Snøsøte (Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter Planter

Rosenrot (Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 6

SYREFAMILIEN – JUOPMOŠATTUT – POLYGONACEAE

Fjellsyre Eavru Oxyria digyna Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokes med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til grøt, spises med melk. Har vært lagra med reinmelk i reinmager. Har vært viktig for å unngå skjørbuk. Blande i olje for marinering av kjøtt. Rota: Avkok mot diare, betennelse og innvendige blødninger, blodrensende.	Matsyre/Engsyre Gieddejuopmu Rumex acetosa Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokes med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til grøt, spises med melk. Har vært lagra med reinmelk i reinmager. Blande i olje for marinering av kjøtt Blada eller avkok kan brukes som omslag mot hudsjukdommer. Rot: Avkok mot munnsår, diaré, forstopping, gulsott og nyrestein, betennelse og innvendige blødninger, blodrensende. Frø: Kan males og brukes i brød.	Småsyre Guolbajuopmu Rumex acetosella Blad: Brukes på samme måte som matsyre. Hele planta: I medisin mot kreft. Rot: Kan kokes og spises.	Storsyre Stuorajuopmu Rumex thyrsiflorus
Høymol Šilljojuopmu Rumex longifolius Frøa kan brukes i brød. Frø kan kokes og spises, brukt som middel mot diaré, særlig hos barn.	Vasshøymol Gáddejuopmu Rumex aquaticus	Vindelslirekne Njoammodáđir Fallopia convolvulus Avkok av planta som omslag mot psoriasis. Medisinte: Avføringsmiddel, mot gallestein, leverproblem, urindrivende, blodrensende.	Harerug Gieddedáđir Polygonum viviparus / Bistorta vivipara Blad: Kan spises ferske, stekte eller kokte. Blomster: Kan spises. Yngleknopper (under blomstene): Kan spises rå eller ristes i tørr panne, spises med melk blandes i grøt eller brød, Røtter: Har vært brukt til å lage mjøl av.
Hønsegras Bealdonjuolas Polygonum persicaria / Persicaria hydropiper Urindrivende. Brukt mot hemoroider og betennelser.	Tungras Šilljodáđir Polygonum aviculare Frøa kan spisast. Heile planta kokt som medisinte brukes mot lungesjukdommer, bronkitt, diaré, hemoroider, blærekatarr, som urindrivende og desinfiserende, for regulering av hormoner bl.a. kjønnshormoner og skjoldbrukskjertelen. Kan også brukes til munnskylling mot betennelse i tannkjøttet. Knuste blad: blodstillende og sårrensende.	Vasslirekne Bealbi Polygonum amphibium	Parkslirekne Reynoutria japonica Forvilla hageplante. Blad: Koke i 5-10 min. Drikke kaldt eller i te. Røter: Male opp og tørke. Koke som te eller tinktur mot revmatisme, leversjukdommer, kreft, m.m. Tinktur mot psoriasis. Blad og røter: Avkok mot borreliose.

FJØREKOLLFAMILIEN – LADJOLIEĐĐEŠATTUT – PLUMBAGINACEAE

Fjørekoll / strandnellik Lávkeneillet Armeria maritima Har vært brukt bl.a. mot urinveisinfeksjoner, epilepsi, struma og lavt stoffskifte.

MELDEFAMILIEN – SPIIDNELASTAŠATTUT – CHENOPODIACEAE

Meldestokk Spiinnelasta Chenopodium album Hele planta: Kan brukes som grønnsak Frø: Males til mjøl	Tangmelde Stuorrajáfon Atriplex prostrata prostrata Blada kan spisast rå.	Ishavsmelde Unnajáfon Atriplex longipes Blada kan spises rå.	Strandmelde Mearrajáfon Atriplex littoralis
Salturt Láseurttas Salicornia europaea Kan spises rå, f.eks. i grønnsaksalater. Kan også kokes og brukes i f.eks. fiskeretter. Sterk saltsmak.

NELLIKFAMILIEN – HILSKOŠATTUT – CARYOPHYLLACEAE

Strandarve Sáltenuorbi Honkenya peploides Kan spises som grønnsak, fersk eller syrna, er best før blomstring.	Vassarve Návethilsku Stellaria media Spisast rå, kan brukast i salatar og supper Utvortes til hudproblem. Hele planta spises eller drikkes som te: Regulerer arbeidet til skjoldbrukskjertelen Innvortes mot sår hals, magesår og revmatisme.	Fjellarve Alášsáhpánrássi Cerastium alpinum	Arve Sáhpanrássi Cerastium fontanum
Tunsmåarve Sagina procumbens	Knoppsmåarve Uddosárremas Sagina nodosa	Skogstjerneblom Rohtohilsku Stellaria nemorum Ferske og unge plantedelar kan spises og brukes i salater. Medisinte av tørka plante kan virke mot leversjukdommer, galledrivende, mageregulerende og mot luftvegssjukdommer. Ferske planter knust med smør, tran eller linolje kan smøres på sår, brannsår og eksem.	Grasstjerneblom Gieddehilsku Stellaria graminea Kan brukes på samme vis som skogstjerneblom
Strandsmelle Riddosillan Silene uniflora Røttene kan spises rå, kokte eller males til mel.	Engsmelle Gieddesillan Silene vulgaris Røttene kan spises rå, kokte eller males til mel.
Hvit jonsokblom Vilgesluffellaš Silene latifolia Avkok av røtter eller ekstrakt av øvre del av planta utvortes til vask mot hudplager. Uttrekk i kaldt eller varmt vann innvortes mot halssjukdommer, forstoppelse, gallesjukdommer. I bakteriedrepende urteblandinger.	Rød jonsokblom Ruksesluffellaš Silene dioica Avkok av røtter eller ekstrakt av øvre del av planta utvortes til vask mot hudplager. Uttrekk i kaldt eller varmt vann innvortes mot halssjukdommer, forstoppelse, gallesjukdommer. I bakteriedrepende urteblandinger.	Fjellsmelle Duottarsillan Silene acaulis	Småsmelle Lásessillan Silene rupestris
Fjelltjæreblom Duottarbihkkarássi Lychnis alpina
Hanekam Giegalieđđi Lychnis flos-cuculi	Silkenellik Stuorraneillet Dianthus superbus	Engnellik Dearbmeneillet Dianthus deltoides Hosteløsende og bakteriedrepende, brukt mot halssjukdommer. Kan drikkes som medisinte, uttrekk i kaldt vann eller sirup.

NØKKEROSEFAMILIEN – LOPPANŠATTUT – NYMPHACEAE

HORNBLADFAMILIEN – RIESALASTAŠATTUT – CERATOPHYLLACEAE

Gul nøkkerose Fiskesloppan Nuphar lutea Rota har vært brukt som mat, men inneholder giftstoffer og må behandles grundig for å få bort disse. Avkok av rota kan brukes mot bronkitt, nyresjukdommer, for å styrke hjertet og beroligende. Utvortes kan det brukes som omslag mot hudsjukdommer. Blad kan brukes som sårmiddel. Tinktur av blomstene brukt som sovemiddel.	Hornblad Riesalasta Ceratophyllum demersum Tinktur (1 ml 3x daglig): Styrker hjertefunksjonen, reduserer hevelser, forbedrer blodomløpet, reduserer blodtrykket. løsner kramper i bronkiene (ved astma).

SOLEIEFAMILIEN – FISKESRÁSSEŠATTUT – RANUNCULACEAE

Soleihov, bekkeblom Gollerássi Caltha palustris Heile planta: Male opp fersk eller tørka. Blande i te. Mot problem med galle og lever.	Ballblom Boallorássi Trollius europaeus Giftig Tinktur av blomster: galledrivende, utvider blodårene i levra, løsner muskelspenninger i tjukktarmen og galleblæra. Omslag av blada utvendig mot hudkreft.	Trollbær Truollamuorji Actaea spicata Giftig, særlig bæra. Rota vært brukt mot ei rekke sjukdommer, bl.a. pest, astma, kikhoste,revmatisme, tannverk og halsbyll.	Prakthjelm Aconitum cammarum
Engsoleie7Bakkesoleie Fiskesrássi Ranunculus acris Giftig. Tørka blomster kan brukes mot parasitter i tarmen.	Nyresoleie Giđđafiskesrássi Ranunculus auricomus	Storvassoleie Ráiski Ranunculus peltatus	Evjesoleie Gáddefiskesrássi Ranunculus reptans
Krypsoleie Slinzefiskesrássi Ranunculus repens	Skogsoleie Ranunculus subborealis	Kvitsoleie Nástenoarsa Ranunculus platanifolius	Issoleie Noarsa Ranunculus glacialis
< Foto: Marit Holm Pettersen	Foto: Elin Moldekleiv
Snøsoleie Jassanoarsa Ranunculus nivalis	Hvitveis, kvitsymre Vilgesnásti Anemone nemorosa Giftig som fersk, må bare brukes tørka. Bakteriedrepende, beroligende, soppdrepende, mot feber, m.m.	Fjellfrøstjerne Duottarsiemanásti Thalictrum alpinum	Gul frøstjerne Fiskessiemanásti Thalictrum flavum Tidligere brukt i folkemedisin

Planter i Finnmark sortert etter familie