Sámegillii

Planter i Finnmark - 8

TOFRØBLADINGER – GUOVTTIĐOGAT (?) – MAGNELIOPSIDA

ROSEFAMILIEN – LUOMEŠATTUT – ROSACEAE

Mjødurt
Miehtaskážir
Filipendula ulmaria

Blad og blomster kan spises.
Blomstene kan brukes til saft (la blomstene først være et par døgn i vann med sukker og sitronsyre), dessert, gele og sirup.
Som urtete smertestillende, mot forkjølelse, diare, magesår, urinvegsproblem, kreft og øyesjukdommer.
Omslag eller smøring for rensing av sår og hudproblem.
Krydder til ølbrygging.
Myggmiddel
Enghumleblom
Niitobiellorássi
Geum rivale

Rot: Som krydder, erstatning for nellik
Avkok av rota mot tannverk og som gurglevann mot munnsår.
Blad: I salater og supper
Blad: I urtete for blodrensing m.m.
Hele planta: Mot kreft.
Reinrose
Golka
Dryas octopetala

Blad: Medisinte mot mageproblem, gikt, betennelse og vorter.


Myrhatt
Suotnjoruški
Comarum palustre / Potentilla palustris

Hele grøne planta på sommeren eller jordstengler tatt på vinteren eller våren: Kan drikkes som vanlig te aleine eller i blanding med andre urter.
Som medisinte smertestillende og mot bl.a. revmatisme, forkjølelse, høgt blodtrykk, svulster, mageproblem og hemorroider.
Tinktur mot revmatisme, ei spiseskjei 2-3 g. for dagen.
Gåsemure
Gieddesuorbmarássi
Potentilla anserina

Rota kan spises rå eller tørkes og males opp til mjøl
Blad som urtete mot dårlig fordøyelse, styrker lever og galleganger.
Tepperot
Varraruohtas
Potentilla erecta

Røtter mot diare og dysenteri. Fersk rot som omslag på sår. Tørka og malt rot som pudder stræs på sår.
Medisinte av overjordisk plante mot mage-, lever- og gallesjukdommer
Knuste planter mot sår og verk.
Norsk mure
Bealdosuorbmarássi
Potentilla norvegica

Flekkmure
Giđđasuorbmarássi
Potentilla crantzii

Sølvmure
Potentilla argentea





Markjordbær
Gieddemuorji
Fragaria vesca

Bær: Syltetøy
Blada kan brukes i te.
Hele planta: Urtete for blodrensing.
Moltebær
Luomi
Rubus chamaemorus

Bær: syltetøy, gele, desserter, suppe
Blad: te
Åkerbær
Vađot
Rubus arcticus

Bær: Syltetøy
Blad på forsommeren kan brukes til te.
Teiebær/Tågebær
Lávžžámuorji, veaddemuorji
Rubus saxatilis

Bær: Syltetøy, gele

Bringebær
Gáiccamuorji, váran
Rubus idaeus

Bær: Syltetøy, saft
Blad: Te (Mot feber, forkjøling)
Rogn
Skáhpi
Sorbus aucuparia

Blomar: Mot forkjølelse, blodreinskande
Bær: Gele eller syltetøy. Plukk etter første frostnatt, eller frys og tin bæra før vidare behandling For medisinsk bruk plukkes bæra før frost. Styrker hjertet og blodomløpet.
Kvister: Kokes med kjøtt for å sette smak på kjøttet (pinnekjøtt).
Skudd: Kan spises rå eller brukes i salat.
Blad: Brukes i medisinteblandinger. Inneholder mye vitaminer og er urindrivende.
Bark: Avkok kan brukes til vasking mot soppinfeksjon.




Marikåpe
Bađverássi
Alchemilla sp.

Blad: Kan brukes i te, salater, supper og stuinger
Omslag av knuste planter eller smøring med sterkt avkok mot sår.
Urtete mot magesår, bra for kvinner under menstruasjon, graviditet og etter fødsel.
Gurglevatn mot sår i munn og tannkjøtt. Blomster: Kan spises når de er unge.
Fjellmarikåpe
Alášbađverássi
Alchemilla alpina

Hegg
Duopma
Prunus padus

Blomster: Saft, dressinger, Te mot betennelser.
Bær: Saft, vin. likør.
Blad: Mot sår, svulster og revmatisme. Brukt som plaster. Kokes med fett til sårsalve.
Bark: Får pusten og hjertet å arbeide raskere. Mot sår og fotsopp.


Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras