Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 1

SOPP – GUOBBARAT – FUNGI

RØRSOPP – BOLETALES

Rødskrubb
Ruksesgussaguoppar, soahkegussaguoppar
Leccinum versipelle

God matsopp.
Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C).
Kan fryses etter forvelling.
Brunskrubb
Gussaguoppar
Leccinum scabrum

God matsopp.
Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C).
Kan fryses etter forvelling.
Smørsopp
Vuodjagussaguoppar
Suillus luteus

God matsopp.
Sandsopp
Guolbagussaguoppar
Sullius variegatus

Spiselig


Foto: Aune Veersalu

Steinsopp
Gussaguoppar
Boletus edulis

God matsopp.
Skarlagenrørsopp
Xerocomus rubellus

Spiselig
Svartbrun rørsopp
Xerocomus badius

God matsopp
Rosa sleipsopp
Gomphidius roseus

God matsopp


Foto: Herdis Gaup Aamot

Fløyelsrørsopp
Xerocomus ferrugineus

God matsopp









FLUESOPPER – AMANIACEAE

Rødnende fluesopp
Amanita rubescens

God matsopp når han er kokt. Må ikke spises rå!
Rød fluesopp
Ruksesčurotguoppar
Amanita muscaria

Giftig.
Brukt til medisin mot virus og kreft.





Foto: Aune Veersalu
Grå kamfluesopp
... čurotguoppar
Amanita vaginata

Spiselig etter koking, giftig som rå.
Brun kamfluesopp
... čurotguoppar
Amanita fulva

Spiselig etter koking, giftig som rå.




SJAMPINJONGER - AGARICACEAE

Sjampinjong
Agaricus sp.

God matsopp. Brukt som medisin mot kreft.


Rødnende parasollsopp
Macrolepiota rhacodes

Kan spises.


ØSTERSSOPP - PLEUROTACEAE

Blågrå østerssopp
Pleurotus ostreatus

God matsopp.
Reduserer kolestrol. Brukt som medisin mot kreft.
Bjørkeøsterssopp
Pleurotus pulminarius

Spiselig




VOKSSOPP, NAVLESOPP - HYGROPHORACEAE


Foto: Aune Veersalu
Kjeglevokssopp
Hygrogybe conica






Torvnavlesopp
Lichenomphalia umbellifera

MUSSERONG, TRAKTSOPP, HETTESOPP – TRICHOLOMATACEAE


Foto: Aune Veersalu

Gråmusserong
Tricholoma portentosum

God matsopp
Grå jordmusserong
Tricholoma terreum

Puddertraktsopp

Clitocybe nebularis

Grå traktsopp
Clitocybe metachroa

Grå knippesopp
Lyophyllum decastes

Spiselig
Vintersopp
Flammulina velutipes

God matsopp
Honningsopp
Armillaria sp.

God matsopp når den er kokt, må ikke spises rå!


BLEKKSOPP – COPRINACEAE

Matblekksopp
Leahkkaguoppar
Coprinus comatus

Unge sopper er spiselige.
Grå blekksopp
Leahkkaguoppar
Coprinus atramentarius

Spiselig, men giftig sammen med alkohol.


SKJELLSOPP, SVOVELSOPP – STROPHARIACEAE

Stubbeskjellsopp
Soahkeguddoguoppar
Pholiota mutabilis / kuehneromytes

God matsopp.






RIMSOPP, SLØRSOPP – CORTINARIACEAE


Foto: Aune Veersalu
Rimsopp
Gatnaguoppar
Rozites caperatus

God matsopp
Brunskjellet slørsopp
Cortinarium pholideus

Gul slørsopp
Cortinarius delibutus

Brunkjøttbukkesopp
Cortinarius traganus

KREMLER, RISKER – RUSSULATES


Foto: Aune Veersalu

Mild gulkremle
Fiskessmierra
Russula claroflava

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Gulrød kremle
Guolbasmierra
Russula decolorans

God matsopp
Rødkremle
Stuorrasmierra
Russula sp.

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Bjørkekremle
Russula nitida

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Grønnkremle
Soahkesmierra
Russula aeruginea

Spiselig










Foto: Aune Veersalu


Foto: Aune Veersalu

Skjeggriske
Riesaraski
Lactarius torminosus

God matsopp. Viktig å koke og slå ut vatnet før bruk.
Rødbrun pepperriske
Lactarius rufus

Spiselig etter dobbelt forvelling.
Hulriske
Suhperaski
Lactarius trivialis
Svartriske

Lactarius necator

KANTARELLER – CANTHARELLALES

Kantarell
Kantarealla
Cantharellus cibarius

God matsopp









TREVLESOPP – INOCYBE

LÆRHATTER – PANELLUS

Sandtrevlesopp
Inocybe lacera

Giftig




Gulgrønn lærhatt
Panellus seratinus

Ikke spiselig

PIGGSOPP – PORIALES

Bleik piggsopp
Hydnum repandum

God matsopp.






KJUKER – PORYPORALES


Foto: Aune Veersalu

Knivkjuke
Stohkkečátná
Piptoporus betulinus

Kan brukes til å styrke fordøyelseskanalen, brukt sammen med kreftkjuke.
Kreftkjuke
Báhkkečátná
Inonotus obliquus

Vokser på bjørk og or.
Medisin mot bl.a. kreft, nyrestein, høgt blodsukker og for å styrke organismen, særlig fordøyelseskanalen.
Male opp. Over en halv kopp med pulver helle kokende vann og la stå 8-12 timar. Hell så 1 liter vann av temperatur 500C over og la stå på termos et døgn. Sile fra og drikke.
Kan brukes mot psoriasis i smøringer sammen med glyserin og alkohol og andre planter.
Knuskkjuke
Duovlečátná
Fomes fomentarius

Brukt som medisin mot kreft, til kaffeerstatning og til moxabrenning.
Rødrandkjuke
Guttočátná, nivssat
Fomitopsis pinicola

Brukt som medisin mot kreft

Foto: Aune Veersalu

Foto: Aune Veersalu

Labyrintkjuke
Cerrena unicolor

Sinoberkjuke
Pycnoporus cinnabarinus

Raggkjuke
Trametes hirsuta












RØYKSOPP – LYCOPERDACEAE

Røyksopp
Stállobursa
Lycoperdon sp.

Soppen er spiselig så lenge den er hvit inni.









BEGERSOPP – PEZIZALES


Foto: Aune Veersalu

Foto: Aune Veersalu
Mørk høstmorkel

Helvella lacunosa

God matsopp
Narrelue
Bismaguobbar
Gyromitra ambigua

Spiselig
Sandmorkel
Bealljeguoppar
Gyromitra esculenta

Giftig



Foto: Herdis Gaup Aamot
Brunbegersopp

Peziza badia

Svart begermorkel

Helvella corium





GELESOPP – TREMELALES

Gul gelesopp
Tremella mesenterica







KORALLSOPP, FINGERSOPP – GOMPHALES

Grå fingersopp
Clavulina cinerea







HEKSEKOST – TAPHRINALES

Heksekost
Áhčeseatni lávžegihppu
Taphrina betulina







LAV – JEAHKALAT – LICHENES


Foto: Leif Ryvarden

Foto: Leif Ryvarden
Islandslav
Sárvajeagil
Cetraria islandica

Mat: Kan kokes og spises med f.eks. bær. Bør først kokes i flere vann. Kan tørkes og brukes i brød eller blodretter
Medisin: Avkok av fersk eller tørka lav i vann i vann eller melk mot hodepine, forkjølelse, halsplager, struma, astma og flere andre sjukdommer.
Om man koker laven lenge blir det danna en slags gele som kan brukes til å lage puddinger.
Gulskinn / Snølav
Fiskesjeagil / Duolbajeagil
Flavocetraria nivalis

Kan lutes og brukes i brød, flatbrød, supper og blodmat. Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Grå reinlav
Ránesjeagil
Cladonia rangiferina

Har vært malt og brukt for å drøye maten, f.eks. i brød. Må da lutes kraftig, har liten næringsverdi.
Medisin mot fordøyelsesproblem, bakteriedrepende
Kvitkrull
Oaivejeagil
Cladonia stellaris

Saltlav
Smarvejeagil
Stereocaulon paschale

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Makklav
Suoksajeagil
Thamnolia vermicularis





Skjegglav
Lahppu
Alectoria sp., Bryoria sp.

Til suppe: Renske godt, koke opp og slå ut vannet minst tre ganger. Kutte opp i biter og koke med buljong og melk eller fløte.
En kan også male opp laven og bruke den i brød.
Merk at det bare er svart skjegglav som er spiselig.
Navlelav
Umbilicaria sp.

Kan kokes og spises.
Grønnever
Spártojeagil
Peltigera aphthosa

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Storvrenge
Lastajeagil
Nephroma arcticum

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.


(Foto: Leif Ryvarden)


(Foto: Leif Ryvarden)


(Foto: Leif Ryvarden)
Grynmessinglav

Polycauliona candelaria

Safranlav

Solorina crocea

Kranslav

Phaeophyscia orbicularis

Fokklav

Ophioparma ventosa

Rødbegerlav

Cladonia sp.







Stor gneislav
Aspilidea myrinii


Planter i Finnmark sortert etter familie

Plante - 1 - Sopp, lav
Plante - 2 - Alger, moser
Plante - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Plante - 4 - Furu, sypress
Plante - 5 - Vier, bjørk, nesle
Plante - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Plante - 7 - Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Plante - 8 - Rose
Plante - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb
Plante - 10 - Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Plante - 11 - Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Plante - 12 - Leppeblomst, maskeblom
Plante - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Plante - 14 - Korgplante
Plante - 15 - Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Plante - 16 - Siv, starr, gras
Plante - 17 - Mat og drikke fra naturen
Plante - 18 - Plantemedisin fra naturen