Sámegillii

Planter i Finnmark - 13

BLÆREROTFAMILIEN – CÁHCESÁHPALŠATTUT – LENTIBULACEAE

Tettegras
Alitvuodjalasta
Pinguicula vulgaris

Kan brukes til å lage tettemelk av fersk melk. Blad: smøres på sår, eksem, vorter og insektsstikk.
Te: Mot hoste
Fjelltettegras
Vilgesvuodja­lasta
Pinguicula alpina

Trulig samme egenskaper som tettegras
Blærerot
Čáhcebađvi
Utricularia sp.




KJEMPEFAMILIEN – HÁVVELASTAŠATTUT – PLANTAGINACEAE

Groblad
Šilljolasta, govdalasta
Plantago major

Te av friske eller tørka blad: mot hoste og luftvegsplager. magesår, diare, urinvegs-, galle- og leversjukdommer, styrker immunforsvaret
En kan tygge blad mot sår i munnen og tannpine.
En kan og lage hostesaft av blada.
Omslag av friske og knuste blad mot sår, innsektsstikk og hevelser.
Dunkjempe
Ruksesgovda­lasta
Plantago media

Strandkjempe
Riđđoskážir
Plantago maritima




KAPRIFOLFAMILIEN – BIELLODAŊASŠATTUT – CAPRIFOLIACEAE

VENDELROTFAMILIEN – BIIPORÁSSEŠATTUT – VALERIANACEAE

Linnea
Biellodaŋas, vándádivga
Linnaea borealis



Vendelrot
Biiporássi
Valeriana officinalis/sambucifolia

Rota tas opp om våren eller høsten og tørkes. Trekkes i kaldt vann (minst 12 t), varmt vann eller alkohol. Beroligende, krampeløsende, mot muskelspenninger og hovudverk m.m.
Hele planta med blomster som avkok eller tinktur mot depresjon og stress.


KARDEBORREFAMILIEN – – DIPSACACEAE

KLOKKEFAMILIEN – BIELLOŠATTUT – CAMPANULACEAE

Rødknapp
Ruvsosuoidni
Knautia arvensis

Hele planta med rot brukes fersk eller tørka.
Som avkok: Koke 10 min, trekke 20 min.
Mot hoste, halsverk, bronkitt og lungebetennelse.
Kan også brukes til omslag, vasking og klyster.
Som tinktur: Minst 1 uke i 50-60% alkohol.
Mot infeksjoner i luftveger og fordøyelseskanal,


Blåklokke
Alitbiellorássi
Campanula rotundifolia

Blad og røtter kan spises, og brukes i salater og andre matretter
Blomstene kan brukes i te, men bare sjølve den blå klokka.
Tygging av rota skal styrke hjertet og uttrekk av rota har blitt brukt som øredroper mot øreverk.


Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras