NB! Denne sida er påbegynt i forbindelse med forprosjekt for natursenter i Guovdageaidnu. Tanken er å bygge det videre ut i samarbeid mellom interimstyret for Guovdageainnu meahcceguovddáš/natursenter og RiddoDuottarMuseat.
Dersom du har tips om feil i teksten eller om informasjon og bilder som bør legges inn her, send det til sveilund@online.no.

Utsikt over Čávžu, like nedafor kraftverket.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Alta-Guovdageaidnu-vassdraget og Alta-utbygginga

Sommeren 1980 arrangerte Folkeaksjonen Stillamarsjen, der omlag 800 motstandere av utbygginga gikk tre dager fra Alta til Maze. Her fra den første leirplassen.
(Foto: Svein Lund)

I 1979 ga Leif Ryvarden og Per J. Tømmeraas ut denne boka som dokumenterte vassdraget før utbygginga, med spesiell vekt på de områdene som da var trua av utbygging.
(Foto på forsida: Per J. Tømmeraas)

Et fantastisk vassdrag

Alta-Guovdageaidnu-vassdraget er kjent utover landet og verden først og fremst på grunn av laksefisket i Altaelva og kampen om kraftutbygging her. Men vassdraget er mye mer. Med alle vann, bekker og elver som etter hvert renner ut i den 229 km lange Guovdageaineatnu (Kautokeinoelva) / Álttáeatnu ( Altaelva) har vassdraget et nedslagsfelt på 8963 km2 og dekker det meste av Guovdageaidnu kommune og en stor del av indre deler av Alta. Vi vil her gi et lite bilde av noen sider ved vassdraget og bruken av dette, og ikke minst striden om kraftutbygginga fra de første ideene blei lansert og fram til i dag.

Grunnlaget for liv på vidda

Vassdraget gir livsgrunnlag for planter, fisk, fugler og andre dyr. Finnmarksvidda har så lite nedbør at den under varmere forhold ville vært en ørken. Men mye vann samles i myrer, som har et rikt fugleliv. Det rike fuglelivet i ei rekke myrer og våtmarksområder har gjort at det har vært lansert ei rekke planer om verneområder tilknytta vassdraget, men bare få av disse er realisert. (Les mer om Eksisterende og foreslåtte verneområder i Guovdageaidnu.

Gjennom tusener av år er det utvikla en økologisk balanse der plante- og dyrelivet er tilpassa nedbørsmegde og temperaturvariasjoner gjennom årstidene. Dette er også grunnlag for reinen sin bruk av området og for reindrifta. Dette er en balanse som er svørt sårbar for menneskeige inngrep, f.eks. gjennom innføring av nye plante- og dyrearter, regulering av vassdrag og ikke minst klimaendringer. Ei viktig oppgave for natursenteret blir å bidra til å samle og formidle kunnskap om den økologiske balansen, ut fra både lokal erfaringskunnskap og vitenskapelige undersøkelser.

Området rundt Alta-Guovdageaidnu-vassdraget har vært brukt av mennesker siden eldre jernalder, men lite av bosettinga og aktiviteten i eldre tid har gitt spor som synes lett i terrenget. Noen kulturminner har vært kjent av lokalbefolkninga, som fangstgroper og offerplasser, men de fleste kjente kulturminnene er gravd fram av arkeologer i nyere tid. Siden det bare er avgrensa områder som er undersøkt, må vi regne med at det fortsatt finnes mange levninger av tidligere tiders kultur som er ukjente for vår tid.
Vi har ikke funnet noen oversikt over kartlagging av fortidsminner som er kjent av lokalbefolkninga.
Like ved utløpet av Altaelva er det funnet noen av de eldste levninger etter mennesker i Norge. De første funna blei gjort på Komsafjellet, bare et par kilometer fra elveosen, og etter dette har man kalt den eldste bosettinga i nord for Komsakulturen. Fra tidlig bosetting ved elva og fjorden har vi mange minner i form av helleristninger og steingjenstander.

Lenger oppover i elva er det også funnet steinalderboplasser, men fra litt yngre tid, fra omlag 5000 f.Kr. Her er funnet levninger etter både eldre steinalder med grove steinredskaper og yngre steinalder, fra omlag 4000 f. Kr. med slipte redskaper og keramikk. Fram til 1970-tallet er det gjort minimalt med arkeologiske undersøkelser i Indre Finnmark. Da blei det gjort noen undersøkelser (Helskog). De viktigste undersøkelsene blei gjort etter vedtaket om utbygging og før kraftverket blei satt i drift. Det blei da gjort undersøkelser både i Čávžu og ved Virdnejávri. Det blei funnet bevis på at begge disse områdene har vært brukt sammenhengende eller periodevis fra eldre steinalder til samisk jernalder. Spesielt for Virdnejávri er mye funn fra utvinning og bearbeiding av asbest, som blei brukt i keramikk.

I seinere år er det gjort utgravninger ved Čuđejoganjálbmi nær Gárgoluoppal, som viser levninger fra både steinalder og jernalder.

Kilder om eldre bosetting langs Alta-Guovdageaidnuvassdraget
Basso, Thor Andreas: Innlandsbosetting i tidlig metalltid. En analyse med utgangspunkt i Virdnejávri 112. UIT 2007
Helskog, Ericka: Finnmarksviddas historie. Norges offentlige utredninger, 1978:18a.
Helskog, Knut: Stone Age Settlements Patterns in the Interior of North Norway. Arctic Anthropology XI. 1974
Hood, B.: Undersøkelse av steinalderboplass ved Aksujavri, Kautokeino kommune, Finnmark. Tromura kulturhistorie nr. 14.1988. Tromsø Museum
Hood, B og Olsen, Bjørnar: Virdnejávre 112. A Late Stone-Age – Early Metal Period site in Interior Finnmark, North-Norway. Acta Archaeologica 58.1988 Hood, B og Sommerseth, I.: Registreringsrapport Indre Finnmark 2010. Forskningsprosjektet “Landskapskunnskap og ressursforvaltning i Indre Troms og Finnmark 2500 f.Kr.-1000 e.Kr. UIT
Furset, O. J. Fangstgroper og ildsteder i Kautokeino kommune. Rapport fra forskningsutgraving 24. Juli –3. September 1994. 1995 UIT.
Olsen, Bjørnar: Virdnejavri 106. En sein-keramisk boplass på Finnmarksvidda. Tromura kulturhistorie nr. 5. Tromsø Museum. 1985.
Olsen, Bjørnar: Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Universitetsforlaget. 1994
Simonsen, Povl: Alta –kraftverkene. Kulturhistoriske registreringer og utgravninger 1984-1987. Del A: Virdejávri nord. Tromura nr. 34. 2001
Skandfer, M. Registreringsrapport Indre Finnmark 2011. . Forskningsprosjektet “Landskapskunnskap og ressursforvaltning i Indre Troms og Finnmark 2500 f.Kr.- 1000 e.Kr. UIT 2011
Sommerseth, Ingrid: Fangstgroper og ildsteder i Indre Finnmark 2012. Arkeologisk graverapport. Forskningsprosjektet "Landskapskunnskap og ressursforvaltning i Indre Finnmark 2500 f.Kr-1000 e.Kr. UIT
Sommerseth, Ingrid: Čuđojoganjálbmi – en tidlig metalltidsboplass i Indre Finnmark - med spor etter opphold i eldre steinalder. UIT 2014.

Gjennom alle tider har lokalbefolkninga høsta av fisken i vassdraget, og fisket i tusenvis at fiskevann med sik, ørret, røye, abbor, gjedde, harr og lake er langt viktigere enn det mer berømte laksefisket i nederste del av vassdraget. (Les mer om fiske i Guovdageaidnu)

Et verneverdig vassdrag

Mens nedre del av vassdraget er utsatt for ei svært omstridt kraftutbygging, blei øvre deler, dvs. vassdraget ovafor Máze, verna gjennom Verneplan II for vassdrag i 1980. Om denne delen av vassdraget skriver NVE: "Vernegrunnlag: Beliggenhet med Finnmarksvidda i sør og med utløp til Altafjorden. Vassdraget har store verdier knyttet til naturmangfold. Reindrift er viktig bruk.

Vernet omfatter øvre del av Alta-Kautokeinovassdraget, ovenfor reguleringsmagasinet til Alta kraftverk, Virdnejávri. Vernet omfatter også Eibyelva og andre sidevassdrag fra vest nedenfor Altadammen. ... Vassdraget har verdier knyttet til både geomorfologi, botanikk og zoologi. Innerst ligger flere småvann og store myrer ved grensen til Finland. De to jevnstore hovedgreinene, Kautokeinoelva fra vest og Siebejohka fra øst, møtes like sør for tettstedet Kautokeino. Landskapet her er preget av store og små myrer og vann i veksling med tørre rabber med glissen fjellbjørkeskog. Fra vest, på grensen til Troms, kommer sidevassdraget Čábardasjohka, som etter å ha passert Stuorajávri møter hovedelva litt nedenfor Kautokeino. Stuorajávri som er feltets største innsjø, er regulert 1 meter i forbindelse med kraftverket nedenfor. ... Fra Kautokeino får landskapet mer preg av dal, og elva danner flere lange, smale innsjøer. Vegetasjonen består overveiende av bjørkeskog med frodige partier langs elvene.

Der riksveien tar av mot Karasjok, dreier elva mot nord, og over en lengre strekning går den i flere stryk, også med fossefall. Pikefossen er mest kjent. Nedenfor fossen er elva farbar med båt ned til damstedet ved Sautso. ... Selv om vegetasjonen hovedsakelig er artsfattig, er dalen botanisk interessant. Den sjeldne og fredete masimjelten vokser på to lokaliteter. Den ene lokaliteten ved Masi ligger på kalkrike fjellknauser. Den andre ligger i kalkrik rasmark øverst i det regulerte magasinet til Alta kraftverk (Virdnejávri). Myrene innerst på vidda har myrvegetasjon med mange østlige arter. Særlig interessant er de vide myrflatene Goahteluobbal innerst mot finskegrensa.

Altaelvas gjel på strekningen Sandia-Masi har en stor bestand av rovfugl. I øvre deler av vassdraget er det foruten ørret og røye, østfisker som sik, abbor, lake og gjedde som dominerer. ... Vidda har også en bestand av rovdyr. Jerv og bjørn forekommer. De indre delene av vidda er vinterbeiteområder for reindrift, mens de nordligste delene er vår- og høstbeiteområder.

Det var de store interessene knyttet til reindriftsnæringen og de naturfaglige forholdene som særlig lå til grunn for vernet." [Skrivefeil i stedsnavn retta opp av red.]

Norges mest omstridte kraftutbygging

Kraftutbygginga i Altaelva er den mest omstridte kraftutbygging i Norges historie. De mest omfattende planene som har vært lansert ville ført til inngrep i store deler av vassdraget og også i flere nabovassdrag som Tanavassdraget og Tverrelva. Det har vært foreslått regulering i en 100 km lang kunstig innsjø og oppdemming av de største vanna på vidda, som Stuorajávri, Iešjávri og Joatkkajávrrit. Den utbygginga som til sist blei gjennomført på 1980-tallet berører bare Alta-Guovdageaidnuvassdraget og kommunene Alta og Guovdageaidnu. Sjølve dammen og kraftverket ligger i Alta kommune, men svært nær kommunegrensa. Utbygginga førte til oppdemming og regulering av vassdraget flere mil oppover i Guovdageaidnu kommune.

Vi vil her legge fram litt fakta om naturverdiene i og ved vassdraget slik det var før utbygginga, om de forskjellige planene som har vært lansert, vedtaket av endelig plan og kampen om utbygginga, samt hvilke biologiske, næringsmessige og politiske virkninger utbygginga førte til.

Landskapet i utbyggingsområdet før kraftutbygginga

Čávžu (Sautso) er Nord-Europas største elvegjel (canyon) og er er kalt en av Norges mektigste naturformasjoner. Sør for Čávžu var det før utbygginga et bratt og utilgjengelig gjel med store fossestryk. Langs elva var det et rikt plante- og dyreliv med mange sjeldne arter. Dette området ville vært en av Norges mest opplagte kandidater til nasjonalpark – om ikkje myndighetene hadde prioritert kraftproduksjon foran natur.

Langs Guovdageaineatnu både ovenfor og nedenfor Máze vokser den svært sjeldne planta masimjelt (Oxytropis defleksa spp. norvegica). Denne planta har ingen andre kjente voksesteder i Europa.
Masimjelt blei freda ved kongelig resolusjon 25.02.1983, midt under bygginga av Altadammen, som få år etterpå satte noen av voksestedene til masimjelten under vann.
Som oppfølging av naturmangfoldlova sendte daværende miljøvernminister Erik Solheim i 2008 ut et kort til hver kommune i landet, der han ba kommunene ta vare på en spesiell art for hver kommune. Her er brevet han sendte til Guovdageaidnu, for at kommunen skulle ta vare på planta masimjelt. Hva har så trua denne? Jo, kraftutbygging iverksatt av staten og velsigna av miljøverndepartementet! Kraftutbygginga skjedde mot protester fra kommunen som nå blir oppfordra til å ta vare på masimjelten!

Biologiske verneverdier i utbyggingsområdet
I forbindelse med den planlagte utbygginga blei det gjennomført undersøkelser av plante- og dyrelivet i det aktuelle utbyggingsområdet.

Området langs Alta-Guovdageaidnu-vassdraget mellom Máze og den øverste bebyggelsen i Alta har lenge vært kjent for å ha et rikt fugleliv. Spesielt har her vært en sjeldent stor hekkebestand av rovfugl. Her er registrert hele 12 arter av rovfugl (ørn, falk, hauk og våk) og 6 uglearter. Dette gjør dette området til det trolig rikeste rovfugl-området i Norge. En av årsakene til at så mange rovfugler har holdt til her er at området har vært prega av lite forstyrrelser før kraftutbygginga. Rovfuglbestanden her har vært omtalt i noen skrifter helt fra slutten av 1800-tallet (Hagemann 1987), men det har vært gjort lite systematiske undersøkelser.
Hva skjedde så da kraftutbygginga blei planlagt?
Ornitolog Per Tømmeraas fortalte i et TV-program at han måtte skrive under på en kontrakt om at han ikke hadde lov til å uttale seg om utbyggingen. I tillegg fortalte han at han ble tatt av arbeidet med å utrede konsekvensene av utbyggingen for fuglelivet. Andre tok over arbeidet og kom, i følge Tømmeraas, til andre resultater når det gjaldt konsekvenser for fuglelivet. I TV-programmet sier Tømmeraas at ”resultatene våre fra året før var ikke tilgjengelig for noen av politikerne. Det ble bare putta i en skuff”
Da Stortinget skulle ta standpunkt til utbygginga, fikk det forelagt bare en undersøkelse, som var svært mangelfull, og dette blei påpekt i Alta-dommen i 1982. Denne rapporten er seinere karakterisert som "den kontroversielle rapporten".
Det er ikke tvil om at utbygginga har ført til redusert bestand av flere rovfugler, men på grunn av den dårlige registreringa av situasjonen før anleggsarbeidet starta, er det vanskelig å si hvor mye bestanden er redusert. En stor del av rovfuglreira blei satt under vann ved oppdemminga, og denne tok også et stort leveområde for bl.a. smågnagere og andre dyr, som rovfuglene lever av. Det har også blitt mye mer forstyrring med anleggsvegen og med at oppdemminga gjør hele området fra Máze til demningen tilgjengelig for motorbåter.

[SPØRSMÅL: Det blei også gjort en undersøkelse på oppdrag av DN i 1975 om fugler og pattedyr. – Aabakken, R. & Myrberget, S. Registreringer av fugler og pattedyr i det planlagte reguleringsområdet i Alta-vassdraget. DN Rapport. 62 1975. – Hvorfor var ikke denne nevnt i forbindelse med dommen?]

Det blei gjort ei botanisk undersøking: Elvebakk, A. og Mølster, L. 1982: Foreløpig rapport til NVE angående botaniske undersøkelser i reguleringsområdet ved Alta-Kautokeino-vassdraget sommeren 1982. Polarflokken 1982 (2).

[SPØRSMÅL: Stemmer det at det ikke blei gjort noen botaniske undersøkelser før utbygginga blei vedtatt?]

Noen fakta om kraftverket og oppdemminga.

NVE presenterer på egne sider kraftutbygginga slik:
Dammen sto ferdig i 1987, og er plassert i en trang del av elva som danner en 150 meter dyp canyon. Sautso canyon er Nord-Europas største juv, med en lengde på 6,5 kilometer og en dybde på 300-420 meter. Dammen har ført til at to kilometer av elva er tørrlagt fra dammen ned til utløpet fra kraftstasjonen. Dammen er en dobbelkrum massiv hvelvdam med største høyde på 145 meter, som gjør den til landets høyeste hvelvdam. Den er på sitt tykkeste 15 meter og kronelengden er 150 meter. Det er etablert gangvei på damkrona og et besøkssenter på østsiden av dammen. Hvelvet er satt sammen av to ulike betongtyper, en på vannsiden og en på luftsiden. Til sammen ble det brukt 130 000 m3 betong.

Oppdemt maksimum volum er 132,50 mill.m3 og vannet blir regulert fra 200 til 265 m.o.h.
Alta kraftverk har to aggregater (100 MW og 50 MW). Midlere årsproduksjon er på 655 GWh, dette har gått inn i vanlig språkbruk som "et altakraftverk", som blir brukt som måleenhet for hvor store andre kraftverk og kraftverksplaner er. Kraftverket utnytter et fall på 185 meter fra det 18 kilometer lange magasinet Virdnejávri.

Glimt fra kampen om utbygginga.

Her har vi tatt med ei kronologisk liste over noen av de viktigste hendingene i historia om utbygginga og kampen om denne. En mer fullstendig oversikt kan man finne i boka Altakrønike av Øystein Dalland.

Bjarne Hofseth foran telt i Adamsfjord, Lebesby 1934.
Bjarne Hofseth (1883-1972) var oppvokst i daværende Talvik kommune (nå Alta). Han hadde bl.a. krigsskoleutdanning. Han var kompanisjef ved Alta bataljon og leder for soldatene som i 1921 slo ned arbeideropprøret i Hammerfest. Han dreiv geologiske undersøkelser og oppmåling, var sjef for Porsa gruver og ingeniør ved Sydvaranger. Hofseth var også bonde og medlem av landsstyret i Norges Bondelag. Ei tid var han varaordfører i Talvik. I etterkrigstida bodde han mest i Oslo. Han var så lenge han levde en iherdig forsvarer av fornorskingspolitikken.

(Foto: Thoralf Hamborg / Finnmark fylkesbibliotek)

1919
Bjarne Hofseth skreiv i boka "Finmarkens fremtid":
"Amtets fordelaktigste kraftkilde er Altenelven. I 1912 paagegyndte jeg en agitation for at vække interesse for denne store værdi. Da den største forbruger av elektricitet for tiden er jerngruberne i Sydvaranger, søkte jeg at interessere disse for saken. Jeg henvendte mig ogsaa til mange av storindustriens spisser for at henlede opmerksomheten paa denne store kilde for billig kraft, likesom jeg ved hanvendelse til Stortingsrepresentanten for distriktet og ved artikler i aviserne søkte at vække statsmagternes interesse for saken. Jeg opnaadde dog kun at vassdragsvæsenet begyndte at interessere sig noget for elven, og i 1916 opnaadde jeg ogsaa hos Sydvarangerselskapet en viss interesse for den.

Hadde dette selskap optat saken i 1912 vilde anlægget ha været fuldført til billige priser, og en større del av det vilde været optjent, foruten at selskapets fremtid vilde ha set ganske anderledes lys ut end nu. Men i 1916 var poriserne kommet saa høit op at man ikkje vovet at gi sig ikast med opgaven.

En utbygging av Altenelven med kraftoverføring til Varanger vilde git leilighet til med forholdsvis smaa ofre at skaffe store dele av Finmarken den nødvendige elektriske energi. Den vilde ogsaa for fremtiden bli rygraden i amtets elektricitetsforsuyninga.

Selv om nu Sydvarangerselskapet tilfredsstiller sit behov for nergi fra andre kraftkilder, saa mener jeg dog fremdeles at Altenelven bør utbygges snarest. Helst bør staten søke at formaa en storindustriel virksomhet til at foreta utbygningen mot at faa adgang til at nyttigjgjøre sig kraften i et bestemt antal aar. Endel av energien burde da amtet kontrahere til leverance ved forskjellige steder der passet såvel for samfundet som for den bedrift der besørget utbygningen."

1920-tallet
Utbygging av Altaelva blei diskutert offentlig tidlig på 1920-tallet, men så blei det stille til like etter krigen.

1945
Bjarne Hofseth tok opp saka igjen i si oppdaterte bok "Finnmarks framtid". Avsnittet om utbygging av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget er plassert under kapitlet "Bergverksdriften", fordi forfatteren ser kraftutbygging som et middel til økt utvinning og foredling av mineraler.
"Hva det offentlige her kan gjøre ... her først og fremst å nyttiggjøre den nåværende situasjon til å forberede utnyttelsen av vannkraften i Altaelva. ...
Ved utløpet av Virdnejavre går elva i et trangt gjel, med en trauformet dal ovenfor. Vi har her et usedvanlig godt damsted, som tillater en dam som vil danne en ca. hundre kilometer lang kunstig innsjø, hvor det blir mulig å oppmagasinere de store vannmengder som passerer her i snøløsningen. Disse vannmengder er no bare til skade i jordbruksdistriktet nede i dalen, men oppmagasinert på denne måte vil de tjene til i høy grad å heve verdien av distriktets mineralforekomster. Det er ikke bare ved gruvedriften og transporten det kan brukes vannkraft, men også når det gjelder foredlingen av produktet. ...
Innvendingen mot en oppdemning som det her kreves er at man setter Kautokeinos beste jordbruksbygder under vann. Men vi kan nesten si at Kautokeinos beste jordbruksbygder er en villfarelse, og at derfor denne innvending er en villfarelse, Ikke fordi det er umulig å dyrke jord i Kautokeino, men fordi de noværende jordbruksbygder er galt plassert, hvis vi skal se saken fra et rent jordbrukssynspunkt. ...
De største av disse [jordbruksbygdene], nest etter selve Kautokeino kirkested, er Maci, hvor det også er en kirke. Men jordbrukets betydning i Maci illustreres best ved at jeg der så et fjøs som var blitt flyttet, fordi gjødselhaugen var blitt så stor at det ble for brysomt å transportere gjødselen ut av fjøset. ... Hvis no husene er brent ned, er der liten grunn til å bygge opp husene igjen her. ...
Med hensyn til jord er arealene av dyrkbar jord nede langs elva forsvinnende små sammenliknet med arealene oppe på terassene ca. femti meter høyere opp, hvor landskapet vil bli lett tilgjengelig etter utbygging av elva. Bebyggelsen langs elva kan med fordel flyttes opp på de store arealer av god dyrkningsjord som finnes mellom Maci – Virdnejavre, over mot Solovom. Og det er nettopp i dette strøk den store mineralforekomst ligger, som vil skape forbruk av alt som kan produseres i dette strøk, Alle interesser er derfor tjent med at Altenelv reguleres helt ved hjelp av en dam nedenfor Virdnejavre.
Kautokeino kirkested vil også bli berørt av denne oppdemning, men det er tvilsomt om høyvann etter oppdemning vil nå synderlig høyere enn det gjør i vårflommen no, og i allfall er det en høyst uvesentlig skade som vil bli gjort her. Det samme gjelder alle eiendommer fra Mieronjavre opp til Galanito, og på de andre berørte steder blir den samlede skade uvesentlig, hvis husene er brent.
Av hensyn til utnyttelsen av mineralforekomstene i Alten og Porsanger er det viktig at det offentlige no sørger for å få ervervet alle private rettighetene som berøres av en regulering av Altenelv, enten for det offentliges regning eller ved å gi private rett til å utnytte vannkraften her.

1946
Seinere vassdragsdirektør Hans Sperstad foreslo undersøkinger og beregninger av Masidam-alternativet. Samme året tok han fatt på befaring og beregninger.

1950-tallet
Finnmark Fylkes Elektrisitetsforsyning er pådriver for utbygging og har støtte fra Utbyggingsfondet. (DU?) Det blei lagt fram en rekke forskjellige forslag, med bl.a. Stuorajávri, Joatkkajávrrit, Iešjávri og sjølve elvedalen som vannmagasin.

Utdrag av utbyggingsprogrammet for Nord-Norge.
(Kilde: Odd Mathis Hætta: Vår nære fortid (1). Serie på Facebook. Lagt ut 03.09.2016.)

06.02.1952
Stortinget behandler Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge. Her blir det foreslått en svært omfattende utbygging av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget, inkl. neddemming av Máze og alle bygder langs elva videre oppover mot Kautokeino kirkested, med regulering av Stuorajávri og Joatkkajávrrit, mens regulering av Iešjávri blir vurdert som mer tvilsomt.

05.06.1954
Avisa Altafjord skriver: "Utbyggingen av Alta-vassdraget. Til behandling i fylkestinget.
Vi har tidligere meldt at Fylkets Elektrisitetsvesen skal undersøke og måle opp Alta-vassdraget. Det er nå også avgjort at spørsmålet om utbyggingen skal opp for årets fylkesting.
Spørsmålet om utbygging av Alta-vassdraget ble tatt opp av Alta Kraftlag AL i representantskapsmøte den 31.10.53. Det ble vedtatt å utarbeide planer med sannsynlige kostnadsoverslag og å tre i forbindelse med Vassdragsvesenet og andre interesserte instanser for å undersøke muligheten for en finansiering av utbyggingen."

23.06.1954
Avisa Altafjord skriver en lengre artikkel med tittelen: "Altavassdraget kan skaffe 70-80000 kW. Grundige undersøkelser må settes i gang snarest".
Artikkelen går gjennom de forskjellige alternativer fra elvekraftverk uten oppdemming, til større og mindre oppdemminger av Virdnejávri, inkl. oppdemming helt opp til Kautokeino, som er det alternativet som vil gi 70-80000 kW. Kraftverket er tenkt plassert på vestsida av elva, men plassering på østsida kan vurderes ved "samkjøring med Jotka". Det vises til ei innstilling fra Fylkesmannen [Finn denne!]

1956
Industridepartementet ga konsesjon til 2 m regulering av Stuorajávri. I konsesjonsvilkåra sto det at vannet skal slippes etter behovet ved fallet Virdnejávri til Čávžu. Allerede da hadde altså departementet i tankene ei planlagt regulering av vassdraget fra Virdnejávri og oppover.

18.10.1960
Stortinget diskuterer å lage en plan for vassdrag som skal utbygges og vassdrag som skal vernes og oppnevner Undersøkelseskomiteen for vern av vassdrag mot kraftutbygging (Gabrielsen-komiteen).

10.03.1961
Arvid Dahl, ordfører i Kautokeino og formann i Finnmark fylkesfriluftsråd protesterer mot oppdemming av Virdnejávri "større enn på høyde med Masi".

1963
Gabrielsen-komiteen la fram den første oversikt over verneverdige vassdrag. Komiteen foreslo 10 års vern av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget, men "med åpning for utbygging av bivassdrag fra Masi og sørover." Dette blei ikke fulgt opp av Stortinget.

1964
I forbindelse med planer om utbygging av renovasjon, vann- og kloakk i Máze får lokalbefolkninga tak i NVEs kart, som viser omriss av plan om oppdemming opp til kote 300. Slik får de greie på at det eksisterer planer om å sette Máze under vann.

Midt på 1960-tallet
NVEs avdeling for vassdragsundersøkelser blei bedt om å utføre konsulentoppdrag for Fylkesforsyningen og gjorde det.

1967
Studieselskapet for Norges vannkraft la fram ei skisse for utnytting av Joatkkajohka, Iešjohka og Tverrelva, til sammen 1500 GWh.

1968
Vassdragsdirektoratet la fram "en vurdering for utnyttelse av Alta-Kautokeino-vassdraget samt sideelvene Iešjåkka, Tverrelva, Joat'kajåkka, Vesterelva og Eibyelva." Denne omfatta oppdemning av Guovdageaineatnu opp til kote 301. På nivå med Kautokeino kirkested).

01.11.1969
Trygve Lund Guttormsen, skolestyrer i Máze, starta stensilavisa "Masi-nytt", bl.a. med informasjon om utbyggingsplanene.

15.11.1969
Første vedtak om altautbygginga i Alta formannskap. Krav om at lokale økonomiske interesser og naturverninteresser blir utreda.

1970
Jordsalgssjefen la ned byggeforbud for hytter ved Máze, grunngitt med oppdemmingsplaner.

18.02.1970
Direktoratet for Statens skoger oppretta Joatka skogreservat, i et område aktuelt for kraftstasjon. I 1979 uttalte institutt for naturforvaltning ved NLH at altautbyggingen kan virke negativt inn på reservatet. I 1980 hevda tidl. miljøvernminister Olav Gjærevoll at reservatet ikke vil bli berørt av utbygginga.

12.05.1970
Det kommer fram i Altaposten at jordsalgssjefen har nedlagt byggeforbud mot hytter sør for Máze, begrunna med oppdemmingsplaner.

Trygve Lund Guttormsen skreiv dette innlegget som svar til fylkesordføreren.
(Kilde: Odd Mathis Hætta: Vår nære fortid (1). Serie på Facebook. Lagt ut 03.09.2016.)

27.06.1970
Fylkesordføreren i Finnmark, Henry Karlsen uttalte i et intervju i Aftenposten at Máze bør demmes ned. 01.08.1970 fikk han svar av Trygve Lund Guttormsen. [Vi har ennå ikke funnet intervjuet i Aftenposten, men gjengir svaret fra Guttormsen.]

30.06.1970
NVE uttaler at det vil være "billig å demme ned Masi bygd. Man har regna ut at det vil koste 14 millioner i erstatninger [Referert etter Altakrønike, men hva er opprinnelig kilde?]

02.-04.07.1970
Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund vedtar følgende resolusjon:
Regulering av Kautokeino–Alta-vassdraget
Landsmøtet i Norgga Sámiid Riikkasearvi – Norske samers riksforbund – er kjent med de planer Vassdragsvesenet har fremmet om utbygging av Alta-elva.
Landsmøtet vil i den forbindelse påpeke: En regulering av Alta-elva som vil ha neddemming av Masibygda som resultat, må betraktes som et inngrep i samenes kjerneområder som ikke alene lar seg erstatte med penger eller tiltak. Et inngrep med neddemming av Masibygda vil ha som følge at hele bosettingsmønsteret i landets største samekommune, Kautokeino, vil forstyrres. Samtidig påpekes at hele næringsstrukturen i området vil forandres derved at det legges uoversiktlige hindringer for reindriften ved at flyttveger sperres samtidig som de klimatiske forhold forandres. Dette vil igjen påvirke faunaen i området. Videre påpekes at kommunens beste jordbruksområde ved en slik regulering legges under vann.

Sommeren 1970
NVEs generaldirektør Vidkunn Hveding tok initiativ for å koble Statskraftverkene på utbyggingen.

10.08.1970
Naturvernforbundet i Finnmark går mot all utbygging av Altaelva.

Trygve Lund Guttormsen var et av medlemmene av Aksjonsutvalget i Máze
(Foto: Svein Lund)

15.08.1970
Folkemøte i Máze danner "Aksjonsutvalget mot neddemming av Masi". Medlemmer av aksjonskomiteen var Mikkel j. Hætta (formann), Mikkel A. Gaup (sekretær), Anders J. Sara, Nils M. Turi, Ellen Anne O. Hætta og Trygve Lund Guttormsen. Folkemøtet vedtar enn resolusjon som skulle overleveres kommunalkomiteen. Hovedpunkter i resolusjonen:
1. Næringslivet i kommunen forringes
2. Dalføret har en frodig og særegen natur
3. Vi har intet alternativ
4. Løfter om erstatninger er utilbørlig press.
5. Vi godtar ikke lenger uvissheten.
6. Vi flytter aldri fra Masi.
(Hele resolusjonen er gjengitt i Magnar Mikkelsen: Elva skal leve, s. 16-17.)

17.08.1970
Lappefogd Ole K. Sara går i uttalelse til NVE av hensyn til reindrifta mot all utbygging av Altaelva.

Demonstrasjon utafor Masi skole 27.08.1970
(Foto: Vidar Knai/NTB)

Vi kom først – Vi flytter ikke!
(Foto: Vidar Knai/NTB)

27.08.1970
Da Stortingets kommunalkomite besøkte Máze blei den møtt av en samla motstand fra lokalbefolkninga. Noen plakattekster: "Vi kom først", "Snart bare mosefjell igjen til samene", "Vi evakuerer ikke igjen", "Masi blir aldri lagt under vann", "Reinen skifter ikke vei", "Det mest verdifulle kan ikke erstattes", "Oppdemming nok en spiker til samekulturens likkiste", " Utred varmekraft". På folkemøte med kommunalkomiteen fikk ingeniør Kummeneje fra Finnmark elforsyning 2/3 av tida.
Demonstrasjonen i Máze var første gang i norsk historie at samer demonstrerte med plakater mot norske myndigheter.

05.09.1970
Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi invitert av Naturvernforbundet til appell ved markering av det europeiske naturvernåret i Oslo.

15.09.1970
Finnmark Høyre går mot neddemming av Máze.

22.10.1970
Hovedstyret i NVE kunngjør at planlegging er satt i gang med sikte på kraftutbygging av Altaelva med sideelvene Eibyelva, Gargiaelva, Tverrelva og Joatkajohka, samt Iešjohka i Tanavassdraget. Magasiner kan tenkes etablert bl.a. i Iešjávri, Jpatkajávri, Lahpojávri, Stuorajávri og Trangdalsvann, samt Kautokeinoelva med dam nedenfor Virdnejávri, eventuelt også ved Storfossen. Interesserte oppfordres til så snart som mulig og sendest innen 1. mai 1971 å sende Statskraftverkene en redegjørelse for de forhold og ønskemål som de mener det bør tas hensyn til. (Sitert etter Altakrønike, uklart hvor mye som er sitat fra avisene.)

17.11.1970
Norsk Sameråd går mot utbyggingsplanene, og gjentar dette i 1972 og 1974.

Oktober 1970
NVE kunngjør at de arbeider med planer om alternativ til neddemminga av Máze, Det vil si ei utbygging som også omfatter Eibyelva, Gargiaelva, Tverrelva og Joatkkajohka og Iešjohka, med magasiner i Iešjávri, Joatkkajávrrit, Láhpojávri, Stuorajávri og Trangdalsvann (Ávžejávri), samt oppdemming av Guovdageaineatnu opp til nedafor Máze.

26.11.1970
Folkemøte i Alta med 300 deltakere, arrangert av AUF. Innlegg av bl.a. Sigmund Kvaløy, flere stortingsrepresentanter og Aksjonskomiteen i Máze.

14.12.1970
Finnmark fylkesting gikk enstemming inn for Altautbygginga inkludert neddemming av Máze. Dette førte til oppvask i Kautokeino formannskap, som på ekstraordinært møte dagen etterpå vedtok: "Representanten Lauri Keskitalo har ved sin uttalelse om muligheten for Masi-neddemming og sin stemmegiving i Fylkestinget ikke handlet i samsvar med Kautokeino formannskaps innstilling."

15.12.1970
Bladet Nordkalott trykker en artikkel på samisk skrevet av Mikkel Hætta, med tittelen "Máze ii šadda goassige biddjujuvvut čázevuollái" Artikkelen skal være trykt først i "Masi-nytt", og er sannsynligvis det første som blei publisert på samisk om utbyggingsplanene. "

Henrik Ravna
(Foto: NRK)

13.01.1971
Henrik Ravna fra Tana uttaler i et innlegg på møte om samepolitikk arrangert av Vadsø Arbeiderparti:
Tilfeldigvis ligger fylkets største kraftreserve innenfor grensene til den minst berørte samiske bosetning. Et enstemmig fylkesting har gått inn for utbygging av Altavassdraget — også med mulighet for at Masi og andre samiske bosteder må neddemmes. Det er all grunn til å se nøkternt på dette aktuelle, alvorlige problemet. En ting er sikkert: Kraftbehovet i Finnmark er enormt og stadig økende. Altaelva er det siste vassdraget som kan utbygges med kapasitet, og da er det rimelig at alle i fylket er med og støtter dem som eventuelt må forlate sine bosteder og slå seg ned andre steder. ... For meg virker det som mange fullstendig utenforstående personer ønsker å få beholde Masi og andre samebygder inntakt hvor folk er villig til å fortsette livet mest mulig på fedres vis som garanti for at samisk kultur og egenart er liv laga. Det betyr altså at det ikke først og fremst er innbyggernes velferd og levestandard som ligger dem nærmest på hjertet. Men i så fall kan det ikke bli annet enn et levende museum, og til slutt en karikatur av ekte samisk miljø, da det ikke er mulig å unngå å bli smittet av alt det norske som omgir alle."

18.06.1971
Alta kommunestyre vedtok med 18 mot 5 stemmer: Kommunestyret slutter seg i det vesentlige til fylkestingets behandling av saken. Alta kommunes vekst og framgang forutsetter øket tilgang på elektrisk kraft til rimelige priser... Finner våre sentrale myndigheter at det på grunn av vernemessige hensyn må foretas en fredning av vassdraget, vil Alta kommune kreve erstatning for de tap kommunen vil få.

27.01.1972
NVE kunngjør planer om å overdøre Rávdogohpejohka (sideelv til Alta-Guovdageaidnuvassdraget) til Kvænangen.

29.02.1972
NVEs hovedstyre innvilger konsesjon på bygging av kraftlinja Alta - Lakselv over Čávžu. Vedtaket blir av Naturvernforbundet klaga inn for Industridepartementet. Seinere klager også Miljøverndepartementet, men Industridepartementet avslår klagene.

06.04.1973
Et forslag om at Altaelva gis varig vern nedstemt i Stortinget med 117 mot 4 stemmer.

26.05.1973
NVE presenterer utbyggingsplan i to trinn: Trinn 1 oppdemning av Virdnejávri, trinn 2 utnytting av fallet fra Joatkajávrrit.

07.06.1973
Aksjonsutvalget for bevaring av Kautokeino-Alta-vassdraget (Altautvalget) danna på et åpent møte på Alta gymnas. Initiativtakere var Odd Hansen, Bent Bentsen, Håkon Ruud, Egil Granås, Eirik Wicklund og Alfred Nilsen. Medlemmer av utvalget blei Egil Granaas, Hans Kr. Kjeldsberg, Thorleif Skobba, Haakon Henriksen, Sigvald Sivertsen, Kjell Geheb, Arne S. Hestvik. Den første tida klarte utvalget ikke å velge leder, men Haakon Henriksen var sekretær. Etter et halvt år blei han også leder. Utvalget hadde stor aktivitet og god kontakt med aksjonskomiteen i Máze.

21.07.1973
Aksjonsutvalget mot regulering av Kautokeino-Alta og Tanavassdraget (Kautokeinoutvalget) konstituert. Medlemmer: Mathis M.M.M. Gaup og Trygve Lund Guttormsen (sekretær), Masi, Anders Bæhr, Karasjok, Johs. Kalvemo, Valjok (leder), Otto Thorn Andersen, Alta, Isak Sara, Finland, åpent for representant fra Sverige. Vara: Per Johansen Eira og Mikkel J. Hætta, Masi, Hans Øvregård, Alta, Edel Hætta Eriksen, Kautokeino, Hallvard Heitmann, Alta, Juona Aikio, Finland.

Stabburselva i Porsanger var et av vassdraga som blei verna i Verneplan 1.
(Foto: Stein Inge Gjertsen)

1973
Stortinget vedtok den første verneplanen for vassdrag. Alta-Guovdageaidnu-vassdraget var ikke med i verneplanen. [Var det noen på Stortinget som foreslo det?]

16.02.1974
Karasjok samiid Særvi
Aksjonsutvalget mot neddemming av Masi
Valjok Grunneierlag
Jiesjokka bygdelag
Kautokeino Samiid Særvi
Masi Bygdelag
Kautokeino flyttsamelag
Karasjok flyttsamelag
Utsjok kommune, Finnland, og
Altautvalget for bevaring av Alta/Kautokeinovassdraget
samlet til møte i Karasjok den 16. februar 1974 vil overfor Aksjonsutvalget mot regulering av- Alta/Kautokeinovassdraget og Tanavassdraget, be om at følgende uttaleIse fra møtet i Karasjok blir fremmet overfor Statsmyndighetene:

ANG. PLANENE OM VASSDRAGSUTBYGGING I FINNMARK.
Alle representantene på møtet i Karasjok ga uttrykk for sterk frykt for følgene av en eventuell realisering av de planer NVE og lokale kraftlag har for kraftutbygging i Finnmark
Møtet vil uttale at det er de samiske interesser som i sterkest grad vil bli berørt. Selv om det foretas en rekke utredninger mener møtet at viktige spørsmål av vital betydning ennå ikke er utredet eller planlagt utredet, til tross for at konsesjons-søknaden angivelig snart fremmes.
Vi vil videre kreve at spørsmålet om den samiske befolknings rettigheter må behandles før konsesjonssøknaden fremmes. Vi kjenner til at Det Nordiske Samiske Institutt vil påbegynne en slik utredning i 1975, og mener at alle planer om utbygging av vassdrag som berører samiske området utsettes inntil denne utredning er ferdig. Vi henviser i den forbindelse til §7 i Lov om vassdrags-regulering.
På tross av at det skal vare satt igang en rekke undersøkelser, blandt annet fiskeri- og viltbiologi, is, klima, grunnvann og reindrift,- og konsesjonssøknaden ventes fremmet med det første, har det ikke vært mulig for de lokale interesser å få kjennskap til, hvilke resultater som eventuelt foreligger.
Vi anmoder om at Aksjonsutvalget mot regulering av Alta/Kautokeinovassdraget og Tanavassdraget får disse rapporter tilsendt, og at de derved kan gjøre resultatene kjent for de lokale interesser.
Møtet vil minne om at Tana-vassdraget er grenseelv, og at det knytter seg betydelige interesser til hele vassdraget også på finsk side.

08.03.1974
Kautokeino Flyttsamelag gjør et vedtak som kan tolkes som aksept av utbygging etter minste alternativ.

mars 1974
NVE arrangerer åpne opplysningsmøter i Alta, Kautokeino og Karasjok.

22.04.1974
Direktoratet for statskraftverkene sendte konsesjonssøknad for utbygging av Altavassdraget til Vassdragsdirektoratet. Denne planen innebar ikke neddemming av Maze, men regulering av Iešjávri, Joatkkajávrrit og overføring av vann til kraftverk ved Altaelva.

07.–08.06.1974
Representantskapsmøte i Naturvernforbundet gjør vedtak om Altasaka der de påpeker mangler ved utredningene og sier at samiske organer må få avgjørende innflytelse på ressursspørsmål i samiske bosettingsområder.

1974
Fra Naturvernforbundets årsmelding 1974:
Finnmarksvidda.
Fra forbundets representantskapsmøte 7. og 8. juni ble det sendt en henstilling til Regjeringen om snarest å ta kontakt med Nordisk Samisk Institutt med sikte på å få utarbeidet en samlet plan for vern og bruk av natur og naturressurser i de samiske områdene, spesielt indre Finnmark. I et annet brev ble det henstilt til Regjeringen snarest å få etablert et fjellpoliti for Finnmark. (Brevene er i sin helhet gjengitt i Norsk Natur nr. 3/74). Den 28. juni la Regjeringen frem St.meld. nr. 13 «om en aksjonsplan for de sentrale samiske bosettingsområder». På side 16 i meldingen heter det bl.a.: «På bakgrunn av det som er uttalt i St.meld. nr. 33 for 1973—74 om behovet for en samlet plan for vern og bruk av naturressursene i sameområder, vil Miljøverndepartementet ta initiativ til å få opprettet et rådgivende ressursutvalg for Finnmarksvidda og tilgrensende områder. Utvalget bør ha representanter fra vedkommende kommuner, fylke, departementene og de samiske interesser. Mandatet vil omfatte disponeringen av naturressursene, herunder bl.a. vurdering av planer om større inngrep i naturen. Utvalget vil kunne gis mandat til å vurdere saker utenfor det egentlige planområdet når dette ansees ønskelig for å få sakene vurdert i sammenheng.» Fra Miljøverndepartementet har Naturvernforbundet fått bekreftet at vurdering av de forskjellige vassdragsreguleringsplanene på Finnmarksvidda vil bli inkludert i dette utvalgs mandat. Utvalget vil iflg. departementet bli oppnevnt av Regjeringen i nær fremtid. Finnmark Naturvern ba i brev til Miljøverndepartementet av 31. oktober om å bli representert i Utvalget. Svar er ennå ikke mottatt. I april la NVE, Statskraftverkene frem sin søknad om regulering og utbygging av Altavassdraget. Naturvernforbundet mente det var behov for ytterligere naturverninventeringer før søknaden ble realitetsbehandlet og oversendte i oktober Miljøverndepartementet en «Oversikt over verneverdier knyttet til AIta—Kautokeinovassdragets nedslagsfelt og tilliggende områder. Behov for inventeringer» — utarbeidet av cand, real. Øystein Dalland. Miljøverndepartementet hadde innen àrets utgang ikke fastsatt noen uttalelsesfrist om konsesjonssøknaden. I brev til NVE, Vassdragsdirektoratet, av 4. desember 1974 ber departementet om ytterligere utredning av vernehensyn og virkninger av en eventuell utbygging samt — vurdering av kraftbehov og kraftdekning i Finnmark frem til ca. 1990 og om hvilke energimuligheter som finnes, — orientering om hvilken betydning utbedring av linjenettet, samkjøringsmuligheter og kraftleveranser fra Sverige og Sovjet kan få for kraftforsyningen i Finnmark.

17.03.1975
Norske Reindriftssamers Landsforbund gikk mot enhver form for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

30.05.1975
Ressursutvalget for Finnmarksvidda oppnevnt ved kongelig resolusjon. Like etterpå blei utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget tatt ut av utredninga og behandla for seg sjøl som hastesak. Et flertall i utvalget sa da ja til utbygging.

25.06.1975
Miljøverndepartementet frafalt, etter press fra NVE, kravet om minst to år til naturfaglige undersøkelser i utbyggingsområdet og godtok at det bare skulle gjøres undersøkelser i ett år. [Vise til hva som står i Altadommen om dette! (s. 181)]

02.07.1975
Hovedstyret i NVE ga departementet beskjed om at Iešjávri ville bli tatt ut av planen. Årsaken var at dette ville berøre finske interesser fordi Iešjávri gjennom Iešjohka og Kárásjohka leverer vann til grenseelva Tana.

1975
Sitat fra Naturvernforbundets årsmelding 1975:
I høy grad verd å nevne når det gjelder myndighetenes engasjement, er Miljøverndepartementets klare kritikk av Vassdragsvesenet i forbindelse med praktiseringen av vassdragsreguleringslovens krav om helhetsvurdering av skade- og nyttevirkninger ved vassdragsreguleringer. Bakgrunnen for Miljøverndepartementets reaksjon var uttalelser fra Naturvernforbundet i forbindelse med de planlagte reguleringer på Finnmarksvidda. Men det som er sakens kjerne, nemlig utbyggernes ignorering av vassdragsreguleringslovens paragraf 8, har Naturvernforbundet angrepet regelmessig gjennom de siste 10—15 årene." [DETTE MÅ UNDERSØKES!]

Altavassdraget, (jfr. årsm. 1974).
I juli mottok NNV utbyggingsplanene for Alta-vassdraget til uttalelse. Vi fant at vassdragsvesenets konsesjonssøknad åpenbart måtte være i strid med vassdragsreguleringsloven og med de retningslinjer for konsesjonssøknad som NVE selv hadde satt opp. I slutten av juli klaget vi til Sivilombudsmannen over flere forhold i forbindelse med Vassdragsvesenets saksbehandling, men først og fremst over at søknaden ble fremmet uten at vesentlige skadevirkninger ved reguleringen var utredet. Bl. a. manglet opplysninger om konsekvensene for laks- og sjøørretfiske i Altaelva, Tverreiva og Tana, og for fisket i sjøen etter de samme artene. Eventuell skade på fisket i innlandsvann var heller ikke utredet, og det samme gjaldt skader og ulemper for reindriften og for ferdsel og friluftsliv. Videre manglet opplysninger om grunnvannsforhold, isgang, islegging i fjorden, virkninger på viltproduksjonen, om tippsteder for masse osv.
I klagen til Sivilombudsmannen opplyste NNV at også Miljøverndepartementet oppfattet konsesjonssøknaden som mangelfull, noe departementet påpekte i desember 1974. Senere ble reguleringsplanene endret, og i en ny konsesjonssøknad var Jiesjavrre holdt utenfor reguleringen. I den nye søknaden ble lagt en del av de opplysningene som manglet tidligere, men en rekke sentrale forhold, som f. eks, skadevirkninger på fisket, grunnvannsforhold, isgang og ferdsel, manglet fremdeles.
Sivilombudsmannen mente at dette ikke er hans bord og sendte klagen over til Industridepartementet. Departementet forela klagen for NVE. NVE’s merknader og vår klage ble deretter oversendt Miljøverndepartementet for kommentarer. I slutten av september arrangerte NNV et kontaktmøte i Masi hvor 10—15 personer med tilknytning til forskjellige interesser i forbindelse med Alta-vassdraget, møtte opp.

Vedtak i Kautokeino kommunestyre om Altautbygginga
(Kilde: St.prp 107 (1977–78)

19.01.1976
Kautokeino kommunestyre stemte imot utbygging med 12 mot 5 stemmer.

02.03.1976
Alta kommunestyre stemte imot utbygging med 30 stemmer mot og 15 for.

Vedtak i Finnmark fylkesting om Altautbygginga
(Kilde: St.prp 107 (1977–78)

02.04.1976
Finnmark fylkesting godtok utbygging av deler av Alta-Kautokeino-vassdraget. Stemmetall: 24 for, 11 mot.

mai-juni 1977
Kommunestyrene i Kautokeino og Alta fastholdt sin motstand mot utbygging av vassdraget.

Dette kartet følgte som vedlegg til St.prp. 107. Her er bare vist utbygginga omtrent som den blei. Dette stemmer ikke overens med det som står inni proposisjonen, der det vekselvis er lagt opp til oppdemning av Joatkkajávrrit og også Iešjávri.

1978
Stortingsproposisjon nr. 107 (1977-78) – Om statsregulering av Altavassdraget i Finnmark fylke

Folkeaksjonen ga ut slike merker på både samisk og norsk. På norsk var teksten: "Varig vern av Alta-Kautokeino-vassdraget – Omgjør Stortingsvedtaket"

De to første lederne av Folkeaksjonen var Kato Johansen og Ruth Josefsen. Etter tida i Folkeaksjonen engasjerte de seg begge i samepolitisk arbeid og her er de som delegater på landsmøtet i Norske Samers Riksforbund i Kåfjord i 1986.
(Foto: Svein Lund)

18.01.1978
Miljøverndepartementet godtar konsesjonssøknaden om utbygging med magasin i Virdnejávri.

03.04.1978
Stortingets industrikomite på folkemøte i Alta, med 3-400 deltakere. Stor motstand mot utbygginga.

12.07.1978
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget blei danna i Alta. Til det første styret blei valgt: Kato Johansen, leder, Ulrik Wisløff, nesteleder, Tore Bongo, Gro Olufsen, Einar Wisløff. Folkeaksjonen blei raskt bygd ut til en landsomfattende organisasjon, og hadde på det meste rundt 20000 medlemmer og 85 lokallag, men ledelsen var hele tida i Alta.

1978
Naturvernforbundets tidsskrift Norsk Natur 5-1978 skriver om Alta-utbygginga på lederplass bl.a.:
Allerede denne høsten vil avgjørelsen falle i den langvarige striden om utbygging av landets nest største, hittil urørte vassdrag, Alta og Kautokeinoelva.
Nettopp i denne saken har hardnakket naturvernarbeid, ikke minst fra vårt forbunds side, gitt visse resultater. Den proposisjonen regjeringen nå fremmer omfatter et alternativ som er sterkt redusert i forhold til de opprinnelige planene. Men likevel dreier det seg om inngrep som vil få så alvorlige konsekvenser både for tradisjonelt næringsliv og rene naturverdier at det ikke på noen måte kan aksepteres. Lokalbefolkningens bitre kamp mot raseringen av naturgrunnlaget og ikke minst det faktum at begge de berørte kommuner, Alta og Kautokeino, går inn for å verne vassdraget, skulle også gi klar beskjed om at her bør utbyggerne holde fingrene fra fatet.
I forbundets uttalelse om konsesjonssøknaden fra 1975 ble det slått fast at den åpenbart var i strid med vassdragsreguleringsloven og med de retningslinjene for konsesjonssøknad som Vassdragsvesenet selv har utarbeidet. Forbundet klaget også til Sivilombudsmannen over saksbehandlingen, og først og fremst over at konsesjonssøknaden ble fremmet uten at vesentlige skadevirkninger ble utredet. Miljøverndepartementet uttalte seg i samme retning og hevdet og at konsesjonssøknaden var klart i strid med loven. Disse klagene resulterte bl.a. i reduserte utbyggingsplaner, der Jiesjavri var holdt utenfor. Dermed ble heller ikke grenseelva Tana berørt. På et tidligere tidspunkt var som kjent planene om neddemming av Masibygda forlatt etter hardt press. Og i den proposisjonen som regjeringen nå vil fremme er også Jotkajavri holdt utenfor.
Likevel er det snakk om et hardhendt utbygging, som dessuten representerer en dårlig løsning på fylkets kraftproblemer. Det dreier seg om et typisk flomkraftverk som vil gi lite vinterkraft. Og det er grunn til sterk mistanke om at det vi blir presentert for i konsesjonssøknaden bare er et første byggetrinn som vil bli fulgt av krav om ytterligere utbygging inne på vidda ­ med enda større skadevirkninger.
Et vesentlig ankepunkt mot utbyggingen er at den griper inn i selve kjerneområdet for samisk bosetting og næringsdrift. Den vil skade både reindrift, laksefiske, jordbruk og friluftsliv, og den vil berøre en enestående naturattraksjon, Sautso i Altaelva, som er Nord-Europas største canyon. Vi skal ikke her gå nærmere inn på skadevirkningene - en hver med noen forståelse for økologiske lover ved at en vassdragsregulering må påvirke naturens produksjonsevne, som regel til det verre. Når dette skjer på Finnmarksvidda, der næringene er så sterkt knyttet til utmarkene og til selve vassdragene, er saken særlig alvorlig.
I utredningen fra Ressursutvalget for Finnmarksvidda, som neppe kan kalles Norges sterkeste naturverndokument, påpekes det bl.a. at naturen i disse nordlige områdene er særlig sårbar. Samtidig vet vi at en hel kultur er avhengig av disse områdene, og vi vet at nettopp denne kulturen er i stand til å utnytte dem på lang sikt, uten at de ødes. Det bør være avgjørende for Stortingets standpunkt til utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.

05.10.1978
Den internasjonale naturvernunionen IUCN ber den norske regjeringa om å ikkje gjennomføre utbygginga av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget.

November 1978
Ca. 15000 underskrifter mot utbygging, herav ca. 5700 fra Alta og Kautokeino (61% av de stemmeberettigede i disse kommunene), overlevert til Stortinget.

26.11.1978
Folkeaksjonen arrangerer demonstrasjonstog i Alta med omlag 500 deltakere i 20 kuldegrader.

30.11.1978
Stortingsvedtak om utbygging med 90 mot 36 stemmer.

16.01.1979
Folkemøte i Alta ga Folkeaksjonen fullmakt til å fortsette arbeidet, også med bruk av sivil ulydighet.

15.03.1979
Kautokeino kommunestyre vedtar med 10 mot 5 stemmer krav om ny stortingsbehandling av Altasaka.

01.05.1979
Folkeaksjonens og Altautvalgets 1. mai-arrangement i Alta samla 600–1000 mennesker. Samorg samla i underkant av 100.

Gro Harlem Brundtland blei 1. mai 1979 oppkledd i samedrakt da ho skulle holde 1. mai-tale i Finnmark. Her i møte med Ellen Anne Hætta fra Máze, som demonstrerte mot planane om utbygging av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget.
(Foto: Kåre Tannvik)

01.05.1979
Daværende miljøvernminister holdt 1. mai-tale flere steder i Finnmark, bl.a. på Suoššjávri fjellstue på grensa mellom Guovdageaidnu og Kárášjohka. Ho nevnte ikke Alta-utbygginga i talen sin, men blei møtt av demonstranter med parolen: «Gro Harlem Brundtland, hvorfor gikk du inn for å ødelegge elva og all fisken».

På konserten i Alta spilte bl.a. Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal.
(Foto: Svein Lund)

Visesangeren Jack Berntsen var en av mange som opptrådte på konserten i Alta.
(Foto: Svein Lund)

27.05.1979
Stor konsert mot utbygging i Alta. Blant deltakerne var Halvdan Sivertsen, Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen, Steinar Ofsdal., Mathis S. Hætta, Isak Samuel Hætta, Tore Bongo, Jack Berntsen og familien Nymo fra Målselv. I dagene etterpå blei det også holdt tilsvarende konserter i Tromsø og Oslo.

06.06.1979
Forslag i Stortinget om ny behandling av utbygginga blir nedstemt med 108 mot 34 stemmer.

15.06.1979
Regjeringa ("Kongen i Statsråd") vedtok å sette igang utbygginga av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget. Dette vedtaket blei seinere hevda av motstanderne at var ugyldig, og rettsapparatet måtte behandle spørsmålet om vedtaket var gyldig eller ikke.

17.-19.06.1979
Landsmøtet i Norske Samers Riksforbund vedtok denne uttalelsen:
Landsmøtet i Snåsa 1979 vil på det sterkeste gå imot Stortingsvedtaket om utbygging av Alta - Kautokeinovassdraget. NSR frykter også for at denne første utbyggingen kan danne utgangspunkt for større reguleringer av vassdragene med tilknytning til Alta - Kautokeinovassdraget. Et viktig moment i saken er at Stortingsvedtaket er gjort imot de fleste av de lokale organers og organisasjoners vedtak.

29.06.1979
Norges Naturvernforbund tok ut stevning for Alta herredsrett mot Staten v/ Olje- og energidepartementet, og påsto dom for at den kongelige resolusjon om statsregulering av Alta-Kautokeinovassdraget var ugyldig. Samtidig begjærte NNV en midlertidig forføyning om at anleggsarbeidene i marken skal stanses mens rettssaken pågår. Staten krevde at saka blei avvist, da de mente Naturvernforbundet ikke hadde rettslig interesse i saka, men det avviste herredsretten, og saka fortsatte. Herredsretten ga derimot ikke medhold i kravet om stans i anleggsarbeidet mens saka pågikk.

Venter på tillatelse til bruk

Demonstranter sperrer vegen på "nullpunktet" i Stilla. Bildet er tatt andre dag av aksjonen.
(Foto: Helge Sunde)

05.07.1979
Anleggsarbeid igangsettes i Stilla. 32 aksjonister fra Folkeaksjonen blokkerer anleggsvegen på "Nullpunktet". Anleggsmaskinene snur ved sperringa og konsentrer seg i første omgang om å utbedre vegen nedover mot Tverrelvdalen.

Fra en av mange lavvoer i protestleiren i Detsika.
(Foto: Svein Lund)

Allmøte i Detsikaleiren
(Foto: Svein Lund)

07.07.1979
Detsika-leiren åpna. Internasjonal protestleir som varte til 7. september. Til sammen deltok 6500 demonstranter fra 20 land.
 Venter på tillatelse til bruk

Motaksjonister i Tverrelvdalen
(Foto: Helge Sunde)

08.07.1979
Første motaksjon i Stilla. Vi siterer teksten til bildet her fra Magnar Mikkelsens bok "Elva skal leve": "Like overraskende som Folkeaksjonens blokkering av veien skjedde, kom Borgervernets aksjon mot null-punktet. Om kvelden søndag 8. juli kom 50 personer fra Tverrelvdalen til flokken som satt på veien, hvor de rev ned og brente transparentene og fordrev Folkeaksjonens medlemmer. Mandag den 9. om kvelden kom flokken av tverrelvdøler tilbake til Detsika, hvor de under trusler om bruk av vold krevde Stilla-leiren vekk. Folkeaksjonen etterkom ikke kravet, og Borgervernet trakk seg tilbake, men fortsatte med tallrike angrep av forskjellig karakter mot Stilla- og Detsika-leirene så lenge de varte."

Demonstranter i lenker i Stilla høsten 1979.
(Foto: Lars M. Hjorthol)

Fra Stillaleiren
(Foto:Lars M. Hjorthol)

August 1979
Stilla-leiren etablert.

15.08.1979
Det blei skutt mot telt i leiren i Stilla. Ingen blei truffet. Ingen blei tatt, men Folkeaksjonen mistenkte borgervernet i Tverrelvdalen som hadde kommet med trusler om å jage demonstrantene om de ikke forsvant.

26.08.1979
Stort folkemøte i Alta med debatt mellom representanter for 6 partier, kraft- og naturverninteresser. Ca. 500 tilhørere. Kulturinnslag ved Jack Berntsen, Magnar Mikkelsen og Nils Utsi.

17.09.1979

Politiet bærer bort aksjonister fra anleggsvegen i Stilla.
(Foto: Lars M. Hjorthol, Klassekampen)

Politiaksjon for å fjerne demonstranter i Stilla. Det var 40 polititjenestemenn mot ca. 150 demonstranter. 92 demonstranter blei arrestert og bøtelagt, men politiet klarte ikke å rydde Nullpunktet, og trakk seg tilbake for å planlegge en større aksjon.

20.09.1979
Demonstrasjoner mot utbyggingen i Oslo (ca. 3500 deltakere) og Bergen (1000).

24.09.1979
Alta Faglige Samorganisasjon sender brev til Regjeringa og krever at utbygginga blir gjennomført. De skriver at det er deres “soleklare plikt som tillitsmenn å stå vakt og verne om arbeidsplassene slik at de ikke kommer i fare med de økonomiske konsekvenser dette får for mange av våre kamerater og deres familier”

25.09.1979
Motaksjonen mot de ulovlige demonstrasjonene i Stilla danna, med Johan Roar Mjøen som leder. Motaksjonistene gikk til aksjonsleiren i Stilla og krevde at denne blei fjerna innen et par dager. De ville ikke svare på hva som ville skje dersom ikkje leiren blei fjerna, men fortalte at det var andre grupper som ønska å bruke vold mot demonstrantene. Talsperson for motaksjonen var Harald Opgård, Ap-representant i Alta kommunestyre. Han sa tverrelvdølene følte seg trua av at det kom så mye fremmedfolk, og nevnte at en av talspersonene for demonstrantene til og med var svensk!
Hør opptak om motaksjonen på NRK Finnmark.
En av motaksjonene kalte seg "Komiteen for orden og arbeid i Alta" Denne arrangerte en underskriftskampanje, som ber utenbygds demonstranter forlate Alta. De samla fire tusen underskrifter fra finnmarkinger, og hevda at det blant disse var 431 fra Kautokeino, 65 var reindriftssamer. (Kilde: Aage Larssen: Sameland, ytring i Nordlys 07.07.2008.)

En rekke avisinnlegg av motaksjonister og andre tilhengere av utbygginga er gjengitt i Magnar Mikkelsen: Elva skal leve, s, 90-91.

03.10.1979
Landsomfattende aksjonsuke.

Sultestreikende og andre samiske aktivister foran Stortinget.
(Foto: Ande Somby)

08.10.1979
Samisk aksjonsgruppe satte opp en lavvo på Eidsvolls plass like ved inngangen til Stortinget, og overleverte brev med krav om stans i Altautbygginga til statsminister Odvar Nordli og stortingspresident Guttorm Hansen. 7 samer gikk til sultestreik inntil kravet var innfridd. Det var Niillas Aslaksen Somby (Tana), Jorunn Eikjok (Nesseby), Synnøve Persen (Porsanger), Mikkel Anders Gaup (Máze), Nils Gaup (Guovdageaidnu), Ante Gaup (Alta) og Ingar Boine (Karasjok) Samisk aksjonsgruppe hadde søkt tillatelse til å sette opp lavvo foran Stortinget, men fikk avslag. Da de likevel satte opp denne, blei de tiltakt for brudd på Oslos politivedtekter. Politiet fjerna lavvoen, men den blei satt opp igjen på samme sted få timer etterpå. Samisk Aksjonsgruppe fikk deretter tillatelse fra politiet til å sette opp lávvoen ved siden av Stortinget og flytta dit.

09.10.1979
I operasjonsdirektiv fra Forsvarets overkommando 9. oktober 1979 står det at politiet skal sette inn 500 mann, mens Forsvaret skal bistå med lufttransport, transport i Alta-området, vernepliktige soldater for sikring og vakthold, sanitet, samband og forpleining. Forsvaret skal også stille med 16 lastebiler, to militærbusser, åtte jeeper, militærpolitibil, ambulanse og to helikoptre. Aksjonen skulle starte onsdag 17. oktober. Den eneste i Finnmark som visste om denne planen var leder i Finnmark Arbeiderparti, Gunnar Mathiesen. Planen blei stoppa etter at nyutnevnt forsvarsminister Thorvald Stoltenberg nekta å være med på den, og etter hard debatt i regjeringa fikk han flertallet i regjeringa med på at militære styrker ikke skulle brukes.

12.10.1979
Omtrent 200 politifolk konfronterer sultestreikende og rundt 250 demonstranter. Mange blei arrestert, bl.a. Professorene Nils Christie og Thomas Mathiesen, stortingsrepresentant Stein Ørnhøi, ....

15.10.1979
På regjeringskonferanse konfirmeres avgjørelse om at anleggsarbeidet stoppes midlertidig, reindriftsamene i området skal høres, og regjeringen skal legge fram en ny melding for Stortinget om arbeidet med å gjennomføre utbyggingen. Sultestreiken avsluttes samme dag. Folkeaksjonen beslutta å legge ned leiren i Stilla. På en pressekonferanse samme dag, refererer Oddvar Nordli til samers «legitime rettigheter».

Første nummer av Charta79.

1979-81
Samisk aksjonsgruppe ga ut 10 nummer av avisa Charta 79, som skulle informere det norske folk om kampen mot Alta-Guovdageaidnu-vassdraget og om samiske samfunnsspørsmål og rettigheter.

Mathis S. Hætta joiker i Detsika-leiren
(Foto: Helge Sunde)

22.03.1980
Sámi Eadnan med Sverre Kjelsberg og Mathis Hætta til topps i Norsk Melodi Grand Prix. Sangen var en hyllest til de sultestreikende samene foran Stortinget.

14.01.1980
På et politisk møte i Vadsø uttalte Eskild Jensen, statssekretær for statsminister Oddvar Nordli at det ikkje er noen sammenheng mellom samenes interesser og utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget. Han hevda videre at det bare er 8 rein som mister beite ved reguleringa.

26.01.1980
De berørte reineierne gir svar til statssekretæren at det ikke er 8 men 8000 rein som blir berørt.

31.01.1980
Representanter for Folkeaksjonen (bl.a. Alfred Nilsen og Lyon Holten) har fortrolig møte med miljøvernminister Rolf Hansen i Oslo. (Hva skjedde på dette møtet???) I dagene etter hadde de flere møter med sentrale politikere.

18.-19.02.1980
Arbeiderpartiets landsstyre diskuterer Altasaka. Et mindretall ønska utsettelse, men flertallet krevde snarlig gjenopptaking av anleggsarbeider.

02.03.1980
Årsmøte i Finnmark Arbeiderparti går mot 6 stemmer inn for at Altaelva må utbygges.

12.03.1980
Folkeaksjonens årsmøte i Alta. Nytt styre: Leder Alfred Nilsen, Terje Olsen, Anne-Louise Suhr, Per Terje Haaland, Tore Bongo, Bernt Suhr, Kato Johansen, Rolf Heitmann, Inger Marie Kristensen.

23.03.1980
Sámiid eatnan, sunget av Sverre Kjellsberg og joiket av Mathis S. Hætta går til topps i Norsk Melodi Grand Prix. Teksten var skrevet av Ragnar Olsen og melodien av Sverre Kjellsberg.

Sámiid Ædnan

Enkel tone, to små ord: Sámiid Ædnan, samisk jord
Kom som vindpust ifra nord, ifra nord, Sámiid Ædnan

Kan et krav få mjukar form: Sámiid Ædnan, Sameland
Vokste sæ fra bris tel storm, bris tel storm, Sámiid Ædnan

Framførr tinget der dem satt, Sámiid Ædnan, Sámiid Ædnan
Hørtes joiken dag og natt, Sámiid Ædnan

Framførr tinget der dem satt, oj...
Hørtes joiken dag og natt, Sámiid Ædnan

Joik har større kraft enn krutt, Sámiid Ædnan
Førr en joik tar aldri slutt, oh... Sámiid Ædnan

Førr en joik tar aldri slutt, Sámiid Ædnan

17.04.1980
Oppslag i Dagbladet kan fortelle at krefter i Forsvaret hevder at Sovjetunionen og KGB står bak sameaksjonene.
17.04.1980

Fra Folkeaksjonens landskonferanse i Alta i 1980.
(Foto: Lars M. Hjorthol)

Folkeaksjonens landskonferanse, med ca 50 lokallag. Blant innlederne var Nils Christie, Øystein Dalland og Leif Dunfjeld.

05.05.1980
Naturvernforbundet la fram motmelding til Regjeringens Altamelding.

30.05.1980
Stortinget behandla den nye stortingsmeldinga, “Om regjeringens arbeid med gjennomføring av Stortingets vedtak om utbygging av Altavassdraget” (Stortingsmelding nr. 61 (1979-80). På nytt blei et forslag om vern av Altavassdraget forkasta med 95 mot 32 stemmer.

21.–25.07.1980

Fra Stillamarsjen. Pause i marsjen med Čávžu i bakgrunnen.
(Foto: Svein Lund)

Da Stillamarsjen kom fram til Máze, var det utekonsert. På scenen f.v. Amund Johnskareng, Ann Jorid Henriksen og Totti Johnskareng.
(Foto: Svein Lund)

Magnar Mikkelsen, forfatter av bøkene Masi, Norge og La elva leve, leser fra egne tekster ved konserten i Máze
(Foto: Lars M. Hjorthol)

Folkeaksjonen arrangerte Stilla-marsjen, en 4 dagers fottur fra Alta til Máze, med ca. 800 deltakere.

September 1980
Straffesak mot Folkeaksjonens ledere. Alta herredsrett frifant lederne og mente at anleggsstarten var ulovlig. Høyesterett opphevet Alta herredsretts frifinnelse av ledelsen i Folkeaksjonen og staten reiste ny straffesak mot dem i juni 1981. Dommen kom først i mars 1982.

Dato! 1980
Avholdt møter mellom regjeringen og en samisk delegasjon oppnevnt av Norske Samers Riksforbund, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Nordisk Sameråds norske seksjon. Resultatet ble at regjeringen oppnevnte to utvalg til å utrede samiske kulturspørsmål og samiske rettsforhold.

Samerettsutvalgets første innstilling kom i 1984, og blei seinere oversatt til samisk. De aller fleste av Samerettsutvalgets utredninger og innstillinger har bare kommet ut på norsk.

10.10.1980
Regjeringa oppnevnte Samerettsutvalget. Fra starten besto utvalget av: Professor Carsten Smith, Oslo, jordsalgssjef Per Abelvik, Vadsø, professor Torger Austenå, Ås, museumsbestyrer Mari Teigmo Eira, Karasjok, byråsjef Bjørn Engstrøm, Lørenskog, underdirektør Kari Husabø, Oslo, høyesterettsadvokat Torolf Hustad, Oslo, fisker Einar Johansen, Nesseby, administrasjonssekretær Ruth Johnsen, Kvalsund, reineier Martha Jåma, Snåsa, seksjonsleder Alf Isak Keskitalo, Guovdageaidnu, gårdbruker Leif Kristensen, Bognelv, kontorfullmektig Evelyn Olsen Lid, Jakobselv, pensjonist Harald Samuelsberg, Bognelv, professor Gudmund Sandvik, Bærum og lærer Mikal Urheim, Tysfjord.

17.10.1980
Regjeringa oppnevnte Samekulturutvalget.

Samekulturutvalget, 1988 F.v. Bjørn Aarseth, Kari Digre, Johan Klemet Kalstad, Kjell Ballari, Berit Oskal Eira, Steinar Pedersen, Mary Mikalsen Trollvik, Hans J. Eriksen, Einar Niemi, Tove Veierød. Foran utvalgslederen Kirsten Myklevoll.
(Foto utlånt av Hans J. Eriksen)

20.10.1980
Dagbladet avslører at Justisdepartementet har sendt 35 av Sivilforsvarets biler i konvoy gjennom Sverige til Banak flystasjon. Blir oppfatta som forberedelse til anleggsstart og aksjon mot demonstranter i Alta.

Vassdrag som er verna etter verneplan 4.
(Kilde: miljolere.no)

30.10.1980
Stortinget vedtok Verneplan 2 for vassdrag. Den delen av Alta-Guovdageaidnu-vassdraget som ikke var omfatta av utbygginga blei da verna. Dette vedtaket drukna nesten i striden om utbygginga i Čávžu, men var likevel viktig fordi det blei fastslått at de tidligere planene om neddemming av Máze og elvedalen oppover til Guovdageaidnu kirkested ikke lenger var aktuelle. I den delen av vassdraget som nå blei verna er det bare Stuorajávri som har vært regulert, men denne reguleringa har i praksis ikke fungert siden flommen tok demningen i 1968.

SPØRSMÅL: Vil vernevedtaket være til hinder for evt. ny oppdemming av Stuorajávri innafor tidligere gitt konsesjon?.

05.10.1980
Dom i skjønnsretten. [Sjekk med Altakrønike!]

02.01.1981
Folkeaksjonen starta reisinga av ny leir på Nullpunktet i Stilla. Leiren ved Nullpunktet hadde plass for 150 personer. I tillegg blei det oppretta en hvileleir for 100 personer.

h
06.01.1981
Politimesteren i Vest-Finnmark (Einar Henriksen) bestemte ferdsels- og leirforbud innafor 500 m fra anleggsvegen.

07.01.1981
600 politimenn blei sendt i charterfly til Alta.

09.01.1981
Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg gjør det klart at forsvaret ikke skal bidra til politiets aksjoner i Alta, slik det var planlagt.

10.01.1981
Motaksjonen "Komiteen for orden og arbeid" danna i Alta. Medlemmer av komiteen er Trygve Andersen, Einar Mannsverk og Egil Nilsen. To dager seinere arrangerer de demonstrasjon vad Alta Rådhus med ca. 500 deltakere.

10.01.1981
Ordførerne i Alta og Kautokeino appellerer til regjeringa om å avblåse politiaksjonen.

13.01.1981

Fra fakkeltoget til NSR.
(Foto: Lars M. Hjorthol)

Norske Samers Riksforbund arrangerte fakkeltog i Alta med rundt 450 deltakere. Dette blir hevda å være den største samiske demonstrasjon noen gang.

13.01.1981

Passasjerskipet Janina ved kai i Alta.
(Foto: Helge Sunde)

Passasjerskipet "Janina" la til kai i Alta, for å brukes til inkvartering av politi i forbindelse med aksjonene.

Det blei dyre bøter å betale for mange aksjonister, og det blei derfor satt igang innsamling av penger så de skulle slippe å ta hele belastninga aleine.
(Foto: Riksarkivet)

14.01.1981

Politiet kapper lenker med vinkelsliper og arresterer demonstranter som stopper vegen i Stilla.
(Foto: Naturvernforbundet)

Politiet rydda Stilla-leiren for omlag 800 deltakere. Demonstranter bøtelagt med 3000–6000 kroner.

14.01.1981
Bladet Nordlys: Vi må bøye oss for de vedtak som valgte organer har fattet, ellers vil vi få anarkistiske tilstander, sier reindriftssamene Henrik Hætta, Anders Gaino, Jon Morten Hætta og John Hætta. Anleggsvegen er en fordel for oss, og gir lettere adkomst til de områder hvor vi arbeider. Det er galt at samefolket blir diskriminert, og at storsamfunnet tilriver seg samisk land. Vi er borgere av det norske samfunn. Vi har de samme rettigheter og plikter som andre nordmenn, og har de samme rettigheter til å bli hørt. Problemene i Stilla er ikke et sameproblem. [Dette er referert etter eit debattinnlegg, sjekke med avisa.]

15.01.1981

Fra Folkeaksjonens leir på Gargia fjellstue.
(Foto: Svein Lund)

Anleggsmaskiner blei kjørt gjennom "Nullpunktet". Folkeaksjonen etablerte ny leir ved Gargia fjellstue.

15.01.1981
Fakkeltog og møter mange steder i landet mot politiaksjonen. Deltakerantall på noen arrangement: Trondheim 1400, Sandnes 150, Stavanger 400, Steinkjer 120, Narvik 215, Mo i Rana 220, Levanger 230. Demonstrasjon i Oslo to dager seinere samla ca. 3000.

21.01.1981

Sultestreikende på Stortingstrappa under den andre sultestreiken: Fra venstre: Nils Magnus Tornensis, Per Ailo Bæhr, Synnøve Persen, Mikkel Eira, Mathis P. Sara.
(Foto: Helge Sunde)

Flere av de sultestreikende blei så svake at de bei lagt inn på sykehus.
(Foto: Helge Sunde)

Sultestreik innleda i Oslo. Først starta Ante Gaup (Alta) i lokalene til Oslo Kristelige Studentforbund, Mikkel Eira (Máze) slutta seg til sultestreiken 23. januar 1981,og fikk følge av Mathis P. Sara (Guovdageaidnu), Per Ailo Bæhr (Guovdageaidnu) og Nils Magnus Tornensis (Guovdageaidnu). To av de sultestreikende blei lagt inn på Diakonhjemmet sykehus i Oslo, mens tre blei transportert til Sverige for å unngå tvangsfôring. De sultestreikende hadde da fått tak i et notat fra Justisdepartementet som hjemla tvangsfôring av sultestreikende. Mikkel Eira blei lagt inn på sykehus i Stockholm på sin 30. dag av sultestreiken. Sultestreiken pågikk til 25. februar, da anleggsarbeidet på ny blei stoppa for å vurdere om det var i strid med kulturminneloven.
06.02.1981

Noen av de aksjonernde kvinnene etter aksjonen hos statsministeren.
(Foto: Helge Sunde)

14 samiske kvinner møtte statsminister Gro Harlem Brundtland på statsministerens møterom og krevde at Altautbygginga blei stansa. Da statsministeren ikke vil innfri kravet, nekta de å gå, og blei sittende i 18 timer før de blei kasta ut og arrestert av politiet. De blei ikke sikta for lovbrudd. De som deltok var Ellen Marit Gaup Dunfjeld (Alta), Inger Anne Mikkelsdatter Sara, Solfrid Eira, Kristine Anne Marie Hætta Pentha, Marit Eira Sara, Karen Maria Nango Sara (78 år), Inger Anne Sara Gaup (Máze), Ellen Turi Guttormsen (Máze), Selma Saba, Ellen Kristina Saba (5 år), [Mangler 4 navn].....

Januar – februar 1981

Ei tid holdt en del aktivister til i et uthus i en gård på Jøraholmen i Øvre Alta.
(Foto: Svein Lund)

Det var ikke alltid like trivelig å være aksjonist i januar, Her har ei gruppe dratt ut for å ligge i snøhule, temperaturen var rundt null grader, med tung våt nysnø.
(Foto: Svein Lund)


Folkeaksjonen gjennomførte "nålestikksaksjoner" mot anleggsvegen fra forskjellige baser i Altaområdet.

11.02.1981
Ságat trykte et intervju med Mikkel Anders Gaup, som deltok i sultestreiken i 1979, under tittelen: "Samene blir nå som den gang utnyttet av aksjonistene". Han hevder der at han blei med på sultestreiken på feil grunnlag, at aksjonene i 1979 og 1981 var styrt av norske aksjonister og at Alta-utbygginga vil være til fordel for samene. Han sier også at han har blitt trua på livet fordi han har endra syn. Artikkelen i Ságat er usignert.

11.02.1981

Plakat om støttearrangement for sultestreiken.

Folkeaksjonen i Oslo arrangerte stort solidaritetsmøte for sultestreiken i samarbeid med Det Norske Studentersamfunn og med deltaking av flere kjente kunstnere.

1981
Avisa Ságat støtta opp om utbygginga og kom under Alta-kampen med harde angrep på demonstrantene.(Alle foto: Katri Sarak Somby)




24.02.1981
Delvis anleggstans på grunn av manglende kulturminneundersøkelser.

30.05.1981
Landskonferanse, Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget

19.-22.06.1981
NSRs landsmøte:
Resolusjon 1981–10
ALTA/KAUTOKEINO-VASSDRAGET
1. Norske Samers Riksforbund vil ennå en gang beklage vedtaket om utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget. Utbyggingen må ikke gjennomføres så lenge samiske rettighetsspørsmål ikke er utredet og utredningsresultatene behandlet av Stortinget.
2. Resultatet av framgangsmåten i denne saken så langt har for samene vært stikk i strid med det samekomiteen 1956-59 la fram som overordnet målsetting idet komiteen og den etterfølgende Stortingsmelding 21 (1962-63) la avgjørende vekt på å ”skape vokstermuligheter for en felles samisk solidaritetskjensle.”
En saksbehandling som resulterer i bruk av en politihær på 600 mann, med den uro, usikkerhet, frykt og splid dette skaper, er ikke forenlig med vanlig framgangsmåte i omtvistelige saker. Til vanlig tas det i slike saker i høg grad menneskelige hensyn. Denne saksbehandling er heller ikke forenlig med myndighetenes egne intensjoner i politikken overfor den samiske minoritet slik at det kommer til uttrykk i St.meld 21. Den står i grell kontrast til den humane minoritetspolitikk Norge har villet gi verden inntrykk av at landet fører. De samiske organisasjoner har i denne situasjonen vist måtehold, og vi venter at myndighetene nå viser den ansvarsfølelse som vu rettelig må kunne vente av dem som har lagt opp til en saksbehandling som har ført oss dit vi i dag står.
3. Samene besitter i kraft av å være urbefolkning og en egen etnisk gruppe rettigheter til land og vann, ervervet gjennom alderstids bruk og bosetting. Det må være regjeringens plikt å erkjenne rettigheter til en slik eksisterende etnisk gruppe.
NSR føler dyp uro over at anken over Altaskjønnet skal behandles direkte før Høyesterett med de begrensninger dette medfører til å få alle sider av saken, spesielt de folkerettslige, grundig belyst. For NSRs deltagelse som hjelpeintervenient kan den knappe tiden til forberedelse bli av avgjørende betydning når organisasjonen allerede fra før av har svært dårlig økonomi. Saksgangen for domstolene og de knappe tidsfrister kan bli et forsprang for statsmaskineriet med sine ressurser allerede før Høyesterett har begynt å behandle saken. Dette forspranget kan bli umulig å gjøre noe med for minoritetsinteressene i denne saken som ikke kan konkurrere med staten mht. ressurser, og historien fra tidligere tider kan komme til å gjenta seg ved at staten med sine overlegne ressurser kjører over en minoritet. Spesielt alvorlig er det om dette skjer for domstolen som skal være upartiske og som skal forvalte rettferdighet uten hensyn til partenes ressursmessige forutsetninger. Landsmøtet krever at behandlingen av Alta/Kautokeinovassdraget i Høyesterett utsettes til at de kontinuerlig eksisterende samiske rettigheter klart og entydig er vedtatt formalisert innenfor lovverket. Det vil være galt å isolere Alta/Kautokeino vassdraget fra helhetsvurderinger av samiske rettigheter til land og vann.
4. NSR tar primært sikte på å fortsette som hjelpeintervenient i Altaskjønnet. Styret må søke den bistand som er mulig å få med de økonomiske midler vi i dag rår over og med eventuell økonomisk støtte annensteds fra til å forberede behandlingen for Høyesterett. Styret må vurdere NSRs deltagelse utifra de muligheter for grundig belysning av sakens ulike sider, spesielt de folkerettslige, som vår organisasjon har villet får vurdert ved sin intervensjon.

Landsmøtet diskuterte også om man skulle legge ned alt samarbeid med statlige organer på grunn av Alta-saka, men endte i første omgang med dette vedtaket i en resolusjon om offentlige råd og utvalg: 3. Landsmøtet vil primært gå inn for at NSR også framover arbeider med å fremme samiske interesser ved deltagelse i offentlige råd, utvalg m.v. der vår organisasjon er representer. Dette gjelder også utvalg som skal utrede samiske rettighetsspørsmål.
Det må imidlertid settes grenser for hva som kan tåles av inngrep i samiske områder mens utredninger pågår. Myndighetene har selv uttrykkelig forsikret gjentatte ganger at inngrep ikke skal foretas i sameområdene før Samerettsutvalget er ferdig med sitt arbeid. Om det viser seg at myndighetene fortsetter sin bit-for-bit politikk i samiske områder, kan en av reaksjonene fra NSRs side være å oppgi deltagelse i ett eller flere råd og utvalg, for kortere eller lengre. Slike tiltak må imidlertid bare iverksettes når grunnlaget for et meningsfullt samarbeid med myndighetene er falt bort og når NSR kan føle seg overbevist om at slik boikott er et egnet middel til å vise verden hva som holder på å skje og under hensyntagen til NSRs arbeid som helhet.
Styret må likevel i særlige situasjoner, som f. eks igangsetting av Alta/Kautokeino utbygging ikke nøle med å innkalle til et ekstraordinært landsmøte for å behandle og bestemme organisasjonens holdning til nedleggelse av verv i offentlige råd og utvalg.

September 1981
Regjeringa beslutta å gjenoppta anleggsarbeidet.

04.10.1981
300–400 polititjenestemenn ankom Alta 4. oktober med skipet ”The Viking”. Dagen etter gjenopptas anleggsarbeidene ved Tverrelva. - Fra 5. oktober 329 arrestert. I alt ca. 5 mill kr i bøter (3000–25000 kroner).

The Viking kommer inn til havna i Alta. Ei mengde politibiler står klare til å transportere mannskapene videre mot Stilla.
(Foto: Helge Sunde)

Folkeaksjonen aksjonerer mot anleggsarbeid på vegen til kraftverket.
(Foto: Riksarkivet)

Høsten 1981 hadde Folkeaksjonen leir i Vähäniva ved Altaelva, og sendte derifra grupper over fjellet til Stilla.
(Foto: Svein Lund)

Folkeaksjonen aksjoner nærmer seg Stilla, og møter politi i terrengbiler som passer på at ingen aksjonister skal komme nær arbeidet med anleggsvegen.
(Foto: Svein Lund)

Oktober–desember 1981
Folkeaksjonen arrangerte flere større og mindre aksjoner. Siste aksjon 8. desember 1981.

07.10.1981
Norske Reindriftssamers Landsforbund krevde at anleggsarbeidet blei stansa straks. Dette blei avvist av myndighetene og 14.10 trakk NRL seg i protest fra forhandlingene om ny reindriftsavtale.

14.10.1981
Folkeaksjonen arrangerte fakkeltog i Alta med omlag 2000 deltakere.

30.10.1981
NSR avholdt ekstraordinært landsmøte i Alta og vedtok å bryte alt samarbeid med staten og trekke seg fra alle offantlige utvalg og råd i protest mot Alta-utbygginga. Vedtaket blei gjort med 52 mot 31 stemmer.

08.12.1981
Siste aksjon fra Folkeaksjonen. Fra 05.10.81 var 329 arrestert. I alt ca. 5 mill kr i bøter (3000-25 000 kroner).

24.01.1982
Ekstraordinært årsmøte vedtok nedleggelse av Folkeaksjonen.

<
26.02.1982
Høyesterett dømte i rettssaka som Naturvernforbundet hadde anlagt mot staten. Dommen ga sterk kritikk av saksbehandlinga i saka, men konkluderte likevel med at utbygginga var lovlig vedtatt. Dette var første gang i norgeshistoria at en organisasjon hadde gått til sak mot staten.

20.03.1982
John Reier Martinsen, Niillas A. Somby og en tredjemann forsøkte å gjennomføre ei sprenging ved ei bru på vegen til kraftverket. Sprenginga mislykkes og Somby blei alvorlig skada. Somby og Martinsen blir arrestert.

Aksjonen blei sterkt fordømt i media, men Niillas A. Somby fikk mange blomsterhilsninger der han lå på sykehus i Tromsø. Alle som sendte blomster til han blei registrert av overvåkingspolitiet.
(Avisutklipp fra Dagbladet gjengitt etter Niillas A. Sombys bok Gumppe diimmus)

Avisene spekulerte i om aksjonen var en del av en større samisk sammensvergelse.
(Avisutklipp fra VG gjengitt etter Niillas A. Sombys bok Gumppe diimmus)

8.-9.5.1982
Folkeaksjonens landskonferanse som oppsummerte Alta-kampen.

John Reier Martinsen fortalte i boka "Brua" om sprengingsaksjonen og om tida han satt i varetektsfengsel.

12.06.1982
John Reier Martinsen og Niillas A. Somby løslatt fra varetektsfengsel.

September 1982
Anleggsvegen til Čávžu var ferdig bygd og arbeidet med kraftverket tok til. Kraftverket blei bygd av et joint venture kalt ”Alta-kontrakt”, bestående av entreprenørene Ing. Thor Furuholmen AS, AS Veidekke og Astrup & Aubert AS,

For å få fram nok sement til dammen, blei det i Bukta i Alta bygd et stort tårn for lagring av sement.
(Foto: Svein Lund)

1982
Niillas Somby rømte til Kanada, der han oppholdt seg hos urfolk til han blir sendt tilbake til Norge av kanadiske myndigheter.

Niillas A. Somby steiker laks i Kanada
(Foto: Niillas A. Somby)

Avisoppslag om Niillas A. Somby i canadisk avis
(Foto: Katri Sarak Somby)

Avisoppslag om Niillas A. Somby i canadisk avis
(Foto: Katri Sarak Somby)

1983?
John Reier Martinsen dømt til fengsel for sprengingsforsøket.

01.03.1983
Tore Bongo, Alfred Nilsen, Per Flatberg og Svein Suhr blei dømt etter oppviglerparagrafen for organisering av sivil ulydighet. Det var første gang etter andre verdenskrig at denne paragrafen blei brukt. De blei dømt til fra 60 til 90 dagers fengsel og bøter fra 10000 til 20000 kr. [sjekk nøyaktig hva dommen sa.] Dommene blei ikke anka.

1984-86
Bygging av den 120 m høge Alta-dammen i Čávžu. Det gikk med ??? tonn betong.

Altadammen under bygging 1986
(Foto: Knut Ove Hillestad/NVE)

Altadammen under bygging 1986
(Foto: Knut Ove Hillestad/NVE)

21.11.1985
Niillas A. Somby dømt i Høyesterett til et års fengsel, derav sju måneder betinga med ei prøvetid på to år. De 5 månedene med ubetinga fengsel var allerede sona gjennom den tida han hadde sittet i varetekt. Under rettsaka holdt han denne talen

Avisoppslag om drapet på John Reier Martinsen.

01.02.1986
John Reier Martinsen blei drept med snøskoter, mens han kjørte hundespann over vidda.
Etterforskinga av saka har i ettertid blitt sterkt kritisert fra flere hold. Flere har hevda at det var overlagt mord. Skuterkjøreren blei seinere dømt for uaktsomt drap.
Saka har i seinere år blitt nevnt i flere medier. Her er noen eksempler:
Gatas Parlament: I John Reiers fravær
Anne Merethe Erstad: Pocahontas, politikk og minner fra ei drapssak
Mai 1987
Alta-kraftverket sto ferdig. Det hadde da kosta 1,1 mrd. kr. Kraftverket har to aggregater med en ytelse på henholdsvis 100 og 50 MW og en planlagt årsproduksjon på 625 GWh. I NVE's hefte "Dammer som kulturminner" blir dammen presentert slik:
Dammen er lokalisert i nordenden av den langstrakte innsjøen Virdnejavri, som er en del av Alta-Kautokeinovassdraget. ... Dammen sto ferdig i 1987, og er plassert i en trang del av elva som danner en 150 meter dyp canyon. Sautso canyon er Nord-Europas største juv, med en lengde på 6,5 kilometer og en dybde på 300-420 meter. Dammen har ført til at to kilometer av elva er tørrlagt fra dammen ned til utløpet fra kraftstasjonen. Dammen er en dobbelkrum massiv hvelvdam med største høyde på 145 meter, som gjør den til landets høyeste hvelvdam. Den er på sitt tykkeste 15 meter og kronelengden er 150 meter. Det er etablert gangvei på damkrona og et besøkssenter på østsiden av dammen. Hvelvet er satt sammen av to ulike betongtyper, en på vannsiden og en på luftsiden. Til sammen ble det brukt 130 000 m3 betong. Altaelva er en av Europas beste lakseelver. Med hensyn til laksen samt is- og temperaturforholdene manøvreres kraftverket strengt. Det er et øvre og et nedre inntaksnivå i dammen. Ved å bruke det øvre inntak om vinteren og det nedre for øvrig, påvirkes vanntemperaturen i elva nedenfor på en slik måte at den bedrer vilkårene for smolt i elva. Ovenfor innsjøen Virdnejavri og nedenfor dammen ble vassdraget Alta-Kautokeino vernet mot kraftutbygging i 1980.

... Dammen er landets høyeste hvelvdam, og er i sin tekniske utforming en spesiell konstruksjon. Kraftverket er et besøkskraftverk, og det er gjort en stor innsats for å formidle anleggets tekniske komponenter og miljøvirkninger. Dammen er en turistattraksjon i Finnmark. Alta kraftverk er valgt ut som et bevaringsverdig vannkraftanlegg i prosjektet ’Kulturminner i norsk kraftproduksjon’

Altademningen, fyllinga etter bygging av kraftverket inne i fjellet og deler av anleggsvegen, sett fra vestsida av Čávžu, sommeren 1989.
(Foto: Svein Lund)

12.06.1987
Stortinget vedtok Sameloven

Kong Olav V åpner Sametinget.
(Foto: Knut Nedrås, NTB)

Offisielt bilde av det første sametinget, 1979. Blant representantene var den andre lederen av Folkeaksjonen, Ruth Rye Josefsen (nr. 3 fra høgre i 2. rad.)
(Foto: Harry Johansen)

09.10.1989
Sametinget åpna. Ingen av de sultestreikende eller andre aktivister fra kampen om Alta-Guovdageaidnu-vassdraget var invitert til åpninga. Den eneste som nevnte dem var Mari Boine, som tilegna en sang til de sultestreikende.

1989
Statsminister Gro Harlem Brundtland innrømte at Alta-utbygginga ikke var nødvendig for kraftforsyninga til Finnmark. [Dette skal være uttalt i radio- og avisintervju i august 1989, under et opphold i Lyngen, men vi har ikke funnet teksten.] Ved besøk i Sametinget i 2005 blei ho spurt om ho angra på Altautbygginga, men da benekta ho dette.

1992
Finnmark Energiverk ønsker å selge sin eierandel i Altakraftverket. Strømmen for dyr.

31.01.1997
Samerettsutvalget la fram innstilling om retten til land og vatn i Finnmark. Flertallet vil opprette Finnmark Grunnforvaltning sammensatt av fylkestinget og Sametinget, og gi Sametinget utsettende veto mot inngrep i inntil 6 år. Om disse reglene hadde gjeldt ved behandlinga av Alta-utbygginga, ville Sametinget altså bare kunne utsatt utbygginga og Stortinget ville kunnet overprøve dette.

Tidligere sultestreikende og andre aksjonister samla på Sametinget
(Foto: Seija Guttorm)

28.11.2002
Det tok over 20 år fra Altakampen og 13 år fra opprettinga av Sametinget til aktivister fra Alta-kampen blei hedra av Sametinget. Det skjedde under Sametingets plenumsmøte 28.11.2002. Det blei igjen strid om hederen, særlig reagerte representanter fra H og FrP på at Niillas A. Somby skulle motta Sametingets heder, etter som han i deira auge var ein terrorist.

17.06.2005
Stortinget vedtar Finnmarksloven, som overfører utmarka i Finnmark fra Statskog til Finnmarkseiendommen, med styre oppnevnt av Finnmark fylkesting og Sametinget. Loven inneholder ingen form for vetorett for Sametinget, slik Samerettsutvalget hadde foreslått. Altautbygginga ville fortsatt kunne blitt vedtatt sjøl om Sametinget var mot.

29.09 2008
Riksarkivet legger fram nye dokumenter om politiet sitt arbeid under Altaaksjonen, bl.a. om hvordan politiet dreid kartlegging og overvåking av aksjonister.

2008
Norske Samers Riksforbund foreslo at det blir oppretta et dokumentasjonssenter for Alta-saka.
"Nå må Alta-saken dokumenteres!

2009
Sametinget bevilga penger til dokumentasjonssenter og ga RiddoDuottarMuseat i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt.
Senter om Alta-saken nærmere realitet

2011
Fylkesmannen i Finnmark kom med Handlingsplan for fem karplanter antatt truet av utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.

2011
Konsulent Isak Mathis Henriksen leverte forprosjektrapport om dokumentasjonssenter for Altasaka til RiddoDuottarMuseat.

2012
RDM satte med ny bevilgning fra Sametinget igang et treårig prosjekt, som bl.a. skulle inneholde ei prøveutstilling. Utstillinga blei det ikke noe av og prosjektet utvikla seg i ei annen retning enn det som var planlagt.

Desember 2014
Styret i RDM vedtok å stanse dokumentasjonssenterprosjektet med øyeblikkelig virkning.

Desember 2015
RDM skreiv brev til Sametinget og oppsummerte saka. Der står det bl.a.: "Konsulentene har ikke levert sluttrapport, og heller ikke den innsamlede dokumentasjon tilhørende prosjektet." Det er brukt omlag 1,3 millioner kroner, men man er fortsatt langt fra å ha noe dokumentasjonsenter.

April 2016
Finnmark Dagblad skreiv at arbeidet med dokumentasjonssenteret er stoppa uten at det er utarbeida sluttrapport.


Juni 2016
Niillas A. Somby ga ut boka "Gumppe diimmus" om sine erfaringer fra Altakampen.

13.11.2016
NVE publiserer på egne nettsider at man holder på med å samle historia om Alta-utbygginga. Se https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/pagaende-prosjekter/nve-og-alta-saken/

24.09.2017
RiddoDuottarMuseat åpna utstilling om Alta-saka i Máze.

Reindrifta og Alta-utbygginga

Alle de forskjellige utbyggingsalternativene ville foregå i områder som i hundrevis av år er brukt av reindrifta til beite. Området mellom Altaelva og Joatkkajávrrit/Iešjávri er også et sentralt område for flytteveier vår og høst. Her møtes flytteveier fra store deler av vidda som på sommeren sprer seg ut over store deler av kysten av Vest-Finnmark. Reindrifta er derfor svært utsatt ved inngrep i dette området, både i form av tapt beiteland, flyttehinder og forstyrrelser. Fra de første planene kom opp var reindriftssamene i området mot dem.
I 1974 deltok flyttsamelaga både i Guovdageaidnu og Kárášjohka i møte med Altautvalget.
Norske Reindriftssamers Landsforbund uttalte i 197?

[Uttalelse fra NRL inn her]

De mest omfattende planene, som oppdemming av hele dalføret til langt ovafor Maze, regulering av Joatkkajávrrit, Iešjávri, Stuorajávri og flere andre vann, ville utvilsomt fått svært store konsekvenser for reindrifta. Det er aldri foretatt noen konsekvensutredninger etter disse alternativa, men vi kan ganske sikkert si det ville føre til at mange reindriftsutøvere ville måttet forlate reindrifta. Til sammenligning var konsekvensene ved det alternativet som blei valgt, atskillig mindre. Dette gjorde at når overmakta synes uovervinnelig, kunne noen reineiere tenke at de kunne godta det minste alternativet bare de slapp de verste alternativa. Slik tenkte Guovdageainnu johttisámisearvi i 1988(?) da de uttalte at de kunne godta den daværende planen, forutsatt at andre aktuelle områder blei verna.

For utbygginga slik den blei kan virkningene for reindrifta hovedsakelig deles i to:
1. Tapt beiteområde ved oppdemming av Virdnejávri og kløfta videre mot dammen. Fra utbyggingstilhengerne forsøke man å framstille dette som den eneste virkningen. Under stortingsdebatten i Alta-saken sa Bjartmar Gjerde at «det handler om høstbeite for 21 rein. Det er alt.».
2. Beitetap og forstyrring av flytteleiene pga. anleggsvegen og anleggstrafikken.
Etter utbygginga har det vært strid om anleggsveien til Kraftverket skal være åpen for allmenn ferdsel. Fra reindrifta ønaka man å holde veien stenkt, mens mange i Alta vil holde den åoen. Resultatet blei et konpromiss der vegen skal være stengt under reinflyttingsperiodene. Vegen er nå åpen 1. desemmber – 30. april og 16. juni til 30. september. Men trafikk til kraftverket vil det være også i tida da reinflytting pågår. Anleggsvegen blri utvilsomt bygd der det var lettest, ikkje nødvendigvis der den gjorde minst skade for reindrifta. [I hvilken grad var det debatt om trasevalg for anleggsvegen?] I ettertid har enkelte hevda at for reindrifta ville det vært bedre om vegen til kraftverket hadde gått fra Máze. Tidligere direktør ved FeFo skreiv i 20??: Ofte vil de største skadevirkningene være knyttet til veiutbygging, kraftlinjer og annen infrastruktur knyttet til utbygginga. Ett godt eksempel på det er utbygginga av Altaelva der de negative virkningene for reindrifta i hovedsak var knyttet til veien fra Stilla, opp Stilledalen og ned til kraftverket.Dersom det istedenfor hadde blitt bygd vei fra Masi og ned langs Kautokeinoelva mot kraftverket, ville de negative konsekvensene for reindrifta ha vært minimalisert.

Reindrifta (hvem?) stilte krav om stans i anleggsarbeidet.

– Hvilke undersøkelser blei gjort før utbygginga om virkninger for reindrifta, og hva er skrevet etterpå? [Finner bare en artikkel av Ivar Bjørklund]
] – I hvilken grad har utbygginga skapt hinder for reinflytting og sammenblanding. Har noen måttet legge om flytteveier?
– I hvilken grad deltok reindriftssamer i forskjellige former for aksjoner?

Tilhengere av utbygginga

Fylkestinget i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark
Finnmark fylkes friluftsnemnd
Finnmark Jordsalgskontor
Finnmark industriforening
Finnmark landbruksstyre (3 mot 2 stemmer)
Lappefogden i Vest-Finnmark (Forutsatt bare Virdnejávri)
Arbeiderpartiet
Høyre
Orden og Arbeid

Mens regjeringa brukte statsapparatet for å presse gjennom utbygginga, var det mange enkeltpersoner i apparatet som sympatiserte med motstanderne, og hemmelig planlegging lakk ut til Folkeaksjonen.
Det aller meste av pressa støtta utbygginga, både i Finnmark og på landsplan.

Motstandere av utbygginga

Alta kommunestyre
Kautokeino kommunestyre
Altautvalget
Folkeaksjonen
Alta Laksefiskeri Interessentskap
Nordisk sameråd
Norske Samers Riksforbund
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Statskonsulenten i reindrift
Statens naturvernråd og Statens friluftsråd (fellesuttalelse
Styret for Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (3 mot 2 stemmer)
Finnmark fylkes lakse- og innlandsfiskenemnd
Norsk Sameråd
Naturvernforbundet
Noregs mållag
Senterpartiet (Alta, Finnmark)
Venstre
Kristelig folkeparti
Sosialistisk Venstreparti
Norges Kommunistiske Parti
Arbeidernes Kommunistparti (m-l) / Rød valgallianse

Noen få aviser støtta motstanden, bl.a. Altaposten, Klassekampen og Nationen.

Altakampen var den første alliansen mellom miljøbevegelsen og den samiske bevegelsen. Dette var en skjør allianse, som ikke holdt etterpå. Hvorfor ikke? Noen ville ha splittelse, både på innsida og utsida. Da sultestreikene førte til Samerettsutvalg, Sameting og Samelov var det ikke alle som var med lenger. Flere av dem som kjempa mot Alta-utbygginga har seinere blitt motstandere av samiske rettighetskrav.

Overvåking av motstanden

Aktivistene som motarbeida Alta-utbygginga opplevde mange ganger at de blei overvåka av politiet. Dette har seinere blitt innrømt fra politiet og dokumentert bl.a. i Lund-kommisjonens rapport om politisk overvåking i Norge. Det har også kommet fram at dette hadde nær sammenheng med at samiske organisasjoner og aktivister var blitt overvåka i alle fall fra tidlig på 1960-tallet.

Odd Mathis Hætta skreiv i ein serie på Facebook 09.08.2016:
Før 1950 etablerte den norske regjeringen Politiets overvåkingstjeneste (POT) for bl.a. politisk overvåking av kommunister og sosialister. Dette ble på 1950-tallet utvidet til også å gjelde andre grupper, bl.a. samer som var politisk aktive, angivelig for å beskytte vestlige og pro-amerikanske samfunn. Myndighetene benektet alt, men litt etter litt kom den ulovlige politiske overvåkingen for dagen.
Undervisningshefte for norsk militærpoliti skreiv: ”Sovjet bak ”nasjonal frigjeringsrørsle” blant samene” (Dag og tid.17.4. 1980, heftet het ”Trusselen – Forelesningshefte for sikkerhetstjeneste"), og ”KGB bak Samiid Ædnan”? spør myndighetene (samme avis). Det var flere lignende oppslag i riks- og hovedstadpressen (Aftenposten, Dagbladet, VG).
På 1990-tallet ble det høve til å søke om å få se ”mappa si”. Jeg er kjent med at mange samiske organisasjonsfolk og samiske kunstnere var utsatt for ulovlig politiske overvåking i lang tid.

Hætta forteller at han under Altakampen satt som leder i NRK/Sameradioen (1980-83), og at han da var under det han omtaler som "intens ulovlig politisk overvåking". Han nevner eksempel på at han var overvåka fra 1961 til ut på 1990-tallet.

Einar Einarsen, som var hovedsaksbehandler for Alta-saka i POT, fortalte i TV-programmet Brennpunkt;
Vi brukte tekniske hjelpemidler. Det vil si telefonavlytting etter rettens beslutning. Og vi innhentet opplysninger ute i felten, - til dels drev vi spaning. Og var da ganske tett innpå en del personer. Bl.a. i demonstrasjonstog, og vi dekket møter. Det som var mest interessant, var å finne ut hvem de kunne møte av mer tvilsomme objekter. Og da fant vi etter hvert ut at de hadde kontakt med utenlandske organisasjoner som hadde en blodig fortid.

Det har i ettertid kommet fram at politiet også hadde infiltratører inne i Folkeaksjonen, men det har ikke blitt offentliggjort hvem disse var. [Mer inn her, bl.a. fra boka av Hjorthol og dokument fra Statsarkivet]

Resultater av utbygginga

Motstand fra forskjellige kanter førte til at de mest ytterliggående planene blei oppgitt. Máze har ikke blitt neddemt, Iešjávri og Joatkkajávrrit har ikke blitt regulert.
Kraftverket ligger inne i fjellet nær demningen, som er bygd tvers over dalen i sørenden av Čávžu. Dammen er 125m høg og av betong. Naturinngrep og virkninger av utbygginga:
– Oppdemming av kløfta og vassdraget oppover inkl. Virdnejávri og Látnatjávri. Det oppdemte området gir en innsjø som er km lang og når nesten til Máze. Tap av hekkeområde for rovfugl og vokseområde for sjeldne planter, inkl. masimjelt. Tap av reinbeite.
– Tørrlegging av elva i en strekning på ----km
– De øverste gyteområdene for laks er ødelagt
– Endra vannføring nedover i elva.
– Utfylling av stein ved kraftverket.
– Veg fra Stilla til kraftverket. Vegen har tatt beiteområde for rein og trafikk forstyrrer reinflytting.

[SPØRSMÅL:
– Har endra vannføring ført til endring av isforhold i elva og fjorden?
– Hva er virkninga på fisket for befolkninga i Máze?
– Hvilke undersøkelser er gjort av virkningene av utbygginga?
– Blei det arbeidsplasser av utbygginga?
– Hvem tjente på utbygginga?
– Hadde vi behov for krafta?]

Aktuelle emner å arbeide videre med

– Sultestreikene. Hvordan blei de streikende behandla etterpå?
– Samekvinnens aksjon på Statsministerens kontor
– Reiser til Paven i Roma og til New York
– Demonstrantene – hvem var de? Geografi, etnisitet, alder, yrker?
– Hvordan påvirka striden samfunna Alta, Máze og Guovdageaidnu?
– De tidligere planene om utbygging. Hva ville vært konsekvensene? Hvorfor blei de gitt opp?
– Motsetninger innen Folkeaksjonen – om strategien og om sameretten
– Motaksjonen. Orden og arbeid. Hvem sto for denne? Hvordan arbeida de?
– Aksjonene som ikke blei gjennomført: Sprenging av Janina m.m.
– Samisk aksjonsgruppe. Hvordan oppsto denne, hvem var med, hva var grunnlaget. Forholdet til NSR.
– Politiets overvåking av Folkeaksjonen
– Motsetninger innafor regjeringa

Kilder om Alta-Guovdageaidnu-vassdraget og kraftutbygginga
Aksjonene i Alta Hefte for Kritisk Jus. 1-1981. Rettspolitisk forening
Alm, Torbjørn: Flora og vegetasjon i utvalgte deler av Alta-Kautokeino vassdragets nedbørsfelt UIT 1990
Altabilder. Alta pictures. 12 års kamp for Alta-Kautokeinovassdraget. 12 years' struggle for The Alta-Kautokeino Watercourse. Pax, Oslo 1981
Alta-dommen Norges naturvernforbund, Universitetsforlaget. 1982
Altahøringen. Foredrag og diskusjoner fra Altahøringen 1981. Redigert av Christian W.R. Koren. Utgjevar: Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget, Oslo 1981
Alta-saken. Riksarkivets nettutstilling.
Altautbyggingen NVE – Statskraftverkene. 1979
Álaheaju-ášši – Sámeášši – eamiálbmotášši. Ottar 129. 1981
Álaheaju-duopmu Jårgalæddji 1983
Arnesen, G., Westergaard, K. B. & Aalerud, C. Handlingsplan for karplanter antatt truet av Alta – Kautokeino utbyggingen.
Bjørklund, Ivar: Alta-Kautokeino utbyggingen og dens ringvirkninger for reindrift og samisk kultur. Antropolognytt 2(1980):3
Bjørklund, Ivar: ”Alta-saken, minoritetspolitikk og Det norske arbeiderparti” i Samtiden nr. 3/1981
Bjørklund, Ivar: Altasaken - tredve år etter. Vin og viten; 2011-02-02 Bjørklund, Ivar: Samisk reindrift - norske inngrep : om Altaelva, reindrift og samisk kultur. Universitetsforlaget 1981
Breien, Oscar: Ingen kraftkrise i Norge. Forbundet. 1978
Brekke, 0. & Selboe, R.: Fuglefaunaen i deler av det planlagte reguleringsområdet i Alta-vassdraget i Finnmark. - Foreløpig rapport. 1975.
Brostigen, Tor: Samer i plenen? : en normativ vurdering av sivil ulydighet i Alta-saken. 2003
Čávžu. Blad utgitt av Folkeaksjonen. Dalland, Øystein: Finnmarksvidda - for hvem? : kraftutbyggingsspørsmålet Nord-Troms, Alta, Tana Naturvernforbundet 1973
Dalland, Øystein: Demningen – en Alta-saga. Davvi Media 1989
Dalland, Øystein: Altakrønike. Davvi Girji 1994
Dalland, Øystein: Varig vern av Alta-Kautokeinovassdraget: sju gode grunner til at Stortinget må behandle saka på nytt. Osloavdelinga av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget
Differensiert forvaltning av Alta-Kautokeinovassdraget. Kautokeino og Alta kommuner. 1996.
Elvebakk, A. og Mølster, L. 1982: Foreløpig rapport til NVE angående botaniske undersøkelser i reguleringsområdet ved Alta-Kautokeino-vassdraget sommeren 1982. Polarflokken 1982 (2).
Elvebakk, Arve: Flora og vegetasjon i utbyggingsområdet ved Alta/Kautokeino-vassdraget 1: Økologi, innvandringshistorie og bestandsstatus for masimjelt (Oxytropis deflexa ssp. norvegica). Tromura Naturvitenskap nr. 42 1984
Engelstad, Ericka: Innberetning om utgravninger ved Alta-Kautokeino-vassdraget 1974. UIT
Finnmarksvidda – imnteresser og konflikter. Norsk journalistskole 1978
Flatberg, Per: Alta – Makt og avmakt. I: Årbok for Norsk vegmuseum 2007.
Fylkesmannen i Finnmark: Handlingsplan for fem karplanter antatt truet av utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. 2011.
Gjengset, Gunnar H. (red.):
Samisk mot – norsk hovmod; Pax 1981
Gustavsen, John: Konflikt og identitet i Alta/Kautokeino. Norsk natur 17(1981)
Gustavsen, John: Samer tier ikke lenger; Egil Trohaugs Forlag 1980
Hagemann, A.: Bemærkninger om de i Alta forekommende vertebrater. Tromsø Museum Årshefte 1897
Hansen, Jan Ditlef / Pihlstrøm, Kjell: Stormen om Stilla. Egil Trohaugs Forlag 1981
Heggberget, Tor G.: Konsesjonsundersøkelser i Alta-Kautokeinovassdraget 1981-1983 : fisk. Trondheim 1984
Heitmann, Kari: Altaværingene og Alta-saken; hovedoppgave UIO 1984
Henriksen, Isak Mathis: Forprosjekt for dokumentasjonssenter for Alta/Kautokeino-saken. RDM 2011.
Hillestad, Knut Ove:
Alta kraftverk i landskapet = The Alta power plant and the landscape. NVE 1993
Hirsti, Reidar: Samisk fortid, nåtid og framtid; Gyldendal 1980
Hjorthol, Lars M.: Alta : kraftkampen som utfordret statens makt. Gyldendal 2006
Hofseth, Bjarne: Finmarkens fremtid. Kristiania 1920, s. 23.
Hofseth, Bjarne: Finnmarks framtid. Oslo 1945,
Haagensen, Kjell / Midttun, Atle (red): Kraftutbygging, konflikt og aksjoner Universitetsforlaget 1984
Innst. S.nr. 43 (1978-79): Om statsregulering av Altavassdraget i Finnmark fylke
Inst. S. 250 (1979-80): Om regjeringens arbeid med gjennomføringen av Stortingets vedtak om utbygging av Altavassdraget
Isaksen, Else Marie: Fotografier og kunst fra kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget. I: Isaksen, Else Marie: Sametinget og kunsten 2014
Jensen, Arne J.: Konsesjonsundersøkelser i Alta-Kautokeinovassdraget 1980-1983 : Plankton og drivfauna Trondheim, 1984
Karlsen, Leif Ernst: Alta - en omstridt kraftutbygging. I: Årbok for Norsk vegmuseum 2007.
Koren, Christian (red): Altahøringen. Foredrag og diskusjoner fra Altahøringen 1981. Folkeaksjonen.
Køber, Kjell: Alta-utbyggingen har mange sider – en oversikt 1981
Lund, Ketil: Myndighetenes rolle i Altasaken. I: Sandvik/Trana (red): I strid strøm og stille evjer. Per Flatberg 80 år. 2017
Magga, Ole Henrik: Altasaken i samisk perspektiv. I: Sandvik/Trana (red): I strid strøm og stille evjer. Per Flatberg 80 år. 2017
Martinsen, John Reier: Brua. Ei fengselsdagbok. Jårgalæddji 1983
Meløy, Jon: Vurderinger av konsekvensene for reindrifta ved kraftverksutbygging. FeFo 2015
Michael, Ib: Snedronningen. Beretningen om Alta – et nulpunkt i Sameland; Tiderne skrifter 1981
Mikkelsen, Magnar: Masi. Norge, Cappelen 1971
Mikkelsen, Magnar: Elva skal leve, Cappelen 1980
Mikkelsen, Magnar: Sultestreik 1979 Klassekampen 09.11.1999
Mjøen, Jarle: Alta kraftlag – I støtet – 1948–1998. Alta kraftag 1998.
Motmelding : Alta-Kautokeinovassdraget : motmelding til Stortingsmelding nr. 61-1979-80 "Om regjeringens arbeid med gjennomføringen av Stortingets vedtak om utbyggingen av Altavassdraget". Naturvernforbundet 1980
Mørkved, Brynhild: Alta-kraftverkene : kulturhistoriske registreringer og utgravninger 1983 UIT 1992
Nielsen, Jens Petter: Om Altaelva, laksefiske og Alta laksefiskeriinteressentskap. Årbok for Norsk Skogbruksmuseum Elverum 1986
Nilsen, Alfred: De kaller oss ekstremister. Foredrag på Landskonferanse, Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget, 30.05.1981.
Næsje, Tor Fredrik:
Altalaksen : kultur, kraftutbygging og livsmiljø Alta kommune 1998
Olje- og energidepartementet: Stortingsproposisjon nr. 107 (1977-78) Om statsregulering av Altavassdraget i Finnmark fylke
Om regjeringens arbeid med gjennomføringen av Stortingets vedtak om utbygging av Altavassdraget. St.meld. nr. 61 (1979-80)
Osen, Knut: Alta-utbyggingen. En teknisk utredning. 1981
Paine, Robert: Dam a River, Damn a People?, Copenhagen: IWGIA, 1982
Parmann, Georg:
Kampen om Alta – en trusel mot vårt demokrati? Dreyer 1980
Ryvarden, Leif og Tømmeraas, Per J.: Alta-Kautokeino vassdraget. Universitetsforlaget. 1979.
Sanders, Douglas E.: Urbefolkningenes rettigheter og Alta-Kautokeino-utbyggingen. I: Thuen, Trond (red): Samene - urbefolkning og minoritet. Universitetsforlaget, 1980.
Sekne, Ivar og Thue, Lars: Alta kraftverks historie
Simonsen, Povl: Alta-kraftverkene : kulturhistoriske registreringer og vernetiltak 1981 Tromura 1982
Simonsen, Povl: Altakraftverkene. Kulturhistoriske registreringer og utgravninger 1982. Tromura, Tromsø museum 1987
Simonsen, Povl: Alta–kraftverkene. Kulturhistoriske registreringer og utgravninger 1984-1987. Del A: Virdejávri nord. Tromura nr. 34. Tromsø Museum 2001.
Solbakk, John Trygve: Álttá-Guovdageaineanu stuimmi birra. Kampen om Alta-Kautokeino-elva. Čálliidlágádus 2010
Somby, Niillas A.: Til den norske statsmaktens rett. Tale til retten 27.04.1985
Somby, Niillas A.: Gumppe diimmus. ABC company E-skuvla. 2016
Steen, A.: Masi en samebygd. Bind VI av Samiske samlinger. - Norsk folkemuseum, Universitetsforlaget. 1963.
Steigan, Pål: Kampen om Alta-Kautokeino. I: Steigan, Pål: En folkefiende. Aschehoug, 2013
Tannvik, Kåre / Wisløff, Knut: "Intet nytt fra Alta" : dagbok fra Kautokeino og Alta i oktober 1981. Jårgalæddji 1981
Thue, Lars / Nilsen, Yngve: Statens kraft 3. Universitetsforlaget 2006.
Tonstad, Per Lars: Alta-Kautokeino-vassdraget. I: Tonstad, Per Lars: 50 anbefalte turer i Nord-Norge. Tun 2010
Tufte, Thorbjørn: Alta er elva! : eventyret om en av verdens fineste lakseelver Grøndahl 1984
Tømmeraas, Per J.: Konsekvensundersøkelser på rovfugl og kråkefugl i Alta-Kautokeino- og Reisavassdragene. NTNU 2010
Tømmeraas, Per J.: Konsekvensundersøkelser på rovfugl og kråkefugl 1982-93 i forbindelse med kraftutbyggingen i Alta-Kautokeinovassdraget.Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet, Rapport Zoologisk Serie 1994-4.
Tømmeraas, Per J: Viltundersøkelser i Altavassdraget: oppsummering 1982–90 NINA
Tømmeraas, Per J: Viltundersøkelser i Altavassdraget : årsrapport 1984 Trondheim 1984
Tømmeraas Per J.: Artsliste for Alta-vassdraget Masi - Gargia. - Intern rapport til Miljøverndepartementet. 1974.
Tømmeraas, Per J.: Zoologi i utbyggingsområdet ved Vir'dnejav'ri i Alta - Kautokeinovassdraget. - Vår Fuglefauna 4. 1981.
Tømmeraas, Per J.: Falkenes reirbyggere. Utdrag fra rovfuglstudiene ved Alta - Kautokeino- og Reisavassdragene. I: Vår Fuglefauna 13 –1990.
Aabakken, R. & Myrberget, S.: Registreringer av fugler og pattedyr i det planlagte reguleringsområdet i Alta-vassdraget. DN Rapport. 62 1975.

Film:
Eriksen m.fl. Mo váldet Sámi – Slik tar de Sameland. 1984 (ČálliidLágádus 2010)
Greve, Bredo: La elva leve 1980 (ČálliidLágádus 2010)
NRK: Alta-saken; et spill i makt og avmakt. Del : Vekst eller vern. 1997.
NRK: Reportasje fra åpning av Sametinget 1989
NRK: Farlige fronter Brennpunkt 02.11.2010.
Nævra, Arne: Drømmen om Alta.

Arkivmateriale:
Riksarkivet:
Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk
Per Flatbergs arkiv
Folkeaksjonens Oslo-avdeling
Bøtelagte elveredderes interesseorganisasjon
Statsarkivet i Tromsø:
Kari Marie og Haakon Henriksen
Vestfinnmark politikammer
Samisk Arkiv:
Máze Sámiid Searvi
Oslo Sámiid Searvi
Odd Mathis Hætta
Bjørn Aarseth
Elly Novales avis- og avisutklippssamling
Altasaken -Legeaksjonen 1981 Altasaken ̣Samisk sultestreik 1979. Magnar Mikkelsens dokumentasjon
Altasaken. Samisk sultestreik 1981
Alta Museum:
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Arkivkatalog
NTNU Universitetsbiblioteket:
Olav Gjærevoll
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek:
Ketil Lund
Magnar Mikkelsen

Materiale produsert av motstanderne av Alta-utbygginga

Postkort utgitt av "Altaaksjonen 1979". Kortet er trolig kjøpt i leiren i Detsika august 1979.
Teksten på baksida er på tre språk, med noe forskjellig innhold:
Vuojet čáččedulvadeddji nevliid elet Álahæjus ja Guovdagæidnus
(Dette er skrevet på ei inkonsekvent blanding av gammel og ny samisk rettskriving og med ei rekke skrivefeil. Med dagens rettskriving: "Vuojet čáhcedulvadeaddji nevrriid eret Álttás ja Guovdageainnus", eller på norsk "Driv vannoppdemmernes spøkelser bort fra Alta og Guovdageaidnu")
Vassdragsutbyggingsspøkelset i Sautso canyon, Alta/Kautokeinoelva
A towering ghost rises in the Sautso Canyon , Alta/Kautokeino river i Finnmark, Norway

T-skjorte solgt av Folkeaksjonen
(Foto: Alta Museum)

Jakkemerke med samisk tekst.
(Foto: )

Materiale produsert av tilhengere av Alta-utbygginga

(Ikke funnet noe ennå.)