Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 12

LEPPEBLOMSTFAMILIEN – BAVSSALIEĐAGAT – LAMINACEAE, LABIATAE

Skjoldbærer
Gáiccanjunni
Scutellaria galericulata

Stengel med blomster og blad brukes som te eller ekstrakt mot nervelidelser, depresjon, epilepsi, migrene m.m.
Korsknapp
Eanahombil
Glechoma hederacea

Kan brukes som grønnsak, f.eks. i supper, stuinger og salater.
Brukt som krydder i ølproduksjon.
Te eller tinktur mot luftvegssjukdommer, øreverk, astma, magekatarr, diaré.
Gurglevann mot sår hals
Utvortes bruk: Hudvann eller fuktige omslag mot hudplager,
Blåkoll
Niitohombil
Prunella vulgaris

Blada spises rå eller kokt
Te / tinktur blodrensende og urindrivende, mot betennelse i mage og tarm, diaré, dysenteri, gulsott, hodeverk, urinsyregikt, høgt blodtrykk, herpes, HIV.
Te som gurglevatn mot sår og betennelsar i munn og hals. og til skylling av auga.
Omslag mot forbrenninger
Saft fra knuste planter mot insektsstikk.


Rødtvetann
Ruksesčotteš
Lamium purpureum

Intrakt av ferske planter virker beroligende og krampeløysende. Styrkar magesaft, galle og bukspytt, betrar fordøyelsen. Virker beskyttende på levera og mot betennelser. Bremsar utvikling av bakterier og sopp. Bremser overdreven menstruasjonsblødning.
Jonsokkoll
Soahttolieđđi
Ajuga pyramidalis

Guldå
Girjegárremas
Galeopsis speciosa

Kvassdå
Biipogárremas
Galeopsis tetrahit

Planta plukkes under blomstring og tørkes i mørke. Medisinte mot tuberkulose, lungebetennelse og bronkitt, hoste, hevelse i milten, betennelse, kramper, influensa, angina, sopp og bakterier i fordøyelseskanalen, revmatisme. Smertestillende, slimløsende, styrker blodårene og urinvegene.
Vask med avkok mot hudsjukdommer, bedrer elastisiteten i huden.
Småtimian/Kryptimian/Tanatimian
Honnetrássi
Thymus serpyllum

Ferske eller tørka blad og blomster: Krydder.
Brukt i hostesaft og halstabletter.
Urtete eller tinktur mot mage-, tarm-, urinvegs- og luftvegsproblem, astma, tuberkulose, revmatisme, menstruasjonssmerter, Blodrensende.
Eterisk olje: beroligende, mot stress og urolig mage.
Tinktur eller olje tilsatt eterisk olje: Til massasje av verkende muskler og ledd, revmatisme og forstuing.









MASKEBLOMSTFAMILIEN – EBMOSLIEĐAGAT – SCROPULARIACEAE

Brunrot
Čivhleruohtas
Scrophularia nodosa

Øvre del av planta som te mot forkjølelse,
Friske blad eller avkok mot forstuinger, forbrenninger og hudsjukdommer.
Mot kreft(?)
Torskemunn, lintorskemunn
Čurrorássi
Linaria vulgaris

Te mot sjukdommer i lever, galleblære og milt, urinvegsplager, forstoppelse.
Utvortes som omslag mot hudsjukdommer, byller, utslett, sår, godartede svulster, hemoroider og øyekatarr.


Storveronika
Gáddevitku
Veronica longifolia

Øvre del av blomstrende plante: Kan brukes som vanlig urtete og i urteteblandinger.
Skal hjelpe mot luftveissjukdommer, diaré, fordøyelsesbesvær, nyresjukdommer og revmatisme. Virker også beroligende.
Omslag mot byller og betente sår, brennkopper, smerter og hudplager.
Bleikveronika / Snauveronika
Giđđateadjarássi
Veronica serpyllifolia

Tveskjeggveronika
Teadja­rássi
Veronica chamaedrys

Hele planta: Tørke og male, i te
Blodrensende og urindrivende.
Legeveronika
Dálkkastead­jarássi
Veronica officinalis

Kan brukes som vanlig urtete og i urteteblandinger.
Skal hjelpe mot luftveissjukdommer, diaré, fordøyelsesbesvær, nyresjukdommer og revmatisme. Virker også beroligende.
Omslag mot byller og betente sår, brennkopper, smerter og hudplager.
Bergveronika
Bákteteadja­rássi
Veronica fruticans

Marimjelle
Gusasáhpal
Melampyrum pratense/sylvaticum

Avkok av planta drikkes mot kramper.
Øyentrøst
Čalmmon
Euphrasia sp

Mot øyesjukdommer. Mot øyekatarr kok opp planter og legg et papir eller lommetørkle dyppa i avkoket over øyet og ligg med det i 10-15 minutter.
Småengkall
Ruhtarássi
Rhinanthus minor

Smertestillende, avførende, galledrivende, urindrivende, krampeløsende, mot revmatisme, hevelser i ledd og influensa, feber, epilepsi og lumbago.
Tinktur av ferske planter med 40% alkohol,
Medisinte: 1 skjei malt tørka urt med blomster i 2 dl kokende vann, stå under lokk i 30 minutter og siles av, Drikke 50 ml 4 gongar daglig.
Må brukes forsiktig, da for store doser kan gi alvorlige bivirkninger.



Foto: Kjell M. Sarre
Myrklegg
Jeaggečoalči
Pedicularis palustris

Bleikmyrklegg
Guolbbačoalči
Pedicularis lapponica

Blomstene kan spises.
Kongsspir
Gonagasačoalči
Pedicularis sceptrum-carolinum

Lodnemyrklegg
Duottarčoalči
Pedicularis hirsuta

Svarttopp
Jeaggečáhput
Bartsia alpina

Blada kan kokes til saft.
De øvre blada kan brukes i salater.






Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras