Dette nettstedet er utarbeida i forbindelse med forprosjekt for natursenter. Forprosjektet er nå avslutta og høsten 2017 er det oppretta et interimstyre, som skal føre arbeidet videre. Mer informasjon kommer her snart.


Påskemarked foran kommunehuset, Guovdageaidnu.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu natursenter

Guovdageaidnu / Kautokeino for turister

I påska kan turister bestille tur med rein og slede.
(Foto: Svein Lund)

HER KAN DU LESE OM:
Norges største kommune
Den mest samiske kommunen
Hvordan reise til og i Guovdageaidnu?
Hvor kan jeg overnatte?
Hvor kan jeg kjøpe?
Hvor kan jeg låne/leie?
Hvor kan jeg gå tur?
Kan jeg jakte og fiske?
Opplevelser og guida turer
Hvor kan jeg møte kulturlivet?
Hvor kan jeg finne mineraler?
Påskefeiring
Norges største reindriftskommune
Andre næringer i kommunen
Utdanningsinstitusjoner
Helsevesen
Hva kan natursenteret gjøre?

Tusenvis av turister fra nær og fjern besøker Guovdageaidnu hvert år. Vi ønsker alle velkommen, og ønsker at de skal få lære om naturen og kulturen vår mens de er her. Gjennom denne sida ønsker vi å vise noe av det store tilbudet vi har i forskjellige deler av kommunen på forskjellige årstider og til turister med forskjellige interesser og behov.
Her gir vi litt generell informasjon om kommunen og forsøker vi å svare på noen av de vanligste spørsmåla fra dem som kommer til Guovdageaidnu eller planlegger å reise hit.

Norges største kommune

Guovdageaidnu kommune utgjør en stor del av Finnmark

Guovdageaidnu / Kautokeino ligger i Finnmark fylke og er Norges største kommune med et flateinnhold på 9707 km2. Det er også den kommunen som har mest natur, og de fleste innbyggere bruker naturen til reindrift, jakt, fiske, vedhogst, bærplukking eller friluftsliv.

Den mest samiske kommunen

Kommunevåpenet er en lávvu, et tradisjonelt samisk telt brukt i reindrift og utmarkshøsting.

Kart fra 1932 over sørligste del av Guovdageaidnu, nå innafor Øvre Anárjohka nasjonalpark. Stedsnavna er forsøkt fornorska, dels med korrekt eller feilaktig oversetting, dels tilpassing av samiske ord som man ikke fant oversetting for.
(Kart gjengitt etter Solbakken: Det urørte landskapet i Øvre Anárjohka nasjonalpark)

Hele kommunen har vært et samisk bruks- og bosettingsområde så langt tilbake vi kjenner historia. Det går fram av at så godt som alle stedsnavn i kommunen er av samisk opprinnelse. For å gjøre det lettere for den som ikke kan samisk å forstå samiske stedsnavn, finner du ei liste over samiske naturformasjoner her.

I fornorskningstida forsøkte myndighetene seg på å fornorske stedsnavna (eksempel), men i Guovdageaidnu var det svært få navn som slo gjennom. Av språklig norske navn finnes det i dag bare et par navn som er i bruk, som Bredbuktnes, Skolebukt, Økseidet, Stornes og Østlia. Noen språklig samiske navn har også overlevd i en form tilpassa norsk språk, som Kautokeino og Masi. Forøvrig brukes nå bare samiske stedsnavn med samisk skrivemåte over hele kommunen.

Det finnes ingen nøyaktig statistikk, men man regner med at over 80% har samisk som morsmål og over 90% kan snakke samisk.
Kommunen har vært offisielt tospråklig siden dette blei tillatt i 1992.

Hvordan reise til og i Guovdageaidnu?

Framkomstmiddel i Guovdageaidnu vinterstid for vel et halvt hundreår siden.
(Foto: Jan Harr)

I gamle dager var det ingen lettvint sak for folk i Guovdageaidnu å besøke utenverdenen eller for tilreisende å komme til Guovdageaidnu, Enten man skulle til eller kom fra Alta, Karasjok, Nord-Troms, Finland eller Sverige, var det flere dagers reise, med kjørerein vinterstid eller til fots, med hest og til dels med båt sommerstid.

Det blei åpna sommerveg til Alta i 1942 og til Finland i 1959. Først i 1966 var det ferdig helårsveg til Alta og i 1976 til Karasjok. I 1968 blei det bygd veg til Biedjovággi gruver. Planen var å videreføre denne til Nordreisa, men det har aldri blitt gjort.

Av offentlige kommunikasjoner har det vært buss fra Alta siden 19?? på sommeren og året rundt fra helårsvegen blei åpna. Fra 1951 til 1966(?) gikk det på vinteren snowmobilruter til Alta, Karasjok og Enontekio. Nå er det bussforbindelse til Alta hver dag unntatt lørdag, og til Karasjok et par ganger for uka. Bussforbindelse til Finland er det bare et par måneder på sommeren.

Det finnes en flyplass i Guovdageaidnu som kan brukes av ambulansefly og privatfly, men den er ikke bygd ut for offentlige ruter, og nærmeste flyplasser er i Enontekio (90 km, svært sjeldne ruter) og i Alta (130 km, flere fly daglig i flere retninger) Noen busser og fly korresponderer bra, mens for andre ruter kan det bli lang ventetid og evt. overnatting i Alta.

En stor del av befolkninga i Guovdageaidnu har private biler og terrengkjøretøy for både vinter- og sommerbruk. For besøkende er det mulig å leie kjøretøy (Bil, skuter, ATV, båt på Áilo mátki & tourist, skuter og ATV på Thon Hotell). Det kan også være aktuelt for tilreisende med fly å leie bil i Alta.

For dem som kommer nordover med hurtigruta er nærmeste havn Øksfjord (242km) og Hammerfest (268km).

Hvor kan jeg overnatte?

Det bor mange gjestfrie folk i Guovdageaidnu, men om du ikke kjenner noen, eller det ikke passer, så finnes det ei rekke andre tilbud.

Turister har forskjellige behov for overnatting. Noen vil absolutt prøve å ligge i telt på vinteren. Bildet er tatt i Guovdageaidnu i februar.
(Foto: Janusz Jaskulski)

Når bålet brenner i lávvuen kan man ikke ha det bedre.
(Foto: Svein Lund)

Under åpen himmel på et reinskinn med sovepose kan være en stor opplevelse for de tøffeste, men både i vinterkulda og i myggtida er det en stor fordel å ha minimum et telt. I myggtida bør man gjerne bruke myggnetting. Telt kan du i prinsippet slå opp hvor som helst i utmarka for ei natt eller to, men vis hensyn og rydd etter deg.

Lávvu er det tradisjonelle samiske teltet, som er brukt både i reindrifta og på jakt- og fisketurer. Tradisjonelt består det av ei rekke stenger av bjørk med duk over. I seinere tid blir det laga ferdige lávvuer med aluminiumsstenger og ferdigsydd duk. I Guovdageaidnu kan du kjøpe eller leie en slik moderne lávvu hos produsenten Arctic Lavvo.

Denne halvmoderne gammen ved Fárppaljávri var satt opp i forbindelse med naturstien dit. Bildet er tatt i 2003, dessverre har gammen siden brent opp. Høsten 2017 er det satt opp en gapahuk ved Fárppaljávri, men den er ikke egna for overnatting.
(Foto: Svein Lund)

Gammer
Gamme (goahti) er den tradisjonelle samiske boligen for fastboende, og også mye brukt til midlertidig opphold i forbindelse med utmarkshøsting. Det står fortsatt noen gammer rundt på vidda, særlig ved fiskevann. Ofte står de åpne, men det er likevel noen som eier dem, og du skal ikke bruke gammer uten avtale med eierne, dersom du ikke er i nød.

Hytter
Det finnes flere hundre private hytter rundt i kommunen. Noen er eid og brukt av reindriftssamer, andre av fastboende lokalbefolkning eller folk utenfor kommunen. Respekter privatlivets fred og rør ikke hytter og utstyr rundt dem uten avtale.
[Finnes det noe system for formidling av utleie av private hytter?]

Hyttene ligger stort sett på Finnmarkseiendommens grunn, og av og til har de hyttetomter til salgs.

Fjellstuer

Madame Bongos fjellstue i Čunovuopmi er et tilbud til turister som ønsker rimelig overnatting nær naturen og lokal hjemmelaget mat.
(Foto: Svein Lund)

Fra slutten av 1800-tallet bygde Staten ut et nettverk av fjellstuer i Finnmark, på det meste var det over 40. I dag er det få igjen, de fleste er overtatt av Finnmarkseiendommen eller av private. I Guovdageaidnu kommune er Šihččajávri fjellstue forvalta av Statsbygg. [Hvordan blir denne brukt?]
Finnmarkseiendommen har 9 åpne hytter, men ingen av dem er i Guovdageaidnu kommune.
De tidligere statlige fjellstuene på kirkestedet, i Čunovuohppi, Suolovuopmi, Gálaniitu, Goahteluoppal, Suotnju og Láhpoluoppal er overtatt av private. Av disse er det mulig å leie seg inn på tidligere Čunovuohppi fjellstue (Madame Bongos fjellstue), Suolovuopmi fjellstue, Kautokeino fjellstue (Villmarkssenteret) og .... [Er det flere man kan leie rom på?]
Den Norske Turistforening og Finnmarkseiendommen har flere hytter i Finnmark, men ingen av dem ligger innenfor grensene av Guovdageaidnu kommune.

Motell og Campingplasser
Det finnes i kommunen 4 campingplasser, med mulighet for plass for telt eller campingvogn og for leie av hytter og delvis også rom i hus.
Arctic Motell & Camping, Suomaluodda 16
Adventurecamp(Også kalt Duottar Camp / Viddas Camping), Suomaluodda 12
Fritidssenter og Camping, Suohpatjávri, 8 km sørover
Masi turistsenter, 60 km nordover. [Er dette i drift? Har vært annonsert til salgs.]

Hotell

Reinflokk ved Guhkesjávri med Thon Hotel Kautokeino i bakgrunnen.
(Foto: Svein Lund)

Det er bare et hotell i Guovdageaidnu: Thon hotell, Biedjovággeluodda 2. Der er også restaurant, møtelokaler og forskjellige andre tilbud. Det er planer om utvidelse.

Hvor kan jeg kjøpe?

Mat og andre dagligvarer

Coop Extra. Nybygg på nordsida av sentrum.
Rema 1000. På sørsida av brua.
Oves varesenter, Máze/Masi.

Middag og kafemat

Pit-stop. Álttáluodda 18, like ved Circle K bensinstasjon.
Thon hotell, Biedjovággeluodda 2
Suolovuopmi fjellstue (80 km nordover)
Masi turistsenter (60 km nordover) [Er dette i drift? Var annonsert til salgs i 2016.]
Madame Bongos fjellstue – på bestilling (11 km vestover mot Biedjovággi)

Reinkjøtt og andre reinprodukter

– Reinkjøtt Marked - Marit Gunhild Bongo (Heammogieddi, 30 km mot Alta)
– I frysedisken på dagligvarebutikkene.
– I sommersesongen selger reindriftssamer fra Guovdageaidnu ofte tørka reinkjøtt en del steder langs vegene på kysten av Vest-Finnmark og Nord-Troms, f.eks. Laudun på Sennaland, Isnestoften i Alta, ?? i Kvænangen, ?? i Kåfjord.
– Østlia gårdsprodukter, Førster [Pølser av rein og husdyr.]
– På reinslakteriet er det dessverre ikke utsalg, da alt blir levert til grossister.

Duodji (husflid)

På Maritex kan man kjøpe litt av hvert, både ferdige produkter, halvfabrikata og råvarer til duodji.
(Foto: Svein Lund)

Maritex, Boaronjárga 13, ved museet.
Čiŋat, Govdavuohppenjárluodda / Bredbuktnesveien 48, ved kulturhuset
Risten Ravna Bivtasduodji (Hánnoluohkka 46, oppfor høgskolen)
Ávži design Mai Torill Hætta, Ávži, 12 km østover fra sentrum
Samekniv, Boaronjárga 2

Det er også mange duodji-utøvere som selger sine produkter direkte uten noen forretning.

Kart og turutstyr

Coop Byggmix, midt i bygda
Puls (Klær og sko), Álttáluodda 15,

Sølvsmykker, suvenirer mm.

Kautokeino sølvsmie (Singer), Boaronjárga 15
Anita Schmid og Peter Rust, Boaronjárga 2
Juhls Silvergallery, Galaniitoluodda

Bensin, utstyr og verksted for kjøretøy

Esso. Bensinstasjon og verksted. Midt i bygda.
Circle K (tidligere Statoil). Bensinstasjon og verksted. Langs vegen mot Alta
Auto-Mek. Bilverksted. Langs vegen mot Ávži.
Isan. Salg og verksted snøskuter og ATV. Langs vegen mot Ávži.
Yamaha senteret. Salg og verksted snøskuter og ATV. Loaŋkusattu 12, like ved kulturhuset.

Papirvarer, kontorutstyr og bøker

Lindbak (tidligere Finnmark Kontorservice), Álttáluodda 15, midt i bygda.

Diverse brukte varer

Bruktbutikk på Kautokeino Arbeidssenter (gamle helsesenter). Åpent mandag og onsdag 12-15 og torsdag 12-18. Her kan man også levere inn ting man har til overs som andre kan ha nytte av.

Hvor kan jeg låne/leie?

På folkebiblioteket i Kulturhuset kan du låne både bøker, musikk og diverse turutstyr. Informasjon om bibliotekets adresse og åpningstider. ... Informasjon om lån av utstyr..


Hvor kan jeg gå tur?

Langs noen stier kan man være så heldig å finne både vegskilt og hvilebenker.
(Foto: Svein Lund)

Det er viktig for reindrifta at ikke reinen blir forstyrra av turister. Derfor finner reineiere det noen ganger nødvendig å sette opp slike skilt.
(Foto: Aldona Jaskulska)

I prinsippet kan du gå overalt der du kan ta deg fram til fots eller på ski, men vis hensyn til andre som bruker naturen og hold avstand dersom du møter en reinflokk. Her er mye kratt og myr og det kan være fordel å følge stier/løyper både sommer og vinter.

Turstier og naturstier

Kart over Nordkalottruta

Her ved Galaniitoluodda i Guovdageaidnu starter (eller ender) Nordkalottruta
(Foto: SL)

Det er mange som går Nordkalottruta, i grupper eller aleine. Her er en enslig tysk turist på veg fra Ráisjávri mot Guovdageaidnu.
(Foto: SL)

Nordkalottruta eller Nordkalottleden er en merka tursti som er etablert i samarbeid mellom de norske, svenske og finske turistforeningene. Den var da 800 km fra Sulitjelma til Guovdageaidnu. Nordkalottruta er en del av den lange ruta E1 som nå går sammenhengende fra Sicilia til Nordkapp. Denne var ferdigmerka i Norge i 2013. Fra Guovdageaidnu går denne nordover etter gammel veg Mierojávri til Máze og derifra nordøstover til den krysser grensa til Kárášjohka ved Mollisjohka fjellstue.

Mer info om E1

Startpunktet for naturstien ved Suohpatjávri
(Foto: SL)

En av 17 poster langs stien. Her med informasjon om mose og lav.
(Foto: BG)

Etter at gammen brant ned er gammetomta rydda men noen ny er ikke kommet opp. Fremdeles står skiltet som forteller om gammen. I postkassa ligger turbok der man kan skrive seg inn, og ved sida henger et kodeark for Perletur.
(Foto: SL)

Suohpatjávri natur- og kultursti er den eneste naturstien i Guovdageaidnu med poster med naturinfomasjon. Stien er ei sløyfe på 4,7 km tilbake til utgangspunktet, og har 17 poster, med informasjon om planter og dyr. Ofte er informasjonen på postene direkte knytta til det man kan se ved posten, mens andre er mer generell informasjon. Det er også en sieidi (offestein) ved en av postene. Det er satt opp benker på 5 plasser, men flere av disse er råtna opp, uten at de er reparert. Ved Fárppaljávri var det tidligere ei gamme, men denne brant ned i 2015. Planen er å erstatte denne med en gapahuk. Materiale er kjørt på plass i september 2016, men etter et år er ingenting gjort.

Naturstien er fin, men det bør gjøres en del for å vedlikeholde denne, med gjenreising av gamme og hvilebenker. Det bør også merkes bedre ved veien, og ordnes bedre parkeringsplass.

I 2008 arrangertet Tuvrrahasat familietur, der de eldste var nærmere 80 år, mens de yngste satt i barnevogn.
(Foto: SL)

Tuvrrahasat har flere ganger arrangert padleturer.
(Foto: SL)

Tuvrrahasat er et lokalt turlag som har merka/rydda turstier til flere fjelltopper, der det er satt ut postkasser med turbok. Også flere andre steder er det laga turstier av lokale bygdelag eller idrettslag. (oversikt)

Tuvrrahasat

Perleturer i Guovdageaidnu.
(Kilde: perletur.no)

Ved turpostkassa for Perleturen ved Nuortamanjávri står nå også Perleturs plakat med kode for registrering.
(Foto: SL)

Finnmark friluftsråd har laga et system av turer under navnet "Perletur". Pr. september 2017 er det 214 slike turer i Finnmark, derav 18 i Guovdageaidnu. Turene er inndelt i vanskelighetsgrad, grønt er lettest, blått er middels og rødt er lengre og tyngre turer. Guovdageaidnu har til nå 7 grønne og 11 blå turer. Det kan være aktuelt å lage lengre turer, f.eks. til Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Skuterløypene ut av bygda er også mye brukt av skiløpere.
(Foto: Janusz Jaskulski)

Ginalvárri. Hit blir det kjørt opp ei løype som er en rundtur på ca. 8 km.
(Foto: Aldona Jaskulska)

Storsteinen eller Stuorageađgi er et populært turmål både for turister og lokalbefolkning.
(Foto: Aldona Jaskulska)

Skiløyper blir kjørt opp hver vinter fra sentrum til Storsteinen – Beahčegašvárri og til Ginalvárri.
Hver vår går det to skirenn som delvis går gjennom kommunen: Beskadesrennet fra Suolovuopmi til Gargia og Sámi Ski Race fra Enontekio til Guovdageaidnu.
Det er ei rekke offisielle og uoffisielle spor etter skuterkjøring og barmarkskjøring, og disse kan også brukes av skiløpere/fotgjengere. Se Kart over skuterløyper i Guovdageaidnu kommune.

Kan jeg jakte og fiske?

Jakt og fiske har alltid vært en viktig del av levegrunnlaget for befolkninga i Guovdageaidnu. Tradisjonelt har forskjellige bygdelag og familier hatt sine egne bruksområder. Det har også vært sterke lokale jakt- og fisketradisjoner, som garn- og notfiske, snarefangst av rype og andejakt på våren.
Samtidig har jakt- og fiskemulighetene lenge tiltrukket folk utafra. Mens jakt- og fiskerettene i andre deler av landet i stor grad har vært tillagt privatpersoner eller bygdelag, har Finnmark som statseiendom vært åpent for alle som løste jakt og fiskekort. Fra 2006 er utmarka forvalta av Finnmarkseiendommen. Finnmarksloven gir rett til å prioritere lokalbefolkninga når ressursene er knappe, men i praksis har det blitt lite endringer. Det er fortsatt gode muligheter for tilreisende til fiske og småviltjakt.
Les mer om utmarksforvaltning i Guovdageaidnu og Finnmark

Fiske

Man kan fiske med garn fra mange slags båter. Her garntrekking fra kajakk i Guovdageaineatnu
(Foto: Basia Głowacka)

Det er tusenvis av fiskevann i kommunen, med varierende fiskebestand. Her finnes gjedde, sik, abbor, lake, harr, ørret og røye.
Fiske er tillatt med stang og sluk/flue i de fleste vann og elver i kommunen, med noen unntak.
Om du ønsker å fiske i Finnmark, les først Vilkår for fiske på Finnmarkseiendommen.
Alle som er bosatt i Finnmark kan fiske gratis, andre må kjøpe fiskekort. Se nærmere regler og kjøp fiskekort på Finnmarkseiendommen
Om du kommer utenfra og har med deg fiskeutstyr og evt. båt som er brukt i annet vassdrag i inn- eller utland, husk at dette må desinfiseres før du starter fiske i Guovdageaidnu. Det får du gjort på disse stedene:
Jan Ole Buljo, Ájastealli 4, 9520 Kautokeino. Tlf 40036438
​Kautokeino Villmarkssenter AS, Hannoluohkka 2, 9520 Kautokeino.Tlf. 78487602

Čábardasjohka er forpakta av Kautokeino JFF fra utløpet av Goaskinjávri til Čábardasjohka renner ut i Guovdageaineatnu. Det forpakta området er delt i 4 fiskesoner.
(Kilde: Kautokeino JFF på Facebook)

Et unntak er Čábardašjohka, som er forpakta av Kautokeino JFF og krever eget fiskekort, som kan kjøpes på Circle K (Statoil).
[Er det flere fiskevann / elver som er forpakta ?]
De som er bosatt i Finnmark har rett til å fiske med garn i en del vann, samt Guovdageaineatnu/Kautokeinoelva, etter bestemte regler. Noen vann er forpakta av lokale foreninger eller enkeltpersoner, som da er de eneste som har lov å fiske med garn der. Det gjelder: Náibesjávri (Vuoskojávri kultiveringslag), Bajasjávri – ​Šihččajávri (Arvo Vanhapiha), Nammajávri (​Vuorasjávri hytteforening v/​Inge Arne Eriksen) og Vuorasjávri​ (​Ávži Gilisearvi / Bygdelag v/​Klemet Klemetsen).
Guovdageaidnu ungdomsskole har også fått forpakte et vann Gálša ved Áidejávri.

Rypejakt

Rype i vinterdrakt.
(Foto: Svein Lund)

Rype (lirype og dels fjellrype) er stasjonær på Finnmarksvidda hele året og har fra gammelt av forekommet i stort antall. Lokalt har den først og fremst blitt fanga i snare på vinteren. Etter at kommunikasjonene har blitt bedre, har store mengder jegere kommet utafra på høsten, og bestanden har blitt kraftig redusert. Dessverre er det mange som skyter alt for mye. Det er mulig å kjøpe jaktkort hos Finnmarkseiendommen, men vi oppfordrer sterkt til å vise måtehold og ikke skyte mer enn et par ryper i løpet av jakta, så det blir fugl igjen både til seinere år og til lokalbefolkningas tradisjonelle snarefangst.

Andejakt

Jaktskjul (čilla) og bål med utbrendte patronhylser forteller om andejakt ved Njukčajávri.
(Foto: Svein Lund)

Lokalt er det tradisjon for andejakt bare på våren. Denne jakta har vært og er omstridd, men sentrale myndigheter har nå godtatt at det blir drevet ei svært begrensa kvotejakt i en kort periode på våren. Det er derimot ingen tradisjon i Guovdageaidnu for å jakte på høsten, og kommunen har bedt om å få forby høstjakta, men uten å vinne fram. Formelt er det derfor lov å jakte ender i Guovdageaidnu på høsten, men vi vil sterkt oppfordre til å la det være.

Elgjakt

Det er en ganske liten elgbestand i kommunen, og det blir drevet ei begrensa jakt på høsten. Denne er i stor grad reservert lokalbefolkninga og dette er ikke noen aktuell jakt for turister.

Opplevelser og guida turer

Kjøring med rein

Turister har avtalt kjøring med rein, og her er reinraiden klar.
(Foto: Svein Lund)

Etter at snøskuteren overtok for reinen som trekkraft i reindrifta, blir det ikke brukt så mye kjørerein som før. Men mange reineiere temmer fortsatt noen rein og trener dem til kjøring, til reinkappkjøring eller til sledekjøring med turister. På vårvinteren kan man bestille tur med rein og slede hos bl.a. :
Sokki Adventure, Beazejeaggi 12
Eira Rein Taxi. Gironluodda 7
Rein Safari. Ádjetjohka
Nils Arild Eira, Govdavuohppenjárluodda 17
Sievju Sami Safari, Beazejeaggi 20
(Vi er ikke sikre på om alle disse har aktive tilbud. Gi gjerne melding om feil og mangler og evt. nettsteder.)

Kjøring med hund

For tida er det bare en familie i Guovdageaidnu som har sledehunder, men de kjører bare for egen del, og har ikke tilbud til turister.
(Foto: Svein Lund)

Guovdageaidnu har masse flott terreng for hundekjøring, men for tida er det få som driver hundekjøring i kommunen, og ingen som har faste tilbud til turister. Slike tilbud finnes imidlertid i nabokommunene Karasjok og Alta.

Organiserte opplevelsesturer

Det er flere lokale bedrifter som organiserer turer for bl.a. jakt og fiske, turer med elvebåt, rein m.m.
Viddas veidemann
Čávžu safari
Hættas opplevelser

Hvor kan jeg møte kulturlivet?

Guovdageaidnu har et svært rikt kulturliv, se Natur og kultur

Hvor kan jeg finne mineraler?

Fra gråberghaugene etter gruvedrifta i Biedjovággi. Bare på dette bildet er det ei rekke spesielle bergarter og mineraler.
(Foto: Svein Lund)

Geologien i Guovdageaidnu er oftest ikke den mest tilgjengelige, da berggrunnen i store deler av kommunen er dekka av et mer eller mindre tykt lag med løsmasser. Likevel er her mange interessante bergarter, og det har vært utvinning av og leiting etter verdifulle mineraler flere steder i kommunen.
I Biedjovággi er det åpen tilgang til store hauger med gråberg etter tidligere gruvedrift, og her han være mye å finne for folk med geologiske interesser. Der kan man også studere de langsiktige virkningene på naturen av kortsiktig bergverksdrift. Merk at vegen til Biedjovággi ikke er den beste, særlig siste stykket er dårlig, men likevel framkommelig med god bil og godt reservehjul.
Steinbrudda for naranasstein (masikvartsitt) er åpne, men veien til Náránaš/Gaskabeaivárri er stengt ved brua over elva. Det er en god del stein fra brudda som ligger lagra ved veien på to steder, og det går an å plukke med seg litt småstein der. Det ene stedet er ved RV93 nær Guhkkesluokta, det andre ved RV 92 nær Gievdneguoika.

Påskefeiring

Beaivváš teater spiller uteforestilling på bygdetunet som del av påskefestivalen.
(Foto: Svein Lund)

Gjennom flere hundre år har påska vært svært viktig for folk i Guovdageaidnu, fordi man da dro til kirkestedet for kirkegang, bryllup, barnedåp m.m. Det var den gangen i året da flest var samla, både flyttsamer og fastboende, fordi det var rett før vårflyttinga starta, Fra 1954 har det årlig blitt arrangert reinkappkjøring i påska. Fra 1970-tallet har det hvert år vært konserter med joik og musikk, teaterforestillinger og filmvising.

Se film fra 1982 om Påske i Kautokeino.
Informasjon om musikkfestivalen

Norges største reindriftskommune

Reinflokk beiter nær Guodageaidnu kirkested.
(Foto: Svein Lund)

Så godt som hele kommunen brukes til reinbeite. Grovt sett er sørlige deler av kommunen vinterbeite, mens nordlige deler er vår- og høstbeite. En liten del av kommunen brukes også som sommerbeite, men ellers er reinen på sommeren spredt over store deler av Vest-Finnmark og Nord-Troms.

Reindrifta er den største næringa i kommunen, drifta som er knytta til Kautokeino kommune er organisert som Vest-Finnmark reinbeiteområde med 28 distrikter (på sommeren)

Les mer om reindrift i kommunen under Reindrift

Andre næringer i kommunen

Jordbruk

Sau beiter nær Áidejávri, 2006. Husdyrdrifta her blei lagt ned få år etterpå.
(Foto: Svein Lund)

Sauer og lamaer på Čorru gård sentralt i bygda, 2017
(Foto: Svein Lund)

Tidligere var det mange småbruk rundt om i kommunen, som kombinerte husdyrhold med jakt, fiske og bærplukking. I seinere år har jordbruket gått kraftig tilbake. I 1953 var det 57 gårdsbruk i drift. I 1986 var det 18 bruk som leverte melk. I 2017 er det bare 4 bruk med kyr og et par med sauer. Av tidligere gårder er det mange som er helt nedlagt og gror igjen. Noen bønder har slutta med husdyr, men slår gras og selger som for til reindrifta. I 2016 blei det gjenetablert en gård på kirkestedet, med bl.a. sauer, høns, ender, vaktler og lamaer(!)

Utmarksnæringer

Bjørkeved samla ved Oskaljávri for videre transport hjem.
(Foto: Svein Lund)

Tradisjonelt har en viktig del av livsgrunnlaget for mange i kommunen vært utmarksnæringer som fiske, jakt, bærplukking og vedhogst. Det er fortsatt mange som driver med dette, for eget bruk og for salg. Se under Utmarkshøsting

Industri

Fra reinslakteriet, 1989
(Foto: Svein Lund)

Den største industribedriften i Guovdageaidnu er reinslakteriet. Dette holdt i tida 1957–85 til sentralt i bygda, under navnet Kautokeino produksjonslag AL / Reinslakteriet AL. I 1985 flytta det til nybygg ved Ávžiluodda, omlag 2 km fra sentrum, Der dreiv Reinslakteriet AS til det gikk konkurs i 1999 og blei i 2001 overtatt av det private MT Slakt. Dette la ned i 2013 og slakteriet blei kjøpt opp av Aage Pedersen i Tana, som i 2014 fusjonerte med Finnmark Rein AS. Finnmark rein eier eller leier nå slakterier i Nesseby, Tana, Karasjok og Guovdageaidnu, men hovedanlegget er i Guovdageaidnu og det som blir slakta de andre stedene blir så sendt til Guovdageaidnu for nedskjæring og evt. videreforedling.
Slaktinga foregår i forholdsvis korte sesonger på høsten og vinteren og gir derfor mest sesongarbeidsplasser. Det er bare 4 helårsarbeidsplasser men hele 64 som arbeider i kortere perioder.

Det er også noen mindre slakterier i Finnmark. Noen reineiere fra Guovdageaidnu har levert til det nydanna slakteriselskapet Min Boazu, som slakter ved Norturas slakteri i Karasjok.

Noen reineiere har egne mindre bedrifter som slakter, foredler og selger, bl. a Kautokeino Rein.

Arctic Lavvo produserer og selger lavvoer og annet turutstyr. Bedriftem starta høsten 2016, og har overtatt etter tidligere Venor AS, som dreiv lignende produksjon 1984–2016.

Bergverksdrift

Gaskabeaivárri har det største av fire brudd på Náránašstein eller Masikvartsitt.
(Foto: Svein Lund)

Biedjovággi gruver var i drift 1969–75 og 1986–91. Fra 2010 blei det arbeida for gjenoppstart av gruva, men planen blei avvist av kommunestyret i 2013.

Det har vært drift på naturstein av type Máze-kvartsitt på 4 steder: Náránaš, Gaskabeaivárri, Riebanvárri og Ádjet. I Náránaš og Gaskabeaivárri er det drift på ganske lavt nivå, og denne virksomheten gir nå til sammen ikke mer enn en handfull sesongarbeidsplasser. Riebanvárri er gitt opp. I Ádjet har det ikke vært drift de siste åra, men det er fortsatt maskiner og utstyr i terrenget og drifta er ikke formelt avslutta.

Det er to boreselskaper som har hovedkvarter i kommunen, de tar oppdrag over hele landet.
Arctic Drilling (Nettsida http://arcticdrilling.no er for tida ikke i funksjon.) Film om selskapets leiting på Svalbard.
Diamantboring Nord (Ingen nettside?)

Les mer om mineraler og bergverksdrift i kommunen under Geologi og Naturinngrep.

Utdanningsinstitusjoner

Barnehager

I Gártnjetluohká mánáidgárdi går ungene ut sjøl om det er kaldt.
(Foto: Svein Lund)

I Guovdageaidnu finnes det fire kommunale barnehager (Gartnetluohkká, Beazedievva, Gili og Máze), en privat (Nuortamielli Mánáidgárdi) og en (Gáhkkorčoru mánáidgárdi) er drevet av Sis-Finnmárkku studeanttaid ovttastus (Indre Finnmark studentsamskipnad).

Grunnskolen

Da Kautokeino skole sto ferdig i 1958 hadde den offisielt bare norsk navn. Seinere blei det samiske navnet lagt til – med mye større skilt.
(Foto: Svein Lund)

Grunnskolen består av Guovdageainnu mánáidskuvla / Kautokeino barneskole, Guovdageainnu nuoraidskuvla / Kautokeino ungdomsskole og Máze skuvla / Masi skole (1-10). Tidligere var det skole i Láhpoluoppal, denne blei nedlagt i 2012.

Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla / Samisk videregående skole og reindriftsskole

Elever på duodjilinja ved Samisk videregående skole og reindriftsskole lager figurer av forskjellige samiske luer i snø.
(Foto: Svein Lund)

Statens heimeyrkeskole for samer blei oppretta i 1952, omdøpt til Den samiske yrkes- og husflidsskole i 1966 og Samisk videregående skole, Kautokeino i 1976.
Statens reindriftsskole blei oppretta på Borkenes ved Harstad i 1968 og flytta til Guovdageaidnu i 1981.
I 1988 blei de to skolene slått sammen til Samisk videregående skole og reindriftsskole, som året etter fikk felles styre med den samiske videregående skolen i Kárášjohka.
Skolen har i dag linjer for reindrift, duodji, teknisk og industriell produksjon, byggfag, og studiespesialisering, samt varierende voksenopplæringskurs.

Sámi allaskuvla / Samisk høgskole

Fra nedlegging av grunnstein til høgskolebygget Diehtosiida, 2007
(Foto: Svein Lund)

Høgskolen blei oppretta i 1989 og har nå utdanning for førskolelærere, grunnskolelærere og journalister, reindriftsfag, duodji, diverse pedagogiske kurs og samisk språk på alle nivå fra begynnerkurs til doktorgrad.

Opplæring utenom skolene

Fra utstilling på Duodjeinstituhtta
(Foto: Svein Lund)

Kunnskaper i reindrift, utmarksbruk og duodji har tradisjonelt foregått i familiene, og der er fortsatt mye kunnskapsoverføring uten formell organisering og læreplan. Samtidig blir det organisert mange kurs utenom de faste skolene, bl.a. gjennom disse institusjonene:
SOL – Samisk studieforbund
Opplæringskontoret for reindrift og duodji
Duodjeinstituhtta
Birgen
Natursenteret har også som mål etter hvert å kunne tilby forskjellige kurs om naturkunnskap og naturbruk.

Helsevesen

Fra det gamle helsesenteret, 1989
(Foto: Svein Lund)

Det kommunale helsesenteret er ei videreføring av Kautokeino sykestue, som blei drevet av Norges Samemisjon i tida 1923–1989.
På helsesenteret, som ligger ved Galaniitoluodda like ved sentrum, er det nå:
Kommunehelsetjeneste med leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer og hjemmetjeneste
Sykehjem

Tannhelsetjenesten i kommunen er fylkeskommunal og har nettopp flytta inn i nye lokaler ved veien mot Alta (like ved Coop og idrettshallen Báktehárji)

Hammerfest sykehus er nærmeste sykehus for mange samer, og på høytidsdager brukes det samiske flagget, som her på 1. mai.
(Foto: Svein Lund)

Nærmeste sykehus er i Hammerfest, men befolkninga kan benytte en del spesialisttjenester i Karasjok og Alta.

Fortsatt finnes en tradisjonell, uoffisielle helsetjeneste (samisk: guvhllárat) Men de som står for denne pleier ikke annonsere sine tjenester, så de som ønsker kontakt med slike hjelpere, må spørre seg fram lokalt.

Hvor kan jeg få mer informasjon?

Kommunal turistinformasjon:
Man kan få informasjon på servicekontoret på kommunehuset (midterste inngang). Tidligere har det vært turistinformasjon på museet på sommeren, men kommunestyret har nå vedtatt å fjerne mesteparten av støtten til turistinformasjonen, så det er tvilsomt om det blir slik informasjon framover.

Turistselskaper
Det var tidligere et selskap kalt Destinasjon Kautokeino, men det har ikke fungert på en del år. Både i 2012 og 2014 meldte media om oppretting av "Visit Kautokeino", men det har vært lite å se til dette i ettertid.

Informasjon på nettet
Vi har forsøkt å finne nettsteder med informasjon til turister, men har ikke klart å finne det.
Om du søker på "Kautokeino turister", får du opp nettstedet http://kauto.no, men dette fungerer ikke.
De kommunale nettsidene gir ingen informasjon for turister.
Vi tar gjerne imot tips dersom noen finner nettsider som gir mer informasjon for turister enn det man kan finne på denne sida.

Kilder om Guovdageaidnu

Bongo, Mikkel P.A.: Mus ledje bálgat. Jårgalæddji 1985
Borgen, Kjell: Samenes gårder i indre Finnmark : naturtilpassing, form og kulturelle konvensjoner fra 1900 til 1990. NFR 1995
Brokke, Enno og Elisabeth: Hilsen fra Kautokeino. Brev og bilder fra perioden 1951–56. Reincreate 2012
Gaup, Káren Elle: Silisávži : landskap, opplevelser og fortellinger i et samisk-norsk område i Finnmark. Dieđut nr 2/2005
Hanson/Hermansen/Schmidt/Henriksen (red): Øyemor – fødselsfortellinger fra Sápmi / Čálbmeeadni – riegádahttinmuitalusat Sámis. Saranord 2010
Hætta, Johan Mathis K: Dálon. Livet for en småbruker i Kautokeino på 1920-40-tallet. / Dálona eallin Guovdageainnus 1920–40-loguin. Davvi Girji 2011.
Hætta, Johan Mathis K: Med godstog over vidda Davvi Girji
Hætta, Lars J. & Bær, Anders P.: Muitalusat Guovdageainnu dilalašvuođais birra ovdal D. j. 1850. Beretninger om forholdene i Kautokeino för år 1850. Oslo 1958,
Hætta, Odd Mathis: Eallu mii šattai geađgin : čilgenmáinnas Guovdageainnus Durkkihanvári ja Sárásullo birra. / Reinflokken som ble til stein: et opphavssagn fra Kautokeino om Durkkihanvárri og Sárásuolo. Guovdageainnu historjasearvi/ Kautokeino historielag 1997
Hætta, Odd Mathis: Samiske tradisjoner og skikker. Temaer fra Kautokeino. Davvi Girji. 2006
Hætta, Odd Mathis: Samiske bygder på Finnmarksvidda. 1-2 Eget forlag 2016
Keskitalo, Alf Isak: Guovdageainnu suohkangirji / Kautokeino sognebok. Guovdageainnu suohkan 1998
Lund / Boine / Johansen / Rasmussen (red): Sámi skuvlahistorjá / Samisk skolehistorie 1-6. Davvi Girji 2005-13
Mikkelsen, Magnar: Kautokeino-dokumentene : 177 arkivsaker om prosessene i 1851-1867 mot 48 flyttsamer fra Kautokeino. Albatross forlag 1997
Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 1-13. Guovdageainnu historjásearvi.
Smith, Peter A: Kautokeino og kautokeinolappene. Institutt for sammenlignende kulturforskning 1938.
Steen, Adolf: Bak Beskades. Norges finnemisjonsselskap 1956
Steen, Adolf: Fjellkirken Masi Zion. Forlaget Sami varas, 1972
Steen, Adolf: Kautokeinostudier. Norsk folkemuseum 1956. Bind III av Samiske Samlinger.
Steen, Adolf: Kautokeino gamle kirke. Forlaget Sami varas, 1969
Steen, Adolf: Masi – en samebygd. Norsk folkemuseum 1963. Bind VI av Samiske Samlinger.
Turi, Klemet Nilsen: Áiggit rivdet. Jårgalæddji 1982

Film:
Gaup, Nils: Kautokeinoopprøret. 2008

Nettsteder:
Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune
Kautokeino oppslagstavle

Hva kan natursenteret gjøre?

Noe av det mest eksotiske for turister fra sørligere breddegrader er å se og fotografere nordlyset.
(Foto: Aldona Jaskulska)

Under reinkappkjøringa i påska kan turister få kjøpt seg varme skaller i alle størrelser og fasonger.
(Foto: Svein Lund)

– Informasjon om naturen i Guovdageaidnu, om hvordan lokalbefolkninga bruker denne og hvilke muligheter som er for turister. Spesielt om hvordan ferdes i naturen uten å forstyrre reindrifta og lokalbefolkningas naturbruk.
– Informasjon om om veier, stier, turløyper og naturstier.
– Informasjon om overnatting, forretninger osv.
– Informasjon om samisk språk og kultur
– Formidle kontakt til lokale turistbedrifter
– Tilbud på forskjellige språk.
– Salg av lokale naturprodukter, duodjiprodukter og av bøker og filmer om naturen i området.
– Gi plass til alle interesserte institusjoner, bedrifter og organisasjoner i kommunen til å informere om egne tilbud og virksomheter.

Aktuelle samarbeidspartnere

– Lokale produsenter av naturprodukter og duodji
– Lokale turistbedrifter
– Reiselivsnæringa generelt
– Guovdageainnu suohkan
– RiddoDuottarMuseat, Turistinformasjonen
– Institusjoner, bedrifter og organisasjoner i kommunen