempler på at det tidlig har vært drevet regulære steinbrudd i fast fjell, på stein med spesielt gode egenskaper til skjæring og hogging. Det mest kjente eksemplet i Finnmark er chertbruddet ved Melsvika på vestsida av Altafjorden. Det er datert til omlag 8000 år gammelt, og må sies å være den eldste kjente mineralutvinning i Finnmark.

En veldig spesiell form for mineralutvinning skjedde ved Virdnejávri nord for Máze, helt nord i Guovdageaidnu kommune. Her blei det tatt ut asbest for bruk i keramikk. Dette blei kartlagt i forbindelse med utbygging av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget, og en del fortidsminner er tatt vare på av Tromsø Museum, mens resten nå ligger under vann. Ved Virdnejávri er det funnet fortidsminner fra en lang periode, omlag 2000 f.Kr. – 1200 e. Kr. [Hva vet vi om når asbestutvinninga var?]

Fra jernalderen er det ikke kjent at det har vært utvunnet jernmalm i Finnmark, men slik utvinning er kjent både fra Nordland, Troms og Nord-Finland, og det er godt mulig at det bare er manglende undersøkelser som har gjort at vi ennå ikke har kartlagt utvinning av myrmalm og framstilling av jern her.

Fra 1600-tallet blei det starta gruvedrift i fast fjell andre steder på Nordkalotten, men i Finnmark er det ikke kjent noe gruvedrift fra denne tida. Den er hevda at det skal være tatt ut koppermalm i Kvalsund-området allerede på midten av 1700-tallet, men dette er ganske usikre opplysninger, og vi vet ikke hvem som skal ha stått for denne driften.

Ruiner etter Kåfjord kobberverk i Alta
(Foto: Anne Karin Daniloff)

Den eldste sikre gruva vi vet om i Finnmark er Alten kobberverk i Kåfjord fra 1826. Det var i drift med engelsk ledelse til 1878 og seinere med et svensk selskap 1895–1909.

De eldste systematiske geologiske undersøkingene vi kjenner til fra Finnmark blei utført i Vest-Finnmark i 1868 og 1883 og det viktigste resultatet var at man slo fast at det var kobberforekomster spredt over hele Kvalsundhalvøya. Seinere blei det i tida 1900-31 og 1972–78 drevet gruvedrift etter kobber på forskjellige steder i Kvalsund med større eller mindre hell.

Jernmalm har bare vært utvunnet et sted i Finnmark, i Bjørnevatn i Sør-Varanger, men der har det til gjengjeld vært den største gruva i Finnmark og ei av de største i Norge. Denne var i drift 1906–25, 1927–44, 1952–96 og 2009–15.

Skifer har vært tatt ut i stor målestokk i Alta fra midt på 1800-tallet og drifta pågår fortsatt. Det har også i kortere eller lengre tid vært skiferbrudd på Loppa, i Friarfjord i Lebesby, samt flere steder i Kvalsund og Porsanger. I tillegg til skifer er det tatt ut forskjellige former for naturstein i Nesseby og Vadsø, samt 4 steder i Guovdageaidnu.

Den største gruvedrifta i Finnmark i dag er nefelingruva på Stjernøya i Altafjorden, som har vært i drift sammenhengende siden 1963.

Den eksisterende gruva som fører til størst naturinngrep er trolig Elkem Tanas kvartsittgruve i Austertana, og her er også store planer om utvidelser.

Det har også vært gjort kortvarige forsøk på gruvedrift på dolomitt og kobbermalm i Porsanger.

Fra midt på 1700-tallet er det leita etter gull på Finnmarksvidda, i første rekke innafor Karasjok kommune samt på finsk side. Dette har i stor grad vært vasking i elvesand med enkle redskaper, men ei tid blei det også drevet med store maskiner, særlig ved Sáđgejohka.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) blei stifta i 1858 og helt fra starten har de interessert seg for Finnmark (mer om denne historia fra NGUs jubuileumsbok). Innsatsen har vært spesielt stor i to perioder: Finnmarksprogrammet 1979–91 og Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) 2011–15.

Ei rekke norske og utenlandske gruveselskaper har gjennom tidene interessert seg for mineraler i Finnmark, og sikra seg undersøkingsretter. Dette økte kraftig etter at mineralloven kom i 2010, men tallet på undersøkingsretter har gått ned igjen de siste åra.

Geologi og mineraler i Guovdageaidnu

Her ser vi at grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda også består av ei rekke forskjellige bergarter.
(Illustrasjon: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn)

Gjennom grønnsteinsbeltene på Finnmarksvidda går det såkalte skjærsoner, etter forkastninger i riktig gammel tid. Geologene mener det er størst sjanse for å finne gull i disse sonene, som vi her ser som gule streker på kartet
(Illustrasjon: NGU: Minn sluttrapport 2015)

I Guovdageaidnu har det vært geologer i arbeid i kortere eller lengre tid, med å undersøke berggrunnen for NGU eller gruveselskaper, og spesielt i forbindelse med gruvedrift i Biedjovággi og Náránaš. Bortsett fra det har det knapt vært noen fast bosatt geolog i kommunen.

Lokalbefolkningas bidrag til kartlegging av geologien i kommunen har stort sett begrensa seg til at reindriftssamer har funnet spesielle steiner på vidda og tipsa om dette, og slik bidratt til at det har blitt satt igang undersøkelser og i noen tilfeller drift.

Da Tellef Dahll fra NGU leita gull i Finnmark i 1866, fant han mest i Karasjok, men også noe ved Alta-Guovdageaidnu-vassdraget. Rett etter andre verdenskrigen blei det igjen leita gull i elvesand noen steder i Guovdageaidnu kommune, men dette kan ikke ha ført til funn av betydning.

Utover i etterkrigstida blei det foretatt en del leiting etter mineraler, og i 1959 ga NGU ut et kart over gruver og mineralforekomster i Nord-Norge. På navneliste tilknytta dette kartet, er det oppgitt følgende funn for Guovdageaidnu:
144. Beskades – K
145. Nordmalmen – Fe
146. Østmalmen – Fe
147. Vestmalmen – Fe
148. Coalbmeavce – Fe
149. Carasjavre – Fe
150. Jorbbesjavre – Cu
151. Jorbbeselven – Cu
152. Suvra – Cu
153. Jægelgielas – Cu
154. Bidjovagge – Cu
155. Jietmejavre – Cu
156. Stuorajokka – Cu
157. Mierovarre – Cu
158a Cuojavarre – Cu
159a Soatfielbma – Cu

Dessverre har vi ennå ikke klart å få tak i sjølve kartet. Derfor er det vanskelig å si akkurat hvor en del av disse stedene er, når mange av stedsnavna er skrevet feil eller geologene har sjøl satt navn som ikke finnes på andre kart.
Lista forteller om ei betydelig malmleiting allerede dengang, og bl.a. at kobberforekomsten i Biedjovággi var kjent. I tillegg var det registert hele 9 andre kobberforekomster rundt i kommunen. De fem jernforekomstene virker noe merkelige, i alle fall har det vært liten oppmerksomhet rundt jern i Guovdageaidnu i seinere år. Forekomsten på Beskades, som her har fått forkortelsen K er ikke grunnstoffet kalium, men står for kis, dvs. svovelkis/magnetkis. Så vidt vi vet har det aldri vært gjort noe forsøk på utvinning av denne.

Den eneste større gruva som har kommet igang i Guovdageaidnu er Bidjovagge Gruber. Der var stor leitevirksomhet fra 1950-tallet og regulær drift 1971–75 og 1986-91. Forsøk på ny drift fra 2010 har ikke ført fram. Se vår bildesamling fra Biedjovággi og kapitlet om Biedjovággi i Gull, gråstein og grums 1.

Geologidatabasen Mindat har i Biedjovággi-området registrert 12 bergarter og 38 forskjellige mineraler.

Noen bilder av mineraler fra Biedjovággi:
Mineraler og bergarter i gråbergdeponi
Steiner til utstilling
Mikroskopfoto

Det har i tida fra 1986 vært drevet større eller mindre grad av prøvedrift eller regulær drift på natursteinen fuchsitt eller masi-kvartsitt på til sammen 4 steinbrudd: Náránaš, Gaskabeaivárri og Riebanvárri omlag 3 mil nord for sentrum av Guovdageaidnu og Ádjet 2 mil sørover.
Se kapitlet om Náránaš-stein i Gull, gråstein og grums 3.

I tillegg til dette har det vært leita etter ei rekke mineraler i kommunen, og det er funnet mange interessante mineraler, bl.a. ved Biggejávri. Av metaller har det bl.a. vært meldt om funn av bl.a. uran, skandium og titan. Det er også i NGUs baser registrert flere industrimineraler. Ingen av disse funna har til nå blitt vurdert som så lønnsomme at det har blitt søkt om utvinningstillatelse.

Hva kan natursenteret gjøre?

Eksempel på utendørs utstilling av bergarter og mineraler. Ved Nordli nasjonalparksenter i Trøndelag er de forskjellige bergartene i kommunen stilt ut sammen med mindre biter av de mineralene som disse bergartene består av.
(Foto: Svein Lund)

I Telemark og Vestfold har 8 kommuner gått sammen om å informere om geologi og mineralutvinningshistorie i området. De har satt opp en rekke informasjonsplakater ved forskjellige attraksjoner og arrangerer også ekskursjoner.
(Foto: Svein Lund)

– Utstilling om Bidjovagge Gruber og geologien i gruveområdet.
– Utstilling av bergarter og mineraler fra kommunen og ellers i Finnmark.
– Bilder og plansjer som viser geologisk historie, generelt og med vekt på nærområdet.
– Kurs om geologi med ekskursjoner til steder med spesielt interessant geologi, bl.a. Biedjovággi.
– Utstilling av bilder, gjenstander og avisutklipp som viser tidligere gruvedrift og mineralleiting i kommunen, samt debatten om denne.

Aktuelle samarbeidspartnere

– Universitetet i Tromsø (Tromsø Museum og Institutt for geologi)
– RiddoDuottarMuseat
– Tidligere ansatte ved Bidjovagge Gruber og tidligere og nåværende ansatte i selskap med utvinning av Náránaš-stein
– Andre med kunnskaper om geologi og om virkningene av gruvedrift og mineralleiting.

Kilder

Avtale med A/S Bleikvassli Gruber om gruvedrift i Bidjovagge i Kautokeino herred og om utnyttelse av statens bergrettigheter i Troms og Finnmark St.prp.94 (1967/68)
Basso, Thor Andreas: Innlandsbosetting i tidlig metalltid. En analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112. UIT 2007.
Brenna, Wenke: Gruvedrift i Biedjuvaggi : norsk distriktsutbygging i et samisk kjerneområde, 1967-76. UIO 1980
Buch, Leopold von: Reise durch Norwegen und Lapland. 1810.
Dalsegg, E. m.fl.: Geofysiske og geologiske undersøkelser av et sulfidmineralisert område ved Riednjajav'ri, Kautokeino, Finnmark. NGU Rapport 85.061.
Gustavsen, John: Gruvedrift i Sameland. I: Folkevett 1985:5-6
Holtedahl, Olaf: Bidrag til Finmarkens geologi. NGU 1918
Hætta, Johan Klemet: Mineraler og forvaltning av urfolks land og vann - sameksistens eller konflikt? I: Samenes kultur og historie - samepolitikk i Norge og Sverige [Kautokeino] : Nordisk samisk institutt, 2000
Hætta, Odd Mathis: Samebygder på Finnmarksvidda 1. 2016
Håbrekke, H.: Geofysiske målinger fra helikopter over et område rundt Masi, Kautokeino, Finnmark. NGU rapport 1902
Håbrekke, H.: Geofysiske målinger fra helikopter over kartbladene Čarajavri og Jiesjavri, Finnmark. NGU rapport 1886/8
Håbrekke, H.: Magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger fra helikopter over Bidjovaggeområdet, Finnmark. NGU rapport 1783 og 1833
Håbrekke, H.: Magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger fra helikopter over et område syd for Kautokeino, Finnmark. NGU rapport 1734
Håbrekke, H.: Magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radiometriske målinger fra helikopter over Kautokeino syd, Finnmark. NGU rapport 1782
Iversen, Eigil Rune: Norsulfid AS avd. Bidjovagge gruber : undersøkelser i forbindelse med nedleggelse av driften. NIVA-rapport 3267. 1995
Jensen, Iver Eugen: En mineralogisk og geokjemisk undersøkelse av albittbergarter i Bidjovagge området, Kautokeino, Finnmark. Hovedoppgave i Geologi UIO 1988
Kobberfeltene i Bidjovagge : rapport over undersøkelser utført 1956-1965. 1966
Krogh (Ravna), Erling: Finnmarks geologi. I: Bygd og by i Norge – Finnmark. Gyldendal 1979
Lund, Svein: Gull, gråstein og grums 1-2. Davvi Girji 2015-16.(Om Biedjovággi i bind 1)
Mogaard, J. O. og Skilbrei, J.R.; Geofysisle målinger fra helikopter over kartbladene Kautokeino, Lappuluobbal, Siebe og Addjit, Finnmark fylke. NGU Rapport 86.054.
Petterson, Arvid: Skiferdrift i Alta. Emnehefte (Lokalsamfunnet i skolen) 1977
Rapport fra jordsalgsstyrets mineralutvalg. Finnmark. Jordsalgsstyret. 1996
Rapport over undersøkelser av kobberfeltene i Bidjovagge, Kautokeino herred i Finnmark fylke. Kautokeino kobberfelter, Statens undersøkelser, 1956. Utredninger 1963:41. Bilag til St.meld. nr. 62 (1963-64) s.6-15
Ryvarden, Leif / Tømmeraas, Per: Alta-Kautokeino-vassdraget. Universitetsforlaget 1979, (Om geologi s. 39 til 49.]
Sandstad, J.S.: Berggrunnsgeologisk kartlegging av prekambrisk grunnfjell innen kartbladet Mållejus, Kvænangen/Kautokeino, Troms/Finnmark. NGU Rapport 1886/5
Utkast til verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Finnmark fylke. Fylkesmannen i Finnmark 1981