Sámegillii

Planter i Finnmark - 10

PERIKUMFAMILIEN – ORDELEAGGAŠATTUT – CLUSIACEAE

Firkantperikum
Orde­leag­ga
Hypericum maculatum

Brukt mot ei rekke sjukdommer, blant annet depresjon, mage-, galle-, nyre- og leversjukdommer.
Salve, smøring eller omslag mot: eksem, sår, hemoroider, revmatisme, insektstikk og forstuinger. Må ikke brukes når en er utsatt for sterk sol eller annet lys.



FIOLFAMILIEN – VIOLAT – VIOLACEAE

Fjellfiol
Fiskesviola
Viola biflora

Blomstene og blada kan spises rå eller kokt og brukes i te.
Rota kan kokes og brukes som brekningsmiddel.
Blomstene kan brukes mot spasmer, svetteframkallende, bløtgjørende.
Blada er avførende.
Myrfiol
Jeaggeviola
Viola palustris

Engfiol
Beatnatviola
Viola canina

Blad og blomster kan brukes til te.
Blomstene kan brukes som pynt i salater og på kaker.
Røttene kan gi medisin mot bronkitt og hoste.
Skogfiol
Vuovdeviola
Viola riviniana

Som engfiol

Stemorsblom
Gieddeviola
Viola tricolor

Blomstene kan spises og brukes som dekorasjon i salatar og på kaker.
Te av blomstene renser blodet, er urindrivende, mot gikt og revmatisme, slimløsende, mot feber, hoste, indre betennelser og sår.
Utvortes bruk: omslag eller vasking med te mot hudsjukdommer, kviser.



MJØLKEFAMILIEN – HORBMÁŠATTUT – ONAGRACEAE

Geiterams
Horbmá, gieganjuolla
Chamaenerion angustifolium

Blomster og blad: Tørke til te. Blad kan gjæres ved å legges i tett plastpose noen dager på varmt sted og deretter tørkes. Virker urindrivende og bra mot prostataproblem. Blada kan kokes til gele og sirup og tørkes og brukes som krydder. Blomstene kan brukes til å lage saft.
Ferske skudd: Koke som grønnsak. Kan også koke til syltetøy.
Røtter: På forsommeren kan de kokes og brukes som grønnsak eller tørkes og males til mjøl.
Krattmjølke
Rohtohorbmá
Epilobium montanum

Bergmjølke
Dievváhorbmá
Epilobium collinum

Trollurt
Noaidehorbmá
Circaea alpina

Te av planta virker avgiftende og urindrivende, verner levra, galledrivende. bremser betennelser.
Tinktur av ferske urter utvider bronkier og blodårer, bedrer blodsirkulasjonen, blodrensende, motvirker pusteproblem og astma, blodpropp, arteriosklerose og leverproblem.

HESTERUMPEFAMILIEN – ČÁHCEGUOSSAŠATTUT(?) – HIPPURIDACEAE

KORNELLFAMILIEN – BEATNATJOKŊAŠATTUT – CORNACEAE

TUSENBLADFAMILIEN – SUOVVEŠATTUT – HALORAGACEAE

Hesterumpe
Čáhceguossa
Hippuris vulgaris

Kan stoppe indre og ytre blødninger, kurere magesår og hudsjukdommer.
Skrubbær
Beatnatmuorji
Cornus suecica

Bæra er smakløse, men ikke giftige. Kan smøres på brød istedenfor smør.
Kan brukes i salat.
Skal være bra for magen.
Tusenblad
Ruškessuovvi
Myriophyllum alterniflorum

Hele planta som avkok eller i vin: Mot revmatisme, betennelse i muskler, ledd, lever og bukspyttkjertel, nervesmerter. Bremser utvikling av skadelige bakterier i fordøyelseskanalen.
Kamtusenblad
Gokšessuovvi
Myriophyllum sibiricum

Som tusenblad.

SKJERMPLANTEFAMILIEN – BOSKAŠATTUT – APIACEAE

Hundekjeks
Beatnatboska
Anthriscus sylvestris

Rota kan kokes godt og spises i f.eks. supper og gryteretter. (Bruk røttene bare på tider av året da planta ikke har blomster.) Ferske blad på våren kan spises rå i salater eller kokt i suppe.
Karve
Gárven
Carum carvi

Frø: Krydder, bl.a. i surkål, kjøttrull, brød og suppe. Bra for fordøyelsen.
Te, kan også brukes som gurglevann mot munninfeksjoner.
Blad og rot: Suppe.
Skvallerkål
Jiektabohcci
Aegopodium podagraria

Unge blad kan brukes som grønnsak rå eller kokt, eller i pudding.
Urtete av blad, rot og frø er urindrivende og kan brukes mot gikt og revmatisme, hoste og lungesjukdommer
Utvortes bruk: vaske med skvallerkålte mot gikt, hemoroider, åreknuter, hudbetennelser og forbrenninger. Knuste blad kan legges på sår og mot insektstikk.


Sløke
Stáloboska
Angelica sylvestris

Stengelen kan spistes rå. Blada kan kokes til grøt.
Kvann
Boska,fádnu
Angelica archangelica

Blad: I supper, pannekaker, omeletter og andre matretter, krydder til kjøtt og fisk, i te. Ferske blad er brukt som omslag mot hevelser.
Stengel: spises rå eller kokt (helst på forsommeren, før blomstringa). Kan kokes med kjøtt og fisk og til syltetøy. Ksandiseres med sukker. Brukt i reinmelk som konservering og smakstilsetting, Som medisin mot bl.a. kolikk, magesår og skjørbuk.
Blomster: Kokes med mat før de er helt utvokst. Blomster kan dyppes i pannekakerøre og friteres. Tinktur mot hodepine. Kokt i melk mot diare og lungebetennelse.
Frø: Tørkes og evt. ristes i panne, brukes i brød, kaker eller salater. Tinktur mot hoste.
Rot: Kan brukes i matlaging, bl.a. som gele eller sirup. Bør tas tidlig på våren eller seint på høsten, etter første frosten.
Brukt som medisin mot magesmerter, skjørbuk og hoste.
Avkok beroligande, mot depresjonar.
Strandkjeks
Gáddeboska
Ligusticum scothicum

Unge blad, skudd og stilker kan spises rå eller kokt. Sterk smak, gjør seg best som krydder.
Som urtete beroligende og styrker fordøyelsen.
Bjørnekjeks
Bajánboska
Heracleum sphondylium

Unge skudd kan spises rå eller kokt. Blad og stengel kan brukes til mat, bl.a. i supper. Kan syrnes eller tørkes.
Frukten og rota kan brukes til medisinsk bruk, bl.a. reduserer hevelse og stopper diare, mot halskatarr, bronkitt og høgt blodtrykk.
Tromsøpalme
Romssabálbma
Heracleum persicum

Giftig. Plantesafta kan i kombinasjon med sol gi skader på huden.
Selsnepe
Mirkourttas
Cicuta virosa

Svært giftig




Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras