Sámegillii

Planter i Finnmark - 3

KARSPOREPLANTER – – PTERIDOPHYTA

KRÅKEFOTFAMILIEN – IDNEŠATTUT – LYCOPODIACEAE

Fjelljamne Idni Diphasiastrum alpinum	Lusegras Dihkke-rássi Lycopodium selago Sporar: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virker slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Middel mot hikke og hoste hos barn. Hele planta: Avkok som vask mot lus.	Mjuk kråkefot Suhkkessohterássi Lycopodium clavatum Sporer: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, absorbere væske fra skada vev, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virker slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Middel mot hikke og hoste hos barn. Hele planta: Urtete eller tinktur mot revmatisme, leddgikt, kronisk forstoppelse, plager i urinvegene og kjønnsorgana, nyrestein, kreft og andre svulster, leverbetennelse, Virker beroligende og styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende, smertestillende. galledrivende, mot bakterier og virus. Betrer minnet og motvirker demens. Avkok som vask mot lus. Hele planter legges på utvortes ved hudsjukdommer, irritasjoner og leggkramper. Siden planta er giftig, må den brukes forsiktig. Te av kråkefot må ikke koke, bare trekke i kokende vatn.	Stri kråkefot Sohterássi Lycopodium annotinum Brukes på samme måte som mjuk kråkefot.

SNELLEFAMILIEN – HOAŠŠAŠATTUT – EQUISETACEAE

Åkersnelle/Kjerringrokk Bealdohoašša Equisetum arvense Stengel med blad: Tørke til te. Til medisinte for styrking av beinbygging: male opp og koke lenge, minst 15 minutter. For plager i urinvegene: trekke i vassbad.	Engsnelle Niitohoašša Equisetum pratense Kan brukes i te, men har ikke samme medisinske virkning som åkersnelle. Sporehus kan spises.	Skogsnelle Čuotnjátborran Equisetum sylvaticum Kan brukes i te, men har ikke samme medisinske virkning som åkersnelle. Sporehus kan spises.
Myrsnelle Jeaggehoašša Equisetum palustre Er regna som giftig og må ikke brukes i te eller medisin.	Elvesnelle Čáhcehoašša Equisetum fluviatile Giftig, og må ikke brukast til te eller mat. Toppen av planta har vært brukt mot revmatisme.	Skavgras Guolbbagorddet Equisetum hyemale Avkok brukest mot øyekatarr, blødninger, urinveisinfeksjoner og hemoroider. Har vært mye brukt til å skrubbe kjelar og kar. golv og gjenstander av tre og metall.

SMÅBURKNEFAMILIEN – LOMOTŠATTUT – ASPLENIACEAE

HESTESPRENGEFAMILIEN – GOABBATLASTAŠATTUT – ADIANTACEAE

Svartburkne Čáhppeslomot Asplenium trichomanes	Grønnburkne Ruonálomot Asplenium viride	Murburkne Muvralomot Asplenium ruta-muraria	Hestespreng Goabbatlasta Cryptogramma crispa

STORBURKNEFAMILIEN – DEALGGEŠATTUT – ATHYRIACEAE

Strutseveng Vuogodolgi Matteuccia struthiopteris	Fjellburkne Athyrium distentifolium	Skjørlok Dipmadealgi Cystopteris fragilis	Fugletelg Vuovdegáiskkit Gymnocarpium dryopteris Brukt i lag med andre planter i medisin mot øyesjukdommer.

STORTELGFAMILIEN – GÁISLEŠATTUT – DRYOPTERIDACEAE

Ormetelg Juovvagáiski Dryopteris filix-mas Mot bendelorm og andre parasitter.	Sauetelg Sávzzagáiski Dryopteris expansa	Taggbregne Duottarleave­dolgi Polystichum lonchitis

HENGEVINGFAMILIEN – – THELYPTERIDACEAE

SISSELROTFAMILIEN – BÁKTEGÁISKKEŠATTUT – POLYPODIACEAE

Hengeving Rohtodealggáš Phegopteris connectilis		Sisselrot Báktegáiskkit Polypodium vulgare Jordstengelen kan spises rå. Kan tørkes og brukes i avkok eller ekstrakt. Kan brukes som krydder i suppe og gryteretter. Avkok mot hoste, forstoppelse, leversjukdommer m.m. Knust eller som ekstrakt mot verkende sår og psoriasis.

Planter i Finnmark sortert etter familie