Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter og sopp i Finnmark – 1

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

SOPP, LAV, KROMISTER OG PROTISTER — GUOBBARAT, JEAHKALAT ja DEABBUT — FUNGI, CHROMISTA & PROTISTA

STILKSPORESOPPER – BASIDIOMYCOTA

RØRSOPP – BOLETALES


Rødskrubb Ruksesgusaguoppar, soahkegusaguoppar Leccinum versipelle God matsopp. Kan tørkes i skiver i ovn (maks 70⁰C). Kan fryses etter forvelling.	Brunskrubb Gusaguoppar Leccinum scabrum God matsopp. Kan tørkes i skiver i ovn (maks 70⁰C). Kan fryses etter forvelling.	Svartskrubb Giehpagusaguoppar Leccinum variicolor	Fjellskrubb Leccinum rotundifolia

Myrskrubb Leccinum holopus	Gråskrubb Leccinum schistophilum	Steinsopp Herskogusaguoppar Boletus edulis God matsopp. Kan brukes til farging av garn. Gir gul farge	Rødbrun steinsopp Beahcegusaguoppar Boletus pinophilus
Foto: Herdis Gaup Aamot
Fløyelsrørsopp Xerocomus ferrugineus God matsopp	Seig kusopp Gieddegusaguoppar Suillus bovinus	Smørsopp Vuodjagusaguoppar Suillus luteus God matsopp.	Sandsopp Guolbagusaguoppar Suillus variegatus

SLEIPSOPPER – GOMPHIDIACEAE

Foto: Aune Veersalu		>	>
Rosa sleipsopp Gomphidius roseus God matsopp	Sleipsopp Njivleguoppar Gomphidius glutinosus

FLUESOPPER – AMANIACEAE


Rødnende fluesopp Amanita rubescens God matsopp når han er kokt. Må ikke spises rå!	Rød fluesopp Ruksesčurotguoppar Amanita muscaria Giftig. Brukt til medisin mot virus og kreft.	Fjellfluesopp Amanita nivalis Skal være spiselig
	Foto: Aune Veersalu
Grå kamfluesopp ... čurotguoppar Amanita vaginata Spiselig etter koking, giftig som rå.	Brun kamfluesopp ... čurotguoppar Amanita fulva Spiselig etter koking, giftig som rå.	Oliven kamfluesopp Amanita submembrana

SJAMPINJONGER - AGARICACEAE


Sjampinjong Agaricus sp. God matsopp. Brukt som medisin mot kreft.		Rødnende parasollsopp Macrolepiota rhacodes Kan spises.

ØSTERSSOPP - PLEUROTACEAE


Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus God matsopp. Reduserer kolestrol. Brukt som medisin mot kreft.	Bjørkeøsterssopp Pleurotus pulminarius Spiselig

VOKSSOPP, NAVLESOPP - HYGROPHORACEAE

Foto: Aune Veersalu
Gul kjeglevokssopp Hygrocybe conica	Skjørvokssopp Hygrocybe ceracea	Mønjevokssopp Hygrocybe coccinea	Gul vokssopp Hygrocybe chlorophana

Navletraktsopp Cantharellula umbonata	Torvnavlesopp Lichenomphalia umbellifera	Lavnavlesopp Lichenomphalia hudsoniana

MUSSERONG, TRAKTSOPP, HETTESOPP – TRICHOLOMATACEAE

	Foto: Aune Veersalu
Gråmusserong Tricholoma portentosum God matsopp	Grå jordmusserong Tricholoma terreum	Bjørkemusserong Tricholoma fulvum	Rosa traktsopp Clitocybe diatreta

Puddertraktsopp Clitocybe nebularis	Grå traktsopp Clitocybe metachroa	Grønn anistraktsopp Clitocybe odora	Hvit anistraktsopp Clitocybe fragrans

Grå knippesopp Lyophyllum decastes Spiselig	Vintersopp Flammulina velutipes God matsopp	Honningsopp Armillaria sp. God matsopp når den er kokt, må ikke spises rå!

BLEKKSOPP – COPRINACEAE


Matblekksopp Leahkkaguoppar Coprinus comatus Unge sopper er spiselige.	Grå blekksopp Leahkkaguoppar Coprinus atramentarius Spiselig, men giftig sammen med alkohol.

SKJELLSOPP, SVOVELSOPP – STROPHARIACEAE


Stubbeskjellsopp Soahkeguddoguoppar Pholiota mutabilis God matsopp.	Raspskjellsopp Pholiota squarrosa	Rødbrun slimskjellsopp Pholiota lubrica	Bjørkeskjellsopp Hemipholiota heteroclita

Jonsokskurvehatt Leratiomyces magnivelaris

RIMSOPP, SLØRSOPP – CORTINARIACEAE

			Foto: Aune Veersalu
Rimsopp Gatnaguoppar Rozites caperatus God matsopp	Brunskjellet slørsopp Cortinarius pholideus	Gul slørsopp Cortinarius delibutus	Brunkjøttbukkesopp Háisuseiddet Cortinarius traganus

Raspslørsopp Cortinarius trivialis	Blodslørsopp Varraseiddet Cortinarius sanguineus Kan brukes til farging av garn. Gir rød farge.

KREMLER, RISKER – RUSSULATES

	Foto: Aune Veersalu
Mild gulkremle Fiskessmierra Russula claroflava Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.	Gulrød kremle Guolbasmierra Russula decolorans God matsopp	Fjellkremle Russula nana	Bjørkekremle Russula nitida Kan være spiselig, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.

Grønnkremle Soahkesmierra Russula aeruginea Spiselig	Bjørkevinkremle Russula pubescens
Foto: Aune Veersalu		Foto: Aune Veersalu
Skjeggriske Riesaraski Lactarius torminosus God matsopp. Viktig å koke og slå ut vatnet før bruk.	Rødbrun pepperriske Lactarius rufus Spiselig etter dobbelt forvelling.	Hulriske Suhperaski Lactarius trivialis	Svartriske Lactarius necator

Røykriske Lactarius fuliginosus	Gråriske Lactarius vietus	Fiolett svovelriske Lactarius repraesentaneus	Vierriske - Lactarius aspideus

Kokosriske Lactarius glyciosmus	Lodden hvitriske Lactifluus vellereus

Blek skjeggriske Lactarius pubescens	Fjellmoriske Lactarius nanus	Gul fjellmoriske Lactarius salicis-herbaceae	Slørreddiksopp Hebeloma mesophaeum

LAKSSOPPER – LACCARIA

KRAGESOPPER – STROPHARIA


Lakssopp Laccaria laccata		Irrgrønn kragesopp Stropharia aeruginosa

KANTARELLER – CANTHARELLALES

NARREKANTARELLER – HYGROPHOROPSIS


Kantarell Kantarealla Cantharellus cibarius God matsopp	Falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca Spiselig	Gul trompetsopp - Craterellus lutescens	Traktkantarellbr> Craterellus tubaeformis God matsopp

TREVLESOPP – INOCYBE

LÆRHATTER – PANELLUS


Sandtrevlesopp Inocybe lacera Giftig			Gulgrønn lærhatt Sarcomyxa serotina Ikke spiselig

PIGGSOPP – PORIALES


Bleik piggsopp Hydnum repandum God matsopp.	Rødgul piggsopp Hydnum rufescens

FRYNSESOPP – THELEPHOALES


Rustbrunpigg Hydnellum ferrugineum	Vinfløyelshinne Tomentella sublilacina	Leverbrun fløyelshinne Tomentella badia	Traktfrynsesopp Thelephora caryophyllea

KJUKER – PORYPORALES

		Foto: Aune Veersalu
Knivkjuke Stohkkečátná Piptoporus betulinus Kan brukes til å styrke fordøyelseskanalen, brukt sammen med kreftkjuke.	Kreftkjuke Báhkkečátná Inonotus obliquus Vokser på bjørk og or. Medisin mot bl.a. kreft, nyrestein, høgt blodsukker og for å styrke organismen, særlig fordøyelseskanalen. Male opp. Over en halv kopp med pulver helle kokende vann og la stå 8-12 timar. Hell så 1 liter vann av temperatur 50⁰C over og la stå på termos et døgn. Sile fra og drikke. Kan brukes mot psoriasis i smøringer sammen med glyserin og alkohol og andre planter. Kan brukes til farging av garn og gir gul til brun farge.	Knuskkjuke Duovlečátná Fomes fomentarius Brukt som medisin mot kreft, til kaffeerstatning og til brenning på huden mot gikt og smerter. Kan brukes til farging av garn. Gir lys gulbrun farge	Rødrandkjuke Guttočátná, nivssat Fomitopsis pinicola Brukt som medisin mot kreft. Kan brukes til farging av garn. Gir brun og gråsvart farge.
Foto: Aune Veersalu	Foto: Aune Veersalu
Labyrintkjuke Cerrena unicolor	Sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus	Raggkjuke Trametes hirsuta	Svart ildkjuke Phellinus nigricans Kan brukes til farging av garn. Gir gul, brun og grønn farge.

Sandkjuke Coltricia perennis	Kanelkjuke Hapalopilus rutilans Kan brukes til farging av garn. Gir fiolett farge	Gulrandkjuke Phaeolus schweinitzii Kan brukes til farging av garn. Gir gul og grønn farge.	Silkekjuke Trametes versicolor

Teglkjuke Daedaleopsis confragosa

RØYKSOPP – LYCOPERDACEAE


Røyksopp Stállobursa Lycoperdon sp. Soppen er spiselig så lenge den er hvit inni.	Vorterøyksopp L⁠ycoperdon perlatum

TÅRESOPP – DACRYMYCALES


Gullgaffel Calocera viscosa	Dverggaffel Calocera cornea	Tåresopp Dacromyces stillatus	Rottåre Ditiola radicata

FINGERSOPP – GOMPHALES


Grå fingersopp Clavulina cinerea

KØLLESOPP – CLAVARIA


Halmgul køllesopp Clavaria flavipes	Torvkøllesopp Clavaria argillacea

GELESOPP – TREMELALES


Gul gelesopp Tremella mesenterica

KLUMPBLADSOPPER – EXOBASIDIOMYCETES


Tyttebærrødkvast Exobasidium juelianum	Blåbærklumpblad Exobasidium myrtilli	Blokkebærskuddrødme Exobasidium vaccinii-uliginosi	Tranebærklumpblad Exobasidium oxycocci

Hvitlyngrødkvast Exobasidium karstenii	Tyttebærfjellrødme Exobasidium splendidum

SEKKSPORESOPPER – ASCOMYCOTA

BEGERSOPP – PEZIZALES

	Foto: Aune Veersalu	Foto: Aune Veersalu
Mørk høstmorkel Helvella lacunosa God matsopp	Narrelue Bismaguobbar Gyromitra ambigua Spiselig	Sandmorkel Bealljeguoppar Gyromitra esculenta Giftig	Snøleieknottbeger Lamprospora norvegica
Foto: Herdis Gaup Aamot
Brunbegersopp Peziza badia	Svart begermorkel Helvella corium	Fjellmosebeger Neottiella vivida	Polarmosebeger Neottiella aphanodictyon

HEKSEKOST – TAPHRINALES


Bjørkeheksekost Áhčeseani lávžegihppu Taphrina betulina	Taphrina carnea

KJERNESOPPER – SORDARIOMYCETES


Navlelav Umbilicaria sp. Kan kokes og spises.	Buklenavlelav Umbilicaria hyperborea	Frynseskjold Umbilicaria cylindrica	Vardelav Umbilicaria arctica

Soll-lav Umbilicaria torrefacta	Lys navlelav Umbilicaria vellea	Rosenlav Icmadophila ericetorum	Brunkøllelav Baeomyces rufus

KANTLAVORDENEN – LECHANORALES

Foto: Leif Ryvarden		Foto: Leif Ryvarden
Grå reinlav Ránesjeagil Cladonia rangiferina Har vært malt og brukt for å drøye maten, f.eks. i brød. Må da lutes kraftig, har liten næringsverdi. Medisin mot fordøyelsesproblem, bakteriedrepende. Kokt i vann eller melk mot brystsykdommer. Vanndamp fra kokende lav mot øyensykdom, forkjølelse, urinstopp, menstruasjonssmerter og lette fødsel.	Lys reinlav roancejeagil Cladonia arbuscula Som grå reinlav	Kvitkrull Oaivejeagil Cladonia stellaris Som grå reinlav.	Fjellreinlav Cladonia mitis

Syllav Cladonia gracilis	Rødbegerlav Cladonia sp.	Kornbrunbeger Cladonia pyxidata	Begerpigglav Cladonia amaurocraea

Blomsterlav Cladonia bellidiflora	Meltraktlav Cladonia cenotea	Grynrødbeger Cladonia coccifera	Fingerbeger Cladonia digitata

Gaffellav Cladonia furcata	Cladonia	Fausklav Cladonia sulphurina	Pigglav Cladonia uncialis

Melbeger Cladonia fimbriata	Traktlav Cladonia crispata

Islandslav Sárvajeagil Cetraria islandica Mat: Kan kokes og spises med f.eks. bær. Bør først kokes i flere vann. Kan tørkes og brukes i brød eller blodretter Medisin: Avkok av fersk eller tørka lav i vann i vann eller melk mot hodepine, forkjølelse, halsplager, struma, astma og magesjukdommer. Om man koker laven lenge blir det danna en slags gele som kan brukes til å lage puddinger.	Smal islandslav - Cetraria ericetorum Som islandslav	Gulskinn / Snølav Fiskesjeagil / Duolbajeagil Flavocetraria nivalis Kan lutes og brukes i brød, flatbrød, supper og blodmat. Styrker motstandskraft mot sjukdommer.	Gulskjerpe Flavocetraria cucullata

Påskesaltlav Smarvejeagil Stereocaulon paschale Styrker motstandskraft mot sjukdommer.	Fingersaltlav Stereocaulon dactylophyllum	Bristlav Parmelia sulcata	Knauslav Parmelia fraudans

Makklav Suoksajeagil Thamnolia vermicularis	Kvistlav Bárkojeagil Hypogymnia physodes	Snømållav Beassegatna Melanohalea olivacea	Svartberglav Melanelia hepatizon
			(Foto: Elin Moldekleiv)
Skjegglav Lahppu Alectoria sp., Bryoria sp. Til suppe: Renske godt, koke opp og slå ut vannet minst tre ganger. Kutte opp i biter og koke med buljong og melk eller fløte. En kan også male opp laven og bruke den i brød. Merk at det bare er svart skjegglav som er spiselig.	Rabbeskjegg Alectoria ochroleuca		Brun korallav Sphaerophorus globosus

Stor gulkrinslav Arctoparmelia centrifuga	Grå stokklav Parmeliopsis hyperopta	Gul stokklav Parmeliopsis ambigua	Stor gneislav Aspilidea myrinii
(Foto: Elin Moldekleiv)
Gullroselav Vulpicida pinastri	Blankkrinslav Melanelia stygia	Vanlig mandellav Amygdalaria panaeola	Mønjelav Tremolecia atrata
(Foto: Leif Ryvarden)	(Foto: Leif Ryvarden)
Kranslav Phaeophyscia orbicularis	Fokklav Ophioparma ventosa	Lecanora saligna	Tetramelas insignis

Vanlig kartlav Rhizocarpon geographicum	Brunsvart kartlav Rhizocarpon badioatrum	Ringkartlav Rhizocarpon petraeum	Hoderosettlav Physcia caesia

MESSINGLAVORDENEN – TELOSCHISTALES


Grynmessinglav Polycauliona candelaria	Raudberglav Rusavskia elegans

ÅRENEVERORDENEN – PELTIGERALES


Papirnever Peltigera hymenina	Grønnever Spártojeagil Peltigera aphthosa Styrker motstandskraft mot sjukdommer.	Mattnever Peltigera malacea	Åregrønnever Peltigera leucophlebia

Runever Peltigera scabrosa	Kalknever Peltigera venosa	Bikkjenever Peltigera canina
			(Foto: Leif Ryvarden)
Grynvrenge Nephroma parile	Glattvrenge Nephroma bellum	Storvrenge Lastajeagil Nephroma arcticum Styrker motstandskraft mot sjukdommer.	Safranlav Solorina crocea

KROMISTER – DEABBUT – CHROMISTA

BRUNALGER – DEABBUT – PHAEOPHYCEAE

			Foto: Erling Svensen
Blæretang Truolladeappu Fucus vesiculosus Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.	Grisetang Snárkket Ascophyllum nodosum Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.	Sagtang Heastadeappu Fucus serratus Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.	Spiraltang Smárvedeappu Fucus spiralis
Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen
Brei vortesmokk Asperococcus bullosus	Martaum Šlaŋgaras Chorda filum	Lodnetaum Halosiphon tomentosus	Fjæreslo Scytosiphon lomentaria
Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen
Vanlig kjerringhår Desmarestia aculeata	Mykt kjerringhår Desmarestia viridis	Brunsli Ectocarpus siliculosus	Bruntufs Sphacelaria cirrosa
Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen
Skolmetang Halidrys siliquosa	Knapptang Himanthalia elongata	Sauetang Pelvetia canaliculata	Tvinnesli Spongonema tomentosum
Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen	Foto: Erling Svensen
Fingertare Laminaria digitata	Stortare rággánat Laminaria hyperborea	Sukkertare Šleancá Laminaria saccharia Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Kan spises rå eller kokes som grønnsak. Koke, male opp og bruke som fortykningsmiddel i f.eks. sauser. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene.	Butare Čielgestárra Alaria esculenta