Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 15

ENFRØBLADINGER – OVTTIIDOGAT – LILIOPSIDA

TJØNNAKSFAMILIEN – VIHTEŠATTUT – POTAMOGETONACEAE

Vanlig tjønnaks Vihti Potamogeton natans	Nykketjønnaks Guhkesvihti Potamogeton praelongus	Hjertetjønnaks Vuoskovihti Potamogeton perfoliatus	Grastjønnaks Suoidnevihti Potamogeton gramineus

SAULAUKFAMILIEN – SÁLTOŠATTUT – JUNCAGINACEAE

ÅLEGRASFAMILIEN – ŠÁKKOÁRÁSSEŠATTUT – ZOSTERACAE

	Foto: Erling Svensen
Fjøresaulauk Mearrasáltu Triglochin maritima	Ålegras Šákkošrássi Zostera marina

PIGGKNOPPFAMILIEN – HÁVGARÁSSEŠATTUT(?) – SPARGANIACAE

FIRBLADFAMILIEN – DIERBMÁMUORJEŠATTUT – TRILLIACEAE

Flotgras, piggknopp Seakkahávgarássi Sparganium angustifolium Te av piggknopp er bra for galle, lever og blodomløp.		Firblad Dierbmámuorji Paris quadrifolia Giftig. Brukt som medisin mot kikhoste, epilepsi, svulster, betennelser, innvendige sår, Tinktur til smøring mot autoimmune hudsjukdomar.

LILJEFAMILIEN – – LILIACEAE

GIFTLILJEFAMILIEN – – MELANTHIACEAE

	Foto: AJ
Bjønnbrodd Stálobárggeš, guovžžaleagga Tofieldia pusilla	Nyserot Gastinurttas, dierbmárássi Veratrum lobelianum Rot og blad har vært brukes som avkok og smøringer mot revmatisme, isjias, nervesmerter, høgt blodtrykk og hudparasitter. Planta er så giftig at den ikke anbefales til medisinsk bruk.

LAUKFAMILIEN – LÁVKEŠATTUT – ALLIACEAE

KONVALLFAMILIEN – DIVGARÁSSEŠATTUT – CONVALLARIACEAE

Graslauk/Sibirgraslauk Rásselávki. suoidnelávki Allium schoenoprasum Blada kan brukast i mange slags matrettar, ferske, tørka eller frosne.	Maiblom (bittekonvall) Oarrimuorji Maianthemum bifolium Planta tørkast ved inntil 500C. Urindrivande, mot hevingar, styrkande for hjertet, hosteløysande, antiseptisk, reinskar luftvegar Medisinte: 5 g knuste planter til 150-200 ml kokande vatn; trekke 30 min, sile. 1-2 skjeier 3 g daglig i ei veke. Tinktur: 1 del plante til 5 delar 60% alkohol, står ei veke og silast. Ta 5 ml 2 g daglig i ei veke. deretter 1 g daglig. Ved lungebetennelse og bronkitt 2-3 ml 3 g. daglig med sirup eller honning.

MARIHANDFAMILIEN – GEAPMANŠATTUT (?) – ORCHIDACEAE

		Foto: Kjell M. Sarre	Foto: Kjell M. Sarre
Flekkmarihand Márjjá­geapman Dactylorchiza maculata Dei lyse rotknollane haustast på hausten etter at planta er visna. Svært næringsrike og kan brukast i mat, bl.a. i brød. Avkok: Ei skjei tørka og malt rotknoll koke i 15 min og trekke i 15 min. Brukast mot tarmkatarr, diaré og forgiftingar. Har og vore brukt bl.a. mot tuberkulose, sår, utslett, tannverk, hoste, halsinfeksjonar, fordøyelsesplager, halsbrann og augesjukdomar. Tidligare brukt som elskovsmiddel.	Nattfiol Idjalieksi Platanthera bifolia	Brudespore Moarserášši Gymnadenia conopsea	Småtveblad Heartapárra Neottia cordata
		Foto: Elin Moldekleiv
Korallrot Korállaruohtas Corallorhiza trifida	Grønnkurle Ruonáváksi Coeloglossum viride	Hvitkurle Pseudorchis albida
Foto: Elin Moldekleiv			Foto: Kjell M. Sarre
Rødflangre Čohkkesbeaitagaš Epipactis atrorubens	Breiflangre Vuovdebeai­tagaš Epipactis helleborine	Huldreblom Vuovdeeamit Epipogium aphyllum	Knerot Sodjeruohtas Goodyera repens

Planter i Finnmark sortert etter familie