Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 5

VIERFAMILIEN – SIEĐGAŠATTUT – SALICACEAE

Musøre Gironlasta Salix herbacea	Rynkevier Fierbmegiron­lasta Salix reticulata	Myrtevier Dálvelasta Salix myrsinites Bark: Smertestillende (salisylsyre) Blad: beskytter nerver. (Gjelder alle vierslag)	Sølvvier Várresieđga Salix glauca Bark: Smertestillende (salisylsyre). Blad: beskytter nerver.
Finnmarksvier Ordesieđga Salix bebbiana	Bleikvier Gokšessieđga Salix hastata		Svartvier / storvier Čáhpessieđga Salix myrsinifolia
Blokkevier JUolutsieđga Salix myrtilloides	Grønnvier Ruksessieđga Salix phylicifolia
	Selje Šállja Salix caprea Knopper / unge rakler: Kokes og spises, aleine eller i supper og gryteretter. Unge blad / mjuke skudd: Spises friske eller kokt, Bark: Innerbarken kan tørkes, males og brukes i lag med mjøl for baking. Avkok av barken brukt til å vaske sår, og i omslag på sår og betennelser i huden. Barken virker mot bl.a. smerter, feber, betennelser, forkjølelse, influensa, diaré, leddgikt og revmatime. Avkok av barken kan brukes som gurglevann ved sår hals, og drikkes mot halsbrann, mageproblem og matforgifting. En kan tygge barken mot smerter og lage urtete eller tinktur. Seljerøtter har blitt brukt bl.a. til å feste ljåen med, til å binde garnstein og kavel og til klaver til kyrne.		Osp Suhpi Populus tremulus Bark: Avkok drikkes mot innvollsorm, magesjukdommer, forkjøling og gikt. Virker febernedsettende og smertestillende. Til bad og omslag mot gikt. Males til sårmiddel. Knopper og nyutsprungne blad: Løse i varm sprit og olje: Smøring mot allergi og revmatisme. Te: feberdempende, urindrivende, mot revmatisme Osp kan brukes i lag med andre urter mot prostataplager. Størkna sevje kan tørkes og males og kokes som "kaffe".

BJØRKEFAMILIEN – SOAHKEŠATTUT – BETULACEAE

Vanlig bjørk Soahki Betula pubescens Blad: Ferske eller tørka som te. Det beste er å bruke knopper eller blad som ikke er helt utvokste. Skal virke mot gikt og hemoroider. Medisinte av blad er urindrivende og blodrensende, mot nyresjukdommer og pollenallergi. Avkok av utsprungne blad kan brukes til hårvask mot flass. Uttrekk av blad til bad mot giktfeber og lammelse, orme- og insektsstikk. Spise ungt lauv mot nyrestein. Bjørkesevje: sankes om våren før blada spretter, brukes til saft, sirup, brødbaking, samt til farging av ull. Kvister, never, knopper og unge blad kan brukes i matlaging for å sette smak på maten. Never: Kan brukes til å pakke inn mat som skal holde seg, og i stedet for salt ved koking av mat. En kan koke sirup av innerbarken. Ei hinne av bjørkenever kan brukes som plaster for å hindre verk i sår eller trekke ut verk. Til garving av skinn. Uttrekk av never mot diare og mageknip. Smøre på huden mot skabb. Pulver av never på sår hud hos små barn. Aske brukt som middel mot magesjukdommer, til å gni på huden mot kløe, skabb og utslett og til polering av metall. Lut av bjørkeaske er brukt som middel mot dysenteri Røtter har blitt brukt til å feste ljåen med, til å binde garnstein og kavel og til klaver til kyrne	Hengebjørk Lodnjesoahki Betula pendula Som vanlig bjørk.	Dvergbjørk Skierri Betula nana Blad: Ferske eller tørka som te.	Gråor Leaibi Alnus incana Knopper og nyutsprungne blad: Løse i varm sprit og olje. Smøring mot allergi og revmatisme. Som urtete: blodrensende, mot svulster. Gamle kongler inneholder garvesyre, kan kokes og drikkes mot magesmerter og betennelser.

NESLEFAMILIEN – GASKALASAT – URTICACEAE

Brennesle Gáskálas, boalduhas Urtica dioica Plukkes helst om våren før planta er helt utvokst. Tørkes og males og brukes i medisinte. Både blad og særlig røtter inneholder mye mineraler (Fe, Ca) og vitaminer. Øvre del av plante med blomster/frukter: Male og blande i matretter for å styrke kroppen eller utmattelse eller sjukdom. Blad: Suppe, te, i salater. Ferske blad mot tannverk. Røtter: Blodrensende, mot revmatisme og prostataplager, styrker beinbygginga. Frø: Koke til middel mot mark. Brukt til avgifting. Neslesaft for å stoppe blødninger Mye brukt til dyrefor

Planter i Finnmark sortert etter familie