Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 8

TOFRØBLADINGER – GUOVTTIĐOGAT (?) – MAGNELIOPSIDA

ROSEFAMILIEN – LUOMEŠATTUT – ROSACEAE

Mjødurt Miehtaskážir Filipendula ulmaria Blad og blomster kan spises. Blomstene kan brukes til saft (la blomstene først være et par døgn i vann med sukker og sitronsyre), dessert, gele og sirup. Som urtete smertestillende, mot forkjølelse, diare, magesår, urinvegsproblem, kreft og øyesjukdommer. Omslag eller smøring for rensing av sår og hudproblem. Krydder til ølbrygging. Myggmiddel	Enghumleblom Niitobiellorássi Geum rivale Rot: Som krydder, erstatning for nellik Avkok av rota mot tannverk og som gurglevann mot munnsår. Blad: I salater og supper Blad: I urtete for blodrensing m.m. Hele planta: Mot kreft.	Reinrose Golka Dryas octopetala Blad: Medisinte mot mageproblem, gikt, betennelse og vorter.
Myrhatt Suotnjoruški Comarum palustre / Potentilla palustris Hele grøne planta på sommeren eller jordstengler tatt på vinteren eller våren: Kan drikkes som vanlig te aleine eller i blanding med andre urter. Som medisinte smertestillende og mot bl.a. revmatisme, forkjølelse, høgt blodtrykk, svulster, mageproblem og hemorroider. Tinktur mot revmatisme, ei spiseskjei 2-3 g. for dagen.	Gåsemure Gieddesuorbmarássi Potentilla anserina Rota kan spises rå eller tørkes og males opp til mjøl. Blad som urtete mot dårlig fordøyelse, styrker lever og galleganger. Brukt for å få løse tenner til å feste seg igjen (!?)	Tepperot Varraruohtas Potentilla erecta Røtter mot diare og dysenteri. Fersk rot som omslag på sår. Tørka og malt rot som pudder stræs på sår. Medisinte av overjordisk plante mot mage-, lever- og gallesjukdommer Knuste planter mot sår og verk.	Norsk mure Bealdosuorbmarássi Potentilla norvegica
Flekkmure Giđđasuorbmarássi Potentilla crantzii	Sølvmure Potentilla argentea
Markjordbær Gieddemuorji Fragaria vesca Bær: Syltetøy Blada kan brukes i te. Hele planta: Urtete for blodrensing.	Moltebær Luomi Rubus chamaemorus Bær: syltetøy, gele, desserter, suppe Blad: te	Åkerbær Vađot Rubus arcticus Bær: Syltetøy Blad på forsommeren kan brukes til te.	Teiebær/Tågebær Lávžžámuorji, veaddemuorji Rubus saxatilis Bær: Syltetøy, gele
Bringebær Gáiccamuorji, váran Rubus idaeus Bær: Syltetøy, saft Blad: Te (Mot feber, forkjøling)	Rogn Skáhpi Sorbus aucuparia Blomar: Mot forkjølelse, blodreinskande Bær: Gele eller syltetøy. Plukk etter første frostnatt, eller frys og tin bæra før vidare behandling For medisinsk bruk plukkes bæra før frost. Styrker hjertet og blodomløpet. Kvister: Kokes med kjøtt for å sette smak på kjøttet (pinnekjøtt). Skudd: Kan spises rå eller brukes i salat. Blad: Brukes i medisinteblandinger. Inneholder mye vitaminer og er urindrivende. Bark: Avkok kan brukes til vasking mot soppinfeksjon.
Marikåpe Vuolpu, bađverássi Alchemilla sp. Blad: Kan brukes i te, salater, supper og stuinger Omslag av knuste planter eller smøring med sterkt avkok mot sår. Urtete mot magesår, bra for kvinner under menstruasjon, graviditet og etter fødsel. Gurglevatn mot sår i munn og tannkjøtt. Blomster: Kan spises når de er unge.	Fjellmarikåpe Alášbađverássi Alchemilla alpina	Hegg Duopma Prunus padus Blomster: Saft, dressinger, Te mot betennelser. Bær: Saft, vin. likør. Blad: Mot sår, svulster og revmatisme. Brukt som plaster. Kokes med fett til sårsalve. Bark: Får pusten og hjertet å arbeide raskere. Mot sår og fotsopp.

Planter i Finnmark sortert etter familie