Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 16

SIVFAMILIEN – JIEKTAŠATTUT – JUNCACEAE

Lyssiv
Juncus effusus

Paddesiv
Bálggesjiekta
Juncus bufonius

Lappsiv
Davvejiekta
Juncus alpinoarticulatus subsp. alpestris

Tvillingsiv
Luovvecaggejiekta
Juncus biglumis

Trådsiv
Seiddetjiekta
Juncus filiformis

Nøkkesiv
Rivotjiekta
Juncus stygius

Rabbesiv
Suorrejiekta
Juncus trifidus

Engfrytle
Gieddegiilu
Luzula multiflora multiflora

Hårfrytle
Giđđagiilu
Luzula pilosa

Aksfrytle
Oaivegiilu
Luzula spicata

Seterfrytle
Duktagiilu
Luzula multiflora frigida

Hengefrytle
Hárregiilu
Luzula parviflora

STARRFAMILIEN – LUKTEŠATTUT – CYPERACEAE


(Foto: Leif Ryvarden)
Snømyrull
Diehppeullu
Eriophorum scheuchzeri

Planta med blomster eller frø tørkes ved romtemperatur og males.
Spise 1-2 ts. malt plante 1-2 g. daglig, drikke godt etterpå. Senker blodsukker og kolesterol, slankende. Lindrer fordøyelsesplager, bl.a. forstoppelse, styrker immunforsvaret. Kan brukes i lag med probiotika for revitalisering av mikroflora i fordøyelseskanalen. Avkok virkar helende på sår i fordøyelseskanalen.
Tidligere brukt til å blande i saueull.
Avkok: 1-2 ss koke i en kopp vann i 10 min., trekke i 30 min, sile. Drikke 2 g. daglig 1/2 kopp. Omslag for såre øyne, heving i øyebryn, brannsår. Vask for forskjellige hudplager, sår endetarmsåpning, klyster mot hemoroider.
Duskmyrull
Niitoullu
Eriophorum angustifolium

Som snømyrull
Brannmyrull
Ruostaullu
Eriophorum russeolum
Torvmyrull
Miektaullu
Eriophorum vaginatum

Vierstarr
Bihčoslukti
Carex stenolepis

Seterstarr
Bálggeslukti
Carex brunnescens

Gråstarr
Ráneslukti
Carex canescens

Hårstarr
Vuoktalukti
Carex capillaris

Hodestarr
Boallolukti
Carex capitata

Strengstarr
Ruohtastusluokti
Carex chordorrhiza

Særbustarr

Carex dioica

Finnmarksstarr
Slinzelukti
Carex laxa

Sennegras
Rievdnelukti
Carex vesicaria

Brukt til skogras i skaller og komager, tidligere også til fyll i madrasser og senger.
Flaskestarr
Šluppotlukti
Carex rostrata

Brukt til skogras i skaller og komager, tidligere også til fyll i madrasser og senger.
Frynsestarr
Heaŋggolukti
Carex paupercula

Sveltstarr
Darfelukti
Carex pauciflora


Foto: Kjell M. Sarre

Foto: Kjell M. Sarre
Trådstarr
Juovkalukti
Carex lasiocarpa

Nordlandsstarr
Gámasuoinlukti
Carex aquatilis

Brukt til skogras i skaller og komager, tidligere også til fyll i madrasser og senger.
Gulstarr
Suoidnelukti
Carex flava

Slirestarr
Dohppalukti
Carex vaginata

Lappstarr
Suotnjolukti
Carex lapponica

Nebbstarr
Njunnelukti
Carex lepidocarpa

Blystarr
Čuvgeslukti
Carex livida

Slåttestarr
Gáddelukti
Carex nigra subsp. nigra

Stolpestarr
Miektalukti
Carex nigra subsp. juncea

Fjellstarr
Girjelukti
Carex norvegica subsp. norvegica

Smalstarr
Seakkalukti
Carex parallela 

Rundstarr
Jorbalukti
Carex rotundata 

Trillingstarr
Rohtolukti
Carex tenuiflora

Kvasstarr
Ruovdelukti
Carex acuta

Kornstarr
Gordnelukti
Carex panicea

Stivstarr
Skážerlukti
Carex bigelowii

Nålsivaks
Sáigoluikket
Eleocharis aciculari

Sveltull
Ulloruošši
Trichophorum alpinum

Småbjørneskjegg
Miektaruošši
Trichophorum cespitosum subsp. cespitosum




GRASFAMILIEN – SUOIDNEŠATTUT – POACEAE

Takrør
Jávreruošši
Phragmites australis

Jordstengler kan brukes til mel.
Brukt til taktekking og isolasjon.
Marigras
Háisuoidni
Hierocloe odorata

Brukt til luktegras, i røykelse. Å puste inn røyken frå glødende marigras skal hjelpe mot forkjølelse.
Te kan brukes mot hoste, sår hals, forkjølelse og til øyevask.
Fjellgulaks
Háiskážir
Anthoxanthum nipponicum

Smyle
Vuovdesitnu
Avenella flexuosa

Engreverumpe
Gieddegup­polsuoidni
Alopecurus pratensis

Vassreverumpe
Beatnatguppolsuoidni
Alopecurus aequalis 

Knereverumpe
Jeaggeguppolsuoidni
Alopecurus geniculatus 

Hengegras
Heaŋggosuoidni
Arctophila fulva

Timotei
Timoteija
Phleum pratense

Fjelltimotei
Luohtutimoteija
Phleum alpinum




Sølvbunke
Gieddesitnu
Deschampsia cespitosa

Bergkvein
Stargaávji
Agrostis vinealis

Engkvein
Gieddeávji
Agrostis capillaris

Frøfjellrapp
Várresuoidni
Poa alpina var. alpina

Engrapp
Gieddesuoidni
Poa pratensis


Foto: Kjell M. Sarre
Skogrørkvein
Ruškesruošši
Calamagrostis purpurea

Bergrørkvein
Šattoruošši
Calamagrostis epigejos

Finnmarksrørkvein
Guvgesruošši
Calamagrostis lapponica

Rabberørkvein

Calamagrostis lapponica subsp. Lapponica

Hengeaks
Dávgesuoidni
Melica nutans

Planta plukkes under blomstring, tørkes og oppbevares i tette bokser.
Medisinte: 2 skjeier knust plante til en kopp vatn, trekke 35 min. under lokk. Drikke 4 g. daglig 1/2 kopp mot plager i luftveger og fordøyelseskanal, 2 g. daglig 1/2 kopp for blodrensing, urindrivende og beroligende.
Avkok for utvortes bruk: Koke 8-10 min og sile. til omslag og hudvask og skylling av hår, mot øyeverk, kviser m.m.
Strandrug
Gáddeguoita
Leymus arenarius

Frøa kan spises og brukes til mjøl.
Kveke
Sátto­guoita
Elytrigia repens

Røtter kan tørkes og males og brukes i brød, eller kokes og spises. Unge blad og skudd kan spises rå og brukes i salater.
Avkok av røtter mot urinveisinfeksjoner og for å fjerne væskeopphoping i kroppen, mot prostataplager, urinsyregikt og revmatisme. senke kolesterol, stimulere lever og galleblære, betennelseshemmande, avførende, urindrivende, svettedrivende.


Sauesvingel
Sávzzasitnu
Festuca ovina

Rødsvingel
Ruksessitnu
Festuca rubra 

Blåtopp
Alitsuoidni
Molinia caerulea 

Finnskjegg
Gáiccaseamu
 Nardus stricta

Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp, lav
Alger, moser
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras