Snøsøte
(Foto: Svein Lund)

Guovdageainnu meahcceguovddáš / natursenter

Planter

Rosenrot
(Foto: Svein Lund)

Sámegillii

Planter i Finnmark - 6

SYREFAMILIEN – JUOPMOŠATTUT – POLYGONACEAE

Fjellsyre
Eavru
Oxyria digyna

Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokes med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til grøt, spises med melk. Har vært lagra med reinmelk i reinmager. Har vært viktig for å unngå skjørbuk. Blande i olje for marinering av kjøtt.
Rota: Avkok mot diare, betennelse og innvendige blødninger, blodrensende.
Matsyre/Engsyre
Gieddejuopmu
Rumex acetosa

Blad: I salat, som grønnsak. Kan kokes med sukker til dessert. Syltetøy, saft, i saus, gele og sirup. Brukt til grøt, spises med melk. Har vært lagra med reinmelk i reinmager. Blande i olje for marinering av kjøtt
Blada eller avkok kan brukes som omslag mot hudsjukdommer.
Rot: Avkok mot munnsår, diaré, forstopping, gulsott og nyrestein, betennelse og innvendige blødninger, blodrensende.
Frø: Kan males og brukes i brød.
Småsyre
Guolbajuopmu
Rumex acetosella

Blad: Brukes på samme måte som matsyre.
Hele planta: I medisin mot kreft.
Rot: Kan kokes og spises.
Storsyre
Stuorajuopmu
Rumex thyrsiflorus

Høymol
Šilljojuopmu
Rumex longifolius

Frøa kan brukes i brød. Frø kan kokes og spises, brukt som middel mot diaré, særlig hos barn.
Vasshøymol
Gáddejuopmu
Rumex aquaticus

Vindelslirekne
Njoammodáđir
Fallopia convolvulus

Avkok av planta som omslag mot psoriasis.
Medisinte: Avføringsmiddel, mot gallestein, leverproblem, urindrivende, blodrensende.
Harerug
Gieddedáđir
Polygonum viviparus / Bistorta vivipara

Blad: Kan spises ferske, stekte eller kokte.
Blomster: Kan spises.
Yngleknopper (under blomstene): Kan spises rå eller ristes i tørr panne, spises med melk blandes i grøt eller brød,
Røtter: Har vært brukt til å lage mjøl av.
Hønsegras
Bealdonjuolas
Polygonum persicaria / Persicaria hydropiper

Urindrivende. Brukt mot hemoroider og betennelser.
Tungras
Šilljodáđir
Polygonum aviculare

Frøa kan spisast.
Heile planta kokt som medisinte brukes mot lungesjukdommer, bronkitt, diaré, hemoroider, blærekatarr, som urindrivende og desinfiserende, for regulering av hormoner bl.a. kjønnshormoner og skjoldbrukskjertelen. Kan også brukes til munnskylling mot betennelse i tannkjøttet.
Knuste blad: blodstillende og sårrensende.
Vasslirekne
Bealbi
Polygonum amphibium

Parkslirekne
Reynoutria japonica

Forvilla hageplante. Blad: Koke i 5-10 min. Drikke kaldt eller i te. Røter: Male opp og tørke. Koke som te eller tinktur mot revmatisme, leversjukdommer, kreft, m.m. Tinktur mot psoriasis. Blad og røter: Avkok mot borreliose.

FJØREKOLLFAMILIEN – LADJOLIEĐĐEŠATTUT – PLUMBAGINACEAE

Fjørekoll / strandnellik
Lávkeneillet
Armeria maritima

Har vært brukt bl.a. mot urinveisinfeksjoner, epilepsi, struma og lavt stoffskifte.



MELDEFAMILIEN – SPIIDNELASTAŠATTUT – CHENOPODIACEAE

Meldestokk
Spiinnelasta
Chenopodium album

Hele planta: Kan brukes som grønnsak
Frø: Males til mjøl
Tangmelde
Stuorrajáfon
Atriplex prostrata prostrata

Blada kan spisast rå.
Ishavsmelde
Unnajáfon
Atriplex longipes

Blada kan spises rå.
Strandmelde
Mearrajáfon
Atriplex littoralis

Salturt
Láseurttas
Salicornia europaea

Kan spises rå, f.eks. i grønnsaksalater. Kan også kokes og brukes i f.eks. fiskeretter. Sterk saltsmak.






NELLIKFAMILIEN – HILSKOŠATTUT – CARYOPHYLLACEAE

eerastium fontanum

Strandarve
Sáltenuorbi
Honkenya peploides

Kan spises som grønnsak, fersk eller syrna, er best før blomstring.
Vassarve
Návethilsku
Stellaria media

Spisast rå, kan brukast i salatar og supper
Utvortes til hudproblem.
Hele planta spises eller drikkes som te: Regulerer arbeidet til skjoldbrukskjertelen
Innvortes mot sår hals, magesår og revmatisme.
Fjellarve
Alášsáhpánrássi
Cerastium alpinum

Arve
Sáhpanrássi
Cerastium fontanum

Tunsmåarve
Sagina procumbens

Knoppsmåarve
Uddosárremas
Sagina nodosa

Skogstjerneblom
Rohtohilsku
Stellaria nemorum

Ferske og unge plantedelar kan spises og brukes i salater.
Medisinte av tørka plante kan virke mot leversjukdommer, galledrivende, mageregulerende og mot luftvegssjukdommer. Ferske planter knust med smør, tran eller linolje kan smøres på sår, brannsår og eksem.
Grasstjerneblom
Gieddehilsku
Stellaria graminea

Kan brukes på samme vis som skogstjerneblom
Strandsmelle
Riddosillan
Silene uniflora

Røttene kan spises rå, kokte eller males til mel.
Engsmelle
Gieddesillan
Silene vulgaris

Røttene kan spises rå, kokte eller males til mel.




Hvit jonsokblom
Vilgesluffellaš
Silene latifolia

Avkok av røtter eller ekstrakt av øvre del av planta utvortes til vask mot hudplager.
Uttrekk i kaldt eller varmt vann innvortes mot halssjukdommer, forstoppelse, gallesjukdommer. I bakteriedrepende urteblandinger.
Rød jonsokblom
Ruksesluffellaš
Silene dioica

Avkok av røtter eller ekstrakt av øvre del av planta utvortes til vask mot hudplager.
Uttrekk i kaldt eller varmt vann innvortes mot halssjukdommer, forstoppelse, gallesjukdommer. I bakteriedrepende urteblandinger.
Fjellsmelle
Duottarsillan
Silene acaulis

Småsmelle
Lásessillan
Silene rupestris

Fjelltjæreblom
Duottarbihkkarássi
Lychnis alpina







Hanekam
Giegalieđđi
Lychnis flos-cuculi

Silkenellik
Stuorraneillet
Dianthus superbus

Engnellik
Dearbmeneillet
Dianthus deltoides

Hosteløsende og bakteriedrepende, brukt mot halssjukdommer. Kan drikkes som medisinte, uttrekk i kaldt vann eller sirup.

NØKKEROSEFAMILIEN – LOPPANŠATTUT – NYMPHACEAE

HORNBLADFAMILIEN – RIESALASTAŠATTUT – CERATOPHYLLACEAE

Gul nøkkerose
Fiskesloppan
Nuphar lutea

Rota har vært brukt som mat, men inneholder giftstoffer og må behandles grundig for å få bort disse.
Avkok av rota kan brukes mot bronkitt, nyresjukdommer, for å styrke hjertet og beroligende. Utvortes kan det brukes som omslag mot hudsjukdommer.
Blad kan brukes som sårmiddel.
Tinktur av blomstene brukt som sovemiddel.
Hornblad
Riesalasta
Ceratophyllum demersum

Tinktur (1 ml 3x daglig): Styrker hjertefunksjonen, reduserer hevelser, forbedrer blodomløpet, reduserer blodtrykket. løsner kramper i bronkiene (ved astma).




SOLEIEFAMILIEN – FISKESRÁSSEŠATTUT – RANUNCULACEAE

Soleihov, bekkeblom
Gollerássi
Caltha palustris

Heile planta: Male opp fersk eller tørka. Blande i te. Mot problem med galle og lever.
Ballblom
Boallorássi
Trollius europaeus

Giftig
Tinktur av blomster: galledrivende, utvider blodårene i levra, løsner muskelspenninger i tjukktarmen og galleblæra.
Omslag av blada utvendig mot hudkreft.
Trollbær
Truollamuorji
Actaea spicata

Giftig, særlig bæra.
Rota vært brukt mot ei rekke sjukdommer, bl.a. pest, astma, kikhoste,revmatisme, tannverk og halsbyll.
Prakthjelm
Aconitum cammarum

Engsoleie7Bakkesoleie
Fiskesrássi
Ranunculus acris

Giftig. Tørka blomster kan brukes mot parasitter i tarmen.
Nyresoleie
Giđđafiskesrássi
Ranunculus auricomus
Storvassoleie
Ráiski
Ranunculus peltatus

Evjesoleie
Gáddefiskesrássi
Ranunculus reptans

Krypsoleie
Slinzefiskesrássi
Ranunculus repens

Skogsoleie

Ranunculus subborealis

Kvitsoleie
Nástenoarsa
Ranunculus platanifolius

Issoleie
Noarsa
Ranunculus glacialis

<
Foto: Marit Holm Pettersen


Foto: Elin Moldekleiv

Snøsoleie
Jassanoarsa
Ranunculus nivalis

Hvitveis, kvitsymre
Vilgesnásti
Anemone nemorosa

Giftig som fersk, må bare brukes tørka. Bakteriedrepende, beroligende, soppdrepende, mot feber, m.m.
Fjellfrøstjerne
Duottarsiemanásti
Thalictrum alpinum

Gul frøstjerne
Fiskessiemanásti
Thalictrum flavum

Tidligere brukt i folkemedisin

Planter i Finnmark sortert etter familie

Sopp, lav
Alger, moser
Kråkefot, snelle, bregne
Furu, einer
Vier, bjørk, nesle
Syre, fjørekoll, melde, nellik, nøkkerose, hornblad, soleie
Valmue, korsblomst, soldogg, bergknapp, sildre, rips
Rose
Ert, gaukesyre, storkenebb
Perikum, fiol, mjølke, hesterumpe, kornell, skjermplante
Vintergrønn, lyng, krekling, fjellpryd, nøkleblom, søterot, bukkeblad, maure, fjellflokk, rublad
Leppeblomst, maskeblom
Blærerot, kjempe, kaprifol, vendelrot, kardeborre, klokke
Korgplante
Saulauk, tjønnaks, piggknopp, firblad, lilje, giftlilje, lauk, konvall, marihand
Siv, starr, gras