Sámegillii

Planter i Finnmark - 7

VALMUEFAMILIEN – AJERÁSSEŠATTUT – PAPAVERACEAE

Kornvalmue
Gordneajerássi
Papaver rhoeas

Frø kan spises og brukes i kaker.
Kronblad tørkes og brukes i te og hostesaft.
Sibirvalmue
Sibirjjáajerássi
Papaver croceum



Jordrøyk
Sáhpperássi
Fumaria officinalis

KORSBLOMSTFAMILIEN – NÁVRRAŠŠATTUT – BRASSICACEAE

Gjetertaske
Báhpabursa
Capsella bursa-pastoris

Blomar og blad kan spises og brukes i salater.
Brukt mot indre og ytre blødninger.
Omslag mot eksem, utslett og gnagsår.
Skjørbuksurt
Skurbbet­rássi
Cochlearia officinalis

Blada spises rå eller kokt. På grunn av stort innhold av C-vitamin, har planta vært spist for å unngå skjørbuk.


Brønnkarse
Jeaggekrássa
Rorippa palustris

Strandreddik
Mearrasennet
Cakile maritima

Skudd og unge blad kan spises som grønnsak rå eller lettkokt.
Krydder i supper og andre matretter.
Engkarse
Jeaggesuorbma­goahti
Cardamine pratensis

Blad og blomster kan spises rå eller kokt.
Åkersennep
Bealdosennet
Sinapis arvensis

Unge blad kan spises.
Frøa kan brukes til å lage sennep.
Frø legges i kaldt vann noen timer. De skiller da ut et slim som kan spises mot magesår.


Fjellskrinneblom
Bađvvotgiera
Arabis alpina

Sandskrinneblom
Sáttobađvvut
Arabidopsis arenosa

Kvitdodre
Sáttovielggut
Berteroa incana



Åkergull
Bealdofiski
Erysimum cheiranthoides

Plante i intrakt (oppløyst i varm alkohol): Virker mot hypertyreose (overproduksjon av hormon i skjoldbruskkjertelen), hemmer åreforkalkning, forbedrer sammentrekkingen av hjertet, stimulerer utskillelsen av galle, øker utskillelsen av kolesterol i gallen.
Berggull
Várrefiski
Erysimum hieracifolium

Brukes som åkergull.




SOLDOGGFAMILIEN – ČUROLASTAŠATTUT – DROSERACEAE

Rund soldogg
Jorbačurolasta
Drosera rotundifolia

Brukt som smertestillende middel.
Bakteriedrepende og løser kramper i bronkiene. I tinktur, 3-5 ml 3-4 g daglig. eller i medisinte 1-2 skjeier.
Saft eller uttrekk brukes mot hudkreft
Smalsoldogg
Šođbačurolasta
Drosera anglica





BERGKNAPPFAMILIEN – BULLJELASTTAGAT – CRASSULACEAE

Bitterbergknapp
Fiskesbullje­lasta
Sedum acre

Utblanda plantesaft smøring mot sår, kløe, kviser og vorter.
Medisinte eller tinktur av ferske eller tørka planter virker blodtrykksenkende, mot åreforkalking, avgiftende og urindrivende.
Rosenrot
Gálbberássi, njálggaháiurttas
Rhodiola rosea

Blada og rota kan spises rå eller kokt.
Kan tørkes og males til krydder eller te.
Medisinte for styrking av allmenntilstand og utholdenhet.
Tinktur for styrking av immunforsvar.




SILDREFAMILIEN – NÁRTEŠATTUT – SAXIFRAGACEAE

Jåblom
Vilgesbeaivečalbmi
Parnassia palustris

Saft av blomster og blad brukt mot øyesjukdommer. Avkok styrkende og beroligende. Lite brukt.
Dvergmaigull
Lottečalbmi
Chrysosplenium tetrandum





Gulsildre
Gollenarti
Saxifraga aizoides

Knoppsildre
Čuolbmanarti
Saxifraga cernua

Raudsildre
Alitnarti
Saxifraga oppositifolia

Myrsildre
Jeaggenarti
Saxifraga hirculus

RIPSFAMILIEN – JIERETŠATTUT – GROSSULARIACEAE

Villrips, fjellrips
Ruk­sesjieret
Ribes spicatum

Bær: Saft, syltetøy, gele
Solbær
Čáhppesjieret
Ribes nigrum

Bær: Syltetøy, saft.
Blad: Te, virker urindrivende, mot betennelser, bakteridrepende. Inneholder mye vitaminer og mineraler.




Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras