Sámegillii

Planter i Finnmark - 16

SIVFAMILIEN – JIEKTAŠATTUT – JUNCACEAE

Lyssiv
Juncus effusus




Hårfrytle
Giđđamuoisi
Luzula pilosa

Aksfrytle
Vuolahasmuoisi
Luzula spicata

STARRFAMILIEN – LUKTEŠATTUT – CYPERACEAE

Snømyrull

Eriophorum scheuchzeri

Planta med blomar eller frø tørkast ved romtemperatur og malast.
Spise 1-2 ts. malt plante 1-2 g. daglig, drikke godt etterpå. Senkar blodsukker og kolesterol, slankande. Lindrar fordøyelsesplager, bl.a. forstopping, styrkar immunforsvaret. Kan brukast i lag med probiotika for revitalisering av mikroflora i fordøyelseskanalen. Avkok virkar heilande på sår i fordøyelseskanalen.
Tidligere brukt til å blande i saueull.
Avkok: 1-2 ss koke i ein kopp vatn i 10 min., trekke i 30 minut, sile. Drikke 2 g. daglig 1/2 kopp. Omslag for såre auge, heving i augebryn, brannsår. Vask for forskjellige hudplager, sår endetarmsåpning, klyster mot hemoroider.
Stormyrull

Eriophorum angustifolium

Som snømyrull


Vierstarr
Bihčoslukti
Carex stenolepis

Sennegras
Rievdneguodja, gámasuoidni
Carex vesicaria

Brukt til skogras i skallar og komagar, tidligere også til fyll i madrasser og senger.
Flaskestarr
Šluppotlukti
Carex rostrata

Frynsestarr
Heaŋggolukti
Carex paupercula

Sveltstarr
Darfelukti
Carex pauciflora

GRASFAMILIEN – SUOIDNEŠATTUT – POACEAE

Takrør
Jávreruošši
Phragmites australis

Brukt til taktekking og isolasjon.
Marigras
Háisuoidni
Hierocloe odorata

Brukt til luktegras, i røykelse. Å puste inn røyken frå glødande marigras skal hjelpe mot forkjøling.
Te kan brukast mot hoste, sår hals, forkjøling og til augevask.
Gulaks
Háiskážir
Anthoxanthum odoratum



Timotei
Timoteija
Phleum pratense

Fjelltimotei
Sámetimoteija
Phleum alpinum

Engreverumpe
Gieddegup­polsuoidni
Alopecurus pratensis

Bergkvein
Agrostis vinealis / Calamagrostis epigeos

Hengeaks
Dávgesuoidni
Melica nutans

Planta plukkast under bløming, tørkast og oppbevarast i tette boksar.
Medisinte: 2 skjeier knust plante til ein kopp vatn, trekke 35 min. under lokk. Drikke 4 g. daglig 1/2 kopp mot plager i luftvegar og fordøyelseskanal, 2 g. daglig 1/2 kopp for blodreinsking, urindrivande og beroligande.
Avkok for utvortes bruk: Koke 8-10 min og sile. til omslag og hudvask og skylling av hår, mot øyeverk, kviser m.m.
Strandrug
Gáddeguoita
Leymus arenarius

Frøa kan spisast og brukast til mjøl.
Kveke
Sátto­guoita
Elytrigia repens

Røter kan tørkast og malast og brukast i brød, eller kokast og spisast. Unge blad og skot kan spisast rå og brukast i salatar.
Avkok av røter mot urinveisinfeksjoner og for å fjerne væskeopphoping i kroppen, mot prostataplager, urinsyregikt og revmatisme. senke kolesterol, stimulere lever og galleblære, betennelseshemmande, avførande, urindrivande, sveittedrivande.














Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras