Snøsøte – Alitnásti (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter Šattut

Rosenrot – Gálberássi (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark / Šattut Finnmárkkus – 3

KARSPOREPLANTER – IĐUSSUOTNAŠATTUT – PTERIDOPHYTA

KRÅKEFOTFAMILIEN – IDNEŠATTUT – LYCOPODIACEAE

DVERGJAMNEFAMILIEN – SEAMULŠATTUT – SELAGINELLACEAE

Lusegras Dihkkerássi Lycopodium selago Sporar: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virker slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Middel mot hikke og hoste hos barn. Hele planta: Avkok som vask mot lus.	Mjuk kråkefot Suhkkessohterássi Lycopodium clavatum Sporer: Pudder på huden for å lindre sår og kløe, absorbere væske fra skada vev, eller inhalere for å stoppe neseblødning. Virker slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Middel mot hikke og hoste hos barn. Hele planta: Urtete eller tinktur mot revmatisme, leddgikt, kronisk forstoppelse, plager i urinvegene og kjønnsorgana, nyrestein, kreft og andre svulster, leverbetennelse, Virker beroligende og styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende, smertestillende. galledrivende, mot bakterier og virus. Beskytter nervesystemet. Avkok som vask mot lus. Hele planter legges på utvortes ved hudsjukdommer, irritasjoner og leggkramper. Siden planta er giftig, må den brukes forsiktig. Te av kråkefot må ikke koke, bare trekke i kokende vatn.	Stri kråkefot Sohterássi Lycopodium annotinum Kan brukes på samme måte som mjuk kråkefot, men er regna for å ha svakere virkning.
Fjelljamne Idni Diphasiastrum alpinum	Viftejamne Diphasiastrum complanatum		Dvergjamne Njoaskeseamul Selaginella selaginoides

SNELLEFAMILIEN – HOAŠŠAŠATTUT – EQUISETACEAE

Åkersnelle/Kjerringrokk Bealdohoašša Equisetum arvense Stengel med greiner: Tørke til te. Til medisinte for styrking av beinbygging, mot plager i urinvegene og mot bronkitt og lungebetennelse, gikt, for mye magesyre, nyre- og galleproblemer. Male opp og koke lenge, minst 15 minutter. utvortes til omslag på sår og svuller. Sporehus kan spises.	Engsnelle Niitohoašša Equisetum pratense Kan brukes i te, men usikkert om den har samme medisinske virkning som åkersnelle. Sporehus kan spises.	Skogsnelle Meahccehoašša Equisetum sylvaticum Stengel med greiner: Tørke til te. Til medisinte for styrking av beinbygging, mot plager i urinvegene og mot bronkitt og lungebetennelse: male opp og koke lenge, minst 15 minutter. Sporehus kan spises.	Dvergsnelle Seakkagorttet Equisetum scirpoides
Myrsnelle Jeaggehoašša Equisetum palustre Er giftig og må ikke brukes i te eller medisin.	Elvesnelle Gorddet, Čáhcehoašša Equisetum fluviatile Skal være spiselig, men ikke sunt for folk i store mengder. Derimot mye spist av rein.	Skavgras Guolbbagorddet Equisetum hyemale Avkok mot øyekatarr, blødninger, urinveisinfeksjoner og hemoroider. Har vært mye brukt til å skrubbe kjelar og kar. golv og gjenstander av tre og metall.	Fjellsnelle Girjegorddet Equisetum variegatum

SMÅBURKNEFAMILIEN – LOMOTŠATTUT – ASPLENIACEAE

Svartburkne Čáhppeslomot Asplenium trichomanes	Grønnburkne Ruonálomot Asplenium viride	Murburkne Muvralomot Asplenium ruta-muraria	Olavsskjegg Riesalomot Asplenium septentrionale

HESTESPRENGFAMILIEN – GOABBATLASTAŠATTUT – ADIANTACEAE

LODNEBREGNEFAMILIEN – RÁKTODEALGEŠATTUT – WOODSIACEAE

Hestespreng Goabbatlasta Cryptogramma crispa	Fjelllodnebregne Duottarráktodealgi Woodsia alpina	Lodnebregne Guolgaráktodealgi Woodsia ilvensis	Dverglodnebregne Uhcaráktodealgi Woodsia glabella

STORBURKNEFAMILIEN – DEALGGEŠATTUT – ATHYRIACEAE

Strutseving Vuogodolgi Matteuccia struthiopteris Ferske skudd og røtter kan kokes og spises. Brukt til husdyr.	Fjellburkne Ordasáhpángáiski Athyrium distentifolium	Skogburkne Athyrium filix-femina
	Foto: Kjell M. Sarre		Foto: Kjell M. Sarre
Skjørlok Rašesdealgi Cystopteris fragilis	Fjellok Várredealgi Cystopteris montana	Fugletelg Vuovdegáiski Gymnocarpium dryopteris Brukt i lag med andre planter i medisin mot øyesjukdommer.	Finntelg Nuortagáiski Gymnocarpium continentale

STORTELGFAMILIEN – GÁISKEŠATTUT – DRYOPTERIDACEAE

Foto: Kjell M. Sarre
Ormetelg Juovvagáiski Dryopteris filix-mas Mot bendelorm og andre parasitter. Ferske blad mot huden mot gikt og hekseskudd.	Sauetelg Sávzzagáiski Dryopteris expansa Ferske skudd og røtter kan kokes og spises. Brukt til husdyr.	Geittelg Dryopteris dilalata Ferske skudd og røtter kan kokes og spises. Brukt til husdyr.	Taggbregne Duottarleave­dolgi Polystichum lonchitis

HENGEVINGFAMILIEN – – THELYPTERIDACEAE

SISSELROTFAMILIEN – BÁKTEGÁISKKEŠATTUT – POLYPODIACEAE

		Foto: Elin Moldekleiv
Hengeving Rohtodealggáš Phegopteris connectilis Mot parasitter		Sisselrot Báktegáiski Polypodium vulgare Jordstengelen kan spises rå. Kan tørkes og brukes i avkok eller ekstrakt. Kan brukes som krydder i suppe og gryteretter. Avkok mot hoste, forstoppelse, leversjukdommer m.m. Knust eller som ekstrakt mot verkende sår og psoriasis.

ORMETUNGEFAMILIEN – GEARBMASNJUOVČČAŠATTUT – OPHIOGLOSSACEAE

Foto: Kjell M. Sarre		Foto: Jan Kucharzyk
Marinøkkel Márjáčoavdda Botrychium lunaria	Fjellmarinøkkel Suoidnečoavdda Botrychium boreale	Høstmarinøkkel Čievračoavdda Botrychium multifidum

Planter i Finnmark sortert etter familie