Sámegillii

Planter i Finnmark - 4

FRØPLANTER – SIEPMANŠATTUT – SPERMATOPHYTA

NAKENFRØINGER – BÁLJESSIEPMANŠATTUT – PINOPHYTINA

FURUFAMILIEN – BEAHCEŠATTUT – PINACEAE

Gran
Guossa
Picea abies

Ferske skudd: Kan spises rå når man har skrapa av det brune ytterst. Brukes til suppe, sirup, gele, saft, i salat og urtesalt. Kan brukes til te som hjelper mot magesjukdommer, luftvegsinfeksjoner og skjørbuk. Kan også males til krydder og brukes i matolje til dressing.
Frø: Kan brukes f.eks. i brøddeig, joghurt/surmelk og salater.
Kvae: Tygges for å rense munn og tenner og mot sår i munnhula. Kan brukes til å lage smøring mot munnsår og eksem.
Bark: Innerbark kan spises rå.
Bark kan legges på sår og tygges mot munnsår.
Barnåler: Eteriske oljer som brukes bl.a. i hostesaft og middel mot astma.
Greiner: I bad mot revmatisme og kløende hudsjukdommer.
Furu
Beahci
Pinus silvestris

Blomar: Kan males opp, blandes med sukker og sprit til medisin mot hoste og halsplager.
Konglar: Avkok av ferske kongler på vinteren drikkes mot forkjølelse.
Både blomer og kongler kan kokes til sirup
Frø: Kan brukes f.eks. i brøddeig, joghurt/surmelk og salater. Bark og kongler kan males til mjøl og brukes i brød, flatbrød og kaker.
Barnåler: Tørkes og males til krydder, bl.a. i brød og til graving av kjøtt og fisk. Kan også brukes i te. Inneholder mye C-vitamin. Brukt til å lage eteriske oljer. Kan brukes til å lage sirup og gele.
Greiner med nåler: I bad mot revmatisme. Koke opp og puste inn dampen gjennom nesa eller drikke mot slimhinnebetennelse i nesa.
Kvae: "Tyggegummi", tygge mot forkjølelse, hoste og munnsår. Kan brukes til å lage smøring mot munnsår og eksem.
Ferske skudd: Kan tygges.
Tjære av furu er brukt som medisin på sår og mot luftvegssjukdommerr.
Furuvidjer har blitt brukt til reip og til dragliner til nøter.
Buskfuru
Várrebeahci
Pinus mugo



SYPRESSFAMILIEN – SYPREASSAŠATTUT – CUPRESSACEAE

Einer/brisk
Gaskkas/reatka
Juniperus communis

Bær: Ferske eller tørka som krydder i sauser eller males opp og blandes i matolje.
Kan tygges i lag med litt salt til rensking av munn og tenner.
Kan knuses og legges på huden mot betennelser og sår.
Eterisk olje av bær mot urein hud.
Tinktur mot forstoppelse
Ferske skudd: Kan kokes til saft.
Barnåler: Tørkes og males til krydder, bl.a. i brød og til graving av kjøtt og fisk.
Bar og bær kan kokes til saft og sirup, og brukes som te mot forkjølelse, astma, hodepine og hoste.
Kvister: Til røyking av fisk og kjøtt. Kan også legges under maten når en steiker i ovn.
Bar kan kokes opp og vannet brukes til hårvask, mot flass og for glans i håret. Slikt vann kan og brukes til vask av verkende føtter.






Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp
Alger, moser, lav
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras