Sámegillii

Planter i Finnmark - 5

VIERFAMILIEN – SIEĐGAŠATTUT – SALICACEAE

Musøre
Gironlasta
Salix herbacea

Rynkevier
Fierbmegiron­lasta
Salix reticulata

Myrtevier
Dálvelasta
Salix myrsinites

Bark: Smertestillende (salisylsyre)
Blad: beskytter nerver. (Gjelder alle vierslag)
Sølvvier
Várresieđga
Salix glauca

Bark: Smertestillende (salisylsyre).
Blad: beskytter nerver.



Selje
Šállja
Salix caprea

Knopper / unge rakler: Kokes og spises, aleine eller i supper og gryteretter.
Unge blad / mjuke skudd: Spises friske eller kokt,
Bark: Innerbarken kan tørkes, males og brukes i lag med mjøl for baking.
Avkok av barken brukt til å vaske sår, og i omslag på sår og betennelser i huden.
Barken virker mot bl.a. smerter, feber, betennelser, forkjølelse, influensa, diaré, leddgikt og revmatime.
Avkok av barken kan brukes som gurglevann ved sår hals, og drikkes mot halsbrann, mageproblem og matforgifting.
En kan tygge barken mot smerter og lage urtete eller tinktur.
Seljerøtter har blitt brukt bl.a. til å feste ljåen med, til å binde garnstein og kavel og til klaver til kyrne.


Osp
Suhpi
Populus tremulus

Bark: Avkok drikkes mot innvollsorm, magesjukdommer og forkjøling. Virker febernedsettende og smertestillende.
Til bad og omslag mot gikt. Males til sårmiddel.
Knopper og nyutsprungne blad: Løse i varm sprit og olje: Smøring mot allergi og revmatisme.
Som te: feberdempende, urindrivende, mot revmatisme
Osp kan brukes i lag med andre urter mot prostataplager.
Størkna sevje kan tørkes og males og kokes som "kaffe".

BJØRKEFAMILIEN – SOAHKEŠATTUT – BETULACEAE

Vanlig bjørk
Soahki
Betula pubescens

Blad: Ferske eller tørka som te. Det beste er å bruke knopper eller blad som ikke er helt utvokste.
Avkok av utsprungne blad kan brukes til hårvask mot flass.
Medisinte av blad er urindrivende og blodrensende, mot nyresjukdommer.
Bjørkesevje: sankes om våren før blada spretter, brukes til saft, sirup, brødbaking, samt til farging av ull.
Kvister, never, knopper og unge blad kan brukes i matlaging for å sette smak på maten.
Never: Kan brukes til å pakke inn mat som skal holde seg, og i stedet for salt ved koking av mat. En kan koke sirup av innerbarken. Ei hinne av bjørkenever kan brukes som plaster for å hindre verk i sår eller trekke ut verk. Til garving av skinn.
Aske brukt som middel mot magesjukdommer, til å gni på huden mot kløe og til polering av metall. Lut av bjørkeaske er brukt som middel mot dysenteri
Røtter har blitt brukt til å feste ljåen med, til å binde garnstein og kavel og til klaver til kyrne
Hengebjørk
Lodnjesoahki
Betula pendula

Som vanlig bjørk.
Dvergbjørk
Skierri
Betula nana

Blad: Ferske eller tørka som te.
Vanlig bjørk x Dvergbjørk
Soahki x skierri
Betula pubescens x nana

Gråor
Leaibi
Alnus incana

Knopper og nyutsprungne blad: Løse i varm sprit og olje. Smøring mot allergi og revmatisme. Som urtete: blodrensende, mot svulster.
Gamle kongler inneholder garvesyre, kan kokes og drikkes mot magesmerter og betennelser.






NESLEFAMILIEN – GASKALASAT – URTICACEAE

Brennesle
Gáskálas
Urtica dioica / U. urens

Blad: Suppe, te, i salater. Ferske blad mot tannverk.
Røtter: Blodrensende, mot revmatisme og prostataplager, styrker beinbygginga.
Plukkes helst om våren før planta er helt utvokst. Tørkes og males og brukes i medisinte.
Både blad og særlig røtter inneholder mye mineraler (Fe, Ca) og vitaminer.
Øvre del av plante med blomster/frukter: Male og blande i matretter for å styrke kroppen eller utmattelse eller sjukdom.






Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras