Snøsøte
(Foto: Svein Lund)
Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter
Planter og sopp i Finnmark – 1
Rosenrot
(Foto: Svein Lund)
Snøsøte |
Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenterPlanter og sopp i Finnmark – 1 |
Rosenrot |
 |
 |
 |
 |
| Rødskrubb Ruksesgusaguoppar, soahkegusaguoppar Leccinum versipelle God matsopp. Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C). Kan fryses etter forvelling. |
Brunskrubb Gusaguoppar Leccinum scabrum God matsopp. Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C). Kan fryses etter forvelling. |
Svartskrubb Giehpagusaguoppar Leccinum variicolor |
Fjellskrubb Leccinum rotundifolia |
|
 |
|
|
| Steinsopp Herskogusaguoppar Boletus edulis God matsopp. |
Skarlagenrørsopp Xerocomus rubellus Spiselig |
Svartbrun rørsopp Xerocomus badius God matsopp |
Rosa sleipsopp Gomphidius roseus God matsopp |
|
|
|
|
| Fløyelsrørsopp Xerocomus ferrugineus God matsopp |
Smørsopp Vuodjagusaguoppar Suillus luteus God matsopp. |
Sandsopp Guolbagusaguoppar Sullius variegatus Spiselig |
 |
 |
||
| Rødnende fluesopp Amanita rubescens God matsopp når han er kokt. Må ikke spises rå! |
Rød fluesopp Ruksesčurotguoppar Amanita muscaria Giftig. Brukt til medisin mot virus og kreft. |
||
|
 Foto: Aune Veersalu |
||
| Grå kamfluesopp ... čurotguoppar Amanita vaginata Spiselig etter koking, giftig som rå. |
Brun kamfluesopp ... čurotguoppar Amanita fulva Spiselig etter koking, giftig som rå. |
 |
 |
 |
|
| Sjampinjong Agaricus sp. God matsopp. Brukt som medisin mot kreft. |
Rødnende parasollsopp Macrolepiota rhacodes Kan spises. |
 |
 |
|
|
| Blågrå østerssopp Pleurotus ostreatus God matsopp. Reduserer kolestrol. Brukt som medisin mot kreft. |
Bjørkeøsterssopp Pleurotus pulminarius Spiselig |
 Foto: Aune Veersalu |
 |
 |
 |
| Kjeglevokssopp Hygrogybe conica |
Skjørvokssopp Hygrocybe ceracea |
Navletraktsopp Cantharellula umbonata |
Torvnavlesopp Lichenomphalia umbellifera |
 |
 Foto: Aune Veersalu |
|
 |
| Gråmusserong Tricholoma portentosum God matsopp |
Grå jordmusserong Tricholoma terreum |
Puddertraktsopp Clitocybe nebularis |
Grå traktsopp Clitocybe metachroa |
 |
 |
 |
|
| Grå knippesopp Lyophyllum decastes Spiselig |
Vintersopp Flammulina velutipes God matsopp |
Honningsopp Armillaria sp. God matsopp når den er kokt, må ikke spises rå! |
 |
|
||
| Matblekksopp Leahkkaguoppar Coprinus comatus Unge sopper er spiselige. |
Grå blekksopp Leahkkaguoppar Coprinus atramentarius Spiselig, men giftig sammen med alkohol. |
|
|
|
|
| Stubbeskjellsopp Soahkeguddoguoppar Pholiota mutabilis / kuehneromytes God matsopp. |
 |
 |
 |
 Foto: Aune Veersalu |
| Rimsopp Gatnaguoppar Rozites caperatus God matsopp |
Brunskjellet slørsopp Cortinarius pholideus |
Gul slørsopp Cortinarius delibutus |
Brunkjøttbukkesopp Háisuseiddet Cortinarius traganus |
 |
|
|
|
| Raspslørsopp Cortinarius trivialis |
 |
|
 |
|
| Mild gulkremle Fiskessmierra Russula claroflava Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige. |
Gulrød kremle Guolbasmierra Russula decolorans God matsopp |
Bjørkekremle Russula nitida Kan være spiselig, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige. |
|
 |
|
|
|
| Grønnkremle Soahkesmierra Russula aeruginea Spiselig |
|||
 Foto: Aune Veersalu
|
|
 Foto: Aune Veersalu
|
|
| Skjeggriske Riesaraski Lactarius torminosus God matsopp. Viktig å koke og slå ut vatnet før bruk. |
Rødbrun pepperriske Lactarius rufus Spiselig etter dobbelt forvelling. |
Hulriske Suhperaski Lactarius trivialis |
Svartriske Lactarius necator |
 |
|
|
|
| Slørreddiksopp Hebeloma mesophaeum |
|
|
|
|
| Lakssopp Kantarealla Laccaria laccata |
 |
|
|
|
| Kantarell Kantarealla Cantharellus cibarius God matsopp |
|
 |
||
| Sandtrevlesopp Inocybe lacera Giftig |
Gulgrønn lærhatt Panellus seratinus Ikke spiselig |
|
|
|
|
| Bleik piggsopp Hydnum repandum God matsopp. |
 |
|
|
|
| Knivkjuke Stohkkečátná Piptoporus betulinus Kan brukes til å styrke fordøyelseskanalen, brukt sammen med kreftkjuke. |
Kreftkjuke Báhkkečátná Inonotus obliquus Vokser på bjørk og or. Medisin mot bl.a. kreft, nyrestein, høgt blodsukker og for å styrke organismen, særlig fordøyelseskanalen. Male opp. Over en halv kopp med pulver helle kokende vann og la stå 8-12 timar. Hell så 1 liter vann av temperatur 500C over og la stå på termos et døgn. Sile fra og drikke. Kan brukes mot psoriasis i smøringer sammen med glyserin og alkohol og andre planter. |
Knuskkjuke Duovlečátná Fomes fomentarius Brukt som medisin mot kreft, til kaffeerstatning og til brenning på huden mot gikt og smerter. |
Rødrandkjuke Guttočátná, nivssat Fomitopsis pinicola Brukt som medisin mot kreft |
 Foto: Aune Veersalu |
 Foto: Aune Veersalu |
|  |
| Labyrintkjuke Cerrena unicolor |
Sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus |
Raggkjuke Trametes hirsuta |
Svart ildkjuke Phellinus nigricans |
 |
|||
| Sandkjuke Coltricia perennis |
 |
|
|
|
| Røyksopp Stállobursa Lycoperdon sp. Soppen er spiselig så lenge den er hvit inni. |
Vorterøyksopp Lycoperdon perlatum |
 |
|||
| Grå fingersopp Clavulina cinerea |
 |
|||
| Torvkøllesopp Clavaria argillacea |
 |
|||
| Gul gelesopp Tremella mesenterica |
|
 |
|||
| Tyttebærrødkvast Exobasidium juelianum |
 |
 Foto: Aune Veersalu |
 Foto: Aune Veersalu |
|
| Mørk høstmorkel Helvella lacunosa God matsopp |
Narrelue Bismaguobbar Gyromitra ambigua Spiselig |
Sandmorkel Bealljeguoppar Gyromitra esculenta Giftig |
|
 Foto: Herdis Gaup Aamot |
 |
||
| Brunbegersopp Peziza badia |
Svart begermorkel Helvella corium |
 |
|||
| Heksekost Áhčeseatni lávžegihppu Taphrina betulina |
 |
 |
 |
 |
| Navlelav Umbilicaria sp. Kan kokes og spises. |
Buklenavlelav Umbilicaria hyperborea |
Rosenlav Icmadophila ericetorum |
Brunkøllelav Baeomyces rufus |
|
|
|
|
 Foto: Leif Ryvarden |
 |
 Foto: Leif Ryvarden |
|
| Grå reinlav Ránesjeagil Cladonia rangiferina Har vært malt og brukt for å drøye maten, f.eks. i brød. Må da lutes kraftig, har liten næringsverdi. Medisin mot fordøyelsesproblem, bakteriedrepende. Kokt i vann eller melk mot brystsykdommer. Vanndamp fra kokende lav mot øyensykdom, forkjølelse, urinstopp, menstruasjonssmerter og lette fødsel. |
Lys reinlav roancejeagil Cladonia arbuscula Som grå reinlav |
Kvitkrull Oaivejeagil Cladonia stellaris Som grå reinlav. |
Fjellreinlav Cladonia mitis |
 |
 |
 |
 |
| Syllav Cladonia gracilis |
Rødbegerlav Cladonia sp. |
Kornbrunbeger Cladonia pyxidata |
Begerpigglav Cladonia amaurocraea |
|
|
|
|
| Blomsterlav Cladonia bellidiflora |
Meltraktlav Cladonia cenotea |
Grynrødbeger Cladonia coccifera |
Fingerbeger Cladonia digitata |
|
|
|
|
| Gaffellav Cladonia furcata |
Syllav Cladonia gracilis |
Fausklav Cladonia sulphurina |
Pigglav Cladonia uncialis |
 |
|
|
|
| Melbeger Cladonia fimbriata |
|||
 |
 |
|
|
| Islandslav Sárvajeagil Cetraria islandica Mat: Kan kokes og spises med f.eks. bær. Bør først kokes i flere vann. Kan tørkes og brukes i brød eller blodretter Medisin: Avkok av fersk eller tørka lav i vann i vann eller melk mot hodepine, forkjølelse, halsplager, struma, astma og magesjukdommer. Om man koker laven lenge blir det danna en slags gele som kan brukes til å lage puddinger. |
Smal islandslav - Cetraria ericetorum Som islandslav |
Gulskinn / Snølav Fiskesjeagil / Duolbajeagil Flavocetraria nivalis Kan lutes og brukes i brød, flatbrød, supper og blodmat. Styrker motstandskraft mot sjukdommer. |
Gulskjerpe Flavocetraria cucullata |
 |
 |
|
|
| Påskesaltlav Smarvejeagil Stereocaulon paschale Styrker motstandskraft mot sjukdommer. |
Fingersaltlav Stereocaulon dactylophyllum |
Bristlav Parmelia sulcata |
Knauslav Parmelia fraudans |
 |
 |
 |
 |
| Makklav Suoksajeagil Thamnolia vermicularis |
Kvistlav Bárkojeagil Hypogymnia physodes |
Snømållav Beassegatna Melanohalea olivacea |
Svartberglav Melanelia hepatizon |
 |
 (Foto: Elin Moldekleiv) |
||
| Skjegglav Lahppu Alectoria sp., Bryoria sp. Til suppe: Renske godt, koke opp og slå ut vannet minst tre ganger. Kutte opp i biter og koke med buljong og melk eller fløte. En kan også male opp laven og bruke den i brød. Merk at det bare er svart skjegglav som er spiselig. |
Rabbeskjegg Alectoria ochroleuca |
Brun korallav Sphaerophorus globosus |
|
 |
 |
 |
 |
| Stor gulkrinslav Arctoparmelia centrifuga |
Grå stokklav Parmeliopsis hyperopta |
Gul stokklav Parmeliopsis ambigua |
Stor gneislav Aspilidea myrinii |
 (Foto: Elin Moldekleiv) |
 |
||
| Gullroselav Vulpicida pinastri |
Blankkrinslav Melanelia stygia |
Vanlig mandellav Amygdalaria panaeola |
Mønjelav Tremolecia atrata |
|
 (Foto: Leif Ryvarden) |
|
|
| Kranslav Phaeophyscia orbicularis |
Fokklav Ophioparma ventosa |
Lecanora saligna |
Tetramelas insignis |
 |
 |
 |
|
| Vanlig kartlav Rhizocarpon geographicum |
Brunsvart kartlav Rhizocarpon badioatrum |
Ringkartlav Rhizocarpon petraeum |
Hoderosettlav Physcia caesia |
 |
 |
||
| Grynmessinglav Polycauliona candelaria |
Raudberglav Rusavskia elegans |
 |
 |
 |
|
| Papirnever Peltigera hymenina |
Grønnever Spártojeagil Peltigera aphthosa Styrker motstandskraft mot sjukdommer. |
Mattnever Peltigera malacea |
Åregrønnever Peltigera leucophlebia |
|
|
|
|
| Runever Peltigera scabrosa |
Kalknever Peltigera venosa |
||
 |
|
| 
|
| Grynvrenge Nephroma parile |
Glattvrenge Nephroma bellum |
Storvrenge Lastajeagil Nephroma arcticum Styrker motstandskraft mot sjukdommer. |
Safranlav Solorina crocea |
 |
 |
 |
 Foto: Erling Svensen |
| Blæretang Truolladeappu Fucus vesiculosus Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene. |
Grisetang Snárkket Ascophyllum nodosum Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene. |
Sagtang Heastadeappu Fucus serratus Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene. |
Spiraltang Smárvedeappu Fucus spiralis |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
| Brei vortesmokk Asperococcus bullosus |
Martaum Šlaŋgaras Chorda filum |
Lodnetaum Halosiphon tomentosus |
Fjæreslo Scytosiphon lomentaria |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
| Vanlig kjerringhår Desmarestia aculeata |
Mykt kjerringhår Desmarestia viridis |
Brunsli Ectocarpus siliculosus |
Bruntufs Sphacelaria cirrosa |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
| Skolmetang Halidrys siliquosa |
Knapptang Himanthalia elongata |
Sauetang Pelvetia canaliculata |
Tvinnesli Spongonema tomentosum |
 Foto: Erling Svensen |
 Foto: Erling Svensen |
|
 Foto: Erling Svensen |
| Fingertare Laminaria digitata |
Stortare rággánat Laminaria hyperborea |
Sukkertare Šleancá Laminaria saccharia Kan spises og brukes i supper og tørkes og males til mel. Kan spises rå eller kokes som grønnsak. Koke, male opp og bruke som fortykningsmiddel i f.eks. sauser. Inneholder mye mineraler, bl.a. jod. Bra for skjoldbrukskjertelen og stoffskiftet. Mot struma, magesår og betennelse i luftveiene. |
Butare Čielgestárra Alaria esculenta |
|
|
|
|
 |
|
 |
|
| Heksespytt Mucilago crustacea |
Trollsmør Fuligo septica |
Mosesmør Fuligo muscorum |
Sámegillii
