Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 16

SIVFAMILIEN – JIEKTAŠATTUT – JUNCACEAE

Lyssiv
Juncus effusus




Hårfrytle
Giđđamuoisi
Luzula pilosa

Aksfrytle
Vuolahasmuoisi
Luzula spicata

STARRFAMILIEN – LUKTEŠATTUT – CYPERACEAE

Snømyrull

Eriophorum scheuchzeri

Planta med blomster eller frø tørkes ved romtemperatur og males.
Spise 1-2 ts. malt plante 1-2 g. daglig, drikke godt etterpå. Senker blodsukker og kolesterol, slankende. Lindrer fordøyelsesplager, bl.a. forstoppelse, styrker immunforsvaret. Kan brukes i lag med probiotika for revitalisering av mikroflora i fordøyelseskanalen. Avkok virkar helende på sår i fordøyelseskanalen.
Tidligere brukt til å blande i saueull.
Avkok: 1-2 ss koke i en kopp vann i 10 min., trekke i 30 min, sile. Drikke 2 g. daglig 1/2 kopp. Omslag for såre øyne, heving i øyebryn, brannsår. Vask for forskjellige hudplager, sår endetarmsåpning, klyster mot hemoroider.
Stormyrull

Eriophorum angustifolium

Som snømyrull


Vierstarr
Bihčoslukti
Carex stenolepis

Sennegras
Rievdneguodja, gámasuoidni
Carex vesicaria

Brukt til skogras i skallar og komagar, tidligere også til fyll i madrasser og senger.
Flaskestarr
Šluppotlukti
Carex rostrata

Frynsestarr
Heaŋggolukti
Carex paupercula

Sveltstarr
Darfelukti
Carex pauciflora

GRASFAMILIEN – SUOIDNEŠATTUT – POACEAE

Takrør
Jávreruošši
Phragmites australis

Jordstengler kan brukes til mel.
Brukt til taktekking og isolasjon.
Marigras
Háisuoidni
Hierocloe odorata

Brukt til luktegras, i røykelse. Å puste inn røyken frå glødende marigras skal hjelpe mot forkjølelse.
Te kan brukes mot hoste, sår hals, forkjølelse og til øyevask.
Gulaks
Háiskážir
Anthoxanthum odoratum



Timotei
Timoteija
Phleum pratense

Fjelltimotei
Sámetimoteija
Phleum alpinum

Engreverumpe
Gieddegup­polsuoidni
Alopecurus pratensis

Bergkvein
Agrostis vinealis / Calamagrostis epigeos

Hengeaks
Dávgesuoidni
Melica nutans

Planta plukkes under blomstring, tørkes og oppbevares i tette bokser.
Medisinte: 2 skjeier knust plante til en kopp vatn, trekke 35 min. under lokk. Drikke 4 g. daglig 1/2 kopp mot plager i luftveger og fordøyelseskanal, 2 g. daglig 1/2 kopp for blodrensing, urindrivende og beroligende.
Avkok for utvortes bruk: Koke 8-10 min og sile. til omslag og hudvask og skylling av hår, mot øyeverk, kviser m.m.
Strandrug
Gáddeguoita
Leymus arenarius

Frøa kan spises og brukes til mjøl.
Kveke
Sátto­guoita
Elytrigia repens

Røtter kan tørkes og males og brukes i brød, eller kokes og spises. Unge blad og skudd kan spises rå og brukes i salater.
Avkok av røtter mot urinveisinfeksjoner og for å fjerne væskeopphoping i kroppen, mot prostataplager, urinsyregikt og revmatisme. senke kolesterol, stimulere lever og galleblære, betennelseshemmande, avførende, urindrivende, svettedrivende.














Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras