Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 11

VINTERGRØNNFAMILIEN – NJUOVČČALIEĐAGAT – PYROLACEAE

Legevintergrønn / Storvintergrønn Stuorradálv­vut Pyrola rotundifolia Avkok av blada kan brukes til omslag mot hudplager og sår, som gurglevann og mot øyesjukdommer. Som medisinte brukt bl.a. mot epilepsi, revmatisme, leddsmerter, prostata, livmorproblem, urinvegsplager, brystkreft. Styrker hjerte og blodårer, bakteridrepende, beroligende og urindrivende.	Perlevintergrønn Jorbadálvvut Pyrola minor Som legevintergrøn	Nikkevintergrønn Soahkedálvvut Orthilia secunda Som legevintergrøn.	Olavstake Nástedálvvut Moneses uniflora Brukt som legemiddel mot øyesjukdommer

LYNGFAMILIEN – DAŊASŠATTUT – ERICACEAE

	Foto: Elin Moldekleiv
Finnmarkspors Guohcarássi Rhododendron tomentosum / Ledum palustre Blad: I olje som myggmiddel, smøring eller dampbad mot revmatisme og som nesedråper mot bihulebetennelse. I urteteblandinger mot forkjølelse, astma, epilepsi, høgt blodtrykk og gikt, samt til beskyttelse av nerver,	Lapprose Duottarčikŋa Rhododendron lapponicum	Rypebær Rievssat­muorji Arctostaphylos alpinus Bær: Etter første frosten kan de brukes i syltetøy, helst sammen med andre bær.	Mjølbær Gárjamuorji Arctostaphylos uva-ursi Bær er smaklause, har vært brukt til mjøl. Avkok av unge blad, før blomstring: urindrivende, blodrensende, mot revmatisme/podagra. For desinfisering av urinvegene blandes med natron.
Tyttebær Jokŋa Vaccinium vitis-idaea Bær: syltetøy (kokt eller rørt), gele, saft, Saft mot sopp i munnhula, magesmerter og feber- Skall etter safting kan brukes til tinktur mot mageplager. Blad og blomst: Ferske eller tørka til te. Blad før blomstring: medisinte eller avkok mot betennelser, svulster, feber, revmatisme/podagra, urinvegsproblem, styrker blodårene, mot indre blødninger og neseblod. Blad etter blomstring: mot diare og magesår. Knuste blad som omslag på brannsår. Brente blad brukt som kaffeerstatning.	Blokkebær Ehtemas Vaccinium uliginosum Bær: saft (gjerne blanda med krøkebær og/eller blåbær), syltetøy (gjerne blanda med blåbær) Kan tørkes. Blad: Te.	Blåbær Sárrit Vaccinium myrtillus Bær: syltetøy, saft. Bedrer synet og gir bedre blodtilgang til hjernen, mot åreforkalking og kreft. Blad (best før blomstring): Te. Virker urindrivende, blodrensende, mot revmatisme/podagra. Blomster: Kan spises. Planter med blomster mot svulster, Blad etter blomstring: mot diaré, magesår og innvendige blødninger.	Tranebær Jeaggejokŋa, giegamuorji Oxycoccus microcarpus/palustris Bær: Syltetøy, særlig til kjøtt. Kokt eller rørt med sukker. Bær uten sukker, evt. som tinktur: Desinfeksjon av urinveger og mot sopp i fordøyelseskanalen
Hvitlyng Alášnierral Andromedia polifolia Giftig, bør ikke brukes i mat eller medisin.	Greplyng Duolbadaŋas Loiseleuria procumbens	Blålyng Várredaŋas Phyllodoce caerulea	Røsslyng Livdnju Calluna vulgaris Brukes i teblandinger mot urinvegsbetennelse, prostataproblem, revmatisme, søvnløshet og stoffskifteproblem.
Moselyng Sámelruvdorássi Cassiope hypnoides	Kantlyng Ruvdorássi Cassiope tetragona		Krøkebær/krekling Čáhppesmuorji Empetrum nigrum Bær: saft, vin, gele, saus Bærrester etter siling av saft: Tørke og bruke i te. Tinktur av bær: Mot øyeproblem, styrker blodårene, særlig til hjernen og øynene, mot høgt blodtrykk. Hele planta: Avkok mot magekatarr, irritabel tarm, urinvegsinfeksjon, nyrestein, sukkersjuke, høgt blodtrykk, magesår, prostata, leverbetennelse og gulsott. Avkok til vask mot hudproblem og omslag på øynene ved øyebetennelse. Koke planta og ha i badevannet: Mot epilepsi og lammelse.

FJELLPRYDFAMILIEN – – DIAPENSIACEAE

Fjellpryd Lieđđedaŋas Diapensia lapponica

NØKLEBLOMFAMILIEN – GIĐĐAČALBMEŠATTUT – PRIMULACEAE

Finnmarksnøkleblom Riddo­giđđačalbmi Primula nutans finmarchica	Gulldusk Lastoaivi Lysimachia thyrsiflora Te laga av tørka planter kan brukes mot diare, indre blødninger, magekatarr, lever- og gallesjukdommer. Utvortes mot eksem og byller. Frisk plantesaft kan mjukne hard hud.	Skogstjerne Guolbbanásti Trientalis europaea Utvortes: hele planta med røtter: Omslag på sår og svulster. Innvortes: Urtete av røttene: I små mengder sveittedrivende, i større mengder brekkmiddel. Mot malaria.	Strandkryp Gáddenjomot Lysimachia maritima

SØTEROTFAMILIEN – ALITSITNOŠATTUT – GENTIANACEAE

Snøsøte Muohtacivzza, alitnásti Gentiana nivalis

BUKKEBLADFAMILIEN – MUOSKKAŠATTUT – MENYANTHACEAE

Bukkeblad Muošká Menyanthes trifoliata Rotstokk kan males til mel og brukes i brød. Blada tørkes og brukes til te i lag med andre planter til medisin mot influensa. Styrker fordøyelsen. Mot revmatisme, migrene, skjørbuk og nyrebetennelse. Er sterkt avførende og må derfor brukes forsiktig. Avkok av blad og rot brukt mot magesmerter Utvortes bruk: Blad legges på sår og utslett.

MAUREFAMILIEN – MÁĐIRŠATTUT – RUBIACEAE

Klengemaure Snuorddo­máđir Galium aparine Hele planta før blomstring. Kan spises som grønnsak f.eks. i supper. Inneholder silisium som styrker beinbygging. Te eller tinktur er blodrensende, urindrivende og mot plager i lymfesystemet, demper feber, styrker lever og fordøyelse. En kan også presse saft av plantene. Utvortes kan den brukes mot forskjellige hudplager. Frøa er brukt til kaffeerstatning.	Dvergmaure Deaggamáđir Galium trifidum	Kvitmaure Gieddemáđir, vilgesmáđir Galium boreale	Sumpmaure Jeaggemáđir Galium uliginosum

FJELLFLOKKFAMILIEN – ALITCEARKEŠATTUT – POLEMONIACEAE

	(Foto: Elin Moldekleiv)	(Foto: Leif Ryvarden)
Lappflokk Divgaalitcearki Polimonium acutifolium Inneholder saponiner, brukes sammen med planter som myrhatt, osp, mjødurt og kvann som medisin mot revmatisme og urinvegsbetennelse.	Fjellflokk Rohtoalitcearki Polimonium caeruleum	Polarflokk Gulgesalitcearki Polemonium boreale

RUBLADFAMILIEN – NÁSTELIEĐAGAT – BORAGINACEAE

Foto: Elin Moldekleiv
Østersurt Skálžoruohtas Mertensia maritima Blad og unge stengler kan spises rå.	Minneblom / Forglemmegei Vajál­geahtesnásti Myosotis sp. Plante med blomster: tinktur mot hoste, bronkitt. tuberkulose, halsbetennelse og neseblod. Medisinte mot plager i pusteorgan.

Planter i Finnmark sortert etter familie