Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 11

VINTERGRØNNFAMILIEN – NJUOVČČALIEĐAGAT – PYROLACEAE

Legevintergrønn / Storvintergrønn
Stuorradálv­vut
Pyrola rotundifolia

Avkok av blada kan brukes til omslag mot hudplager og sår, som gurglevann og mot øyesjukdommer.
Som medisinte brukt bl.a. mot epilepsi, revmatisme, leddsmerter, prostata, livmorproblem, urinvegsplager, brystkreft.
Styrker hjerte og blodårer, bakteridrepende, beroligende og urindrivende.
Perlevintergrønn
Jorbadálvvut
Pyrola minor

Som legevintergrøn
Nikkevintergrønn
Soahkedálvvut
Orthilia secunda

Som legevintergrøn.
Olavstake
Nástedálvvut
Moneses uniflora

Brukt som legemiddel mot øyesjukdommer

LYNGFAMILIEN – DAŊASŠATTUT – ERICACEAE


Foto: Elin Moldekleiv

Finnmarkspors
Guohcarássi
Rhododendron tomentosum / Ledum palustre

Blad: I olje som myggmiddel, smøring eller dampbad mot revmatisme og som nesedråper mot bihulebetennelse.
I urteteblandinger mot forkjølelse, astma, epilepsi, høgt blodtrykk og gikt, samt til beskyttelse av nerver,
Lapprose
Duottarčikŋa
Rhododendron lapponicum

Rypebær
Rievssat­muorji
Arctostaphylos alpinus

Bær: Etter første frosten kan de brukes i syltetøy, helst sammen med andre bær.
Mjølbær
Gárjamuorji
Arctostaphylos uva-ursi

Bær er smaklause, har vært brukt til mjøl.
Avkok av unge blad, før blomstring: urindrivende, blodrensende, mot revmatisme/podagra. For desinfisering av urinvegene blandes med natron.

Tyttebær
Jokŋa
Vaccinium vitis-idaea

Bær: syltetøy (kokt eller rørt), gele, saft, Saft mot sopp i munnhula, magesmerter og feber-
Skall etter safting kan brukes til tinktur mot mageplager.
Blad og blomst: Ferske eller tørka til te.
Blad før blomstring: medisinte eller avkok mot betennelser, svulster, feber, revmatisme/podagra, urinvegsproblem, styrker blodårene, mot indre blødninger og neseblod.
Blad etter blomstring: mot diare og magesår.
Knuste blad som omslag på brannsår.
Brente blad brukt som kaffeerstatning.
Blokkebær
Ehtemas
Vaccinium uliginosum

Bær: saft (gjerne blanda med krøkebær og/eller blåbær), syltetøy (gjerne blanda med blåbær) Kan tørkes.
Blad: Te.
Blåbær
Sárrit
Vaccinium myrtillus

Bær: syltetøy, saft. Bedrer synet og gir bedre blodtilgang til hjernen, mot åreforkalking og kreft.
Blad (best før blomstring): Te. Virker urindrivende, blodrensende, mot revmatisme/podagra.
Blomster: Kan spises. Planter med blomster mot svulster,
Blad etter blomstring: mot diaré, magesår og innvendige blødninger.
Tranebær
Jeaggejokŋa, giegamuorji
Oxycoccus microcarpus/palustris

Bær: Syltetøy, særlig til kjøtt. Kokt eller rørt med sukker.
Bær uten sukker, evt. som tinktur: Desinfeksjon av urinveger og mot sopp i fordøyelseskanalen
Hvitlyng
Alášnierral
Andromedia polifolia
Giftig, bør ikke brukes i mat eller medisin.
Greplyng
Duolbadaŋas
Loiseleuria procumbens

Blålyng
Várredaŋas
Phyllodoce caerulea

Røsslyng
Livdnju
Calluna vulgaris

Brukes i teblandinger mot urinvegsbetennelse, prostataproblem, revmatisme, søvnløshet og stoffskifteproblem.

Moselyng
Sámelruvdorássi
Cassiope hypnoides

Kantlyng
Ruvdorássi
Cassiope tetragona




Krøkebær/krekling
Čáhppesmuorji
Empetrum nigrum

Bær: saft, vin, gele, saus
Bærrester etter siling av saft: Tørke og bruke i te.
Tinktur av bær: Mot øyeproblem, styrker blodårene, særlig til hjernen og øynene, mot høgt blodtrykk.
Hele planta: Avkok mot magekatarr, irritabel tarm, urinvegsinfeksjon, nyrestein, sukkersjuke, høgt blodtrykk, magesår, prostata, leverbetennelse og gulsott.
Avkok til vask mot hudproblem og omslag på øynene ved øyebetennelse.
Koke planta og ha i badevannet: Mot epilepsi og lammelse.

FJELLPRYDFAMILIEN – – DIAPENSIACEAE

Fjellpryd
Lieđđedaŋas
Diapensia lapponica








NØKLEBLOMFAMILIEN – GIĐĐAČALBMEŠATTUT – PRIMULACEAE

Finnmarksnøkleblom
Riddo­giđđačalbmi
Primula nutans finmarchica

Gulldusk
Lastoaivi
Lysimachia thyrsiflora

Te laga av tørka planter kan brukes mot diare, indre blødninger, magekatarr, lever- og gallesjukdommer.
Utvortes mot eksem og byller.
Frisk plantesaft kan mjukne hard hud.
Skogstjerne
Guolbbanásti
Trientalis europaea

Utvortes: hele planta med røtter: Omslag på sår og svulster.
Innvortes: Urtete av røttene: I små mengder sveittedrivende, i større mengder brekkmiddel. Mot malaria.
Strandkryp
Gáddenjomot
Lysimachia maritima

SØTEROTFAMILIEN – ALITSITNOŠATTUT – GENTIANACEAE

Snøsøte
Muohtacivzza, alitnásti
Gentiana nivalis







BUKKEBLADFAMILIEN – MUOSKKAŠATTUT – MENYANTHACEAE

Bukkeblad
Muošká
Menyanthes trifoliata

Rotstokk kan males til mel og brukes i brød.
Blada tørkes og brukes til te i lag med andre planter til medisin mot influensa. Styrker fordøyelsen. Mot revmatisme, migrene, skjørbuk og nyrebetennelse. Er sterkt avførende og må derfor brukes forsiktig.
Avkok av blad og rot brukt mot magesmerter
Utvortes bruk: Blad legges på sår og utslett.






MAUREFAMILIEN – MÁĐIRŠATTUT – RUBIACEAE

Klengemaure
Snuorddo­máđir
Galium aparine

Hele planta før blomstring.
Kan spises som grønnsak f.eks. i supper. Inneholder silisium som styrker beinbygging.
Te eller tinktur er blodrensende, urindrivende og mot plager i lymfesystemet, demper feber, styrker lever og fordøyelse.
En kan også presse saft av plantene.
Utvortes kan den brukes mot forskjellige hudplager.
Frøa er brukt til kaffeerstatning.
Dvergmaure
Deaggamáđir
Galium trifidum

Kvitmaure
Gieddemáđir, vilgesmáđir
Galium boreale

Sumpmaure
Jeaggemáđir
Galium uliginosum

FJELLFLOKKFAMILIEN – ALITCEARKEŠATTUT – POLEMONIACEAE


(Foto: Elin Moldekleiv)

(Foto: Leif Ryvarden)
Lappflokk
Divgaalitcearki
Polimonium acutifolium

Inneholder saponiner, brukes sammen med planter som myrhatt, osp, mjødurt og kvann som medisin mot revmatisme og urinvegsbetennelse.
Fjellflokk
Rohtoalitcearki
Polimonium caeruleum

Polarflokk
Gulgesalitcearki
Polemonium boreale



RUBLADFAMILIEN – NÁSTELIEĐAGAT – BORAGINACEAE


Foto: Elin Moldekleiv

Østersurt
Skálžoruohtas
Mertensia maritima

Blad og unge stengler kan spises rå.
Minneblom / Forglemmegei
Vajál­geahtesnásti
Myosotis sp.

Plante med blomster: tinktur mot hoste, bronkitt. tuberkulose, halsbetennelse og neseblod. Medisinte mot plager i pusteorgan.




Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp, lav
Alger, moser
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras