Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter og sopp i Finnmark – 1

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

SOPP, LAV, KROMISTER OG PROTISTER — GUOBBARAT, JEAHKALAT ja DEABBUT — FUNGI, CHROMISTA & PROTISTA

STILKSPORESOPPER – BASIDIOMYCOTA

RØRSOPP – BOLETALES

<
Rødskrubb
Ruksesgusaguoppar, soahkegusaguoppar
Leccinum versipelle

God matsopp.
Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C).
Kan fryses etter forvelling.
Brunskrubb
Gusaguoppar
Leccinum scabrum

God matsopp.
Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C).
Kan fryses etter forvelling.
Svartskrubb
Giehpagusaguoppar
Leccinum variicolor

Fjellskrubb

Leccinum rotundifolia

Myrskrubb

Leccinum holopus

Gråskrubb

Leccinum schistophilum

Steinsopp
Herskogusaguoppar
Boletus edulis

God matsopp. Kan brukes til farging av garn. Gir gul farge
Rødbrun steinsopp
Beahcegusaguoppar
Boletus pinophilus


Foto: Herdis Gaup Aamot

Fløyelsrørsopp
Xerocomus ferrugineus

God matsopp
Seig kusopp
Gieddegusaguoppar
Suillus bovinus

Smørsopp
Vuodjagusaguoppar
Suillus luteus

God matsopp.
Sandsopp
Guolbagusaguoppar
Suillus variegatus

SLEIPSOPPER – GOMPHIDIACEAE


Foto: Aune Veersalu

> >
Rosa sleipsopp
Gomphidius roseus

God matsopp
Sleipsopp
Njivleguoppar
Gomphidius glutinosus







FLUESOPPER – AMANIACEAE

Rødnende fluesopp
Amanita rubescens

God matsopp når han er kokt. Må ikke spises rå!
Rød fluesopp
Ruksesčurotguoppar
Amanita muscaria

Giftig.
Brukt til medisin mot virus og kreft.
Fjellfluesopp
Amanita nivalis

Skal være spiselig



Foto: Aune Veersalu
Grå kamfluesopp
... čurotguoppar
Amanita vaginata

Spiselig etter koking, giftig som rå.
Brun kamfluesopp
... čurotguoppar
Amanita fulva

Spiselig etter koking, giftig som rå.
Oliven kamfluesopp
Amanita submembrana



SJAMPINJONGER - AGARICACEAE

Sjampinjong
Agaricus sp.

God matsopp. Brukt som medisin mot kreft.


Rødnende parasollsopp
Macrolepiota rhacodes

Kan spises.


ØSTERSSOPP - PLEUROTACEAE

Blågrå østerssopp
Pleurotus ostreatus

God matsopp.
Reduserer kolestrol. Brukt som medisin mot kreft.
Bjørkeøsterssopp
Pleurotus pulminarius

Spiselig




VOKSSOPP, NAVLESOPP - HYGROPHORACEAE


Foto: Aune Veersalu
Gul kjeglevokssopp

Hygrocybe conica

Skjørvokssopp

Hygrocybe ceracea

Mønjevokssopp

Hygrocybe coccinea

Gul vokssopp

Hygrocybe chlorophana

Navletraktsopp
Cantharellula umbonata

Torvnavlesopp

Lichenomphalia umbellifera

Lavnavlesopp

Lichenomphalia hudsoniana




MUSSERONG, TRAKTSOPP, HETTESOPP – TRICHOLOMATACEAE

<

Foto: Aune Veersalu
Gråmusserong
Tricholoma portentosum

God matsopp
Grå jordmusserong
Tricholoma terreum

Bjørkemusserong

Tricholoma fulvum

Rosa traktsopp

Clitocybe diatreta

Puddertraktsopp

Clitocybe nebularis

Grå traktsopp
Clitocybe metachroa

Grønn anistraktsopp

Clitocybe odora

Hvit anistraktsopp

Clitocybe fragrans

Grå knippesopp
Lyophyllum decastes

Spiselig
Vintersopp
Flammulina velutipes

God matsopp
Honningsopp
Armillaria sp.

God matsopp når den er kokt, må ikke spises rå!


BLEKKSOPP – COPRINACEAE

Matblekksopp
Leahkkaguoppar
Coprinus comatus

Unge sopper er spiselige.
Grå blekksopp
Leahkkaguoppar
Coprinus atramentarius

Spiselig, men giftig sammen med alkohol.


SKJELLSOPP, SVOVELSOPP – STROPHARIACEAE

Stubbeskjellsopp
Soahkeguddoguoppar
Pholiota mutabilis

God matsopp.
Raspskjellsopp

Pholiota squarrosa

Rødbrun slimskjellsopp
Pholiota lubrica

Bjørkeskjellsopp

Hemipholiota heteroclita

Jonsokskurvehatt
Leratiomyces magnivelaris










RIMSOPP, SLØRSOPP – CORTINARIACEAE


Foto: Aune Veersalu
Rimsopp
Gatnaguoppar
Rozites caperatus

God matsopp
Brunskjellet slørsopp
Cortinarius pholideus

Gul slørsopp
Cortinarius delibutus

Brunkjøttbukkesopp
Háisuseiddet
Cortinarius traganus

Raspslørsopp

Cortinarius trivialis

Blodslørsopp
Varraseiddet
Cortinarius sanguineus

Kan brukes til farging av garn. Gir rød farge.






KREMLER, RISKER – RUSSULATES


Foto: Aune Veersalu

Mild gulkremle
Fiskessmierra
Russula claroflava

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Gulrød kremle
Guolbasmierra
Russula decolorans

God matsopp
Fjellkremle

Russula nana

Bjørkekremle
Russula nitida

Kan være spiselig, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Grønnkremle
Soahkesmierra
Russula aeruginea

Spiselig
Bjørkevinkremle

Russula pubescens








Foto: Aune Veersalu


Foto: Aune Veersalu

Skjeggriske
Riesaraski
Lactarius torminosus

God matsopp. Viktig å koke og slå ut vatnet før bruk.
Rødbrun pepperriske
Lactarius rufus

Spiselig etter dobbelt forvelling.
Hulriske
Suhperaski
Lactarius trivialis

Svartriske

Lactarius necator

Røykriske

Lactarius fuliginosus

Gråriske

Lactarius vietus

Fiolett svovelriske

Lactarius repraesentaneus

Vierriske -

Lactarius aspideus

Kokosriske

Lactarius glyciosmus

Lodden hvitriske

Lactifluus vellereus







Blek skjeggriske

Lactarius pubescens

Fjellmoriske

Lactarius nanus

Gul fjellmoriske

Lactarius salicis-herbaceae

Slørreddiksopp

Hebeloma mesophaeum

LAKSSOPPER – LACCARIA

KRAGESOPPER – STROPHARIA

Lakssopp

Laccaria laccata



Irrgrønn kragesopp

Stropharia aeruginosa




KANTARELLER – CANTHARELLALES

NARREKANTARELLER – HYGROPHOROPSIS

Kantarell
Kantarealla
Cantharellus cibarius

God matsopp
Falsk kantarell

Hygrophoropsis aurantiaca

Spiselig
Gul trompetsopp -

Craterellus lutescens

Traktkantarellbr>
Craterellus tubaeformis

God matsopp

TREVLESOPP – INOCYBE

LÆRHATTER – PANELLUS

Sandtrevlesopp
Inocybe lacera

Giftig




Gulgrønn lærhatt
Sarcomyxa serotina

Ikke spiselig

PIGGSOPP – PORIALES

Bleik piggsopp
Hydnum repandum

God matsopp.
Rødgul piggsopp
Hydnum rufescens





FRYNSESOPP – THELEPHOALES

Rustbrunpigg

Hydnellum ferrugineum

Vinfløyelshinne

Tomentella sublilacina

Leverbrun fløyelshinne

Tomentella badia

Traktfrynsesopp

Thelephora caryophyllea

KJUKER – PORYPORALES

-


Foto: Aune Veersalu

Knivkjuke
Stohkkečátná
Piptoporus betulinus

Kan brukes til å styrke fordøyelseskanalen, brukt sammen med kreftkjuke.
Kreftkjuke
Báhkkečátná
Inonotus obliquus

Vokser på bjørk og or.
Medisin mot bl.a. kreft, nyrestein, høgt blodsukker og for å styrke organismen, særlig fordøyelseskanalen.
Male opp. Over en halv kopp med pulver helle kokende vann og la stå 8-12 timar. Hell så 1 liter vann av temperatur 500C over og la stå på termos et døgn. Sile fra og drikke.
Kan brukes mot psoriasis i smøringer sammen med glyserin og alkohol og andre planter.
Kan brukes til farging av garn og gir gul til brun farge.
Knuskkjuke
Duovlečátná
Fomes fomentarius

Brukt som medisin mot kreft, til kaffeerstatning og til brenning på huden mot gikt og smerter.
Kan brukes til farging av garn. Gir lys gulbrun farge
Rødrandkjuke
Guttočátná, nivssat
Fomitopsis pinicola

Brukt som medisin mot kreft. Kan brukes til farging av garn. Gir brun og gråsvart farge.

Foto: Aune Veersalu

Foto: Aune Veersalu

Labyrintkjuke
Cerrena unicolor

Sinoberkjuke
Pycnoporus cinnabarinus

Raggkjuke
Trametes hirsuta

Svart ildkjuke
Phellinus nigricans
Kan brukes til farging av garn. Gir gul, brun og grønn farge.
Sandkjuke

Coltricia perennis

Kanelkjuke
Hapalopilus rutilans

Kan brukes til farging av garn. Gir fiolett farge
Gulrandkjuke
Phaeolus schweinitzii

Kan brukes til farging av garn. Gir gul og grønn farge.
Silkekjuke
Trametes versicolor

Teglkjuke

Daedaleopsis confragosa










RØYKSOPP – LYCOPERDACEAE

Røyksopp
Stállobursa
Lycoperdon sp.

Soppen er spiselig så lenge den er hvit inni.
Vorterøyksopp

L⁠ycoperdon perlatum







TÅRESOPP – DACRYMYCALES

Gullgaffel
Calocera viscosa

Dverggaffel
Calocera cornea

Tåresopp
Dacromyces stillatus

Rottåre
Ditiola radicata

FINGERSOPP – GOMPHALES

Grå fingersopp
Clavulina cinerea







KØLLESOPP – CLAVARIA

Halmgul køllesopp
Clavaria flavipes

Torvkøllesopp
Clavaria argillacea





GELESOPP – TREMELALES

Gul gelesopp
Tremella mesenterica







KLUMPBLADSOPPER – EXOBASIDIOMYCETES

Tyttebærrødkvast
Exobasidium juelianum

Blåbærklumpblad
Exobasidium myrtilli

Blokkebærskuddrødme
Exobasidium vaccinii-uliginosi

Tranebærklumpblad
Exobasidium oxycocci

Hvitlyngrødkvast

Exobasidium karstenii

Tyttebærfjellrødme

Exobasidium splendidum







SEKKSPORESOPPER – ASCOMYCOTA

BEGERSOPP – PEZIZALES


Foto: Aune Veersalu

Foto: Aune Veersalu
Mørk høstmorkel

Helvella lacunosa

God matsopp
Narrelue
Bismaguobbar
Gyromitra ambigua

Spiselig
Sandmorkel
Bealljeguoppar
Gyromitra esculenta

Giftig
Snøleieknottbeger
Lamprospora norvegica


Foto: Herdis Gaup Aamot
Brunbegersopp

Peziza badia

Svart begermorkel

Helvella corium

Fjellmosebeger
Neottiella vivida

Polarmosebeger
Neottiella aphanodictyon

HEKSEKOST – TAPHRINALES

Bjørkeheksekost
Áhčeseani lávžegihppu
Taphrina betulina


Taphrina carnea





KJERNESOPPER – SORDARIOMYCETES

Navlelav
Umbilicaria sp.

Kan kokes og spises.
Buklenavlelav

Umbilicaria hyperborea

Frynseskjold

Umbilicaria cylindrica

Vardelav

Umbilicaria arctica

Soll-lav

Umbilicaria torrefacta

Lys navlelav

Umbilicaria vellea

Rosenlav

Icmadophila ericetorum

Brunkøllelav
Baeomyces rufus

KANTLAVORDENEN – LECHANORALES

   

Foto: Leif Ryvarden

Foto: Leif Ryvarden
Grå reinlav
Ránesjeagil
Cladonia rangiferina

Har vært malt og brukt for å drøye maten, f.eks. i brød. Må da lutes kraftig, har liten næringsverdi.
Medisin mot fordøyelsesproblem, bakteriedrepende. Kokt i vann eller melk mot brystsykdommer. Vanndamp fra kokende lav mot øyensykdom, forkjølelse, urinstopp, menstruasjonssmerter og lette fødsel.
Lys reinlav
roancejeagil
Cladonia arbuscula

Som grå reinlav
Kvitkrull
Oaivejeagil
Cladonia stellaris

Som grå reinlav.
Fjellreinlav

Cladonia mitis

Syllav

Cladonia gracilis

Rødbegerlav

Cladonia sp.

Kornbrunbeger

Cladonia pyxidata

Begerpigglav

Cladonia amaurocraea

Blomsterlav

Cladonia bellidiflora 

Meltraktlav

Cladonia cenotea

Grynrødbeger

Cladonia coccifera 

Fingerbeger

Cladonia digitata

Gaffellav

Cladonia furcata



Cladonia

Fausklav

Cladonia sulphurina

Pigglav

Cladonia uncialis

Melbeger

Cladonia fimbriata

Traktlav

Cladonia crispata







Islandslav
Sárvajeagil
Cetraria islandica

Mat: Kan kokes og spises med f.eks. bær. Bør først kokes i flere vann. Kan tørkes og brukes i brød eller blodretter
Medisin: Avkok av fersk eller tørka lav i vann i vann eller melk mot hodepine, forkjølelse, halsplager, struma, astma og magesjukdommer.
Om man koker laven lenge blir det danna en slags gele som kan brukes til å lage puddinger.
Smal islandslav -  

Cetraria ericetorum

Som islandslav
Gulskinn / Snølav
Fiskesjeagil / Duolbajeagil
Flavocetraria nivalis

Kan lutes og brukes i brød, flatbrød, supper og blodmat. Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Gulskjerpe

Flavocetraria cucullata

Påskesaltlav
Smarvejeagil
Stereocaulon paschale

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Fingersaltlav

Stereocaulon dactylophyllum

Bristlav

Parmelia sulcata

Knauslav

Parmelia fraudans 

Makklav
Suoksajeagil
Thamnolia vermicularis

Kvistlav
Bárkojeagil
Hypogymnia physodes

Snømållav
Beassegatna
Melanohalea olivacea

Svartberglav

Melanelia hepatizon


(Foto: Elin Moldekleiv)
Skjegglav
Lahppu
Alectoria sp., Bryoria sp.

Til suppe: Renske godt, koke opp og slå ut vannet minst tre ganger. Kutte opp i biter og koke med buljong og melk eller fløte.
En kan også male opp laven og bruke den i brød.
Merk at det bare er svart skjegglav som er spiselig.
Rabbeskjegg

Alectoria ochroleuca





Brun korallav
Sphaerophorus globosus

Stor gulkrinslav

Arctoparmelia centrifuga

Grå stokklav

Parmeliopsis hyperopta

Gul stokklav

Parmeliopsis ambigua

Stor gneislav
Aspilidea myrinii


(Foto: Elin Moldekleiv)
Gullroselav

Vulpicida pinastri

Blankkrinslav

Melanelia stygia

Vanlig mandellav

Amygdalaria panaeola

Mønjelav

Tremolecia atrata


(Foto: Leif Ryvarden)


(Foto: Leif Ryvarden)
Kranslav

Phaeophyscia orbicularis

Fokklav

Ophioparma ventosa



Lecanora saligna 



Tetramelas insignis

Vanlig kartlav

Rhizocarpon geographicum

Brunsvart kartlav

Rhizocarpon badioatrum

Ringkartlav

Rhizocarpon petraeum

Hoderosettlav

Physcia caesia

MESSINGLAVORDENEN – TELOSCHISTALES

Grynmessinglav

Polycauliona candelaria

Raudberglav

Rusavskia elegans







ÅRENEVERORDENEN – PELTIGERALES

Papirnever

Peltigera hymenina

Grønnever
Spártojeagil
Peltigera aphthosa

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Mattnever

Peltigera malacea

Åregrønnever

Peltigera leucophlebia 

Runever

Peltigera scabrosa

Kalknever

Peltigera venosa

Bikkjenever

Peltigera canina





(Foto: Leif Ryvarden)

Grynvrenge

Nephroma parile

Glattvrenge

Nephroma bellum 

Storvrenge
Lastajeagil
Nephroma arcticum

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Safranlav

Solorina crocea

KROMISTER – DEABBUT – CHROMISTA

BRUNALGER – DEABBUT – PHAEOPHYCEAE


Foto: Erling Svensen
Blæretang
Truolladeappu
Fucus vesiculosus

Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.
Grisetang
Snárkket
Ascophyllum nodosum

Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.
Sagtang
Heastadeappu
Fucus serratus

Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.
Spiraltang
Smárvedeappu
Fucus spiralis


Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen
Brei vortesmokk

Asperococcus bullosus

Martaum
Šlaŋgaras
Chorda filum

Lodnetaum

Halosiphon tomentosus

Fjæreslo

Scytosiphon lomentaria


Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen
Vanlig kjerringhår

Desmarestia aculeata

Mykt kjerringhår

Desmarestia viridis

Brunsli

Ectocarpus siliculosus

Bruntufs

Sphacelaria cirrosa


Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen
Skolmetang

Halidrys siliquosa

Knapptang

Himanthalia elongata

Sauetang

Pelvetia canaliculata

Tvinnesli

Spongonema tomentosum


Foto: Erling Svensen

Foto: Erling Svensen


Foto: Erling Svensen


Foto: Erling Svensen
Fingertare

Laminaria digitata

Stortare
rággánat
Laminaria hyperborea

Sukkertare
Šleancá
Laminaria saccharia

Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Kan spises rå eller kokes som grønnsak. Koke, male opp og bruke som fortykningsmiddel i f.eks. sauser. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.
Butare
Čielgestárra
Alaria esculenta

PROTISTER – PROTISTTAT – PROTISTER

Heksespytt

Mucilago crustacea

Trollsmør

Fuligo septica

Mosesmør

Fuligo muscorum
















Planter i Finnmark sortert etter familie

Plante - 1 - Sopp, lav
Plante - 2 - Alger, moser
Plante - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Plante - 4 - Furu, sypress
Plante - 5 - Vier, bjørk, nesle
Plante - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Plante - 7 - Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Plante - 8 - Rose
Plante - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb
Plante - 10 - Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Plante - 11 - Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Plante - 12 - Leppeblomst, maskeblom
Plante - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Plante - 14 - Korgplante
Plante - 15 - Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Plante - 16 - Siv, starr, gras
Plante - 17 - Mat og drikke fra naturen
Plante - 18 - Plantemedisin fra naturen