Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 10

PERIKUMFAMILIEN – ORDELEAGGAŠATTUT – CLUSIACEAE

Firkantperikum Ordeleagga Hypericum maculatum Brukt mot ei rekke sjukdommer, blant annet depresjon, mage-, galle-, nyre- og leversjukdommer. Salve, smøring eller omslag mot: eksem, sår, hemoroider, revmatisme, insektstikk og forstuinger. Må ikke brukes når en er utsatt for sterk sol eller annet lys.

FIOLFAMILIEN – VIOLAT – VIOLACEAE

Fjellfiol Fiskesviola Viola biflora Blomstene og blada kan spises rå eller kokt og brukes i te. Rota kan kokes og brukes som brekningsmiddel. Blomstene kan brukes mot spasmer, svetteframkallende, bløtgjørende. Blada er avførende.	Stor myrfiol Jeaggeviola Viola epipsila	Engfiol Beatnatviola Viola canina Blad og blomster kan brukes til te. Blomstene kan brukes som pynt i salater og på kaker. Røttene kan gi medisin mot bronkitt og hoste.	Skogfiol Vuovdeviola Viola riviniana Som engfiol
Stemorsblom Gieddeviola Viola tricolor Blomstene kan spises og brukes som dekorasjon i salatar og på kaker. Te av blomstene renser blodet, er urindrivende, mot gikt og revmatisme, slimløsende, mot feber, hoste, indre betennelser og sår. Utvortes bruk: omslag eller vasking med te mot hudsjukdommer, kviser.

MJØLKEFAMILIEN – HORBMÁŠATTUT – ONAGRACEAE

			Foto: Øystein Hauge
Geiterams Gieganjuolla, horbma Chamaenerion angustifolium Blomster og blad: Tørke til te. Blad kan gjæres ved å legges i tett plastpose noen dager på varmt sted og deretter tørkes. Virker urindrivende og bra mot prostataproblem. Blada kan kokes til gele og sirup og tørkes og brukes som krydder. Blomstene kan brukes til å lage saft. Ferske skudd: Koke som grønnsak. Kan også koke til syltetøy. Røtter: På forsommeren kan de kokes og brukes som grønnsak eller tørkes og males til mjøl.	Krattmjølke Rohtohorbmá Epilobium montanum	Bergmjølke Dievváhorbmá Epilobium collinum	Dvergmjølke Duottarhorbmá Epilobium anagallidifolium
Trollurt Noaidehorbmá Circaea alpina Te av planta virker avgiftende og urindrivende, verner levra, galledrivende. bremser betennelser. Tinktur av ferske urter utvider bronkier og blodårer, bedrer blodsirkulasjonen, blodrensende, motvirker pusteproblem og astma, blodpropp, arteriosklerose og leverproblem.

HESTERUMPEFAMILIEN – ČÁHCEGUOSSAŠATTUT(?) – HIPPURIDACEAE

KORNELLFAMILIEN – BEATNATJOKŊAŠATTUT – CORNACEAE

TUSENBLADFAMILIEN – SUOVVEŠATTUT – HALORAGACEAE

Hesterumpe Čáhceguossa Hippuris vulgaris Kan stoppe indre og ytre blødninger, kurere magesår og hudsjukdommer.	Skrubbær Beatnatmuorji Cornus suecica Bæra er smakløse, men ikke giftige. Kan smøres på brød istedenfor smør. Kan brukes i salat. Skal være bra for magen.	Tusenblad Ruškessuovvi Myriophyllum alterniflorum Hele planta som avkok eller i vin: Mot revmatisme, betennelse i muskler, ledd, lever og bukspyttkjertel, nervesmerter. Bremser utvikling av skadelige bakterier i fordøyelseskanalen.	Kamtusenblad Gokšessuovvi Myriophyllum sibiricum Som tusenblad.

SKJERMPLANTEFAMILIEN – BOSKAŠATTUT – APIACEAE

Hundekjeks Beatnatboska Anthriscus sylvestris Rota kan kokes godt og spises i f.eks. supper og gryteretter. (Bruk røttene bare på tider av året da planta ikke har blomster.) Ferske blad på våren kan spises rå i salater eller kokt i suppe.	Karve Gárven Carum carvi Frø: Krydder, bl.a. i surkål, kjøttrull, brød og suppe. Bra for fordøyelsen. Te, kan også brukes som gurglevann mot munninfeksjoner. Blad og rot: Suppe.	Skvallerkål Jiektabohcci Aegopodium podagraria Unge blad kan brukes som grønnsak rå eller kokt, eller i pudding. Urtete av blad, rot og frø er urindrivende og kan brukes mot gikt og revmatisme, hoste og lungesjukdommer Utvortes bruk: vaske med skvallerkålte mot gikt, hemoroider, åreknuter, hudbetennelser og forbrenninger. Knuste blad kan legges på sår og mot insektstikk.
Sløke Stáloboska Angelica sylvestris Stengelen kan spistes rå. Blada kan kokes til grøt.	Kvann Boska, fádnu Angelica archangelica Blad: I supper, pannekaker, omeletter og andre matretter, krydder til kjøtt og fisk, i te. Ferske blad er brukt som omslag mot hevelser. Stengel: spises rå eller kokt (helst på forsommeren, før blomstringa). Kan kokes med kjøtt og fisk og til syltetøy. Kandiseres med sukker. Brukt i reinmelk som konservering og smakstilsetting, Som medisin mot bl.a. kolikk, magesår og skjørbuk. Blomster: Kokes med mat før de er helt utvokst. Blomster kan dyppes i pannekakerøre og friteres. Tinktur mot hodepine. Kokt i melk mot diare og lungebetennelse. Frø: Tørkes og evt. ristes i panne, brukes i brød, kaker eller salater. Tinktur mot hoste. Rot: Kan brukes i matlaging, bl.a. som gele eller sirup. Bør tas tidlig på våren eller seint på høsten, etter første frosten. Brukt som medisin mot magesmerter, skjørbuk og hoste. Avkok beroligende, mot depresjoner.	Strandkjeks Gáddeboska Ligusticum scothicum Unge blad, skudd og stilker kan spises rå eller kokt. Sterk smak, gjør seg best som krydder. Som urtete beroligende og styrker fordøyelsen.	Bjørnekjeks Bajánboska Heracleum sphondylium Unge skudd kan spises rå eller kokt. Blad og stengel kan brukes til mat, bl.a. i supper. Kan syrnes eller tørkes. Frukten og rota kan brukes til medisinsk bruk, bl.a. reduserer hevelse og stopper diare, mot halskatarr, bronkitt og høgt blodtrykk.
Tromsøpalme Romssabálbma Heracleum persicum Giftig. Plantesafta kan i kombinasjon med sol gi skader på huden.	Selsnepe Mirkourttas Cicuta virosa Svært giftig I Finnmark bare registrert i Siebe og Goahteluoppal i Guovdageaidnu.

Planter i Finnmark sortert etter familie