Sámegillii

Planter i Finnmark - 15

ENFRØBLADINGER – OVTTIIDOGAT – LILIOPSIDA

SAULAUKFAMILIEN – SÁLTOŠATTUT – JUNCAGINACEAE

TJØNNAKSFAMILIEN – VIHTEŠATTUT – POTAMOGETONACEAE

Fjøresaulauk
Mearrasáltu
Triglochin maritima

Vanlig tjønnaks
Vihti
Potamogeton natans

Nykketjønnaks
Guhkesvihti
Potamogeton praelongus

Hjertetjønnaks
Vuoskovihti
Potamogeton perfoliatus

PIGGKNOPPFAMILIEN – HÁVGARÁSSEŠATTUT(?) – SPARGANIACAE

FIRBLADFAMILIEN – DIERBMÁMUORJEŠATTUT – TRILLIACEAE

Flotgras, piggknopp
Seakkahávgarássi
Sparganium angustifolium

Te av piggknopp er bra for galle, lever og blodomløp.
Firblad
Dierbmámuorji
Paris quadrifolia

Giftig. Brukt som medisin mot kikhoste, epilepsi, svulster, betennelser, innvendige sår, Tinktur til smøring mot autoimmune hudsjukdomar.




LILJEFAMILIEN – – LILIACEAE

GIFTLILJEFAMILIEN – – MELANTHIACEAE

Bjønnbrodd
Guovžžaleagga, stálobárggeš
Tofieldia pusilla

Nyserot
Gastinrássi, dierbmárássi
Veratrum album

Rot og blad kan brukes som avkok eller i smøringer mot revmatisme, isjias, nervesmerter, høgt blodtrykk og hudparasitter.
Må brukes forsiktig, da planta er giftig i for store doser.




LAUKFAMILIEN – LÁVKEŠATTUT – ALLIACEAE

KONVALLFAMILIEN – DIVGARÁSSEŠATTUT – CONVALLARIACEAE

Graslauk/Sibirgraslauk
Rásselávki. suoidnelávki

Allium schoenoprasum

Blada kan brukast i mange slags matrettar, ferske, tørka eller frosne.
Maiblom (bittekonvall)
Oarrimuorji
Maianthemum bifolium

Planta tørkast ved inntil 500C.
Urindrivande, mot hevingar, styrkande for hjertet, hosteløysande, antiseptisk, reinskar luftvegar
Medisinte: 5 g knuste planter til 150-200 ml kokande vatn; trekke 30 min, sile. 1-2 skjeier 3 g daglig i ei veke.
Tinktur: 1 del plante til 5 delar 60% alkohol, står ei veke og silast. Ta 5 ml 2 g daglig i ei veke. deretter 1 g daglig. Ved lungebetennelse og bronkitt 2-3 ml 3 g. daglig med sirup eller honning.




<

MARIHANDFAMILIEN – GEAPMANŠATTUT (?) – ORCHIDACEAE

Flekkmarihand
Márjjá­geapman
Dactylorchiza maculata

Dei lyse rotknollane haustast på hausten etter at planta er visna. Svært næringsrike og kan brukast i mat, bl.a. i brød.
Avkok: Ei skjei tørka og malt rotknoll koke i 15 min og trekke i 15 min. Brukast mot tarmkatarr, diaré og forgiftingar. Har og vore brukt bl.a. mot tuberkulose, sår, utslett, tannverk, hoste, halsinfeksjonar, fordøyelsesplager, halsbrann og augesjukdomar.
Tidligare brukt som elskovsmiddel.
Nattfiol
Idjalieksi
Platanthera bifolia

Korallrot
Korállaruohtas
Corallorhiza trifida

Grønnkurle
Ruonáváksi
Coeloglossum viride

Rødflangre
Čohkkesbeaitagaš
Epipactis atrorubens

Breiflangre
Vuovdebeai­tagaš
Epipactis helleborine

Huldreblom
Vuovdeeamit
Epipogium aphyllum



Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras