Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 14

KORGPLANTEFAMILIEN – ÁSTERŠATTUT – ASTERACEAE

Gullris
Beatnat­njuovčča
Solidago virgaurea

Stengelen med blomster og blad som te eller til tinktur
Brukes mot: Nyrebetennelse, blærebetennelse, nyrestein, prostataplager, urinsyregikt, revmatisme, stive ledd og muskler, galle- og leverplager, hudlidelser, eksem, insektstikk, forkjølelse, astma, bronkitt, hoste, gikt, tarmkatarr
Omslag av friske planter, avkok eller salve på forstuinger og sår
Gurglevann mot tannkjøttverk.
Styrker stoffskiftet.
Fjellbakkestjerne
Ruvso­cammu
Erigeron borealis

Setergråurt
Riiderádná
Omalotheca norvegica

Sterk anti-oksydant. Kan brukes mot kreft og sukkersjuke
Skoggråurt
Vuovderádná
Omalotheca sylvatica

Kattefot
Bussageahpil
Antennaria dioica

1 spiseskjei oppmalte planter i kokende vann, trekke en halv time. Drikkes i små porsjoner, ikke mer enn en kopp pr. dag.
Virker galledrivende, urindrivende, slimløsende, avgifter lever, krampeløsende, beroligende, tykner blodet, mageregulerende. Brukt mot infeksjoner i fordøyelsessystemet, hepatitt, utslett, helvetesild, skjedebetennelse, betente mandler, bronkitt og lungebetennelse.
Ryllik
Biehtárrássi
Achillea millefolium

Blada kan brukast som krydder, bl.a. til kjøttmat, suppe, salat, saus og kokt egg, øl og vin
Blodstillende, sårhelende og urindrivende middel.
Urtete ved mage- og fordøyelsesproblem, mot innvendige blødninger, gikt, hodepine og luftvegsinfeksjoner.
Sårsalve av knuste ryllikblad og fett.
Nyseryllik
Gastinrássi
Achillea ptarmica

Tunbalderbrå
Šilljojohtti
Lepidotheca suaveolens / Chamomilla suaveloens

Lepidotheca suaveolens
Kan spises, f.eks. i salater. Tørka og friske blomar kan brukast i te og som medisin mot magesmerter, tarmgass, forkjølelse
Hele planta kan brukes til omslag og vask ved insektstikk, hudbetennelser, solbrenthet, sår og kløe.
Balderbrå
Jámešbátni
Matricaria perforata / Tripleurospermum inodorum

Prestekrage
Báhpačehporas
Leucanthemum vulgare

Reinfann
Golleboallu
Tanacetum vulgare

Unge blad kan brukes til krydder i små mengder.
Blomstrende plante er brukt som medisin mot gulsott, nyresjukdommer, fordøyelsesplager, åreknuter, innvollsorm og andre tarmparasitter,
Eddikuttrekk av blomstene brukt mot skabb, lus og lopper.
Utvortes brukt i omslag mot kolikk, tannverk, gikt, hevelser og hovne ledd.



Foto: Kjell M. Sarre

Burot
Máron
Artemisia vulgaris

Blad: krydder til kjøtt og brennevin. Hele planta utan rot, før eller under blomstring: bedrer fordøyelsen
Røtter: Malte røtter blandes med f.eks. syltetøy. Mot innvendige kramper og magesmerter.
Hestehov
Heasttagazzarássi
Tussilago farfara

Te av blomster og blad: Mot hoste.
Blad på panna mot hodepine.
Bladsaft i ørene mot ørebetennelse.
Fjellpestrot
Rohttourttas
Petasites frigidus

Vanlig knoppurt / engknoppurt
Rukses­linta
Centaurea jacea

Hvitbladtistel
Alitdiehpperássi
Cirsium helenoides

Blada er brukt for å få sår til å gro. En kan enten binde på hele blad med den hvite sida ned, presse ut saft eller koke til salve. En kan koke blada og bruke kokevannet mot brannsår.
Åkertistel
Bealdobiššan
Cirsium arvense

Medisinte av planta virker avgiftende, urindrivende, blodstillende, styrkende og nærende, styrker stoffskiftet. Mot revmatisme og sukkersjuke.
Planta bør plukkes når den blomstrer.
Rota i kraftig medisinteblanding virkar avførende. I fortynna form for styrking av stoffskiftet.


Krusetistel
Dipmabiššan
Carduus crispus

Åkerdylle
Bealdojeađjá
Sonchus arvensis

Blad kan brukes i salater, supper og stuinger.
Haredylle
Gállajeađjá
Sonchus oleraceus

Unge blad kan spises som spinat eller salat og rota har vært brukt til kaffeerstatning.





(Foto: Leif Ryvarden)
Føllblom
Várssálieđđi
Leontodon autumnalis

Åkersvineblom
Bealdo­spiinnut
Senecio vulgaris

Finnmarkssvineblom
Davvespiinnut
Tephroseris integrifolia

Fjelltistel
Njálanjuovčča
Saussurea alpina


(Foto: Leif Ryvarden)
Takhaukeskjegg
Gieddesmierra
Crepis tectorum

Altaihaukeskjegg
Crepis multicaulis

Turt
Jeađjá, jearjá
Cicerbita alpina

Blada kan spisast som salat. Stilken og blada kan spises rå eller kokes og brukes i suppe. Den kan syltes som agurk og brukes i syltetøy.
Reindriftssamer har spist turt med reinmelk, men den kan og spises med surmelk eller rømme.Sørsamer har brukt å koke turt sammen med andre planter, som engsyre og kvann og blande dette med reinmelk eller annen melk, så det gjæra. Dette blei kalt for gåmpå
Sibirturt
Rohtojeađjá
Mulgedium sibiricum

Skogsalat
Njoammeljeađjá
Mycelis muralis

Blad kan brukes i salat.
Løvetann
Uvlorássi, vuodjarássi
Taraxacum sp.

Blad: Unge blad kan brukes i salat, de er best etter forvelling. Kan også brukes i te.
Blomster: kan brukes i salater, friteres og gratineres. Kan brukes til å lage saft, sirup og vin. En kan og koke blomstene og vaske med kokevannet for å rense huden.
Blomsterknopper kan steikes i smør eller blandes i omelett.
Rot: bør kokes godt, gjerne i to vann, og kan da brukes i bl.a. gratenger og brød. Rota har og vært brukt som mjøl og til kaffeerstatning.
Hele planta: Male opp. Legge i kaldt vatn over natta, drikke kaldt.
Mineral og blodrensking
Sveve
Fivli
Hieracium sp



Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras