Sámegillii

Planter i Finnmark - 1

SOPP – GUOBBARAT – FUNGI

RØRSOPP – BOLETALES

Rødskrubb
Ruksesgussaguoppar, soahkegussaguoppar
Leccinum versipelle

God matsopp.
Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C).
Kan fryses etter forvelling.
Brunskrubb
Gussaguoppar
Leccinum scabrum

God matsopp.
Kan tørkes i skiver i ovn (maks 700C).
Kan fryses etter forvelling.
Smørsopp
Vuodjagussaguoppar
Suillus luteus

God matsopp.
Sandsopp
Guolbagussaguoppar
Sullius variegatus

Spiselig

Steinsopp
Gussaguoppar
Boletus edulis

God matsopp.
Skarlagenrørsopp
Xerocomus rubellus

Spiselig
Svartbrun rørsopp
Xerocomus badius

God matsopp


FLUESOPPER

Hvit fluesopp
Vilgesčurotguoppar
Amanita virosa

Svært giftig!
Rødnende fluesopp
Amanita rubescens

God matsopp når han er kokt. Må ikke spises rå!
Rød fluesopp
Ruksesčurotguoppar
Amanita muscaria

Giftig.
Brukt til medisin mot virus og kreft.
Grå ringløs fluesopp / Grå kamfluesopp
Amanita vaginata

Spiselig

SJAMPINJONGER - AGARICACEAE

Sjampinjong
Agaricus sp.

God matsopp. Brukt som medisin mot kreft.


Rødnende parasollsopp
Macrolepiota rhacodes

Kan spises.


ØSTERSSOPP - PLEUROTACEAE

Østerssopp
Pleurotus ostreatus

God matsopp.
Reduserer kolestrol. Brukt som medisin mot kreft.






VOKSSOPP - HYGROPHORACEAE

MUSSERONGAR, HETTESOPP – TRICHOLOMATACEAE

Gråmusserong
Tricholoma portentosum

God matsopp
Vintersopp
Flammulina velutipes

God matsopp
Honningsopp
Armillaria sp.

God matsopp når den er kokt, må ikke spises rå!


BLEKKSOPP – COPRINACEAE

Matblekksopp
Leahkkaguoppar
Coprinus comatus

Unge sopper er spiselige.



SKJELLSOPP, SVOVELSOPP – STROPHARIACEAE

Stubbeskjellsopp
Soahkeguddoguoppar
Pholiota mutabilis / kuehneromytes

God matsopp.






RIMSOPP – CORTINARIACEAE

Rimsopp
Gatnaguoppar
Rozites caperatus

God matsopp






KREMLER, RISKER – RUSSULATES

Mild gulkremle
Guolbasmierra
Russula claroflava

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Rødkremle
Stuorrasmierra
Russula sp.

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.
Bjørkekremle
Russula nitida

Kan være god matsopp, men test smaken, da nærstående arter ikke er spiselige.


Skjeggriske
Riesaraski
Lactarius torminosus

God matsopp. Viktig å koke og slå ut vatnet før bruk.
Rødbrun pepperriske
Lactarius rufus

Spiselig etter dobbelt forvelling.




KANTARELLER – CANTHARELLALES

MORKLER – PEZIZALES

Kantarell
Kantarealla
Cantharellus cibarius

God matsopp
Mørk høstmorkel
Bealljeguoppar
Helvella lacunosa

God matsopp




PIGGSOPP – PORIALES

Bleik piggsopp
Hydnum repandum

God matsopp.






KJUKER – PORYPORALES

Knivkjuke
Stohkkečátná
Piptoporus betulinus

Kan brukes til å styrke fordøyelseskanalen, brukt sammen med kreftkjuke.
Kreftkjuke
Báhkkečátná
Inonotus obliquus

Vokser på bjørk og or.
Medisin mot bl.a. kreft, nyrestein, høgt blodsukker og for å styrke organismen, særlig fordøyelseskanalen.
Male opp. Over en halv kopp med pulver helle kokende vann og la stå 8-12 timar. Hell så 1 liter vann av temperatur 500C over og la stå på termos et døgn. Sile fra og drikke.
Kan brukes mot psoriasis i smøringer sammen med glyserin og alkohol og andre planter.
Knuskkjuke
Duovlečátná
Fomes fomentarius

Brukt som medisin mot kreft, til kaffeerstatning og til moxabrenning.
Rødrandkjuke
Guttočátná, nivssat
Fomitopsis pinicola

Brukt som medisin mot kreft

RØYKSOPP

Røyksopp
Gieddespábba, stállobursa, vilgesguoppar
Lycoperdon sp.

Soppen er spiselig så lenge den er hvit inni.






LAV – JEAHKALAT – LICHENES

Islandslav
Sárvajeagil
Cetraria islandica

Mat: Kan kokes og spises med f.eks. bær. Bør først kokes i flere vann. Kan tørkes og brukes i brød eller blodretter
Medisin: Avkok av fersk eller tørka lav i vann i vann eller melk mot hodepine, forkjølelse, halsplager, struma, astma og flere andre sjukdommer.
Om man koker laven lenge blir det danna en slags gele som kan brukes til å lage puddinger.
Gulskinn / Snølav
Fiskesjeagil / Duolbajeagil
Flavocetraria nivalis

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Reinlav
Oaivejeagil, ránesjeagil
Cladonia alpestris / arbuscula, C. silvatica, C. rangiferina

Har vært malt og brukt for å drøye maten, f.eks. i brød.
Medisin mot fordøyelsesproblem, bakteriedrepende
Saltlav
Smarvejeagil
Stereocaulon paschale

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Skjegglav
Alectoria sp., Bryoria sp.

Til suppe: Renske godt, koke opp og slå ut vannet minst tre ganger. Kutte opp i biter og koke med buljong og melk eller fløte.
En kan også male opp laven og bruke den i brød.
Merk at det bare er svart skjegglav som er spiselig.
Navlelav
Umbilicaria sp.

Kan kokes og spises.
Grønnever
Spártojeagil
Peltigera aphthosa

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.
Storvrenge
Nephroma arcticum

Styrker motstandskraft mot sjukdommer.









Planter i Finnmark sortert etter familie

Plante - 1 - Sopp, lav
Plante - 2 - Alger, moser
Plante - 3 - Kråkefot, snelle, bregne
Plante - 4 - Furu, sypress
Plante - 5 - Vier, bjørk, nesle
Plante - 6 - Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Plante - 7 - Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Plante - 8 - Rose
Plante - 9 - Ert, gaukesyre, storkenebb
Plante - 10 - Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Plante - 11 - Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Plante - 12 - Leppeblomst, maskeblom
Plante - 13 - Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Plante - 14 - Korgplante
Plante - 15 - Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Plante - 16 - Siv, starr, gras
Plante - 17 - Mat og drikke fra naturen
Plante - 18 - Plantemedisin fra naturen