Snøsøte – Alitnásti
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Šattut

Rosenrot – Gálberássi
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark / Šattut Finnmárkkus – 3

KARSPOREPLANTER – IĐUSSUOTNAŠATTUT – PTERIDOPHYTA

KRÅKEFOTFAMILIEN – IDNEŠATTUT – LYCOPODIACEAE

DVERGJAMNEFAMILIEN – SEAMULŠATTUT – SELAGINELLACEAE

Lusegras
Dihkkerássi
Lycopodium selago

Sporar: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virker slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Middel mot hikke og hoste hos barn.
Hele planta: Avkok som vask mot lus.
Mjuk kråkefot
Suhkkessohterássi
Lycopodium clavatum

Sporer: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, absorbere væske fra skada vev, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virker slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Middel mot hikke og hoste hos barn.
Hele planta: Urtete eller tinktur mot revmatisme, leddgikt, kronisk forstoppelse, plager i urinvegene og kjønnsorgana, nyrestein, kreft og andre svulster, leverbetennelse, Virker beroligende og styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende, smertestillende. galledrivende, mot bakterier og virus. Beskytter nervesystemet.
Avkok som vask mot lus.
Hele planter legges på utvortes ved hudsjukdommer, irritasjoner og leggkramper.
Siden planta er giftig, må den brukes forsiktig. Te av kråkefot må ikke koke, bare trekke i kokende vatn.
Stri kråkefot
Sohterássi
Lycopodium annotinum

Kan brukes på samme måte som mjuk kråkefot, men er regna for å ha svakere virkning.



Fjelljamne
Idni
Diphasiastrum alpinum

Viftejamne

Diphasiastrum complanatum




Dvergjamne
Njoaskeseamul
Selaginella selaginoides

SNELLEFAMILIEN – HOAŠŠAŠATTUT – EQUISETACEAE

Åkersnelle/Kjerringrokk
Bealdohoašša
Equisetum arvense

Stengel med greiner: Tørke til te.
Til medisinte for styrking av beinbygging, mot plager i urinvegene og mot bronkitt og lungebetennelse, gikt, for mye magesyre, nyre- og galleproblemer. Male opp og koke lenge, minst 15 minutter.
utvortes til omslag på sår og svuller.
Sporehus kan spises.
Engsnelle
Niitohoašša
Equisetum pratense

Kan brukes i te, men usikkert om den har samme medisinske virkning som åkersnelle.
Sporehus kan spises.
Skogsnelle
Meahccehoašša
Equisetum sylvaticum

Stengel med greiner: Tørke til te.
Til medisinte for styrking av beinbygging, mot plager i urinvegene og mot bronkitt og lungebetennelse: male opp og koke lenge, minst 15 minutter.
Sporehus kan spises.
Dvergsnelle
Seakkagorttet
Equisetum scirpoides

Myrsnelle
Jeaggehoašša
Equisetum palustre

Er regna som giftig og må ikke brukes i te eller medisin.
Elvesnelle
Gorddet, Čáhcehoašša
Equisetum fluviatile

Giftig, og må ikke brukast til te eller mat. Toppen av planta har vært brukt mot revmatisme.
Skavgras
Guolbbagorddet
Equisetum hyemale

Avkok mot øyekatarr, blødninger, urinveisinfeksjoner og hemoroider.
Har vært mye brukt til å skrubbe kjelar og kar. golv og gjenstander av tre og metall.
Fjellsnelle
Girjegorddet
Equisetum variegatum

SMÅBURKNEFAMILIEN – LOMOTŠATTUT – ASPLENIACEAE

Svartburkne
Čáhppeslomot
Asplenium trichomanes

Grønnburkne
Ruonálomot
Asplenium viride

Murburkne
Muvralomot
Asplenium ruta-muraria

Olavsskjegg
Riesalomot
Asplenium septentrionale

HESTESPRENGFAMILIEN – GOABBATLASTAŠATTUT – ADIANTACEAE

LODNEBREGNEFAMILIEN – RÁKTODEALGEŠATTUT – WOODSIACEAE

Hestespreng
Goabbatlasta
Cryptogramma crispa

Fjelllodnebregne
Duottarráktodealgi
Woodsia alpina

Lodnebregne
Guolgaráktodealgi
Woodsia ilvensis

Dverglodnebregne
Uhcaráktodealgi
Woodsia glabella

STORBURKNEFAMILIEN – DEALGGEŠATTUT – ATHYRIACEAE

Strutseving
Vuogodolgi
Matteuccia struthiopteris

Ferske skudd og røtter kan kokes og spises. Brukt til husdyr.
Fjellburkne
Ordasáhpángáiski
Athyrium distentifolium

Skogburkne

Athyrium filix-femina





Foto: Kjell M. Sarre

Foto: Kjell M. Sarre
Skjørlok
Rašesdealgi
Cystopteris fragilis

Fjellok
Várredealgi
Cystopteris montana

Fugletelg
Vuovdegáiski
Gymnocarpium dryopteris

Brukt i lag med andre planter i medisin mot øyesjukdommer.
Finntelg
Nuortagáiski
Gymnocarpium continentale

STORTELGFAMILIEN – GÁISKEŠATTUT – DRYOPTERIDACEAE


Foto: Kjell M. Sarre
Ormetelg
Juovvagáiski
Dryopteris filix-mas

Mot bendelorm og andre parasitter. Ferske blad mot huden mot gikt og hekseskudd.
Sauetelg
Sávzzagáiski
Dryopteris expansa

Ferske skudd og røtter kan kokes og spises. Brukt til husdyr.
Geittelg

Dryopteris dilalata

Ferske skudd og røtter kan kokes og spises. Brukt til husdyr.
Taggbregne
Duottarleave­dolgi
Polystichum lonchitis

HENGEVINGFAMILIEN – – THELYPTERIDACEAE

SISSELROTFAMILIEN – BÁKTEGÁISKKEŠATTUT – POLYPODIACEAE


Foto: Elin Moldekleiv
Hengeving
Rohtodealggáš
Phegopteris connectilis

Mot parasitter


Sisselrot
Báktegáiski
Polypodium vulgare

Jordstengelen kan spises rå. Kan tørkes og brukes i avkok eller ekstrakt.
Kan brukes som krydder i suppe og gryteretter.
Avkok mot hoste, forstoppelse, leversjukdommer m.m.
Knust eller som ekstrakt mot verkende sår og psoriasis.


ORMETUNGEFAMILIEN – GEARBMASNJUOVČČAŠATTUT – OPHIOGLOSSACEAE


Foto: Kjell M. Sarre


Foto: Jan Kucharzyk

Marinøkkel
Márjáčoavdda
Botrychium lunaria

Fjellmarinøkkel
Suoidnečoavdda
Botrychium boreale

Høstmarinøkkel
Čievračoavdda
Botrychium multifidum


Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp, lav
Alger, moser
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras