Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 14

KORGPLANTEFAMILIEN – ÁSTERŠATTUT – ASTERACEAE

Gullris Beatnat­njuovčča Solidago virgaurea Stengelen med blomster og blad som te eller til tinktur Brukes mot: Nyrebetennelse, blærebetennelse, nyrestein, prostataplager, urinsyregikt, revmatisme, stive ledd og muskler, galle- og leverplager, hudlidelser, eksem, insektstikk, forkjølelse, astma, bronkitt, hoste, gikt, tarmkatarr Omslag av friske planter, avkok eller salve på forstuinger og sår Gurglevann mot tannkjøttverk. Styrker stoffskiftet.	Fjellbakkestjerne Ruvso­cammu Erigeron borealis	Blankbakkestjerne Ruškescammu Erigeron acris politus
Setergråurt Riiderádná Omalotheca norvegica Sterk anti-oksydant. Kan brukes mot kreft og sukkersjuke	Skoggråurt Vuovderádná Omalotheca sylvatica	Dverggråurt Jassarádná Omalotheca supinum
Kattefot Bussageahpil Antennaria dioica 1 spiseskjei oppmalte planter i kokende vann, trekke en halv time. Drikkes i små porsjoner, ikke mer enn en kopp pr. dag. Virker galledrivende, urindrivende, slimløsende, avgifter lever, krampeløsende, beroligende, tykner blodet, mageregulerende. Brukt mot infeksjoner i fordøyelsessystemet, hepatitt, utslett, helvetesild, skjedebetennelse, betente mandler, bronkitt og lungebetennelse.	Ryllik Biehtárrássi Achillea millefolium Blada kan brukast som krydder, bl.a. til kjøttmat, suppe, salat, saus og kokt egg, øl og vin Blodstillende, sårhelende og urindrivende middel. Urtete ved mage- og fordøyelsesproblem, mot innvendige blødninger, gikt, hodepine og luftvegsinfeksjoner. Sårsalve av knuste ryllikblad og fett.	Nyseryllik Gastinrássi Achillea ptarmica	Tunbalderbrå Šilljojohtti Lepidotheca suaveolens / Chamomilla suaveloens Lepidotheca suaveolens Kan spises, f.eks. i salater. Tørka og friske blomar kan brukast i te og som medisin mot magesmerter, tarmgass, forkjølelse Hele planta kan brukes til omslag og vask ved insektstikk, hudbetennelser, solbrenthet, sår og kløe.
Balderbrå Jámešbátni Matricaria perforata / Tripleurospermum inodorum	Prestekrage Báhpačehporas Leucanthemum vulgare	Reinfann Golleboallu Tanacetum vulgare Unge blad kan brukes til krydder i små mengder. Blomstrende plante er brukt som medisin mot gulsott, nyresjukdommer, fordøyelsesplager, åreknuter, innvollsorm og andre tarmparasitter, Eddikuttrekk av blomstene brukt mot skabb, lus og lopper. Utvortes brukt i omslag mot kolikk, tannverk, gikt, hevelser og hovne ledd.
	Foto: Kjell M. Sarre
Burot Máron Artemisia vulgaris Blad: krydder til kjøtt og brennevin. Hele planta utan rot, før eller under blomstring: bedrer fordøyelsen Røtter: Malte røtter blandes med f.eks. syltetøy. Mot innvendige kramper og magesmerter.	Hestehov Heasttagazzarássi Tussilago farfara Te av blomster og blad: Mot hoste. Blad på panna mot hodepine. Bladsaft i ørene mot ørebetennelse.	Fjellpestrot Rohttourttas Petasites frigidus	Vanlig knoppurt / engknoppurt Rukses­linta Centaurea jacea
Hvitbladtistel Alitdiehpperássi Cirsium helenoides Blada er brukt for å få sår til å gro. En kan enten binde på hele blad med den hvite sida ned, presse ut saft eller koke til salve. En kan koke blada og bruke kokevannet mot brannsår.	Åkertistel Bealdobiššan Cirsium arvense Medisinte av planta virker avgiftende, urindrivende, blodstillende, styrkende og nærende, styrker stoffskiftet. Mot revmatisme og sukkersjuke. Planta bør plukkes når den blomstrer. Rota i kraftig medisinteblanding virkar avførende. I fortynna form for styrking av stoffskiftet.		Krusetistel Dipmabiššan Carduus crispus
Åkerdylle Bealdojeađjá Sonchus arvensis Blad kan brukes i salater, supper og stuinger.	Haredylle Gállajeađjá Sonchus oleraceus Unge blad kan spises som spinat eller salat og rota har vært brukt til kaffeerstatning.
		(Foto: Leif Ryvarden)
Føllblom Várssálieđđi Leontodon autumnalis	Åkersvineblom Bealdo­spiinnut Senecio vulgaris	Finnmarkssvineblom Davvespiinnut Tephroseris integrifolia	Fjelltistel Njálanjuovčča Saussurea alpina
	(Foto: Leif Ryvarden)
Takhaukeskjegg Gieddesmierra Crepis tectorum	Altaihaukeskjegg Crepis multicaulis	Turt Jeađjá, jearjá Cicerbita alpina Blada kan spisast som salat. Stilken og blada kan spises rå eller kokes og brukes i suppe. Den kan syltes som agurk og brukes i syltetøy. Reindriftssamer har spist turt med reinmelk, men den kan og spises med surmelk eller rømme.Sørsamer har brukt å koke turt sammen med andre planter, som engsyre og kvann og blande dette med reinmelk eller annen melk, så det gjæra. Dette blei kalt for gåmpå	Sibirturt Rohtojeađjá Mulgedium sibiricum
Skogsalat Njoammeljeađjá Mycelis muralis Blad kan brukes i salat.	Løvetann Uvlorássi, vuodjarássi Taraxacum sp. Blad: Unge blad kan brukes i salat, de er best etter forvelling. Kan også brukes i te. Blomster: kan brukes i salater, friteres og gratineres. Kan brukes til å lage saft, sirup og vin. En kan og koke blomstene og vaske med kokevannet for å rense huden. Blomsterknopper kan steikes i smør eller blandes i omelett. Rot: bør kokes godt, gjerne i to vann, og kan da brukes i bl.a. gratenger og brød. Rota har og vært brukt som mjøl og til kaffeerstatning. Hele planta: Male opp. Legge i kaldt vatn over natta, drikke kaldt. Mineral og blodrensking	Sveve Fivli Hieracium sp

Planter i Finnmark sortert etter familie